Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Hvordan

Notiser

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016 Uke 1 2016 Uke 2 2016 Uke 3 2016 Uke 4 2016 Uke 5 2016 Uke 6 2016 Uke 7 2016 Uke 8 2016 Uke 9 2016 Uke 10 2016 Uke 11 2016 Uke 12 2016 Uke 13 2016 Uke 14 2016 Uke 15 2016 Uke 16 2016 Uke 17 2016 Uke 18 2016 Uke 19 2016 Uke 20 2016 Uke 21 2016 Uke 22 2016 Uke 23 2016 Uke 24 2016 Uke 25 2016 Uke 26 2016 Uke 27 2016 Uke 28 2016 Uke 29 2016 Uke 30 2016 Uke 31 2016 Uke 32 2016 Uke 33 2016 Uke 34 2016 Uke 35 2016 Uke 36 2016 Uke 37 2016 Uke 38 2016 Uke 39 2016 Uke 40 2016 Uke 41 2016 Uke 42 2016 Uke 43 2016 Uke 44 2016

Bruk av referanser

Elman Siraj oglu Rustamov er tagget som referanseløs, fordi artikkelen «mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser». Her er artikkelen i sin helhet (kanskje med unntak av navnet på den sentralbanksjefen han overtok for) hentet fra den øverste kilden under eksterne lenker. For meg synes det lite nyttig å legge inn den eksterne lenken som referanse bak hver setning/avsnitt, for å vise at alle setningene/avsnittene har den samme kilden som referanse. Bør man gjøre det slik? Ssu (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 08:29 (CEST)

Dette er kanskje mer en Torget- enn en Tinget-sak, Ssu, men her er ihvertfall et svar. Fra Stilmanualen: «Eksterne lenker:

Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er benyttet som kilder. Et mindre antall eksterne lenker kan brukes i artikler for å lenke til utdypende informasjon om det aktuelle emnet, om de eksterne nettstedene er verdifulle ressurser for leseren. Se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker.» Hvis nettstedet er brukt som kilde, bør du vel flytte det til Kilde-seksjonen. Kjersti L. (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 09:11 (CEST)

Jamen var det ikke en som flytta eksterne lenker fra kildeavsnittet ned til eksterne lenker fordi de ikke kunne være kilder fordi de var eksterne lenker? Hvordan henger det på greip? 193.90.152.210 21. okt. 2016 kl. 00:19 (CEST)

Har også opplevd at folk har flyttet ting fra "Kilder" til "Eksterne lenker". I nynorskversjonen skilles det mellom kilder og bakgrunnsstoff uavhengig av om det er lenket til eller i bokform, hvilket er mer logisk etter min mening. Vinguru (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 07:18 (CEST)

Jeg har i alle år lagt generelle referanser på nett under eksterne lenker i alle fall, og har oppfattet det slik at Kilder er mer bøker og andre ikke-direkte-aksesserbare kilder. Ssu (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 08:12 (CEST)

Hva da med ting på nasjonal biblioteket sin bokhylle? Det at folk flytter rundt sånn får meg till å tenke på at folk deles etter hva for kjønn de har og ikke hva de kan. Blir galt. Hva skjer når ordnung muss sein folka først flytter kilder og så rydder opp i eksterne lenker fordi det er for mange eksterne lenker? Før det kom slaviske brukerer var det mulig å bruke hodet. Nå er det bara mulig å bruke lover og regler som ikke er laga av folk med greie på ting men folk som vil at andre skal tru de har greie på ting. 193.90.152.210 22. okt. 2016 kl. 12:09 (CEST)

Se gjerne Wikipedia-diskusjon:Stilmanual#Eksterne lenker ikke kilder?. Nording 21. okt. 2016 kl. 13:52 (CEST)

Dette er et vepsebol som jeg ikke er sikker på er lurt å åpne, men blir litt oppgitt når for eksempel artikler som Egidijus Kavaliauskas og Precious Makina blir tagget. Her er samtlige setninger tatt fra den eksterne kilden, og den ene har til og med en gyldig inline-referanse. Med tanke på nye bidragsytere, er ikke det veldig forvirrende? --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 15:00 (CEST)

