Pressemelding fra UKS

16. desember 2016

UKS MED GJESTESPILL PÅ KUNSTNERNES HUS I 2017!

(Scroll down for English text)

Det er med begeistring Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Kunstnernes Hus annonserer et nytt samarbeid for det kommende utstillingsåret. Fra våren 2017 til februar 2018 vil UKS fylle utstillingssalen i første etasje på Kunstnernes Hus med sitt kunstneriske program, parallelt med husets egne utstillinger – bare avbrutt av den årlige Høstutstillingen.

Last ned hele pressemeldingen her!

– Det er vanskelig å se for seg et bedre sted for UKS’ utstillingsprogram mens vi ser etter egne permanente utstillingslokaler – en vakker ramme for UKS’ presentasjoner, og vår ambisjon om også å være synlig internasjonalt. Som et kunstnerdrevet visningssted har Kunstnernes Hus i mange år vært en nær samarbeidspartner for UKS, sier Rhea Dall, påtroppende daglig leder for UKS, og viser til at UKS også sitter med en representant i Kunstnernes Hus’ råd.

– Vi er svært glade over dette. I dag utfører UKS et viktig arbeid innen den kunstnerdrevne politikken, samtidig som de driver et aktuelt utstillingsprogram fylt av integritet. Vi ser frem mot de mange synergieffekter samarbeidet innebærer og ønsker UKS hjertelig velkomne på Kunstnernes Hus, sier Mats Stjernstedt, direktør for Kunstnernes Hus.

Kunstnernes Hus innleder sitt 2017-program 3. mars, med Kjell Varvin i overlyssalene – en utstilling som kombineres med eget atelieropphold for kunstneren på huset. UKS vil i løpet av sitt gjestespill i Wergelandsveien vise fire store solopresentasjoner. Eirik Sæther blir første utstiller, etterfulgt av Georgia Gardner Gray, Constance Tenvik og Nora Joung.

UKS’ gjestespill er fastlagt av foreningens egen jury, og de to institusjonene vil ikke presentere felles kunstnerisk innhold i perioden for gjesteoppholdet. Det kommende gjesteoppholdet er et resultat av UKS’ pågående flytteprosess, der institusjonen står midlertidig uten egen utstillingssal på veien mot nye, permanente lokaler. UKS kontorer i St. Olavs gate vil fungere som lokaler for arrangementer og samlinger også i året som kommer, ved siden av utstillingsprogrammet på Kunstnernes Hus.

__

UKS (The Young Artists’ Society) and Kunstnernes Hus in Oslo are proud to announce their upcoming collaboration. From spring 2017 to February 2018, UKS will present parts of its artistic programme on the ground floor of Kunstnernes Hus, in parallel to the hosting institution’s own programme.

Kunstnernes Hus's 2017 programme launches on 3 March with a solo exhibition by Norwegian artist Kjell Varvin. UKS’s programme at Kunstnernes Hus is opening later in the spring and will include four large solo presentations, starting with Eirik Sæther (Norway), followed by Georgia Gardner Gray (USA), Constance Tenvik (Norway), and Nora Joung (Norway).

The collaboration has been initiated due to UKS's current search for a new, permanent exhibition space. The two institutions are not presenting a joint artistic programme, however both Rhea Dall, incoming director of UKS, and Mats Stjernstedt, outgoing director of Kunstnernes Hus, see great advantages in the two core Oslo institutions working physically closer together.

Pressemelding fra UKS

6. oktober 2016

STATSBUDSJETTET 2017: EN SATSNING I BLINDE

Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2017 viser en tydelig priotering: Kulturpolitiske tiltak rettet mot kunstnere  – produksjon og visning av kunst – settes til side til fordel for en satsing på næringspolitikk. Unge Kunstneres Samfund (UKS) er skuffet over at en sårt tiltrengt satsing på kunstnerøkonomien slukes av tiltak for “kulturell og kreativ næring.” 

- Når man snakker om “kulturelle næringer”, snakker man ikke om kunsten, og man snakker ikke om kunstnere, sier Ruben Steinum, styreleder i UKS. 

Kulturministerens argument om at dette vil skape økte inntekter for norske kunstnere, karakteriserer han som “ønsketenkning”

.

- Ingen av forslagene kulturministeren legger frem, er treffsikre tiltak for å bedre kunstnerøkonomien. Dette er en satsning i blinde. 

Det er halvannet år siden Regjeringen la frem sin utredning av kunstnerøkonomien. Den viste en nedgang på 9 prosent i billedkunstnernes kunstneriske inntekter fra 2006 til 2013. Årsgjennomsnittet av kunstnerisk inntekt for norske billedkunstnere ligger på 89.000 kroner. Behovet for en bedring av kunstnerøkonomien er med andre ord veldokumentert – og prekært. 

– Vi har ventet på at Kulturdepartementet vil ta dette til etterretning, gjennom en satsing på arbeidsstipender, utstillingsvederlag og honorarer – kort sagt, å sørge for at kunstnere får betalt for arbeidet de gjør. I stedet ser vi at de forsøker å viske ut det viktige skillet mellom kunstner og kulturentreprenør, sier Steinum.

– Kunstnere skal skape kunst, det er her vår kompetanse ligger. At kulturministeren ikke anerkjenner forskjellen mellom en kommersiell bedrift og en billedkunstner, er svært skuffende. Vi forventer oss kunstpolitikk, ikke næringspolitikk fra Kulturdepartementet. 

For UKS handler kunstnerøkonomi ikke bare om enkeltkunstnerens inntekter. Det handler om tilgangen til kunstneryrket – hvem som gis mulighet til å satse på kunsten. Om dette reguleres av økonomisk bakgrunn, har vi et alvorlig demokratisk problem, understreker Steinum.  

I sitt innspill til statsbudsjettet, la UKS frem fire hovedprioriteringer: Innføring av en kunstnerassistentordning, videreføring av en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene, evaluering og videreføring av reformen for utstillingshonorar, og en styrking av regionale, kunstnerstyrte og kunstnerdrevne visningsarenaer. 

Kontaktperson: 

Ruben Steinum (styreleder)

(+47) 920 92 350 

r.steinum@uks.no

Pressemelding fra UKS

6. september 2016

NY UTSTILLING PÅ UKS

ROAMING

Bjarne Bare, Ragna Bley, Emma Brack, Sigbjørn Bratlie, Mercedes Mühleisen, Joar Nango, Apichaya Wanthiang, 

16.09 – 16.10. 2016

Åpning 16. september kl. 18.00 (UKS) / 19.00 (andre visningssteder) 

Louise Dany (Neuberggata 5a), UKS (St. Olavsgate 3), Vorta (Bispegata 16), Sotahjørnet (Etterstadgata 2)

Det er en godt etablert tradisjon å vise frem bilder når man kommer hjem fra en reise. Da Unge Kunstneres Samfund vinteren 2015 sendte sju kunstnere ut i verden med hvert sitt reisestipend, lå det i kortene at de til slutt skulle samles i Oslo i en gruppeutstilling. Resultatet er Roaming, en utstilling som må betraktes som syv enkeltstående presentasjoner, hvor bare de tilbakelagte reisene er fellesnevner. Tittelen viser til det engelske ordet for å streife, et ord som fort kan kobles til romantiske forestillinger om den rastløse, søkende, kanskje svermeriske kunstneren. Men i dag konnoterer å roame snarere ny teknologi, og ikke minst nettverk – enten det er mobiloperatører det er snakk om, eller de faglige og sosiale nettverkene som bygges opp når en besøker nye steder. 

Samtidig springer utstillingens form ut fra Unge Kunstneres Samfunds eget streiftog gjennom byrommet. Reisestipendet de syv kunstnerne ble tildelt var ment som et stimuli til at kunstnerisk produksjon skulle finne sted også i perioden da UKS midlertidig sto uten egen utstillingssal og hadde annonsert utstillingspause. For et visningsrom som jobber med å finne et nytt fast tilholdssted, er det naturlig å rette oppmerksomheten mot byrommet – både gjennom ulike undersøkelser av byutvikling, og gjennom å ta i bruk alternative lokaler for kortere perioder.

Kunstnerne i Roaming er således fordelt på tre visningsrom, pluss en utendørs satellitt, som ligger langs en øst-vest-akse gjennom byen: det kunstnerdrevne visningsrommet Louise Dany på Majorstua, UKS’ midlertidige hovedkvarter i St. Olavs gate 3, atelierfelleskapet Vorta i den gamle lokomotivstallen i Middelalderparken, samt den ubrukte tomta Sotahjørnet i Etterstadgata 2. Publikum må altså også bevege seg, ta i bruk byen og kanskje lete litt for å oppleve kunsten. 

OM KUNSTNERNE 

Bjarne Bare har besøkt «dekkbyen» Akron i den amerikanske delstaten Ohio, tidligere en del av den industrielle høyborgen, i dag en rusten ruin på randen av konkurs i Midtvesten. Under tittelen Syzygy viser kunstneren fragmenter fra en historie om dekk-firmaet Firestones framferd i Liberia, samt fra andre deler av industriens kronglete historie. Arbeidene trekker på begjær, politikk og arbeidskraft, på forholdene på gummiplantasjer verden over, på kollapsen i industrien i det såkalte rustbeltet i USA, på vår uvitenhet som forbrukere. 

Ragna Bley viser i Roaming to nye serier med arbeider, fordelt på UKS’ over- og underetasje, knyttet til minner og erfaringer samlet på nylige reiser, inkludert stipendreisen til Kenya. Noen av verkene er installert utendørs, i «lyssjaktene» som publikum må gjennom UKS’ lunsjrom og kontorer for å se. I overetasjen henger store seilduker fra taket som en skulpturell installasjon. Hvert verk holdes oppe av marmorerte hender, som trenger gjennom overflaten i de øverste hjørnene. Tablået har noe lekent så vel som personlig over seg – som strevet med å bære frem sitt eget arbeid for verden, å be noen om hjelp.

Emma Bracks arbeid tar utgangspunkt i en eldgammel tradisjon som fortsatt praktiseres på øya La Gomera, en del av Kanariøyene: silbo gomero, plystring som verbal kommunikasjon. Lyden bærer over store avstander i det kuperte landskapet. Emma Brack har tatt for seg fenomenet over lengre tid, og interesserer seg for hva det kan fortelle om både økologisk og kulturell utryddelse og overlevelse. På UKS vises utdrag av undersøkelsene hennes, i form av et lydarbeid, store fotografiske trykk og levende planter. 

Sigbjørn Bratlie har helt siden han var tenåring vært interessert i fremmedspråk, etymologi og grammatikk. De to videoverkene han viser i Roaming tar utgangspunkt i denne interessen. I filmen Aporfik kombinerer Bratlie naturopptak fra Grønland og Knut Hamsuns oppvekststed Hamarøy med sitt eget forsøk på å gjøre rede for hva som tilføres og hva som trekkes fra i den grønlandske oversettelsen av Pan. Arbeidet blir en studie av de ofte vaklende forbindelsene mellom det vi opplever som evig og allerede gitt – naturen – og verktøyet vi har for å beskrive det. I Colloquium konverserer kunstneren på gebrokkent italiensk med en innfødt romer – en samtale som så er blitt dubbet til klassisk latin. Dubbingen, som er et vanlig grep i mange land for å gjøre film og tv mer forståelig, løper her et dødt språks ærend.

Mercedes Mühleisens arbeid tar utgangspunkt i to reiser; den ene til Sotahjørnet på Vålerenga, den andre til et bibliotek i Death Valley i California. Tettstedet Shoshone består av et veikryss i det karrige ørkenlandskapet, omringet av en bensinstasjon, en provisorisk gravlund og en campingplass. I en vogn på campingplassen befinner det seg et ubetjent og tilsynelatende glemt bibliotek. Boksamlingen består av etterlatte bøker, hovedsakelig innenfor pulp- og kiosklitteratur-sjangeren. Mühleisen reiste til biblioteket for å bruke innholdet som ledsager og samtalepartner opp mot sitt arbeid til Roaming. Ord og setninger ble stjålet, omformet og utvannet, og brukt som utgangspunkt for å skrive en skulpturell historie av brutte narrativer. Resultatet av denne prosessen – en utendørs  installasjon – vises på Sotahjørnet, en forlatt tomt på Vålerenga. Publikum kan komme og gå som de vil gjennom hele utstillingsperioden – eller så lenge skulpturene holder stand mot elementene.  

Joar Nango har i lang tid interessert seg for rollen arkitektur og design har spilt i storstilte tvangsflyttinger av urbefolkningsgrupper – fra samfunnene og bosetningene de selv hadde skapt, til statlig tegnede boligblokker og landsbyer. Arbeidene som vises i Roaming er utdrag fra dette kunstnerisk forskningsarbeidet, som fremdeles er under utvikling og som trekker på et nettverk av samarbeidspartnere fra ulike fagdisipliner. Sentralt står arkitekturens rolle i kolonialistisk aktivitet og global politikk. Blant verkene finner vi en hengekøye, vevd av en gruppe colombianske vevere på bakgrunn av fasadetegningene for en blokk danske myndigheter bygde for å huse grønlandske urinnvånere på 1950- og 1960-tallet.

Apichaya Wanthiang har, i stedet for fysiske verk, planlagt en rekke workshoper gjennom utstillingsperioden, hvor inviterte deltakere vil eksperimentere seg frem til det Wanthiang kaller «praksismodeller»: alternative strukturer for utveksling av kunnskap. I en åpen workshop vil publikum så inviteres til å prøve ut disse modellene. Sammen utgjør dette verket B̂ān # 1 Practice Models.. B̂ān er ordet for «hjem» eller «landsby» nordøst i Thailand, og brukes som et prefiks for det som gjør et samfunn til et samfunn. I et langsiktig perspektiv vil workshopene legge grunnlaget for en kunstskole Wanthiang ønsker å åpne i Bangkok. Målet er å finne fram til praksismodeller som kombinerer tradisjonelle læringsverktøy, som å skrive og å debattere, med mer uvanlige metoder, som sang og rollespill. Wanthiangs inviterte deltagere er forskere, kunsthistorikere, kuratorer, arkitekter og kunstnere fra fem ulike land. 

Kunstnerne i Roaming er juryert inn av UKS Jury. Utstillingen er kuratert av Johanne Nordby Wernø og gjennomført med Agatha Wara som gjesteprodusent. Roaming er laget med støtte fra Kulturrådet, Norske Billedkunstnere og Billedkunstnernes Vederlagsfond. Det kunstnerdrevne initiativet Louise Dany holder til i Neuberggata 5a på Majorstua. LD skifter mellom å være en salong for samtale og vertskap for andre initiativer og institusjoner. I denne utstillingen er de medarrangør for den delen som vises her.

