Den julianske kalenderen

Den julianske kalenderen ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. og en reform av den romerske kalender. Kalenderen hadde 365 dager, pluss én skuddårsdag hvert fjerde år, det vil si en gjennomsnittlengde på 365,25 døgn. Romerne visste at året var ca. et kvart døgn mer enn 365 dager, derfor innførte Cæsar én ekstra kalenderdag hvert fjerde år. Det var den greske astronomen og matematikeren Sosigenes som foreslo dette for Cæsar. Dette skjedde i år 47 f.Kr.

Beskrivelse

Dette viste seg å bli litt komplisert i begynnelsen, og romerne hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet. Julius Cæsars etterfølger, Augustus, ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over tre skuddår og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr. Romerne forholdt seg naturligvis ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra grunnleggelsen av Roma. De mente at dette hadde skjedd i 753 f.Kr. Augustus krevde altså at 761 skulle være skuddår og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble vårt år 8, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,0078 døgn (11 minutter og 14 sekunder) lengre enn det tropiske året, som årstidene følger, utgjør dette så godt som ett døgn feil i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,2421875 døgn (epoke J2000.0). Pave Gregor XIII rettet opp mesteparten av denne forskjellen med sin gregorianske kalender i 1582. I de katolske land korrigerte da man for et avvik på ti døgn. Dagen etter torsdag 4. oktober 1582 ble derved fredag 15. oktober 1582. Det er denne kalenderen som brukes den dag i dag i det meste av verden.

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 28 år. Dermed kommer skuddagene med samme ukedag og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom.

Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den julianske dagkalenderen som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter. I denne kalenderen, som har en syklus på 7980 år, har hver dag sitt unike nummer. 1. januar kl 12:00 middag (Greenwich tid) i år 4713 før Kristi fødsel blir betegnet JD 0. Neste dag er JD 1, osv. 1. januar 1900 kl 0:00 har således JD 2415020,5. Denne kalenderen ble utviklet av Joseph Justus Scaliger (1540 – 1609). Han kalte den opp etter sin sønn Julius.

Den julianske kalenderen videreførte den romerske kalenders benevning av dager. Romerne benyttet seg av en heller innviklet måte å navngi dagene på. De hadde tre spesielle dager, Kalendaee, Nonae og Idus. Den første dagen i hver måned ble kalt Kalendae. På noen måneder ble den 5. dagen kalt Nonae mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende falt Idus på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at man tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der dag 1 var dagen selv. I Ianuarius (januar) faller Nonae på den 5. Den 2. januar ble da kalt Dag IV før Nonae i Januar (ANTE DIEM IV NONAS IANVARII). I tillegg hadde romerne dagen Pridie. Dette var dagen før de spesielle dagene Kalendaee, Nonae og Idius. Slik ble 4. januar ble kalt Pridie Nonae i Januar i stedet for Dag II før Nonae i Januar. Tabellen under viser hva de enkelte dagene het.

Siden romerne tellet dagene ned mot Kalenda, Nona og Idus, kunne ikke skuddårsdagen legges til siste februar, men til den sjette dag før Kalenda Martii, det vil si 25. februar.

Dag	Ianuarius Augustus December	Februarius Vanlige år	Februarius Skuddår	Martius Maius Iulius October	Aprilis Iunius September November
1	Kalendae	Kalendae	Kalendae	Kalendae	Kalendae
2	IV	IV	IV	VI	IV
3	III	III	III	V	III
4	Pridie	Pridie	Pridie	IV	Pridie
5	Nonae	Nonae	Nonae	III	Nonae
6	VIII	VIII	VIII	Pridie	VIII
7	VII	VII	VII	Noane	VII
8	VI	VI	VI	VIII	VI
9	V	V	V	VII	V
10	IV	IV	IV	VI	IV
11	III	III	III	V	III
12	Pridie	Pridie	Pridie	IV	Pridie
13	Idus	Idus	Idus	III	Idus
14	XIX	XVI	XVI	Pridie	XVIII
15	XVIII	XV	XV	Idus	XVII
16	XVII	XIV	XIV	XVII	XVI
17	XVI	XIII	XIII	XVI	XV
18	XV	XII	XII	XV	XIV
19	XIV	XI	XI	XIV	XIII
20	XIII	X	X	XIII	XII
21	XII	IX	IX	XII	XI
22	XI	VIII	VIII	XI	X
23	X	VII	VII	X	IX
24	IX	VI	VI	IX	VIII
25	VIII	V	bis VI	VIII	VII
26	VII	IV	V	VII	VI
27	VI	III	IV	VI	V
28	V	Pridie	III	V	IV
29	IV		Peride	IV	III
30	III			III	Peride
31	Pridie				Peride

Se også

Påskeformelen

Litteratur

• Blackburn, Bonnie; Holford-Strevens, Leofranc (2003): The Oxford Companion to the Year, Oxford University Press, nytrykk med rettelser.
• Brind'Amour, Pierre (1983): Le Calendrier romain: Recherches chronologiques. Ottawa University Press.
• Feeney, Dennis (2007): Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History. Berkeley: University of California Press.
• Rüpke, Jörg (2011): The Roman Calendar from Numa to Constantine: Time, History and the Fasti. Wiley.
• Richards, E. G (1998): Mapping time: the calendar and its history. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-286205-1.
• Richards, E. G. (2013): Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac, 3. utg. Mill Valley, Calif: University Science Books. ISBN 978-1-891389-85-6.
• Stern, Sacha (2012): Calendars in Antiquity: Empires, States and Societies. Oxford University Press.

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Julian calendars – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Julian calendar – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Walker, John (2009): «Calendar Converter», konverterer mellom flere kalendere, eksempelvis gregorianske, julianske, mayakalenderen, persiske, og hebraiske
• Calendars through the ages hos WebExhibits
• Calendar FAQ, spørsmål og svar
• Roman Dates
• The Roman Calendar