Hvordan skal man kunne gjette at alle opplysninger er tatt fra den eksterne kilden? Hvis kilden er oppført under kilder, kan man jo tenke seg til at store deler av artikkelen er tatt fra lenkene der, men eksterne lenker viser seg jo ofte å inneholde nesten hva som helst som er relatert, eller nesten relatert, til artikkelemnet. TorbjørnS (ʦ) 21. okt. 2016 kl. 17:30 (CEST)

Ved å besøke den eksterne lenken? Alt er underbygd der, og om man kaller det referanser, in-line-referanser, eksterne kilder, eksterne lenker, kilder eller bakgrunnstoff må da være likegyldig så lenge den eksterne lenken verifiserer innholdet? Det er nok like mange referanser til ulike setninger som inneholder noe som ikke verifiserer, men de snakkes det lite om. --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 17:47 (CEST)

Overskriften/seksjonen «Eksterne lenker» er ikke en seksjon for referanser eller kilder. Referanser eller kilder skal plasseres i seksjonen «Referanser» og/eller «Kilder /Litteratur». Det er riktig at dette har vært et veldig sårt tema, et vepsebol, som har ført til veldig vonde diskusjoner. Seksjonen «Eksterne lenker» har vært forvekslet og blandet sammen med seksjonene for referanser og kilder i mange år av mange. Referanser eller kilder plasseres enten som referansenoter i teksten og havner i seksjonen «Referanser» eller kildene plasseres som generelle henvisninger i seksjonen for «Kilder /Litteratur». Det kan lenkes ut av Wikipedia til eksterne nettsteder både i referanser og i kilder, men ikke i selve artikkelteksten. Å lenke ut er imidlertid noe annet enn det seksjonen for «eksterne lenker» brukes til. Plasserer du noe i seksjonen for «Eksterne lenker» så har du markert at stoffet ikke er brukt som referanse/kilde og ikke er brukt til å underbygge stoffet i artikkelen. Artikler med kun seksjonen «Eksterne lenker» er for alle praktiske formål referanseløse/kiledløse og bør være merket som sådan. Mener du at noe av det som ligger i seksjonen for eksterne lenker kan brukes som referanser/kilder så er det på sin plass å få dem kontrollert, brukt i teksten og så flyttet til riktig seksjon, før vedlikeholdsmerkingen fjernes. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. okt. 2016 kl. 10:35 (CEST)

Hvorfor blir da lenker flytta fra kildeavsnitt og dit? 193.90.152.210 6. nov. 2016 kl. 23:00 (CET)

Grunnleggende artikkeloppsett

Alle artikler starter med en ingress eller en innledning. Korte artikler behøver ikke alltid å deles opp, men lengre artikler deles opp i avsnitt og innledningen (ingressen) skal da gi et kort sammendrag av artikkelens innhold. Bruk av overskrifter lager automatisk en innholdsfortegnelse som blir plassert foran første overskrift og en artikkel skal derfor ikke starte med en overskrift. Hvilke overskrifter som passer til artikkelens avsnitt avhenger av artikkelens innhold.

I selve artikkelens tekst skal det ikke skjules klikkbare lenker til eksterne url-adresser. Lenking til url-adresser utenfor norsk Wikipedia gjøres kun inne i referansene (notene), i avsnittet «kilder» eller i avsnittet «eksterne lenker», se nedenfor.

Alle oppfordres til å bruke referanser/kilder når de skriver og oppgi dem som noter og/eller i et eget avsnitt med kilder. Referanser/kilder til artikkelens innhold skal kun dukke opp i avsnittet «referanser» eller i avsnittet «kilder»/«litteratur».

Etter artikkelens tekst bør det komme en del faste avsnitt/overskrifter. Hvilke avsnitt som er nødvendige avhenger av artikkelens innhold, men for å lette lesningen bør de komme i samme rekkefølge i alle artikler.