For høyoppløselige bilder og annen informasjon, ta kontakt med:

Maria Horvei,

kommunikasjonsansvarlig

(+47) 480 36 708

m.horvei@uks.no 

Pressemelding fra UKS 

14. april 2016 

MUNCHMUSEET OG UKS PRESENTERER:

AMELIA BEAVIS-HARRISON OG HANNE RAMSDAL/REBEKKA NYSTABAKK

Amelia Beavis-Harrison og duoen Hanne Ramsdal & Rebekka Nystabakk er valgt ut til Munchmuseet og Unge Kunstneres Samfunds felles kunstprosjekt.

Arbeidene til Beavis-Harrison og Ramsdal/Nystabakk vil presenteres i Bydel Gamle Oslo, i midlertidige rom eller uterom. Samarbeidet er en del av satsningen Munchmuseet i bevegelse.

Gjennom en åpen utlysning har Munchmuseet og UKS invitert kunstnere til å presentere forslag til kunstprosjekt i Bydel Gamle Oslo. Det ble sendt inn 57 søknader. Juryen besto av UKS’ jury og kurator ved Munchmuseet, Natalie Hope O’Donnell.

Juryen valgte to søknader fra tre kunstnere med erfaring fra både billedkunst- og scenekunstfeltet. Kuratorer for prosjektet er Johanne Nordby Wernø (UKS) og Natalie Hope O’Donnell (Munchmuseet).

Samarbeidsprosjektet åpner for publikum i november/desember 2016.

– Amelia Beavis-Harrison er en ung, spennende kunstner som jobber performativt ut ifra tekst. Et skriveverksted i regi av Hanne Ramsdal og Rebekka Nystabakk blir utgangspunkt for arbeidene publikum vil få oppleve. Vi mener at samspillet mellom Beavis-Harrisons performative billedkunstuttrykk og Ramsdal/Nystabakks tekstproduksjon kan bli veldig interessant, og gleder oss til å realisere prosjektene sammen med kunstnerne, sier Hope O ́Donnell.

– Kunstnerne tok utfordringen om å la søknadsprosjektene deres presenteres i samspill med hverandre, på strak arm. Juryen og institusjonene er strålende fornøyde med valget, og publikum kan glede seg til en kunstnerisk og kuratorisk overraskelse i offentlig rom mot årsskiftet, sier Wernø.

OM KUNSTNERNE:

Hanne Ramsdal & Rebekka Nystabakk

Hanne Ramsdal (f. 1974) er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo og tar for tiden en master i teater ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte med romanen «Jeg lukket døren bak ham da han gikk» på Gyldendal Forlag i 2006. Siden har hun jobbet med tekst for litteratur, scene, film og kunst. Hun driver også teaterkompaniet Treverket sammen med to skuespillere, og har erfaring innen produksjon og regi, samt ledelse av skriveverksteder.

Rebekka Nystabakk (f. 1984) er utdannet skuespiller ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter ferdigstilt utdanning var hun med på å starte teaterkompaniet REBEKKA/HUY sammen med Huy Le Vo, som blant annet har stått bak forestillingene «Happy Birthday Putin» og «Apokalypse da». De siste årene har hun vært tilknyttet Hålogaland Teater i Tromsø. Rebekka har i tillegg til å jobbe som skuespiller også jobbet med prosjektutvikling, tekst og regi. www.rebekkahuy.no

Samarbeidet mellom Rebekka og Hanne startet med prosjektet «22/7» ved Kunsthøgskolen i Oslo, et scenekunstprosjekt med utgangspunkt i hendelsene 22. juli 2011. I 2014 gjennomførte de en skrive-workshop i Tromsø Fengsel. Resultatet ble en tekstutstilling i fengselet, hvor både de innsatte og de ansatte fikk møte tekstene.

Amelia Beavis-Harrison

Amelia Beavis-Harrison (f. 1986) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunstakademiet. Som kunstner utforsker hun performance i grensesnittet mellom teater og skulptur; et sted hvor objekter kan bli båret som kostymer, bevege seg som skuespillere eller bli del av en teaterscenografi.

De siste årene har Amelia jobbet med ulike historiske hendelser som hun gjør politisk aktuelle. Hennes to år lange forskningsprosjekt på hekseprosessene i Nord-Norge, for eksempel, resulterte i en serie med arbeider som trekker paralleller mellom de historiske hekseprosessene og samtidens «heksejakt» på mennesker fra minoritetsgrupper, asylsøkere og ytringsfrihetsforkjempere.

Amelia har opptrådt både nasjonalt og internasjonalt. I 2016 deltok hun på utstillinger i Mumbai og New Delhi, og skal delta på turné-utstillingen «Arctic Hysteria» som vises i St. Petersburg og New York. I tillegg til sin egen kunstneriske praksis driver Amelia den nomadiske kunstplattformen Kunst Vardø, som hun initierte i 2015. www.ameliabeavisharrison.com / www.kunstvardo.com

OM INSTITUSJONENE:

Munchmuseet i bevegelse

Munchmuseet i bevegelse er et storstilt program for kunst som strekker seg over fire år med oppstart våren 2016. De kommende årene vil publikum få oppleve en rekke midlertidige samtidskunstprosjekter i aksen mellom det nåværende museet på Tøyen og det nye museet i Bjørvika. Munchmuseet i bevegelse består av to deler: Midlertidige kunstprosjekt av yngre kunstnere i ulike rom (også uterom) i Bydel Gamle Oslo, og visningen av Stenersensamlingen på Kunsthall Oslo i Bjørvika.

Formålet med det mobile utstillingsprosjektet er å videreføre Stenersenmuseets arbeid med samtidskunst og vise Stenersensamlingen i en serie poengterte utstillinger i samarbeid med Kunsthall Oslo. Munchmuseet vil med dette allerede nå prege kultur- og kunstscenen i nabolaget. Samtidskunstprosjektene i 2016 er lokalt forankret og preget av dialog med ulike institusjoner og aktører i området Munchmuseet beveger seg gjennom – fra Tøyen til Bjørvika. munchmuseet.no/munchmuseet-i-bevegelse

UKS

Unge Kunstneres Samfund er en riksdekkende medlemsorganisasjon for kunstnere og et galleri for samtidskunst i Oslo. UKS ble grunnlagt i 1921. Foreningen skal på sikt inn i nye, permanente lokaler, og temaet byutvikling står høyt på agendaen i året som kommer. I perioden tilbyr de kunstproduksjoner i offentlig rom, off-site og/eller i samarbeid med andre aktører, samtidig som det nye, midlertidige hovedkvarteret i St. Olavs gate 3 fungerer som samlingspunkt og arrangementslokale. www.uks.no

Nedlastbar PDF finner du her

ENGLISH:

Munchmuseet and UKS present:
Amelia Beavis-Harrison and Hanne Ramsdal/Rebekka Nystabakk

Amelia Beavis-Harrison and the duo Hanne Ramsdal and Rebekka Nystabakk have been selected after Munchmuseet and UKS's open call.

Works by Beavis-Harrison and Ramsdal/Nystabakk will be presented in Bydel Gamle Oslo (the borough of Old Oslo), in public space or temporary indoor spaces in the area. The collaborative art project is a part of Munchmuseet on the Move.

Munchmuseet and UKS issued an open call inviting artists to submit proposals for art projects in Bydel Gamle Oslo. 57 submissions were assessed by a jury made up of UKS’ jury and Munchmuseet’s curator Natalie Hope O’Donnell.

Two proposals by three artists with extensive experience across the visual and performing arts were selected. The curators for the project are Johanne Nordby Wernø (UKS) and Natalie Hope O’Donnell (Munchmuseet).

The project will open in November/December 2016.

— Amelia Beavis-Harrison has an exciting performative practice, which often draws on existing textual material. A writing workshop initiated by Hanne Ramsdal and Rebekka Nystabakk will provide the point of departure for different public presentations of new work. Beavis-Harrison’s performative approach and Ramsdal/Nystabakk´s text production makes for a dynamic combination, and we look forward to developing these projects with the artists, says Hope O’Donnell.

— The artists have embraced this challenge and are happy to let their projects be presented jointly. The jury and institutions are very pleased with this outcome, and audiences can look forward to the presentation of these artworks in Bydel Gamle Oslo around the New Year, says Wernø.

ABOUT THE ARTISTS:

Hanne Ramsdal/Rebekka Nystabakk

Hanne Ramsdal (b. 1974) holds a degree in Literature from the University of Oslo and is currently undertaking an MA in Theatre at the Oslo National Academy of the Arts. She debuted as a novelist with «Jeg lukket døren bak ham da han gikk» (Gyldendal Forlag) in 2006. Since then, Ramsdal has produced text for theatre, film, literature and art. Ramsdal also runs the theatre company Treverket with two actors, and has experience as a producer, director and writing workshop manager.

Rebekka Nystabakk (b. 1984) studied Acting at the Academy of Dramatic Arts in Fredrikstad and the Oslo National Academy of the Arts in Oslo. Upon graduating, she formed the theatre company Rebekka/Huy with Huy Le Vo. The duo are behind such shows as «Happy Birthday Putin» and «Apokalypse da». In recent years, Nystabakk has been working at Hålogaland Theatre in Tromsø. In addition to working as an actor, she has worked with project development, text production and directing. www.rebekkahuy.no

The collaboration between Ramsdal and Nystabakk started with the project «22/7» at the Oslo National Academy of the Arts, a dramatic arts piece based on the incidents on July 22, 2011. They conducted a writing workshop at Tromsø prison, which culminated in an exhibition of texts in the prison for both inmates and staff.

Amelia Beavis-Harrison

Amelia Beavis-Harrison (b. 1986) holds a degree from the Academy of Fine Art in Oslo. As an artist, she is exploring performance as a transitional medium between theatre or sculpture where objects can be worn as costumes, moved as actors, or borrow from theatrical staging.

Over the past few years Beavis-Harrison has been working with a variety of historical situations that she has attempted to make politically contemporary. Her two year long research project into the witchcraft trials in Northern Norway concluded in a series of works that attempted to make parallels between the historical witchcraft trials and the contemporary witch hunt against people in minority groups, those seeking asylum or working with freedom of information.

Beavis-Harrison has performed and exhibited internationally, predominantly in Norway and the UK. In 2016 she has participated in exhibitions in Mumbai and New Delhi, and will be part of the touring exhibition «Arctic Hysteria» which will travel to St Petersburg and New York. As well as being an artist Beavis-Harrison initiated and runs the nomadic art platform Kunst Vardø, which was established in 2015. www.ameliabeavisharrison.com / www.kunstvardo.com

ABOUT THE INSTITUTIONS:

Munchmuseet on the Move

Munchmuseet on the Move is a four-year, off-site curatorial project (2016-2019). Munchmuseet on the Move consists of two parts: a series of contemporary art commissions, shown in the area between the current Munch Museum at Tøyen and the new museum, currently under construction on the waterfront of Bjørvika; and a series of exhibitions connected to the Stenersen Collection of paintings, drawings and prints, curated and organised by Kunsthall Oslo at a new gallery on Dronning Eufemias gate.

The aim of the contemporary art programme is to establish relationships with the neighbourhoods the Munch Museum will be moving through towards the opening of the new museum, a mile down the road from its current location at Tøyen, in 2020. The art projects in 2016 are locally anchored in Bydel Gamle Oslo, and characterised by dialogue with the existing art scene in the area. munchmuseet.no/munchmuseet-i-bevegelse

UKS

Unge Kunstneres Samfund (UKS) is a national membership organization and a gallery for contemporary art. The institution was founded in 1921. UKS is currently planning a relocation to a new, permanent exhibition space. City development is high up on the agenda for UKS in the year to come, and while the search continues UKS will be exhibiting in public spaces, off-site and/or in collaboration with other key players. In the meantime the new, temporary HQ in St. Olavs gate 3 will serve as a meeting point and event space.

www.uks.no

Downloadable PDF here

Pressemelding fra UKS 

14. februar 2016 

RUBEN STEINUM NY STYRELEDER I UKS 

UKS Årsmøte gikk av stabelen i helgen og ikke uventet ble Ruben Steinum valgt inn som ny styreleder i Unge Kunstneres Samfund. Vi takker Marianne Hurum for fabelaktig innsats de siste fire årene. 

Steinum er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Oslo og sitter også som styremedlem i NBK. Som nestleder i UKS’ styre har han blant annet jobbet med UKS Håndbok, fagpolitisk påvirkningsarbeid, høringer og innspill, revidert UKS' vedtekter og arbeidet med bedring av organisasjonsstrukturen (ref. handlingsplan). 

Vi gratulerer Ruben, det nye styret og nominasjonskomiteen! 

UKS Styre 2016:

Ruben Steinum 
Kenneth Varpe
Kjersti Solbakken
Sille Storihle
Marthe Elise Stramrud
Trond Hugo Haugen
Silje Linge Haaland

Varamedlemmer: 
Line Anda Dalmar
Fredrik Berberg 

UKS Nominasjonskomité 2016:

Camilla Fagerli
Magnhild Øen Nordahl 
Jon Benjamin Tallerås 

———————————————————

Pressemelding fra UKS 

Pressemelding fra UKS 

16. oktober 

KREATIVT NABOSKAP MED FORNYET STØTTE 

Samarbeidsprosjektet Kreativt Naboskap fortsetter, nå også med støtte fra Oslo kommune.

Unge Kunstneres Samfund, Fotogalleriet, Forbundet Frie Fotografer og 0047 går denne høsten inn i en ny og konkluderende fase i sitt prosjekt for å undersøke muligheten for en samlokalisering i Oslo. Prosjektet kom til i 2013 som en direkte respons på det stadig tøffere eiendomsmarkedet i Oslo, og har som målsetning å finne løsninger på hvordan det uavhengige kulturfeltet kan ta del i den videre bytutviklingen.

Prosjektet mottok i høst fornyet finansiering, nå også fra Oslo Kommune ved Kulturetaten. Prosjektet mottar allerede kulturnæringsmidler fra Kulturrådet.

— Støtten bekrefter at kommunen er opptatt av kulturfeltets endrede rolle i byutviklingen, og anerkjenner Kreativt Naboskaps tenkning rundt nye forvaltningsmodeller av rom for kunst i rasktvoksende byer som Oslo, sier Espen Røyseland, gruppens prosjektleder og styrenestleder i 0047.