• Bøker eller arbeider skapt av den som artikkelen omhandler. Dette avsnittet kan for eksempel hete Bibliografi, Filmografi eller Diskografi. Avsnittet er bare aktuelt i artikler om personer. Avsnittet kan ha underavsnitt for forskjellige typer arbeider.
• Se også er et avsnitt som inneholder lenker til andre artikler i norsk Wikipedia. Den utformes som en liste med kulepunkter.
• Referanser. Dette avsnittet bør alltid være med. I dette avsnittet plasseres kun kildekoden {{reflist}} eller {{referanser}}. Disse kodene vil fange opp alle referanser (noter) som er plassert i selve artikkelteksten. Notene lages med denne koden: «<ref>En note som viser kilden til teksten </ref>» som når den brukes lager en note som ser slik ut. For avanserte brukere er det mulig å gruppere i forskjellige typer noter. Det er beskrevet nærmere nedenfor hvordan forskjellige noter kan lages. Referanser som finnes elektronisk tilgjengelig skal lenkes til url-adressen.
• Kilder eller Litteratur. Det er valgfritt om man kaller denne seksjonen for kilder eller litteratur. Avsnittet kan sløyfes hvis avsnittet «referanser» inneholder alle kilder som er brukt i artikkelen. Når seksjonen brukes skal den inneholde alle typer kilder i form av bøker, artikler eller nettsteder som brukes som kilder til artikkelen enten de er trykt eller publisert elektronisk. Der hvor kildene finnes elektronisk tilgjengelig bør det lenkes til den eksterne url-adressen. Avsnittet kan deles opp med underoverskrifter for forskjellige typer kilder.
• Videre lesning. I sjeldne tilfelle kan det være aktuelt å anbefale annen litteratur enn den som er brukt som kilder eller å skille ut noen verk som er særlig egnet til videre lesning.
• Eksterne lenker. Denne seksjonen viser til nettsteder utenfor Wikipedia som er nyttige for artikkelen, men som ikke er referanse/kilde til artikkelen. Det kan være en persons hjemmeside på internett, en institusjon eller bedrift sin hjemmeside, en ekstern bildesamling eller lignende. Sidene skal være knyttet til artikkelens tema og det skal ikke lenkes til Facebook, You tube eller lignende nettsteder og seksjonen skal ikke brukes som reklame eller være en lenkesamling.
• Kategorier er ikke et eget avsnitt, men kommer til slutt i kildekoden til artikkelen. Det vises ikke som tekst, men kommer utenfor artikkelteksten som kategorier.

Det er med andre ord rimelig fritt hvordan seksjonsoverskrifter brukes i selve artikkelen, men etter selve artikkelen følger en forholdsvis fast struktur. Alle seksjonene behøver ikke være med, men de som er med har fast innhold og fast rekkefølge. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. okt. 2016 kl. 10:35 (CEST)

Kjære deg. Du skriver ivei men glømmer at folk som er ordnung muss sein folk faktsik "rydder opp" og feier vekk kilder fra kilder fordi de er eksterne lenker og eksterne lenker ikke kan være kilder når dem leser den forbaskade stilmanualen som om den er bibelen sjøl og glemmer å bruke hue og sjekke hva som er i dem lenkene de tornaderer rundt. Bruk hue, ikke bara skriv! 193.90.152.210 22. okt. 2016 kl. 12:12 (CEST)

Noen presiseringer. (Det er sikkert flere som burde med.) — Jeblad 22. okt. 2016 kl. 11:01 (CEST)

• Se også – denne brukes for lenker innenfor Wikimedia-universet
• Videre lesning – brukes ikke
• Referanser – det er valgfritt om denne seksjonen tas med
• Kilder – alternativt navn for litteratur og eksterne lenker

Ikke bland sammen seksjonene for «Kilder»/«Litteratur» med seksjon for «Eksterne lenker». Les det jeg skriver ovenfor, du har ikke presisert noen ting. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. okt. 2016 kl. 11:14 (CEST)

Du må gjerne tro noe annet, men dette er diskutert opptil flere ganger. [Ref (2007) Krav om referanser i artikler og ikke minst Litteratur, Eksterne lenker og Referanser, en liten gjennomgang.]— Jeblad 22. okt. 2016 kl. 11:30 (CEST)

At du gjentar deg sjæl til andre blir utmatta gjør ikke det du påastår mer riktig Dyveldi. Savner forståelse og ikke bare ord forståelse. 193.90.152.210 22. okt. 2016 kl. 12:14 (CEST)

Vi har dessverre aldri hatt helt klare regler for hvordan disse tingene skal gjøres på no.wikipedia, men Dyveldis oppsummering ser ut til å greit dekke det som har blitt en slags de-facto standard. Jeg har forståelse for at andre bidragsytere har litt alternative oppfatninger, men det understreker vel bare behovet for å spikre dette en gang for alle. Dette burde vi ha gjort i ca. 2006, det at vi har ventet i ti år har bare gjort at antallet artikler hvor dette er tvetydig har blitt veldig stort. Mvh. Kjetil_r 22. okt. 2016 kl. 18:04 (CEST)

Jeg skrev ovenfor: «Det er riktig at dette har vært et veldig sårt tema, et vepsebol, som har ført til veldig vonde diskusjoner. » Les hva jeg skriver Jeblad før du begynner å argumentere. Det er ikke tvilsomt at dette har vært diskutert tidligere.

-- Stilmanualen sier om seksjonen «Eksterne lenker» «Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er benyttet som kilder. » [min understrekning]. Videre sier den offisielle retningslinjen Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker: «Retningslinjen gjelder eksterne lenker til sider som ikke er kilder ...» [min understrekning].

-- Det som er blandet sammen her er at man kan dele opp seksjonen for kilder/litteratur i underseksjoner for bøker, artikler, nettsider, lover, dommer osv. litt forskjellig fra fag til fag. Dette gjøres til en viss grad i akademia som noen ganger har egne lister med nettressurser. Vel å merke nettressurser som er brukt i artikkelen/avhandlingen. I akademia finnes ikke noen konvensjon om å lenke til personer eller bedrifters hjemmesider slik vi gjør i vår seksjon for Eksterne lenker. Dette forandrer ikke at alle referanser og/eller kilder skal stå i enten begge eller i en av seksjonene som heter Referanser og Kilder/Litteratur. Det at en referanse lenker ut med en ekstern lenke fører ikke til at den skal føres opp i seksjonen for Eksterne lenker, den er fortsatt en referanse eller kilde og skal stå i en av de to seksjonene.

-- De lenkene Jeblad har funnet frem viser vel helst hvor sammenblandingen kommer fra. Den er gammel. Her har flere i god tro og beste mening flyttet rundt på referanser og kilder til en seksjon som ikke skal inneholde referanser eller kilder. Vi har hatt noen riktig vonde diskusjoner på bakgrunn av slike "rydde"-operasjonene. Det er på tide å akseptere det som står i både stilmanualen og i retningslinjen for seksjonen eksterne lenker. Dette er systematikken som er vedtatt og vi finner akkurat samme systematikk på engelsk WP (og vel ganske mange andre.). --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 23. okt. 2016 kl. 18:21 (CEST)

Merk at Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker er endret nokså mye siden den ble opprettet, uten at den er tatt opp til fornyet vurdering. Jeg sjekket når formuleringen kom inn og fant denne endringen, som er gjort av nettopp Dyveldi. Det er også en interessant diskusjon på Wikipedia-diskusjon:Stilmanual#Eksterne lenker ikke kilder? Legg merke til Dyveldi sin egen endring og sammendrag, men uansett er dette kun en stilmanual. — Jeblad 23. okt. 2016 kl. 18:55 (CEST)

Dette betyr da at for sportsbiografier vil det sjelden være noe under Eksterne lenker, da disse normalt er brukt som kilder til informasjon i artikkelen. Og dermed bør malen {{Sportslenker}} normalt legges under Kilder, og ikke Eksterne lenker? Ssu (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 11:59 (CEST)

Ja, med mindre du klarer å identifisere noe som kan kalles sportspersonens hjemmeside. Da kan godt hjemmesiden ligge under Eksterne lenker selv om den også er brukt som referanse/kilde i biografien, den vil da stå to steder. Ett sted med besøksdato, som referanse/kilde og under Eksterne lenker som lenke til hjemmeside. Som referanse anbefaler jeg å arkivere (se f. eks. Webarchive.com) slik at det lenkes ut til en side som da ikke blir endret eller forsvinner/dør. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 24. okt. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Takk til Jeblad for påpekning. Det først selv å endre regelverk (som tross alt er bare en ønskeliste) for så å vise til det for å slå ned på det som da ikke lengre er i tråd med samme, er IMO misbruk av redigeringsfriheten.