Kreativt Naboskap ønsker å delta aktivt i debatten om Oslos utvikling som kulturby i fremtiden. I publikasjonen «Kreativt Naboskap — En mulighetsstudie i samlokalisering av UKS, 0047, Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer» fra 2014 presenterer vi samlokaliserings-ambisjonen i detalj og gir en analyse av byutviklingstendenser i Oslo som vil få stor innvirkning for det uavhengige kulturfeltet på sikt. Vårt mål er at publikasjonen skal være relevant for feltet og  politikere, og ikke bare for de fire involverte aktørene. Gruppen lanserer 16. oktober en egen Facebook-side hvor samtlige av prosjektets individuelle partene bidrar. Her holder vi presse og interessenter informert om prosjektets prosess og fremskritt, og involverer oss aktivt i fagpolitiske diskusjoner knyttet til kultur og byutvikling.

— Vi har tidligere etterlyst en tydeligere strategi for byens kulturfelt fra det sittende Byrådet i Oslo. Vi er derfor spent på resultatene av byrådsforhandlingene som nå foregår, og ønsker oss en tett dialog fremover med det kommende byrådet på hvordan Oslo kan beholde og videreutvikle sin identitet som kulturby fremover. Forhåpentligvis kan noe av kunnskapen fra Kreativt Naboskap komme til nytte i dette bildet, sier Espen Røyseland.

Kreativt Naboskaps videre arbeid vil bli presentert i en publikasjon våren 2016

Kreativt Naboskap: bakgrunn

Alle de fire aktørene i prosjektet er på vei ut av lokalene de i en årrekke i har holdt til i – noen som følge av en varslet leieprisøkning, andre fordi lokalene skal rives for å legge til rette for nybygg med høyere kommersiell utnyttelsesgrad.

Aktørene er representanter for den uavhengige og ikke-kommersielle delen av Oslos samtidskunst- og arkitekturscene, som utgjør et viktig bindeledd mellom de store formidlingsinstitusjonene, de kommersielle galleriene og utdannelsesinstitusjonene.

— I stedet for å passivt la seg tvinge ut av byen, går Kreativt Naboskap proaktivt til verks og ser på muligheten for å skape et helt nytt sted i Oslo. Samlet kan vi representere en ny, tverrfaglig arena som bringer sammen den unge samtidskunst-, arkitektur- og fotokunstscenen til ett nytt kraftsenter, sier Espen Røyseland.

----

For mer informasjon, kontakt Kreativt Naboskap:

Pressekontakt: Thea Urdal, t.urdal@uks.no / 932 62 603

Prosjektleder: Espen Røyseland, espen@transborderstudio.com / 975 08 588

www.facebook.com/kreativtnaboskap

----

Kontaktpersoner ved institusjonene:

Daglig leder, UKS:

Johanne Nordby Wernø, j.werno@uks.no / 924 30 892

Kunstnerisk leder, Fotogalleriet:

Stephanie von Spreter, stephanie@fotogalleriet.no / 401 62 738

Styreleder, Forbundet Frie Fotografer:

Katinka Maraz, styreleder@fffotografer.no / 93047530

Pressemelding fra UKS

Pressemelding fra UKS

19. mars 2015

NY UTSTILLING PÅ UKS

IN SEARCH OF AN AUTHOR

Kate Berlant (US), Neil Doshi (US), Sara Eliassen (NO), Alicia Frankovich (NZ), Roderick Hietbrink (NL)

Kuratert av Chiara Giovando og Andrew Berardini

26. mars – 26. april 2015

Åpning 26. mars kl. 19.00 I Kate Berlant live kl. 20.00

Last ned pressemelding som .pdf her! 

For English version, please scroll down!

Dette er et fiktivt samarbeid. På en måte.

Unge Kunstneres Samfund er stolte av å presentere den internasjonale gruppeutstillingen In Search of an Author, kuratert av Chiara Giovando og Andrew Berardini. I utstillingen blir kunstnerne karakterer i et drama de selv skaper underveis, idet en komiker, en designer, en filmskaper, en maler samt to mer vanskelig klassifiserbare kunstnere møtes i et kunstgalleri i Oslo. Forviklinger følger (håper vi), i det avsluttende kapittelet av UKS’ vinterprogram 2015 og siste akt av institusjonens gjestespill i lokalene på Tullinløkka. 

Med Luigi Pirandellos skuespill Six Characters In Search of an Author fra 1921 som en løs ramme, har kuratorene tenkt ut en fortelling og invitert ulike aktører til å innta roller i den. Galleriet forvandles til teaterkulisser, som vi håper vil synliggjøre både de fysiske strukturene og de fiktive aspektene ved en white cube. I denne spesielle konteksten arbeider de nylig frigjorte karakterene sammen med, og mot, hverandre, for å skape den spenningen og gleden som en god forestilling krever. 

I Pirandellos opprinnelige skuespill blir karakterene og deres uhyggelige familedrama forlatt av forfatteren. Karakterene gjør opprør mot sin egen forfatter, og begir seg ut for å finne en regissør og skuespillere som kan fremføre deres fortelling. Men skuespillerne innfrir ikke karakterenes forventninger, og regissøren er dypt frustrert over hele gjengen. Det ender i tragedie – eller komedie, alt etter din sans for det melodramatiske. Gjennom det hele er publikum, som denne dansen utspiller seg for, selv fanget spennet mellom det fiktive og det virkelige.

Vi, kuratorene, vil kanskje kalle utstillingen metafiktiv – en selvbevisst fritak fra tradisjonen, et forsøk på å synliggjøre de lagene vi skaper noe utfra, med utgangspunkt i det imaginære, men tydelig manifestert i virkeligheten, med alle tøylesløse tilfeldigheter og tilfeller av medforfatterskap som former tilværelsen. Vi foretrekker i alle fall at du ser det på denne måten, og at du kanskje til og med finner en dæsj med mening i utstillingens halvtrygge halvfortelling.  

Her ser vi alle på oss selv som medspillere. Kuratorene legger til rette som best de kan, for så å åpne opp for tilfeldigheter, forandring og medforfatterskap.

Som mange gode skuespill, spiller vårt seg ut over tre akter. Den første er allerede over: vi har tenkt ut utstillingen, funnet en plass hvor den kan formes og invitert et ensemble av karakterer. Andre akt starter så snart karakterene ankommer Oslo. Hva de vil gjøre deretter er opp til dem, men vi har litt å gå etter: 

Lucy Stein vil kanskje male ville, okkulte orgier. Roderick Hietbrink, som også er produksjonsansvarlig for UKS, ser ut til å være en utmerket tekniker, men en vanskelig kunstner. Alicia Frankovich vil gjøre private kropper offentlige. Sara Eliassen vil antakelig vise en film hvor protagonisten fortaper seg i en historie av cinematiske fortellinger. Neil Doshi vil designe det hele, og ta pulsen på publikums reaksjoner i en fokusgruppe. Kate Berlant vil prøve å få oss til å le. 

Åpningskvelden er en pause. Karakterene skriver tredje akt, og avslutter historien slik de selv ønsker. Det ender i tragedie – eller komedie, alt etter din sans for det melodramatiske.

– Chiara Giovando og Andrew Berardini. 

ROLLEBESETNING

Kate Berlant (US) er en eksperimentell komiker, som opptrer over hele USA og ved festivaler som New York Comedy Festival og SXSW. Hun ble nylig portrettert i The New York Times som en «magnetic improvisational comic». Time Out New York kåret henne i 2012 til en av sine «Top Three Comics to Watch», samme år som Comedy Central kåret henne til en av sine «Comics to Watch». Reggie Watts trakk Berlant frem som en av sine «Top Ten Stand-up Comedians» i Time Out London. 

Neil Doshi (US) er en designer som bor og arbeider i Joshua Tree, California. Han står bak det prisvinnende stedsprosjektet «Connections», har undervist ved OTIS College of Art ved Pasadena Design Center og har hatt residencyopphold ved Mont Alvo Center for Art. 

Sara Eliassen (NO) er en Oslo-basert kunstner og filmskaper. Eliassen har en MFA i «experimental filmmaking» fra San Fransisco Art Institute, og var studio fellow ved The Whitney Museum’s Independent Study Program i 2011. Filmene hennes har blitt vist ved en rekke internasjonale filmfestivaler, inkludert Venice Film Festival, International Film Festival Rotterdam og Sundance Film Festival. 

Alicia Frankovich (NZ) er en kunstner som bor og arbeider i Berlin. Blant hennes nylige soloutstillinger finner vi Today This Technique Is the Other Way Around, Kunstverein Hildesheim (2013), Bodies and Situations, Starkwhite, Auckland (2012) og Gestures, Splits and Annulations, Künstlerhaus Bethanien, Berlin (2011). Frankovich har vist performancer ved bl. a. 12th Swiss Sculpture Exhibition: Le Mouvement: Performing the City, Biel/Bienne (2012), Tophane-I Amire Gallery, Istanbul (2013) og Frankfurter Kunsterverein (2012).

Roderick Hietbrink (NL) er en kunstner som bor og arbeider i Oslo og Amsterdam. Han arbeider hovedsakelig med video, performance og installasjon. Hietbrinks arbeider er vist i solo- og gruppeutstillinger ved bl. a. Museum Bojimans van Beuningen, Rotterdam, Centre Pompidou, Paris,  De Appel, Amsterdam, Stedelijk Museum Amsterdam og den 5. Moskva-biennalen. 

Lucy Stein (GB) er en London-basert maler, med interesse for bl.a. britisk modernistisk maleri, feministisk teori- og litteratur. Blant hennes nylige soloutstillinger finner vi Gregor Staiger, Zürich (2013), Orgasms in Hell, Galerie Martin Van Zomeren, Amsterdam (2012) og Manderley, Gimpel Fils, London (2012). Stein er siden januar 2015 artist in residency ved Tate St. Ives. 

Alle utstillinger på UKS er juryert av UKS Jury. In Search of an Author er en del av UKS vinterprogram 2015. Utstillingen er støttet av Fritt Ord og Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK). Takk til Kulturstyrelsen (Danish Agency for Culture) og Comfort Hotel Grand Central. 

UKS holder påskestengt 2. april – 6. april. 

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

(+47) 480 36 708

m.horvei@uks.no

__

Press release from UKS

March 19 2015

NEW EXHIBITION AT THE UKS

IN SEARCH OF AN AUTHOR

Kate Berlant (US), Neil Doshi (US), Sara Eliassen (NO), Alicia Frankovich (NZ), Roderick Hietbrink (NL)

Curated by Chiara Giovando and Andrew Berardini

March 26 – April 26, 2015

Opening March 26, 19:00 I Kate Berlant live 20:00

Download as a .pdf

This is a collaborative fiction, sort of. 

Unge Kunstneres Samfund is proud to announce the international group exhibition In Search of an Author by curators Chiara Giovando and Andrew Berardini. Here the artists become characters in a drama they make up as they go along. A comedian, a designer, a filmmaker, a painter, and two less easily classifiable artists meet in an art gallery in Oslo, hilarity ensues, or so we hope, in this the final chapter of the UKS winter program 2015 and the curtain closing of the institution’s sojourn at its current space at Tullinløkka.

Loosely inspired by the 1921 play Six Characters In Search of an Author by Luigi Pirandello, the curators conceived the story and invited these artists, performers, and practitioners to become characters in it. The gallery turned into a set, we’re hoping to reveal its bones physically as well as the fictions that make up a white cube. These newly freed characters work together and against each other in this particular context to create the necessary tension and delight of any good show. 

In Pirandello's play, the author abandons the characters and their lurid, familial drama. The characters overthrow the author, setting out to find a director and actors to tell their tale. The actors dissatisfy the characters. The director is compelled but frustrated with the lot of them. It ends in tragedy, or comedy depending on your sense of the melodramatic. This dance is done to delight an audience, sometimes under the myth that they aren't really there. 

We, the curators, might say this exhibition was metafictive, a self-aware dispensation of tradition, an attempt at making visible the layers from which we create, born out of the imaginary but clearly manifested in reality with all the unruly chance and distributed authorship that shapes existence. Or we would prefer you to see it that way, and perhaps even find a dollop of meaning in the half-safety of its half-fiction.

Here we see ourselves all as players, the curators set the board as best they can and then open themselves to chance, change and co-authorship. 

Like many good plays, ours occurs in three acts. The first has happened: we’ve conceived the show, found a space to nurture it, and invited a cast of characters. The second act happens as the characters arrive to the scene. What they’ll do once assembled in Oslo is up to them, but we have a few clues. 

Lucy Stein might paint wild occult orgies. Roderick Hietbrink, also working as the UKS’ production manager, promises to be an excellent technician but a difficult artist. Alicia Frankovich will make private bodies public, blushing in their reveal. Sara Eliassen will likely project a film whose protagonist loses herself into a history of cinematic fictions. Neil Doshi will design it all and gauge the audience’s reactions with a focus group. Kate Berlant will try to make us laugh.  

The opening is an intermission. The characters will write Act Three and finish the story however they desire. It will end in tragedy, or comedy depending on your sense of the melodramatic. 

- Chiara Giovando and Andrew Berardini

CAST OF CHARACTERS

Kate Berlant (US) is a comedian performing across the US and in festivals such as the New York Comedy Festival and SXSW.  She was recently profiled by The New York Times as a “magnetic improvisational comic” at the forefront of experimental comedy.  In 2012 she was named by Time Out New York as one of New York City’s “Top Three Comics to Watch” and as one of Comedy Central’s “Comics to Watch.”  Reggie Watts named her as one of his “Top Ten Stand-Up Comedians” in Time Out London.

Neil Doshi (US) is a designer based in Joshua Tree, CA. His ongoing site-work project "Connections" received a creative Capital Award, he has taught design at OTIS College of Art, Passadena Design Center and been in residence at Mont Alvo Center for Art.

Sara Eliassen (NO) is a filmmaker and artist living in Oslo. Eliassen holds an MFA in experimental filmmaking from San Francisco Art Institute and was a studio fellow at The Whitney Museum’s Independent Study Program in 2011. Her films have played extensively at international film festivals, amongst them Venice Film Festival, International Film Festival Rotterdam and Sundance.