Temaet har vært debattert opp vegger og ned staur omtrent så lenge jeg har vært på WP. Om det skal stilles krav så må dette tas opp som egen sak på Tinget. Formen må være forslag til tekst (samt eventuell avstemning over om dette skal vedtektsfestes som bindende). --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 12:52 (CEST)

Nå har vi en egen tråd akkurat her. Nå har jeg bladd meg gjennom det meste av endringene som har vært gjort i både Stilmanualen og retningslinjen for Eksterne lenker. Det skulle jeg antagelig gjort for lenge siden og jeg var ikke forberedt på resultatet. Det var mange endringer og dette var mye værre enn jeg var klar over. Her har det vært gjort endring på endring i veldig mange år så strengt tatt skal vi mange år tilbake for å finne noe som kan kalles en godkjent versjon. Vi har hatt retningslinjer som har fremstått som godkjente, men altså har vært under stadig endring.

-- Her har jeg bare ett råd. Ta stilling til om vi skal ha et funksjonelt og logisk artikkeloppsett som ovenfor eller skal tautrekkingen fortsette? Dette grunnleggende oppsettet er i bruk allerede og det finnes på andre språk, ikke minst på engelsk. Dette oppsettet er også tilpasset akademisk skrivestil. Men vi trenger å få formalisert at det gjelder. En avstemning er nok her på sin plass, men jeg kommer ikke til å fremme det før denne diskusjonen har fått gå en stund slik at jeg hvilke meninger som kommer frem. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 24. okt. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Navnet "Eksterne lenker"

Det vil aldri være mulig å få alle med på at man ikke alltid kan/skal legge eksterne lenker under "Eksterne lenker". Foreslår at seksjonen omdøpes til f.eks. "Ytterligere info". Da vil den dessuten ikke lenger være begrenset til bare lenker. Nording 24. okt. 2016 kl. 17:12 (CEST)

Hva med å gi blanke i hva ting heter? Hva med å passe på at tekst er verifisert? Dette ble nok en gang en eviglang diskusjon som aldri kommer til å føre med seg noe. --- Løken (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 18:18 (CEST)

Hva med å gi blanke i å gi blanke? Det er jo en fordel at verifikasjonen ligger under et seksjonsnavn som faktisk forteller folk at her befinner det seg verifikasjon. Nording 24. okt. 2016 kl. 19:09 (CEST)

Dette heter «Eksterne lenker» på alle andre språk. Nei til å endre navn. Det er ikke praktisk og det kommer ikke til å hjelpe å endre navn når seksjonen finnes på svensk, dansk, tysk, engelsk, fransk, spansk osv. Ikke er det praktisk å forsøke å endre i hundretusener av artikler og ikke vil noen form for kontroll være mulig. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 24. okt. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Navnet «Eksterne lenker» fungerer helt fint. «Info» er en kortform for «informasjon» med et veldig muntlig/uformelt preg (litt som «seff» for «selvfølgelig»), og ikke noe som bør brukes som standardisert overskrift i hundretusener av artikler. Dessuten sier ordet «info(rmasjon)» ingen ting om innholdet i seksjonen (til forskjell fra resten av artikkelen); strengt tatt er vel hele artikkelen «informasjon». I «Eksterne lenker» er hovedfokuset på nettopp den eller de mest sentrale eksterne lenkene, typisk til den offisielle hjemmesiden til personen eller institusjonen som er omtalt. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 02:47 (CEST)

Det er ingenting i navnet alene som tilsier at «Eksterne lenker» kun er for de mest sentrale eksterne lenkene. Det blir tolket som alt fra et sted å putte kilder som tilfeldigvis er tilgjengelig via en URL til et sted å putte lenker til alle slags interessante nettsider som omhandler temaet i større eller mindre grad (som en slags outsourcet trivia-seksjon). Det er derfor noen ønsker å endre navnet til å reflektere at det enten er den ene eller andre (eller tredje) tolkningen som er riktig. Ters (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 07:40 (CEST)