Alicia Frankovich (NZ) lives and works in Berlin. Her recent solo exhibitions include: Today This Technique Is the Other Way Around, Kunstverein Hildesheim, Germany, 2013 and Bodies and Situations, Starkwhite, Auckland, 2012. Frankovich has recently presented performances at the 12th Swiss Sculpture Exhibition: Le Mouvement: Performing the City, Biel/Bienne, 2012, The Leonard & Bina Ellen Art Gallery, Montréal, Canada, 2013 and Frankfurter Kunstverein, Frankfurt/ Main, 2012.

Roderick Hietbrink (NL) is an artist living in and working in Oslo and Amsterdam primarily with video, performance and installation. Hietbrink´s work has been featured in solo and group exhibitions at Museum Boijmans van Beuningen, Rotterdam; Centre Pompidou, Paris; De Appel, Amsterdam; Stedelijk Museum Amsterdam and the 5th Moscow Biennale. 

Lucy Stein (GB) is a London based painter, engaged in the matters of British modernist painting, feminist theory and women’s literature. Her recent solo exhibitions include: Gregor Staiger, Zurich, 2013; Orgasms in Hell, Galerie Martin Van Zomeren, Amsterdam, 2012 and Manderley, Gimpel Fils, London, 2012. Stein is a 2015 artist in residence at Tate St. Ives. 

All exhibitions at the UKS are selected by the UKS Jury. The exhibition In Search of an Author is supported by Fritt Ord and Production network for electronic art, Norway (PNEK). Thanks to Comfort Hotel Grand Central and the Danish Agency for Culture. 

UKS will be closed for Easter April 2 – April 6. 

For more information, please contact:

Maria Horvei, communications officer

(+47) 480 36 708

Pressemelding fra UKS

22. januar 2015

NY UTSTILLING I UKS’ PROSJEKTROM

LENE BAADSVIG ØRMEN

Dear Darkling

29. januar – 15. februar 2015

Åpning: 29. januar kl. 18.00

Velkommen til årets første utstilling på Unge Kunstneres Samfunds Vinterprogram: Lene Baadsvig Ørmens Dear Darkling.  

Den arkeologiske prosessen med å hente skulpturene opp fra jord finner gjenklang i formene selv, som ved første øyenkast kan antyde et slektskap til eldgamle artefakter fra en ukjent kultur, eller minne om sakrale gjenstander Men først og fremst er de preget av en tvetydighet, som ikke setter én mulig tolkning over en annen. De peker mot et ubestemmelig territorium, hvor kunstneren både er skaper og oppdager, og fortid og nåtid dermed smelter sammen. 

Utstillingen ledsages av en trykksak med bidrag av Jan Verwoert og Eirik Senje. 

Lene Baadsvig Ørmen (f.1984, Fredrikstad, bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (avd. fotografi), Kunstakademiet i Tallin og Kunsthøgskolen i Oslo (avd. Kunstakademiet). Hun har bl. annet vist soloutstilling ved Another Space (København) og deltatt på gruppeutstillinger ved Auto Center (Berlin), Fat Relic (London) og Podium (Oslo).

Utstillingen Dear Darkling er en del av UKS’ vinterprogram 2014/15. I tillegg til sesongens to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, byr programmet på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning, én fullformats gruppeutstilling (april) og andre events. Programmet er juryert av UKS’ jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. 

Dear Darkling er finansiert av UKS og Norsk Kulturråd. 

Pressemelding fra UKS

5. desember 2014

GJENNOMSLAG FOR KUNSTNERASSISTENTORDNINGEN

Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Norske Billedkunstnere (NBK) ser med glede at Stortingets familie- og kulturkomité går inn for å innføre en kunstnerassistentordning på neste års budsjett, under Post 86 Talentutvikling. 

– Dette er utrolig positivt. Norsk kunstnerpoltikk trenger tiltak som retter seg direkte mot unge, nyutdannede kunstnere, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS. 

Forslaget om en kunstnerassistentordning er utarbeidet av UKS, og vil gi unge kunstnere muligheten til å jobbe som assistent for en mer etablert kollega. Dette vil lette den svært krevende overgangen mellom studier og yrkesliv for kunstnere, samtidig som etablerte kunstnere vil kunne øke sin kapasitet og effektivisere sitt kunstneriske virke.

– Særlig gledelig er det å lese at flertallet i komitéen legger til grunn at ordningens innretning og kriterier skal utarbeides i samråd med kunstnerorganisasjonene. Dette gjør at vi kjenner oss trygge på at ordningen får en utforming i Kulturdepartementet, som gir gjenklang i de behovene billedkunstnerne har i dag, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK).

NBK var med på å fremme UKS’ forslag i høstens budsjetthøring, og Tørdal ser kulturkomiteens flertallsinnstilling om å innføre ordningen som en seier for billedkunstnernes fagpolitiske organisasjoner. 

– Det ligger betydelige midler i regjeringens talentsatsing, men det har vært vanskelig å se hvordan den vil kunne rette seg mot billedkunsten, sier Marianne Hurum. 

– Å satse på en kunstnerassistentordningen vil være et viktig skritt i riktig retning.

Kontaktpersoner:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig ved Unge Kunstneres Samfund (UKS) m.horvei@uks.no / 48036708

Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK)

hilde@tordal.no / 90661074

Pressemelding fra UKS

27. novemer 2014

NY UTSTILLING PÅ UKS

KJERSTI VETTERSTAD

Quest in Paradise

5. desember 2014 – 18. januar 2015

Åpning: 5. desember kl. 19.00.

Det forgjengelige står i sentrum for Kjersti Vetterstads Quest in Paradise, årets siste store utstilling i Unge Kunstneres Samfunds midlertidige lokaler på Tullinløkka i Oslo. Utstillingen sprenger seg ut av hovedsalen, og tar i bruk samtlige rom i kjellerlokalene. Gjennom en serie video- og lydinstallasjoner – og en giftig plante – gjør Vetterstad UKS om til et mikrokosmos. Det evige stilles opp mot det uhyre kortvarige, i kretsløpet vi alle er en del av. Samtidig tar kunstneren opp spørsmål ved menneskets forhold til naturen: Er naturen et sted? Er vi noe annet enn natur? Hvordan ville verden sett ut om vi hadde tatt ikke-menneskelige eksistenser på alvor?

AGRONAUTEN

En sterk interesse for landskapet og menneskets plass i det naturlige kretsløpet ligger til grunn for Quest in Paradise. Utstillingens hovedverk, den dokumentariske filmen The Agronaut, tar oss med til den spanske regionen Catalonia, hvor Vetterstad over en lengre periode har fulgt Montserrat Canudas Jorba på hennes gårdsbruk og eiendom utenfor landsbyen El Bruc, hvor hun lever en eremittilværelse. Filmens tittel er hentet fra Jorbas eget spøkefulle navn på seg selv, et ordspill på Jasons mytiske argonauter og et nikk til hennes egen rolle som navigatør i landskapet hun lever i og av. Jorbas fortelling om det omkringliggende landskapets historie, om området og menneskene som har befolket det, sidestilles med bilder og fortellinger fra hennes liv på gården – et liv preget av aksept

for mekanismene som former omgivelsene våre. «Vi skal alle tilbake til jorden,» sier hun i filmen. «Også vi er nedbrytbare.»

The Agronaut er en tidsreise fra fossilenes tid og inn i fremtiden, slik Jorba ser den for seg. Og nettopp tid er et viktig tema for Quest in Paradise. Gjennom undersøkelsen av det ustadige ved verden vi befinner oss i, beveger verkene seg bort fra en lineær tidsforståelse og mot et mer syklisk perspektiv på tilværelsen. 

HVILEFREKVENS

I UKS’ prosjektrom spilles et lydverk bestående av opptak fra en enkelt morgen på Jorbas eiendom. Verket fungerer både som en tidskapsel for en bestemt tid og sted, og som en dokumentasjon av de hverdagslige, stadige gjentakende øyeblikkene som ellers ikke registreres. Det samme kan sies om videoinstallasjonen Prophesies of the Oak som vises i hovedsalen, hvor drivende skyer, en billes dødskamp og det levende, pustende landskapet som tegner seg på en hundekropp dokumenteres. 

I dette verket inngår også et lydverk komponert av musikeren Mirejam Shala. I komposisjonen har Shala tatt i bruk binaurale beats som korresponderer med og stimulerer hjernebølgefrekvensene forbundet med blant annet avslapping, minne og dyp søvn. I tillegg er en fjerde frekvens lagt til: den såkalte Shumann-frekvensen, som er navnet på elektromagnetiske pulser av energi som eksisterer på overflaten av jorden og i nedre del av ionosfæren. 

Vetterstads verker springer ut av et bestemt område i Catalonia, som i Quest in Paradise er gjenskapt i en ny ramme. Til tross for den tydelige nærværet av en menneskelig protagonist, peker denne kunstneriske rekonstruksjonen på det som ligger utenfor menneskelig kontroll, og som eksisterer uavhengig av oss. 

OM KUNSTNEREN

Kjersti Vetterstad (Drammen, 1977; bor og arbeider i Oslo og Drammen) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Konstfack i Stockholm. Sammen med Monica Winther utgjør hun performance-duoen Mor & Jerry. Et annet, nyere samarbeidsprosjekt er Fine Day med Peter Mitterer / Sex Tags. Også bruken av eksperimentell pedagogikk og undervisning på Prosjektskolen i Oslo inngår i hennes kunstneriske praksis.

Alle utstillinger på UKS er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Utstillingen Quest in Paradise er støttet av Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde.  

UKS holder julestengt i perioden 22. desember – 5. januar. 

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

(+47) 480 36 708

m.horvei@uks.no 

Last ned pressemelding som .pdf.

Pressemelding fra UKS

6. november 2014

NY UTSTILLING PÅ UKS

ANDREA BAKKETUN, CHRISTIAN TONY NORUM OG PETTER BALLO

Descend along my eyelashes

11. november – 16. november 2014

Åpning / performance: 11. november kl. 18.00

Med samarbeidsutstillingen Descend along my eyelashes inntar Andrea Bakketun, Petter Ballo og Christian Tony Norum UKS over fem dager, hvor de innlosjeres i en fordums dansesal dypt inne i institusjonens labyrintiske midlertidige bygg på Tullinløkka i Oslo. Med speil, dansestenger og garderobeinnretninger som scenografi, presenterer kunstnerne en undersøkelse av performancens logikk og potensial til å fremstå som en egen virkelighet – eller snarere en eventyrverden. 

En rekke ulike tidsepoker og karakterer trekkes inn i fortellingen: Utstillingstittelen er hentet fra en gammel amerikansk myte, mens griffen, fabeldyret som skuer utover Tullinløkka fra taket til nabobygget Nasjonalgalleriet, har stått modell for en av utstillingens skulpturer. Skikkelser fra boken Gamle Kristianiaoriginaler fra 1922 har vært med på å forme performancen kunstnerne gjør på åpningskvelden, hvor karakterer som «Grønlands-Ibsen» og «Wergelandsgutten» tolkes med både humor og alvor. Edvard Munch er skyggeaktig tilstede i Christian Tony Norums verk, som tar i bruk tekstiler fra jubileumsutstillingen Munch 150. Tekstilene trekkes over en fjernstyrt garasjeport som lar seg åpne og lukke, og fremkaller den avgrensede flatens muligheter, som fysisk overflate og mental inngangsport. 

Andrea Bakketun har konstruert et overdimensjonert strengeinstrument som spennes opp gjennom store deler av rommet. Under åpningskveldens performance får instrumentet rollen som hendelsens dirigent; tilfeldighetene i instrumentets komposisjon danner utgangspunkt for intuitive hendelsesforløp. Petter Ballo bearbeider på sin side den litografiske teknikkens metode i sine lysende tegninger – fremfor å tegne i stein har han risset i de tidligere dansespeilene som befinner seg i rommet og lyssatt dem bakfra. I siderommene til dansesalen presenteres 8mm-filmer av Ballo, med elementer fra performancer kunstnerne har gjort sammen tidligere. 

Descend along my eyelashes gransker et vidt spekter av historier, myter og drømmer, som utvikler seg til en sammensatt gjenfortelling. 

 __

Gjestekurator for Descend along my eyelashes er Jenny Kinge. Produksjonen er støttet av Norsk Kulturråd. 

Utstillingen Descend along my eyelashes er en del av UKS’ vinterprogram 2014/15. I tillegg til hovedprogrammets to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, bys det her på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning og andre events. Programmet er juryert av UKS’ Jury. 

Ta kontakt for høyoppløselige bilder fra utstillingen. For mer informasjon, kontakt:

Pressemelding fra UKS

31. oktober 2014

UKS’ KUNSTNERASSISTENTORDNING INN PÅ KRFs STATSBUDSJETT

Forslaget fra Unge Kunstneres Samfund om å etablere en kunstnerassistentordning, rettet mot unge, nyutdannede kunstnere, er med i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Partiet foreslår å sette av 6 millioner i friske midler til ordningen, noe som tilsvarer en fullfinansiering. 

– Dette er et kjempepositivt signal fra KrF, som viser at de har vilje til nytenkning og til å gi utøverne i kunstfeltet et skikkelig løft, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS.

– Å få inn kunstnerassistentordningen på statsbudsjettet vil være et viktig skritt på veien mot en ny og bedre kunstnerpolitikk. Etableringsfasen som kunstner er spesielt krevende, noe som gjør at UKS tror denne ordningen vil ha stor effekt. 

Kunstnerassistentordningen går i korte trekk ut på lønne nyetablerte kunstnere for å jobbe som assistent i halv stilling for en mer etablert kollega. UKS mener at ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, samt styrke fagligheten og kapasiteten, og øke produksjonsmulighetene for begge parter.

– For assistenten vil ordningen fungere som en faglig, praktisk og økonomisk løft i overgang mellom studier og yrkesliv. For den mer etablerte kunstneren vil ordningen øke kunstnerens kapasitet og effektivisere det kunstneriske virket, sier Hurum.

Hun er svært glad for at samarbeidspartiet KrF ser behovet for målrettede tiltak for billedkunstnere i statsbudsjettet. 

- KrF og Venstre var avgjørende for å hindre kuttet i kunstnerstipender som ble foreslått i fjor, og at KrF nå tør å satse på en ny ordning, rettet mot nyetablerte kunstnere, er noe vi applauderer. Satsingen på den enkelte utøver var ikke sterk i regjeringens forslag til budsjett, selv om det ikke finnes tvil om at behovet er der. 

Kunstnerassistentordningen er i første omgang tenkt som et toårig prøveprosjekt, hvor 20 unge kunstnere hvert år får anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i ti måneder. 

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett legges frem fredag 31. oktober kl. 12.00.

Kontaktpersoner:

Marianne Hurum, styreleder i UKS.

Tlf. 943 94 103

Last ned pressmelding som .pdf her!

Pressemelding fra UKS

8. oktober 2014

SVAK SATSING PÅ UTØVERE I FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 understreker Kulturdepartementet at det visuelle kunstfeltet gjennom lang tid har vært lavt prioritert i norsk kulturpolitikk. De peker også på den vanskelige økonomiske situasjonen kunstnere befinner seg i. Unge Kunstneres Samfund (UKS) beklager derfor at ordene i liten grad gjenspeiles i det foreslåtte kulturbudsjettet for neste år.  

– I deres egen kulturplattform sier regjeringen at de vil satse på utøverne, men for kunstfeltet er denne satsingen foreløpig ikke reell, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS. 

Selve grunnmuren i norsk kunstnerpolitikk er arbeidsstipender. Denne posten foreslås økt med to millioner kroner i det foreliggende budsjettforslaget – men disse midlene vil være øremerket kritikere. For det visuelle kunstfeltet er dette langt fra å være en satsing, sier Hurum. 

– Arbeidsstipender er en kulturpolitisk stolthet for Norge, og selve grunnmuren for det norske kunstlivet. Om regjeringen faktisk vil gi dem som faktisk produserer kunsten et løft, må de legge midler på bordet. 

Også prøveordningen med utstillingshonorar til visuelle kunstnere styrkes med to millioner kroner. Det er viktig og positivt at dette arbeidet videreføres, men som ett av svært få tiltak som kommer kunstnere selv direkte til gode, etterlyser UKS en tydeligere vilje til å satse. 

UKS jobbet i 2010 frem et forslag til arrangørstøtte for kunstnerdrevne visningssteder, som ble innført som en treårig prøveordning. UKS er glade for at denne ordningen nå videreføres gjennom åtte millioner i friske midler til etablering av en ny ordning for arrangørstøtte for visuell kunst, forvaltet av Norsk Kulturråd.

Kontaktpersoner:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig i UKS

(+47) 480 36 708

Marianne Hurum, styreleder i UKS

(+47) 943 94 103

Pressemelding fra UKS

2. oktober 2014

NY UTSTILLING PÅ UKS

MARTHE RAMM FORTUN

Skrive om byen, skrive den om

10. oktober – 9. november 2014

Åpning/boklansering: fredag 10. oktober kl. 17.00.

Åpningen starter på Tronsmo bokhandel (Kristian Augusts gate 19), med norgeslansering av Marthe Ramm Fortuns bok Inverted Sky; Letters to Jackie. 

Nedlastbar .pdf av pressemeldingen finner du her. 

FRA MANHATTAN TIL TULLINLØKKA 

New York, september 2014: Marthe Ramm Fortun leder en gruppe mennesker på en halsbrekkende vandring fra Grand Central Terminal til MoMA PS1 på Long Island. Med seg har hun et portrett av Jacqueline Kennedy Onassis, utformet i drivved og perler. Et FN-toppmøte hindrer nesten gruppen i å krysse East River, der væpnede sikkerhetsskip vaker. Fremme på PS1 leser Fortun høyt fra sine egne brev til Jackie O, mens hun med ustø skritt balanserer nedover inngangstrappene, med en papirpose over hodet .

Performancen, som markerte lanseringen av Fortuns bok Inverted Sky; Letters to Jackie under New York Art Book Fair, var en forsmak på det som blir UKS’ andre utstiling i nye lokaler. Her fortsetter Marthe Ramm Fortun sine flerstemte fortellinger fra byrommet, med publikum som medsammensvorne. Gjennom skulptur, installasjon og lyd vever hun sammen en historie om makt, ornamenter og empati som spenner fra Manhattan til Tullinløkka, og inviterer Oslos innbyggere å skrive om byen, skrive den om.

VEKSELSPILL

Fortuns kunstnerskap har de siste årene konsentrert seg om direkte samarbeid med publikum. I vanskelig dokumenterbare én-til-én-transaksjoner har hun arbeidet med hukommelse og delt underbevissthet, utveksling av tekster og objekter, empati og tillit. Med Skrive om byen, skrive den om gis denne særegne metoden for første gang form av en stor presentasjon av fysiske, installerte verk. Samtidig åpner den for nye performancer spredd utover utstillingsperioden.

En gruppe marmorbenker – som publikum inviteres til å skrive på med gulltusj – vil flyttes mellom galleriet og gaten utenfor, som et bindeledd mellom visningsrom og offentlighet. Kunsten sendes også ut i det offentlige rommet som lyd: I et gammelt maskinrom spilles et lydverk av den svenske musikeren Thomas Öberg, kjent for mange som vokalist i bob hund. Popsangen, et bestillingsverk komponert spesielt til Fortuns utstilling, lekker ut på gaten ved Tullinløkka trikkestopp. 

EIER BYEN

Den moderne byen – som åsted både for individuelle valg og for gjennomregulering av individet – er bakteppe for Skrive om byen, skrive den om. I en by der slett ikke alle står fritt til å bruke offentligheten slik de ønsker, ønsker Marthe Ramm Fortun å skape et smutthull i rommet mellom bruk og misbruk.

Innenfor utstillingens logikk eies kunsten og byen av hvem som helst; hvem som helst eier maleriene og skulpturene på Nasjonalgalleriet og gullkonglene på Grand Central. Slik Marthe Ramm Fortun fant en marmorbenk på gata, tok den inn i galleriet og fikk den reprodusert i fem kopier, slik Jackie Kennedy Onassis tok et eksemplar av Hustler Magazine med sin egen nakne, paparazzifotograferte kropp på framsiden, signerte det og sendte det til Andy Warhol, kan hvem som helst nå skrible på byen med gulltusj – skrive om den, skrive den om. 

OM KUNSTNEREN

Marthe Ramm Fortun (Oslo, 1978; bor og arbeider i Oslo og Gent) har det siste året deltatt i utstillingen Vi lever på en stjerne ved Henie-Onstad Kunstsenter og vist performance ved S.M.A.K i Ghent og M KA i Antwerpen (BE). Blant kommende utstillinger er I am a Telephone and I Love You ved Museet for Samtidskunst og en topersonsutstilling med Kasper Bosmans ved Komplot i Brussel (BE). Tidligere har hun gitt ut boken «100 situasjoner» som en del av pamflettserien Stemmer (Aschehoug). Hun har hatt separatutstilling ved Galerie Jan Dhaese (BE) og vist performance ved bl.a Tidens Krav, Kunstnernes Hus, Torpedo/Kunsthall Oslo, Kunsthall Bergen, Høstutstillingen, Museet for Samtidskunst, Tegnebiennalen, Vestlandsutstillingen, og SculptureCenter og Poetry Project ved St. Marks Church i New York.

Pressemelding fra UKS

24. september 2014

Scroll down for English version!

NY PUBLIKASJON FRA UKS

MARTHE RAMM FORTUN

Inverted Sky; Letters to Jackie

Pressemelding fra UKS

11. september 2014

UKS VINTERPROGRAM 2014/15

Unge Kunstneres Samfund er stolte over å presentere sitt kunstneriske program for vinteren 2014 / 2015. All programvirksomhet vil foregå i UKS’ nyoppussede lokaler på Tullinløkka i Oslo, i bygget som tidligere huset Bårdar Danseinstitutt, hvor vi holder til frem til våren 2015.

Merk at sluttdato for oppholdet på Tullinløkka er endret fra 1. mars til 1. mai!

I tillegg til sesongens to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, byr vi på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning – og en minifestival.

Sees på UKS!

2014:

25/9 – 28/9

UKS på New York Art Book Fair (NYABF)

Lansering av Marthe Ramm Fortuns publikasjon Inverted Sky; Letters To Jackie, utgitt av UKS i samarbeid med Black Dog Publishing. Boken er en videreføring av Fortuns performance Inverted Sky fra fjorårets Performa-biennale i New York, og leder opp til soloutstillingen i oktober. 

26/9

Marthe Ramm Fortun på NYABF

Performance på MoMA PS1, i forbindelse med lansering av boken Inverted Sky; Letters to Jackie. Byvandring, båtreise og opplesning.

21/10

Hanne Lippard

Hanne Lippard jobber i skjæringspunktet mellom poesi, performance og visuell kunst. Performancen Deja-You er en aktiv poesiopplesning som tar utgangspunkt i en serie yoga-øvelser, der samspillet mellom tekst, tale og fysisk bevegelse skaper en særegen estetikk.

10/10 – 9/11

Marthe Ramm Fortun

Med sin første separatutstilling i Norge fortsetter Fortun med sine flerstemte fortellinger fra byrommet, der publikum er hennes medsammensvorne. Gjennom skulptur, installasjon og lyd vever kunstneren sammen en historie om makt, ornamenter og empati som spenner seg fra Jaqueline Kennedy Onassis og Grand Central Terminal i New York, til Tullinløkka og Oslos innbyggere. Med gulltusj på marmorbenk inviteres forbipasserende til å skrive om byen, skrive den om.

11/11 – 16/11

Andrea Bakketun, Petter Ballo og Christian Tony Norum

Det performative utstillingsprosjektet Descend along my eyelashes vil innlosjeres i nok en fordums dansesal, denne gangen lengre inn i det labyrintiske UKS-bygget på Tullinløkka. Utstillingens tittel er hentet fra den gamle amerikanske myten ’The man who acted like the sun’, og viser til en undersøkelse av performancens logikk og potensial til å fremstå som en egen virkelighet, eller en eventyrverden. Co-kurator: Jenny Kinge.

5/12 – 18/1

Kjersti Vetterstad

Er naturen et sted? Står mennesket i et motsetningsforhold til naturen? Soloutstillingen Quest in Paradise kretser rundt tanker om tid, om det forgjengelige ved tilværelsen og om hvordan prosesser i naturen og menneskelig aktivitet kontinuerlig endrer omgivelsene våre. Gjennom en serie lyd- og videoverk tar Vetterstad opp spørsmål om menneskets forhold til naturen: Er vi noe annet enn natur? Hvordan ville verden sett ut om vi hadde tatt ikke-menneskelige eksistenser på alvor?

12/12

Trollkrems Juleshow

UKS ønsker i år god jul med et kveldsarrangement i regi av Trollkrem (Jennie Hagevik Bringaker og Tor Erik Bøe). Tema: mor og barn!

Januar – april 2015:

Endre Aalrust

Visning av filmen Portrait of Man – Invasion of the Herbivores. Aalrust ser på iscenesettelse av maskulinitet slik det kommer til uttrykk i bydelen Shinjuku i Tokyo. 

Lene Baadsvig Ørmen

Med utstillingen Dear Darkness tar kunstneren med seg den spirituelle verdenen inn i UKS’ prosjektrom. En installasjon av skulpturer inviterer publikum inn i et territorium av magiske former og abstrakte krefter. 

Victoria Durnak

I performancen «Mørkedans» forteller kunstneren en rekke sammenvevde historier – noen av dem personlige, andre åpne – hvor kopiering og møter med kopier utløser ønsket om å fortelle. Performancen finner sted på UKS, men vil også innta institusjonens nettsider. Victoria Durnak, som også har publisert to diktsamlinger og en roman, gikk ut av Kunstakademiet i Oslo i 2014. 

UKS Minifestival

En festival fylt med kunst og fagpolitisk debatt. Blant programpostene finner vi lansering av Marte Eknæs’ bok Overlay, utstilling og performancer med kunstnerne Pia Eikaas og Aurora Sander, debatt om privat versus offentlig kunstfinansiering og lansering av den UKS-produserte Håndbok for kunstnerdrevne visningssteder.

Mirejam Shala

Etter et tiår i Stockholm er Mirejam Shala tilbake i Norge, og UKS er stolte av å presentere hennes første store soloprosjekt, som vil anta konsert- eller forestillingsformat. Kunstneren debuterte som artist med discopunk-duoen Martine & Mirejam og har siden jobbet med bl.a Nils Bech og Todd Terje, og som duoen Fox & Wolf med Magnus Engstedt. 

Gruppeutstilling. Gjestekurator: Chiara Giovando

UKS har invitert Los Angeles-baserte Chiara Giovando (1976) til å kuratere en gruppeutstilling med både norske og internasjonale kunstnere. Etter flere researchopphold i Oslo setter Giovando nå sammen et prosjekt som under arbeidstittelen In search of an author drøfter hvem som egentlig er forfatteren og hvem som er karakterene i en fortelling – en litterær fortelling, en fortelling om en utstilling, eller én om en norsk hovedstad i utvikling.

Sommeren 2014 flyttet Unge Kunstneres Samfund til Tullinløkka, etter ti år i Lakkegata på Oslo øst. Salene til gamle Bårdar Danseinstitutt vil huse UKS frem til mai 2015. Etter dette tar UKS, som tidligere annonsert, en pause i programvirksomheten og intensiverer arbeidet med å flytte virksomheten til nye, permanente lokaler.

Vinterprogrammet er juryert av UKS Jury og kurateres av Johanne Nordby Wernø. Kunstnerne og UKS takker Norsk Kulturråd, Fritt Ord, PNEK og Fond for lyd og bilde for prosjektstøtte. Unge Kunstneres Samfund er støttet av Norsk Kulturråd.

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

8. august 2014

NY UTSTILLING PÅ UKS

LARS BREKKE

Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser

15. august – 21. september 2014

Åpning: fredag 15. august kl. 19.00

HÅPLØST FORSØK

En innledende tese: Noen problemer er større enn andre. Det kan virke innlysende nok, men hva om vi ikke har tatt de moralske og filosofiske implikasjonene av en slik innsikt på tilstrekkelig alvor? Hva om du ser det som din viktigste oppgave å hindre samme feilsteg i neste hypotetisk fremtidige sivilisasjon?

Temaet problemer danner utgangspunktet for Lars Brekkes separatutstilling på Unge Kunstneres Samfund – en utstilling som samtidig innvier UKS’ nye lokaler på Tullinløkka i Oslo sentrum. Den nyoppussede overlyssalen, som inntil nylig fungerte som dansesal for Bårdar Danseinstitutt, domineres for anledningen av en serie videoverk, som vises i spesialdesignede båser og i egen kino. Satt til en sliten brunstue i en postapokalyptisk fremtid, tar de for seg anger på vegne av menneskeheten og det håpløse forsøket på å rette opp skaden – når det allerede er for sent.