«Eksterne lenker» er for et begrenset antall svært relevante lenker. Dette er praksis på alle Wikipedia-prosjekter, og jeg har ikke inntrykk av at folk hverken her eller på andre prosjekter har hatt problemer med å forstå dette i alle årene dette har vært praksis. Her kommer også «Wikipedia er ikke en lenkesamling» inn i bildet. Engelsk Wikipedia har en mye mer detaljert beskrivelse av hvordan seksjonen er ment brukt: en:Wikipedia:External links. «Eksterne lenker» har ikke noe med fotnotereferanser (som også kan inneholde URLer) å gjøre, men kommer i tillegg. I en artikkel om Det hvite hus kan man f.eks. ha 100 fotnoter som brukes for å støtte utsagn i teksten, og nederst en ekstern lenke til den offisielle hjemmesiden til Det hvite hus. Det ville være håpløst om disse skulle komme om hverandre og man måtte lete seg gjennom et fjell av fotnoter for å finne den offisielle hjemmesiden. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 12:12 (CEST)

Jeg er enig i alt dette, bortsett fra det med at folk har problemer med å forstå. Riktignok kan noen av avvikene være veldig gamle artikler, fra tiden før vi brukte fotnoter. Og så er det kanskje de som gjør slik de ser det har blitt gjort før, ikke slik som det er nedskrevet at det skal gjøres. Dessuten så hadde nok ikke dette temaet kommet opp en gang i året hvis folk delte en klar oppfatning om hvordan ting er. Jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle alt som ligger under eksterne lenker på artiklene om Norge her, på svensk eller engelsk Wikipedia «sentrale eksterne lenker» heller, så uklarheten er ikke noe lokalt problem. Ters (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 17:07 (CEST)

Jeg synes et godt eksempel på bruken av eksterne lenker er artikkelen Holocaust i Norge. Seksjonen eksterne lenker har to slike, begge har en omfattende artikkel om emnet. Resten av de eksterne lenkene er fra seksjonene referanser og litteratur, og det er som det skal være. For meg virker det som eksterne lenker stort sett brukes slik den skal, og om så ikke er tilfelle er det bare å rydde og flytte lenker over i seksjonene for litteratur og referanser.

Slik jeg ser eksterne lenker passer den enten for slike lenker som ikke er naturlig å ha andre steder (som offisielle nettsteder) eller store oversiktsartikler, tilsvarende våre artikler, hvor leseren enkelt kan få en bekreftelse på at det som står der er i samsvar med gjengs kunnskap. En leser av vår artikkel kan altså via de to eksterne lenkene raskt og lett få en generell verifikasjon av at det som står der er korrekt (antall døde, overlevende, årstall osv.). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 17:58 (CEST)

Wikipedia:Presse

Siden 2009 har Harald Haugland og jeg vært pressekontakter - valgt blant administratorene. Mye har forandret seg siden dengang. Først og fremst har vi fått et eget lønnet sekretariat og en medlemsvalgt støtteorganisasjon som kan representere Wikipedia overfor medier og allmennheten.

Jeg foreslår derfor at ordningen med frivillige pressekontakter opphører, og at kontaktinformasjonen til oss på Wikipedia:Presse erstattes med kontaktinformasjon til Wikimedia Norges sekretariat og leder – for tiden Hogne.

En annen sak er at 70-80 % av henvendelsene (uverifisert anslag) av de få henvendelsene vi får er «Kan du hjelpe meg?»-henvendelser fra nye brukere og personer som er omtalt. Det kan hende at det hadde vært nyttig med 2-3 frivillige brukere som kan oppgi kontaktinformasjon for å være tilgejngelig som hjelp for disse slike brukerne? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 11:15 (CET)

Hvis Morten vil trekke seg så må han få lov til det, men Harald må nok også få si sin mening om pressekontakter. For meg virker det som om omtale i aviser har falt, og dermed nytten av pressekontakter, men det kan vel være en generelt redusert interesse for Wikipedia.

Jeg tror ikke det er noen god idé med rollesammenblanding, WMNO er en separat organisasjon med egne mål og bør stå fritt til å formulere sine egne uttalelser. Sjansen for at alle i nettsamfunnet er enig med dem er nok ikke særlig stor, uansett sak. — Jeblad 31. okt. 2016 kl. 12:12 (CET)

Sjansen for at «alle i nettsamfunnet» skulle være enige, er vel utopisk uansett hvor pressekontakten sitter? Hebue (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 12:35 (CET)

Hvis målet skal være at «alle» skal være enige med pressekontaktene, så er ikke status quo noe mer naturlig løsning enn å bruke representanter som er valgt, slik WMNOs leder er. Rollen som pressekontakt har dessuten aldri handlet om å uttale seg med konsensustyngde, men om å gi journalister en kontaktmulighet til insidere som kan forklare og/eller kommentere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 12:36 (CET)

Det virker som et greit forslag å flytte pressekontakt over til WMNO, antar Astrid Carlsen (WMNO) er informert om det?