KOLLAPS

Gjennom filmene møter vi tre unge menn, i en ellers fullstendig forlatt verden, som mer eller mindre frivillig tar på seg å bøte på det de ser på som menneskehetens største feilsteg: at problemers relative omfang aldri ble prioritert systematisert. Oppgaven byr på språklige, intellektuelle og mellommenneskelige utfordringer, der mistanken om at feil mennesker er satt på feil oppgave aldri er langt unna. Etter hvert som narrativet nøstes opp gjennom de ulike videoene, åpnes det for en total kollaps av skillene mellom det viktige og det banale, det logiske og irrasjonelle, det seriøse og det latterlige.

Lars Brekkes tidligere produksjon har sprunget ut fra en interesse for alt fra båtliv og Star Trek til kjønnsproblematikk, kommunikasjon mellom forskjellige dyrearter, kosmiske katastrofer og ideen om at det finnes noe på «utsiden» av den virkeligheten vi skaper gjennom språklige konsepter. Også antagelsen om at problemers størrelse kan være avgjørende for å forstå universet som helhet har dukket opp tidligere i kunstnerskapet, men med Streben i anger tar Brekke sitt hittil største skritt for å komme frem til kjernen av problemstillingen.

SPOR AV INTELLIGENS

Samtidig som utstillingens hovedtyngde ligger i videoverker, har Streben i anger også et sterkt skulpturelt preg. Ut fra filmbåsene som er montert på utstillingssalens vegger og gulv, springer kvadratiske ornamenter, konstruert etter det gylne snitt. Dette matematiske forholdet er et man finner i naturen, men overført til menneskeskapte konstruksjoner vitner det om en grunnleggende intelligent sivilisasjon. En animert pyramide plassert midt i rommet har fått navnet Universalstreben, som et hint om et ønske om og forsøk på å sammenfatte universet i et holistisk hele.

Selv om skulpturenes former bærer preg av en viss futurisme, står de også som en kontrast til videoverkenes abstrakte behandling av utstill- ingens tematikk. Utstillingsarkitekturen inviterer til en bevisstgjøring av egen kropp: mens de veggmonterte båsene skjuler publikums over- kropp og blottstiller underkroppen, som et perverst omskiftningsrom, kan man i gulvbåsene krype inn og skjule seg – eller stikke hodet ut og flørte med naboen, alt etter som.

OM KUNSTNEREN

Lars Brekke (Tromsø, 1983; bor og arbeider i Oslo og Skånevik) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og ved Piet Zwart Institute i Rotterdam, 2012. Gjennom ulike samarbeid og individuell praksis har han vist arbeider ved bl.a. Museet for Samtidskunst, Kunstnerforbundet, Kölnische Kunstverein (Köln), Galleri D.O.R. (Brussel) og Reena Spaulings (New York), samt soloutstillinger på prosjektrommet Konkret og kunstnerdrevne NoPlace. I 2009 ble han tildelt Einar Granums Kunstpris. Utstillingen på UKS blir hans første større separatutstilling.

Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS’ jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø.

Utstillingen Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser er støttet av Norsk Kulturråd og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Nedlastbar .pdf av pressemeldingen finner du her.

Kontakt oss for høyoppløselige bilder av utstillingen.

__

Press release from Unge Kunstneres Samfund

August 8 2014

NEW EXHIBITION AT UNGE KUNSTNERES SAMFUND

LARS BREKKE

Remorseful toils: Problems and the Strives of Humanity

August 15 – September 2, 2014

Opening: Friday August 15, 7 PM 

HOPELESS ENDEAVOR

An opening thesis: some problems are larger than others. This may seem obvious, but what if we have neglected to address the moral and philosophical implications of such an insight? What if you were to make it your main priority to prevent the same mistakes in the next, hypothetical future civilization? 

The issue of problems is the basis for Lars Brekke's solo exhibition at Unge Kunstneres Samfund (UKS) — an exhibit which also marks the inauguration of UKS' new location at Tullinløkka in downtown Oslo. The newly renovated, skylit hall, which until recently housed the Bårdar Dance Institute, has now been transformed to display a series of films screening in uniquely-designed booths and private cinema surroundings. Set in the deteriorated living room of a post-apocalyptic future, the films address humanity's regrets and the hopeless attempt to repair the damage — when it's already too late. 

COLLAPSE

The films introduce us to three young men in an otherwise completely abandoned world who more or less voluntarily take it upon themselves to fix that which they view as humankind's greatest mistake: the failure to systemize the relative size of problems. Their task poses linguistic, intellectual and interpersonal challenges, and there is a lurking suspicion that these may be the wrong people to tackle such an obstacle. The narrative begins to unravel throughout the various films, opening into a total collapse of distinction between import and irrationality, logic and absurdity, sobriety and the ridiculous. 

Lars Brekke's previous productions have evolved from a fascination for everything from boating and Star Trek to gender issues, interspecies communication, cosmic catastrophes and the idea that there is something "external" to the reality shaped by linguistic concepts. The assumption that the size of a problem is essential to understanding the universe has also appeared among his earlier oeuvre, but here with Remorseful Toils, Brekke takes his largest step yet toward arriving at the core of the dilemma. 

TRACES OF INTELLIGENCE

While the exhibition's primary emphasis is on film media, Remorseful Toils also has a strong sculptural quality. Square ornaments designed after the golden ratio protrude from the floor- and wall-mounted film booths. This mathematical relationship can be found in nature but, when transmitted to manmade constructions, bears witness to a fundamentally intelligent civilization. An animated pyramid located at the room's centre and entitled Universal Striving, hints at the desire for and attempt to summarize the entire world in a holistic whole. 

Although the sculptural forms bear the stamp of a particular futurism, they also stand as a contrast to the films' abstract methods for dealing with the exhibition themes. The architecture invites the audience to an awareness of their own bodies: the wall-mounted booths conceal viewers' torsos while exposing their lower halves—as a perverse kind of changing room—and the floor-booths allow one to crawl inside and hide, or to stick a head out and flirt with the neighbour – whatever suits you best.  

ABOUT THE ARTIST

Lars Brekke (b. Tromsø, 1983; lives and works in Oslo and Skånevik) studied at the Oslo National Academy of the Arts and at the Piet Zwart Institute in Rotterdam, 2012. Through varying collaborations and individual practice, his work has been shown at, among others the Museum for Contemporary Art (Oslo), the Kunstnerforbundet (Oslo), Kölnische Kunstverein (Cologne), Galleri D.O.R. (Brussels), and Reena Spaulings (New York), as well as in solo exhibitions at the project space Konkret and the artist-run NoPlace. In 2009 he was awarded the Einar Granum Art Prize (Kunstpris). The exhibition at UKS is his first large solo exhibition.

All exhibitions at UKS' full-scale programme are juried by the UKS jury and curated by Johanne Nordby Wernø.

The exhibit Remorseful Toils: Problems and the Strives of Humanity is supported by the Norwegian Cultural Council and Billledkunstnernes Vederlagsfond.

Download press release as .PDF here!

High definition photos from the exhibition available upon request. 

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

18. juni 2014

TIL STØTTE FOR KUNSTHALL STAVANGER

Kunsthall Stavanger står i fare for å måtte stenge dørene. Dette til tross for at Kunsthallen på kort tid har vist stor aktivitet, gjort seg bemerket både på den nasjonale og den internasjonale kunstscenen. Institusjonen har markert seg som en ambisiøs og annerledes visningsarena for samtidskunst i Norge. Sammen med blant andre Rogaland Kunstsenter, Prosjektrom Normanns med atelierfellesskapet i Erfjordsgata 8, og Studio 17, har Kunsthallen revitalisert Stavanger som en interessant by for samtidskunst, som det er knyttet store forventinger og entusiasme til. Likevel er fremtiden til Kunsthall Stavanger usikker! Som følge av en vanskelig økonomisk situasjon, har styret for Kunsthallen blitt presset til å måtte selge et av sine egne verk, for å kunne sikre videre drift. 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) mener at situasjonen Kunsthall Stavanger nå har havnet i, synligjør flere av de strukturelle problemene i billedkunstfeltet. Billedkunstfeltet er underfinansiert, slik kunsthallen har vært underfinansiert i en årrekke. Derfor står Stavanger i fare for å miste sin nyopprettede kunsthall. Dette ville vært en katastrofe for kunstlivet i Stavanger, og et brudd med den positive utviklingen av regionen. Årsaken, den gjennomgående underfinansieringen, er et stort problem for publikum så vel som for kunstnerne som stiller ut ved institusjonene i Norge. 

For at vi skal ha et samtidskunstfelt på et høyt nivå i Norge, er det selvfølgelig nødvendig å sikre eksistensen til visningsarenaer! Kunsthall Stavanger har utvilsomt vist at de har ambisjoner, fingeren på pulsen og en egen stemme. For å sikre at kunstnerne får gode arbeidsvilkår og muligheter til å stille ut, og for å sikre eksistensen av interessante visningssteder, må finansieringen av billedkunstfeltet styrkes betraktelig. 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

Kontaktperson:

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

30. april 2014

NY UTSTILLING PÅ UKS

Synnøve G. Wetten

HOW

9. mai – 15. juni 2014

Åpning: fredag 9. mai kl. 19.00

Performance / konsert med Tobias Sondén og Synnøve G. Wetten: 9. mai kl. 21.00

Artist talk: søndag 11. mai kl. 14

Møt Synnøve G. Wetten i samtale med Johanne Nordby Wernø, kurator og daglig leder ved UKS.

SKEIVT BLIKK

Hvordan bestemmes et menneskes sosiale kjønnsidentitet? Hvordan får noen makt over andre? Og: hvordan samler og bearbeider vi mennesker informasjon? Hvordan samles og spres innholdet i et arkiv? HOW, spør Synnøve G. Wettens soloutstilling på UKS, under en tittel som samtidig problematiserer vestlig kolonimakt. I populærkulturen har nordamerikansk urbefolk- ning gjerne blitt framstilt med hånden løftet til en karikert hilsen: «HOW.»

Wettens spørsmål har sjelden entydige svar. Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjøren tematisk kjerne i dette aktivistisk ladede kunstnerskapet, og utstillingen på UKS retter et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

TRANS PANTHERS-ARKIVET

Samtlige verker i HOW er tenkt som bruddstyk- ker fra et stort arkiv over alternative identitets- orienteringer fra førkolonial tid og frem til nå. Dette arkivet tilhører en bevegelse Wetten har gitt navnet Trans Panthers, som er drevet fram av kunstneren selv. Trans Panthers er et levende nå som inkluderer alle mennesker, et kollektivt «vi» som står for en frigjøring fra undertrykkende strukturer. I utstillingens rom beveger vi oss fysisk rundt i et foranderlig arkiv, som stadig formerer seg på YouTube og som vi på UKS altså kun ser fragmenter av.

DET TREDJE KJØNN

Wettens temaer behandles i performance og film, i tekst, foto og tegning – og gjenspeiles i utstillingsarkitekturen. Gjennom en presentasjon av alternative, transseksuelle identitetsoriente- ringer vil hun utfordre vestens strengt dualistiske kjønnsperspektiv. Med intuisjon som metodisk verktøy utøver Wetten en motstand mot katego- riene, og viser en mulig vei mot forandring. Et eksempel er verksgruppen Two Spirit People, hvor Wetten foretar en gransking av den amerikanske urbefolkningens førkolonialistiske tilnærming til kjønn. Det er kjent at urbefolkningen opererte med både et tredje, fjerde og femte kjønn, uten å praktisere vestens strenge todeling i hetero- og homoseksualitet. Denne foranderlige og frie formen for kjønnsidentitet bærer i Wettens gestaltning bud om muligheten for en foranderlig og fri form for kjønnsidentitet i vår egen tid.

VOGUE, QUEER, BEVEGELSE

Nettopp tid og hastighet er en annen av HOWs røde tråder. Inne på UKS går man rett inn i en oppvarmingssekvens til en «vogueing battle»: foajeen sperres av der en stor, konfronterende framvisning av filmen The Uprising – Soft Rebels – en dansesekvens i 1:1, råklippet av Wetten. Danseformen vogue, som oppsto i New York på 80-tallet, tillater mye lek med kjønnsidentitet og ble popularisert av Madonna og av dokumenta- ren Paris is Burning (1990). De sensuelle bevegelsene til en transseksuell danser vises i sakte film, hvilket synliggjør et bredt spekter av detaljer. Sakte film blir et verktøy som inviterer betrakteren til å dvele ved det unike og uvanlige – det som også kan betegnes som queer. En kontrast til denne uthalende fremstillingen av tid kommer i form av andre filmer fra samme miljø, som viser dansesekvenser i et energisk, eksplosivt tempo.

OM KUNSTNEREN

Synnøve G. Wetten (Akershus, 1978; bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, 2009. Hun er medlem av den aktivistiske queer-bevegelsen Trans Panthers, og opptrer gjerne som en del av duoen Fine Art Union med Annette Stav Johansen, som nylig deltok på Sydney-biennalen. Wetten var med å grunnlegge FRANK, en plattform for kunstneriske og kuratoriske prosjekter som i dag drives av Sille Storihle og Liv Bugge. Hun har publisert tekst bl.a i antologien Gruppe 12 (Kolon, 2012). Tidligere separatutstillinger inkluderer Splinter Trips – Deviant Militancies of Occupation på USF i Bergen (2009).

Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Co-kurator på utstillingen HOW med Synnøve G. Wetten er Jenny Kinge.

Utstillingen HOW er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Kulturråd. Takk til Nationaltheateret for lån av lysutstyr.

Nedlastbar .pdf finner du her.

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei kommunikasjonsansvarlig (+47) 480 36 708 m.horvei@uks.no

Kontakt oss for høyoppløselige bilder av utstillingen.

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

24. april 2014

UNGE KUNSTNERES SAMFUND HOSPITERER PÅ GAMLE BÅRDAR DANSEINSTITUTT

Prosessen med permanent relokalisering av institusjonen sparkes i gang

– på Tullinløkka.

Det har lenge vært kjent at Unge Kunstneres Samfund er på vei ut av sine nåværende lokaler, og vi er stolte av å endelig kunne presentere første steg i flytteprosessen: UKS tar i sommer inn som gjest på det fraflyttede Bårdar Danseinstitutt midt på Tullinløkka. 

Med «hospitantperioden» på en av Oslos mest sentrale adresser blir vi nabo med ærverdige kulturinstitusjoner som Nasjonalteateret, Nasjonalgalleriet, Historisk museum og Tronsmo bokhandel. Oppholdet i Kristian Augusts gate 15 vil vare fra august 2014 til februar 2015, og UKS vil bruke denne tiden til aktivt å øke sin synlighet og tilgjengelighet for et bredere publikum, både som galleri og fagpolitisk aktør.

UKS’ nesten 100 år lange historie har til nå fordelt seg på bare to ulike visningsrom, noe som gjør sommerens flytt til noe av en begivenhet. Bakgrunnen er at lokalene våre i Lakkegata på Oslo øst blir mindre egnede for publikum når rivingsprosjekter tar til i nabogårdene i sommer. Dette åpnet for at UKS kunne forhandle fram en gunstig avtale med utleier Entra Eiendom om å transportere vårt annonserte fullskalaprogram 2014 til Bårdars gamle dansesaler, som også rustes opp spesielt for UKS’ bruk i perioden. Tidligere har lokalet vært både restaurant, klubb, konditori, hospits og teatersal. UKS-staben blir sittende luftig i tredje etasje, mens publikumsresepsjon, utstillingssal og mindre prosjektrom finnes i underetasjen med direkte adgang fra Tullinløkka – to meter fra trikkestoppet. 

I tillegg til en rekke mindre arrangementer inviterer vi her til høsten og vinterens tre store soloutstillinger med Lars Brekke, Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad.

Unge Kunstneres Samfund flyttet fra Rådhusgata til Sundtkvartalet ved Akerselva i 2003. I løpet av 2014 vil Entra Eiendom iverksette rivning av den eksisterende bygningsmassen, etter en reguleringsplan som ble vedtatt i Oslo bystyre rundt årtusenskiftet. Byantikvaren er blant aktørene som har motsatt seg planene, da Sundtkvartalet er eneste originale fabrikkanlegg som står igjen i området, men bystyrevedtaket er blitt stående ved lag. 

De tre store utstillingene på Bårdar blir de siste UKS viser før vi med tiden kommer inn i permanente nye lokaler. I 2015 vil programvirksomheten som tidligere annonsert bestå av mindre prosjekter, mens fullskalautstillinger først tas opp igjen året etter. Arbeidet med å klargjøre detaljene rundt den endelige relokaliseringen vil bli en viktig del av UKS’ arbeid i tiden fremover. 

En verdifull ressurs i UKS’ researcharbeid mot permanent relokalisering er det pågående samarbeidet med kunst- og arkitekturorganisasjonen 0047, Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer. Det felles forprosjektet undersøker hvordan institusjoner vinner på samlokalisering. At samtlige fire velger å relokalisere til samme kvartal eller bydel er et mulig, om ikke nødvendig utfall av prosessen. Arbeidet ledes av 0047 og er finansiert av Kulturrådets nyetablerte støtteordning for kulturnæringer og Fritt Ord.

Nedlastbar .pdf av pressemeldingen finner du her. 

Kontaktpersoner:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

m.horvei@uks.no / 480 36 708

Johanne Nordby Wernø, daglig leder

j.werno@uks.no

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

18. juni 2014

TIL STØTTE FOR KUNSTHALL STAVANGER

Kunsthall Stavanger står i fare for å måtte stenge dørene. Dette til tross for at Kunsthallen på kort tid har vist stor aktivitet, gjort seg bemerket både på den nasjonale og den internasjonale kunstscenen. Institusjonen har markert seg som en ambisiøs og annerledes visningsarena for samtidskunst i Norge. Sammen med blant andre Rogaland Kunstsenter, Prosjektrom Normanns med atelierfellesskapet i Erfjordsgata 8, og Studio 17, har Kunsthallen revitalisert Stavanger som en interessant by for samtidskunst, som det er knyttet store forventinger og entusiasme til. Likevel er fremtiden til Kunsthall Stavanger usikker! Som følge av en vanskelig økonomisk situasjon, har styret for Kunsthallen blitt presset til å måtte selge et av sine egne verk, for å kunne sikre videre drift. 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) mener at situasjonen Kunsthall Stavanger nå har havnet i, synligjør flere av de strukturelle problemene i billedkunstfeltet. Billedkunstfeltet er underfinansiert, slik kunsthallen har vært underfinansiert i en årrekke. Derfor står Stavanger i fare for å miste sin nyopprettede kunsthall. Dette ville vært en katastrofe for kunstlivet i Stavanger, og et brudd med den positive utviklingen av regionen. Årsaken, den gjennomgående underfinansieringen, er et stort problem for publikum så vel som for kunstnerne som stiller ut ved institusjonene i Norge. 

For at vi skal ha et samtidskunstfelt på et høyt nivå i Norge, er det selvfølgelig nødvendig å sikre eksistensen til visningsarenaer! Kunsthall Stavanger har utvilsomt vist at de har ambisjoner, fingeren på pulsen og en egen stemme. For å sikre at kunstnerne får gode arbeidsvilkår og muligheter til å stille ut, og for å sikre eksistensen av interessante visningssteder, må finansieringen av billedkunstfeltet styrkes betraktelig. 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

Kontaktperson:

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

30. april 2014

NY UTSTILLING PÅ UKS

Synnøve G. Wetten

HOW

9. mai – 15. juni 2014

Åpning: fredag 9. mai kl. 19.00

Performance / konsert med Tobias Sondén og Synnøve G. Wetten: 9. mai kl. 21.00

Artist talk: søndag 11. mai kl. 14

Møt Synnøve G. Wetten i samtale med Johanne Nordby Wernø, kurator og daglig leder ved UKS.

SKEIVT BLIKK

Hvordan bestemmes et menneskes sosiale kjønnsidentitet? Hvordan får noen makt over andre? Og: hvordan samler og bearbeider vi mennesker informasjon? Hvordan samles og spres innholdet i et arkiv? HOW, spør Synnøve G. Wettens soloutstilling på UKS, under en tittel som samtidig problematiserer vestlig kolonimakt. I populærkulturen har nordamerikansk urbefolk- ning gjerne blitt framstilt med hånden løftet til en karikert hilsen: «HOW.»

Wettens spørsmål har sjelden entydige svar. Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjøren tematisk kjerne i dette aktivistisk ladede kunstnerskapet, og utstillingen på UKS retter et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

TRANS PANTHERS-ARKIVET

Samtlige verker i HOW er tenkt som bruddstyk- ker fra et stort arkiv over alternative identitets- orienteringer fra førkolonial tid og frem til nå. Dette arkivet tilhører en bevegelse Wetten har gitt navnet Trans Panthers, som er drevet fram av kunstneren selv. Trans Panthers er et levende nå som inkluderer alle mennesker, et kollektivt «vi» som står for en frigjøring fra undertrykkende strukturer. I utstillingens rom beveger vi oss fysisk rundt i et foranderlig arkiv, som stadig formerer seg på YouTube og som vi på UKS altså kun ser fragmenter av.

DET TREDJE KJØNN

Wettens temaer behandles i performance og film, i tekst, foto og tegning – og gjenspeiles i utstillingsarkitekturen. Gjennom en presentasjon av alternative, transseksuelle identitetsoriente- ringer vil hun utfordre vestens strengt dualistiske kjønnsperspektiv. Med intuisjon som metodisk verktøy utøver Wetten en motstand mot katego- riene, og viser en mulig vei mot forandring. Et eksempel er verksgruppen Two Spirit People, hvor Wetten foretar en gransking av den amerikanske urbefolkningens førkolonialistiske tilnærming til kjønn. Det er kjent at urbefolkningen opererte med både et tredje, fjerde og femte kjønn, uten å praktisere vestens strenge todeling i hetero- og homoseksualitet. Denne foranderlige og frie formen for kjønnsidentitet bærer i Wettens gestaltning bud om muligheten for en foranderlig og fri form for kjønnsidentitet i vår egen tid.

VOGUE, QUEER, BEVEGELSE

Nettopp tid og hastighet er en annen av HOWs røde tråder. Inne på UKS går man rett inn i en oppvarmingssekvens til en «vogueing battle»: foajeen sperres av der en stor, konfronterende framvisning av filmen The Uprising – Soft Rebels – en dansesekvens i 1:1, råklippet av Wetten. Danseformen vogue, som oppsto i New York på 80-tallet, tillater mye lek med kjønnsidentitet og ble popularisert av Madonna og av dokumenta- ren Paris is Burning (1990). De sensuelle bevegelsene til en transseksuell danser vises i sakte film, hvilket synliggjør et bredt spekter av detaljer. Sakte film blir et verktøy som inviterer betrakteren til å dvele ved det unike og uvanlige – det som også kan betegnes som queer. En kontrast til denne uthalende fremstillingen av tid kommer i form av andre filmer fra samme miljø, som viser dansesekvenser i et energisk, eksplosivt tempo.

OM KUNSTNEREN

Synnøve G. Wetten (Akershus, 1978; bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, 2009. Hun er medlem av den aktivistiske queer-bevegelsen Trans Panthers, og opptrer gjerne som en del av duoen Fine Art Union med Annette Stav Johansen, som nylig deltok på Sydney-biennalen. Wetten var med å grunnlegge FRANK, en plattform for kunstneriske og kuratoriske prosjekter som i dag drives av Sille Storihle og Liv Bugge. Hun har publisert tekst bl.a i antologien Gruppe 12 (Kolon, 2012). Tidligere separatutstillinger inkluderer Splinter Trips – Deviant Militancies of Occupation på USF i Bergen (2009).

Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Co-kurator på utstillingen HOW med Synnøve G. Wetten er Jenny Kinge.

Utstillingen HOW er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Kulturråd. Takk til Nationaltheateret for lån av lysutstyr.

Nedlastbar .pdf finner du her.

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei kommunikasjonsansvarlig (+47) 480 36 708 m.horvei@uks.no

Kontakt oss for høyoppløselige bilder av utstillingen.

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

3. april 2014

ATELIERUNDERSØKELSEN ER LANSERT

Atelieret er kunstnernes arbeidsplass. Tilgang på egnede atelierer til overkommelige priser er et avgjørende premiss for produksjon av kunst og for kunstnerisk utvikling.
 
Man har lenge visst at ateliersituasjonen i Norge har vært problematisk, men konkrete tall og fakta har manglet. I 2013 fikk derfor Telemarksforskning i oppdrag fra Unge Kunstneres Samfund å kartlegge ateliersituasjonen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø.

Undersøkelsen er nå ferdigstilt, og rapporten kan leses i sin helhet her!
 
Undersøkelsen viser at de fleste kunstnere har tilgang på atelier, men at situasjonen er ustabil og kostbar for mange. Undersøkelsen peker på store forskjeller mellom byene og mellom ulike kunstnergrupper, og vi ser at svært mange kunstnere mangler tilgang på nødvendig utstyr, produksjonsfasiliteter og lagerplass. Hyppig skifte av atelier er også utbredt.
 
I Oslo og Stavanger har ateliersituasjonen forverret seg de siste tiårene, blant annet som en følge av eiendomsutvikling og prisvekst. Dette er noe man må ta på alvor – om man ønsker kunstproduksjon i Oslo og Stavanger, er tilgang på atelierer en nødvendighet. Unge Kunstneres Samfund oppfordrer til å se til Bergen og Trondheim, hvor de kommunale tilskuddsordningene for atelierer fungerer godt.
 
Noen av funnene fra undersøkelsen:

• Godt over halvparten av kunstnerne mangler tilgang på   produksjonsfasiliteter og utstyr.
• Nesten halvparten mangler tilstrekkelig plass.
• Nesten fjerdedel har ikke atelier eller har tilgang på atelier bare i perioder.
• For høye leiepriser er den viktigste årsaken til at kunstnere mangler atelier.

Unge Kunstneres Samfund ønsker å bruke undersøkelsen som et verktøy til videre arbeid med å bedre ateliersituasjonen i Norge. Vi har også tro på at undersøkelsen vil være et viktig hjelpemiddel for fagorganisasjoner, kommuner, utleiere, statlige myndigheter og andre aktører når kunstneres arbeidsvilkår skal drøftes og forbedres.
 
Med vennlig hilsen,
styret i Unge Kunstneres Samfund

Kontaktpersoner:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

m.horvei@uks.no / 480 36 708

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 943 94 103

NY UTSTILLING PÅ UNGE KUNSTNERES SAMFUND

Ivan Galuzin

Idiosyncrasy Means Allergy

21. februar – 30. mars 2014

Åpning: fredag 21. februar kl. 19.00

Artist talk: lørdag 22. februar kl. 14. Møt Ivan Galuzin i samtale med Johanne Nordby Wernø, daglig leder og kurator på UKS.

_

ALLERGISKE REAKSJONER

Med Idiosyncrasy Means Allergy presenterer Unge Kunstneres Samfund den største solo­presentasjonen av Ivan Galuzins arbeider til nå. Galuzin er er et kjent navn på den yngre Oslo­-scenen, og var midt på 00-­tallet med å starte notoriske visningsrom som Galleri Galuzin og TAFKAG. Siden har han imidlertid satset mål­ rettet på eget kunstnerskap og blant annet stilt ut på Kunstnerforbundet og Galleri Christian Torp.

Med Idiosyncrasy... er både entréen, foajéen, utstillingssalen og mezzaninen på UKS maksimal­ istisk vis fylt opp med malerier, film, skulpturer og installasjon. Verkene er utført i et bredt spekter av materialer, fra tau funnet på stranden og trestammer fra skogen utenfor atelieret på Romsås, til giftige kjemikalier. Arbeidene på lerret er mange, og vitner om Galuzins interesse for stadig utforskning av maleriets historie – eller, med utstillingstittelens terminologi, hans forsøk på å diagnostisere det.

MENNESKEKROPPENS AVFALLSSTOFFER

Blant utstillingens viktigste tematiske tråder finner vi interessen for den materielle menneske­ kroppen og dens prosesser, bestanddeler og avfallsstoffer. Temaet er en gjenganger i kunster­skapet, men i Idiosyncrasy... blåses det bokstav­elig talt opp i større skala enn noen gang. En nøkkelserie er en ny gruppe store lerreter der olje og akryl er byttet ut med kjemikalier som fosfor og svovel – stoffer som finnes i menneske­ kroppen. De finnes også i sjøvannet som opptrer i filmen Singular Impossibility. Her er et tau innfiltret i garn skylt i land på en billedskjønn strand, og får av kunstneren selv sin tålmodige befrielse med mytologiske undertoner.

De monokrome eller nesten­monokrome ler­retene er i målene 186 x 245 cm; kortsiden tilsvarer Galuzins egen høyde, mens langsiden er diktert av at bildet skal passe «the Academy Ratio», standardmålet som ble innført for kino­ bildet i 30-­tallets Hollywood og erstattet tidlig­ere, mer idiosynkratiske proporsjoner. Lerretets høyde tilsvarer også den kunstneren kan nå med oppstrakte hender.

VAKKERT OG STINKENDE

Der Galuzin tidligere har fremvist kjemikaliene analytisk og vitenskapelig, lagret i dertil egnede beholdere, tas de på UKS i aktivt bruk. Skulpturer og malerier hinter til kroppens vakre og taktile, men også ekle, forgjengelige og utsatte natur (stinkende hud, skjulte lag under overflaten, foranderlige fargeskalaer). Andre «kropper» er ubåtene i My Generation, referanser til Galuzins russiske bakgrunn; bildene i pappmaché er laget på basis av motiver kunstneren har gravd fram i Murmansk’ bruktbutikker, amatørfotografier av militære ubåter. De er både flokk og enkelt­ individer på samme tid, kanskje med referanse til utstillingstittelen. Idiosynkrasi betyr ikke bare «særpreget individuell egenskap», men betegner også tilstanden der en pasient viser allergiske symptomer på noe andre ikke ville reagert på.

OM KUNSTNEREN

Ivan Galuzin (Murmansk, 1979; bor og arbeider i Oslo). Siden han gikk ut fra Statens Kunstakademi i 2006, har Galuzin markert seg som en viktig figur på Oslos kunstscene, både som selvstendig kunstner og drivkraft bak noen av hovedstadens mest omtalte og diskusjonsskapende visnings­ rom, som Galleri Galuzin, TAKFAG, Brown, Dude Project Loft.

I sine arbeider har han holdt fast på menneske­ kroppen som sentralt referansepunkt og grunnlag for estetiske og pseudovitenskapelige studier. Samtidig er det mulig å spore en mer konseptuell retning i kunstnerskapet i senere år, med balansen mellom patos og kunnskap som en stadig tilbake­ vendende spenningsfaktor. Maleriet er Galuzins kanskje viktigste medium, men også installasjoner, video og skulptur blir tatt i bruk for å dissekere kunstnerens interesseområder.

Blant hans tidligere utstillinger finner vi solo­ presentasjonen What Took You So Long på Galleri Christian Torp (2012) samt en rekke gruppeutstill­ inger – blant dem Nordic Art Today på Etagi Contemporary Art Centre i St. Petersburg (2011), Aspects of painting på Akershus Kunstsenter (2011) og Border District på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Utstillingen Idiosyncrasy Means Allergy er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Kulturråd.

Nedlastbar .pdf finner du her.

Ta kontakt for høyoppløselige bilder av utstillingen!

NY UTSTILLING PÅ UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 
Toril Johannessen
Teleportation Paradigm

22. november – 19. januar

Åpning: fredag 22. november kl 19

Artist talk: lørdag 23. november kl 14 på UKS. Møt Toril Johannessen i samtale

med Johanne Nordby Wernø, daglig leder og kurator på UKS.

Boklansering: søndag 19. januar 2014 på UKS. Vi presenterer boka Dublett –

Toril Johannessen. Utgivelsen består av en tekstsamling om Johannessens

arbeid samt Unseeing, et kunstverk i bokform. Lanseringen er et samarbeid med 

utgiver, Hordaland kunstsenter i Bergen. Kunstneren deltar.

—

TELEPORTERT
Du har kanskje opplevd å våkne opp på en fremmed plass og ikke forstå hvor du er, eller for en kort stund tro at du befinner deg et helt annet sted? I utstillingen Teleportation Paradigm er alt lagt til rette for å oppleve en slik romlig forvirring – i en monumental lysinstallasjon basert på et eksperiment som tidligere kun er utført på rotter. Verket er et samarbeid mellom kunstner Toril Johannessen og hjerneforsker Karel Jezek ved Kavliinstituttet, Senter for nevrale nettverk, ved NTNU i Trondheim.

«KART» I HJERNEN
Når du trer inn i et nytt rom skaper og lagrer hjernens stedsceller et romlig minne. Det dannes et «kart» over rommet. Når du trer ut legges det til side, men vender du tilbake, hentes det fram igjen.
Lysinstallasjonen Teleportation Paradigm består av tre rom publikum får gå inn i, en kraftig forstørret versjon av laboratorieeksperimentet «teleportation paradigm» som Jezek med kolleger utførte på rotter for å studere hjernens stedsminne. På UKS er det blåst opp til menneskestørrelse, og publikum settes i samme situasjon som rottene. Mens Jezek og de andre forskerne kunne måle og kartlegge elektromagnetiske signaler i hjernen, men ikke spørre etter testsubjektenes opplevelse av effekten, kan man på UKS derimot oppleve, men ikke måle. I øyeblikket der ditt kartet over ett av rommene skiftes ut med et annet inntreffer den romlige forvirringen.
Inne i installasjonen finner man et veggmaleri av en klassisk optisk illusjon, en såkalt Neckerkube. Den er sentral også i tegningene i utstillingen og i boken Unseeing.

METAFORENES MAKT
At «hjernen tar fram feil kart» er selvfølgelig en metafor. Slike språklige bilder hjelper oss å forstå det komplekse som foregår på nevronnivå. Metaforer kan imidlertid også forme forståelsen vår av hjernen slik at sinn- bildet blir til forklaringsmodell. For eksempel bruker vi ofte datamaskin- metaforer for hjernen og tillegger den både hovedkort, RAM og harddisk. Det kan lett lede en til å tenke at hjernen og datamaskinen fungerer etter samme prinsipper – og i siste ende at hjernen er en computer.
Slike «vandringer» av metaforer skjer ofte i overgangen mellom det spesialiserte vitenskapelige terminologien og hverdagsspråket. Det er overgangen mellom to stedsminner som er sentralt for hjerneforskeren Jezek, mens forståelsesmodellenes vandring fra ett felt til et annet er det sentrale for billedkunstneren Johannessen.

BILDER I HODET
Johannessen viser også en ny serie med tegninger. Impossible Pictures er basert på en serie Johannessen tegnet som barn: «Jeg ønsket å tegne hvordan jeg følte at det så ut i hjernen, ut fra en opplevelse av at den lagde egne abstrakte farger og former. I ettertid, med en mer analytisk tilnærmel- se til verden generelt og bilder spesielt, er det mest interessante ikke hva jeg tegnet, men hva det egentlig var jeg ville beskrive: Følelser? Minner? Etterbilder på netthinnen? Eller kart over hjernen, et snitt av slik jeg forestilte meg den som en romlig ting, som en fysisk fornemmelse av selve hjernen?», sier kunstneren.

OM KUNSTNEREN
Toril Johannessen (Trondheim/Harstad, 1978; bor og arbeider i Bergen) har siden endt utdanning utviklet et kunstnerskap som er både metodisk og tematisk konsekvent fra prosjekt til prosjekt: det handler om vitenskapens emner og framgangsmåter, og om de metaforene og kreative elementene som finnes også i «harde» disipliner.

Johannessen er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, 2008, og Mountain School i Los Angeles, 2011. Hun fikk mye omtale for deltagelsen på fjorårets Documenta 13 i Kassel. Blant andre utstillinger kan nevnes Mom, Am I Barbarian? 13th Istanbul Biennial; Curiosity: Art & the Pleasures of Knowing med Hayward Touring; Nouvelle Vagues ved Palais de Tokyo, Paris; The End of Money ved Witte de With, Rotterdam og soloutstillingen Transcendental Physics ved Bergen Kunsthall No.5.

Det er ikke første gang Toril Johannessen tar for seg metaforer og overset- telse mellom fagfelt. Arbeidet Expansion and Finance and Physics (skulptur og digitaltrykk, 2010) var for eksempel et spekulativt forsøk på å finne en sammenheng mellom utviklingen innenfor den finansdrevne økonomien og den rundt hundre år gamle teorien om at universet ekspanderer. I installasjonen Extraordinary Popular Delusions (projektor drevet på olje, silktrykk og video, 2012) er et umulig energikretsløp et omdreiningspunkt som gjøres til forståelsesramme for begrepet energi i fysisk, økonomisk og spirituell forstand.

Johannessen har ofte jobbet på tvers av fagfeltene, i samarbeid med programmerere, ingeniører, fysikere og geologer, men dette er første gang hun jobber så tett med en forsker. Jezek og Johannessen går tett på hveran- dres fagfelter, men selv om begge er forfattere av verket forsøker de ikke å viske ut grensene ved å la forskeren agere som kunstner og motsatt. Arbeidet utforsker krysningspunktene mellom ulike fagfelt og oversettelsen fra vitenskapelig modell til lekmannskunnskap.

Utstillingen Teleportation Paradigm er produsert med støtte fra Norsk Kulturråd, Vederlagsfondet, Kavliinstituttet NTNU, BEK – Bergen senter for elektronisk kunst og OSL Contemporary. Vi takker alle våre samarbeidspartnere!

—

Nedlastbar .pdf finner du her.

PRESSEMELDING FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 

UKS MARKERER KUNSTNERAKSJONEN VED Å SETTE OPP VEDERLAGENE

Oslo, 18. november 2013

Kunstneraksjonen, i regi av Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndtverkere 19. november, er ment å sette fokus på økonomien kunstnerne - de primære produsentene av kunst. 

Vederlagene og honoreringen for utstillinger i Norge er generelt for lave og speiler ikke i verdien av nedlagt arbeid. Unge Kunstneres Samfund er glade for å kunne markere Kunstneraksjonen ved å lansere at vi setter opp vederlaget. Vi vil være et eksempel til etterfølgelse.

I oktober vedtok styret i UKS å øke vederlagene for nyproduserte fullskala utstillinger på UKS til 30.000 kroner i 2014. 

Andre fagpolitiske tiltak fra UKS: 

— I 2014 lanseres UKS’ Atelierundersøkelse av de største byene i Norge. 

— I 2014 lanseres UKS’ manual for kunstnerdrevne visningssteder. 

— Videre arbeid mot etableringen av en kunstnerassistentordning i 2015. 

Dette er tiltak Unge Kunstneres Samfund mener vil styrke kunstnernes kår. 

UKS er svært glade for at Venstre og Kristelig Folkeparti var lydhøre i forhold til bevaringen av langvarige stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. UKS engasjerte seg sterkt i denne kampen. 

OM UKS

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er både en fagpolitisk interesseorganisasjon og et galleri for samtidskunst. Foreningen ble stiftet i 1921. UKS er også en av Norske Billedkunstneres grunnorganisasjoner. 

Mvh.

Styret i Unge Kunstneres Samfund

Kontaktpersoner:

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 94 39 41 03

Ruben Steinum, nestleder
r.steinum@uks.no / 92 09 23 50

Nedlastbar .pdf finner du her.

PRESSEMELDING FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 

STIPENDENE TIL ETABLERTE KUNSTNERE OG SENIORKUNSTNERE BEVARES!

Oslo, 15. november 2013

Unge kunstnere blir eldre kunstnere! 

Med Regjeringens forslag om å kutte stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere ville de færreste unge kunstnere kunne blitt eldre kunstnere. 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er glade for å se at forhandlingene om å bevare stipendene førte fram i dag. UKS har vært i tett dialog med Venstre og KrF de siste dagene, og dette var med på å sikre etableringen av disse stipendene.

Stipendene er en omlegging og modernisering av den utfasede garantiinntekten som ble kjempet frem av kunstnerne på 1970-tallet. De langvarige stipendene som nå er reddet, vil sikre aktivitet og kvalitet for våre eldre og etablerte kunstnere. Stipendet vil gi stabilitet i arbeidet til kjernetroppene; de sterkeste og beste kunstnerskapene i Norge. Seniorkunstnere og etablerte kunstnere representerer en viktig og levende del av vår samtidskunst.

Regjeringen har uttalt at de satser på vekst nedenfra. Ved å bevare stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere, viser Regjeringen forståelse for at kunstnerne er den primære kilden til kunstproduksjon. Dette er vekst nedenfra!

UKS anser at bevaringen av stipendene sikrer eksistensen av kunstnere som er aktive gjennom et helt livsløp. Det er viktig både nasjonalt, internasjonalt og innad i fagfeltet.

UKS ser frem til videre arbeid mot politikerne og jobber videre med sitt forslag om kunstnerassistentordningen med sikte  på en etablering av denne i 2015.

Mvh.

Styret i Unge Kunstneres Samfund

Kontaktpersoner:

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 94 39 41 03

Ruben Steinum, nestleder
r.steinum@uks.no / 92 09 23 50

Nedlastbar .pdf finner du her.

PRESSEMELDING FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 

STIPENDENE TIL ETABLERTE KUNSTNERE OG SENIORKUNSTNERE BEVARES!

Oslo, 15. november 2013

Unge kunstnere blir eldre kunstnere! 

Med Regjeringens forslag om å kutte stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere ville de færreste unge kunstnere kunne blitt eldre kunstnere. 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er glade for å se at forhandlingene om å bevare stipendene førte fram i dag. UKS har vært i tett dialog med Venstre og KrF de siste dagene, og dette var med på å sikre etableringen av disse stipendene.

Stipendene er en omlegging og modernisering av den utfasede garantiinntekten som ble kjempet frem av kunstnerne på 1970-tallet. De langvarige stipendene som nå er reddet, vil sikre aktivitet og kvalitet for våre eldre og etablerte kunstnere. Stipendet vil gi stabilitet i arbeidet til kjernetroppene; de sterkeste og beste kunstnerskapene i Norge. Seniorkunstnere og etablerte kunstnere representerer en viktig og levende del av vår samtidskunst.

Regjeringen har uttalt at de satser på vekst nedenfra. Ved å bevare stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere, viser Regjeringen forståelse for at kunstnerne er den primære kilden til kunstproduksjon. Dette er vekst nedenfra!

UKS anser at bevaringen av stipendene sikrer eksistensen av kunstnere som er aktive gjennom et helt livsløp. Det er viktig både nasjonalt, internasjonalt og innad i fagfeltet.

UKS ser frem til videre arbeid mot politikerne og jobber videre med sitt forslag om kunstnerassistentordningen med sikte  på en etablering av denne i 2015.

Mvh.

Styret i Unge Kunstneres Samfund

Kontaktpersoner:

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 94 39 41 03

Ruben Steinum, nestleder
r.steinum@uks.no / 92 09 23 50

Nedlastbar .pdf finner du her.