Spørsmålet om et telefonnummer en kan ringe for å få støtte er interessant. Er det mulig å lage en slags vakttelefon ut av det? Dvs. at det er et fast nummer, som et antall bidragsytere skifter om å betjene? Så om f.eks Kjetil_r "har vakt", så oppgir han ikke sitt eget nummer, men blir viderekoblet fra vårt generelle vaktnummer? En annen sak er at om vi får et slikt nummer, så bør vi vel av flere grunner ha et system med opptak, f.eks et døgn eller mer tilbake. At samtalen blir tatt opp må selvfølgelig da også opplyses for den som ringer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 15:04 (CET)

M.h.p. «…enn å bruke representanter som er valgt, slik WMNOs leder er», hvem velger WMNOs leder? Er det nettsamfunnet eller medlemmene? Og da representerer h*n…? — Jeblad 31. okt. 2016 kl. 15:16 (CET)

Jeg fortsetter gjerne som pressekontakt, de gangene en journalist har tatt kontakt med meg, har det vært hyggelig å kunne hjelpe, noen ganger over telefon og noen ganger på epost. Etter hva jeg husker, ble jeg ikke pressekontakt som følge av et formelt valg blant administratorene. Jeg fikk et spørsmål om å gå inn i oppgaven og sa ja til det. Harald Haugland (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 15:28 (CET)

Og med mindre det er ekstremt mye henvendelser fra pressen er det vel ikke nødvendig å diskutere dette mer? --- Løken (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 16:54 (CET)

Morten ønsker avløsning og det er ingen naturlig til å overta etter ham, Harald vil fortsette og det er bra. Da foreslår jeg at daglig leder i WMNO identifiseres på Wikipedia:Presse på Wikipedia, på samme måte som det Morten er blitt til nå, så langt det passer - og WMNO vil.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 17:16 (CET)

Er ikke enig i at WMNO skal blandes inn i dette. -- Stigmj (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 18:14 (CET)

Støttes! 193.90.152.210 6. nov. 2016 kl. 23:02 (CET)

Poenget er ikke at jeg ønsker avløsning, men at jeg mener at ordningen skal forandres. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 20:02 (CET)

• For at Harald Haugland fortsetter som pressekontakt, gitt at han allerede har sagt ja ovenfor. (Nei ikke valg, bare akklamasjon.) [Også Imot at noen fra WMNO gjør dette på vegne av nowiki, dette skaper rollesammenblanding.] — Jeblad 31. okt. 2016 kl. 18:24 (CET)

Astrid Carlsen (WMNO) mottar allerede i dag mange henvendelser fra publikum og fra presse. Trolig på grunn av denne siden. Det fungerer veldig bra og som styreleder er jeg fornøyd med de presseoppslagene vi får. Men samtidig ønsker jeg meg flere oppslag, det er forbausende lite kunnskap om Wikipedia ute i det norske samfunnet.

Jeg ønsker også at all presseomtale av Wikipedia/Wikimedia blir samlet. For meg ser det ut som om presseomtale sluttet å fungere i 2012. Men kanskje den bare er gjemt bort? Er det bedre å samle dette hos Wikimedia? Hogne (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 09:18 (CET)

• For at WMNO får ansvar for å snakke med pressen. De kan jo også ha ansvar for å lage følge med og et arkiv med lenker til presseomtale. Det bør i alle fall være sortert på dato slik at vi kan se hvor mange ganger norsk presse omtaler Wikipedia hver måned og gjerne lenke til artiklene. Der hvor det er lengre omtaler kan de jo gi et kort resumé. Vi har ikke vondt av å ha et pressearkiv. De kan også godt ha ansvar for å merke diskusjonssiden til artikler som har fått presseomtale (husker ikke hva malen heter). --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 1. nov. 2016 kl. 20:53 (CET)

Tillegg. Og dessuten har WMNO som oppgave å jobbe i Norge for alle tre norske språkversjonene (nynorsk, samisk og bokmål/riksmål) og dette er "bare" Wikipedia på bokmål/riksmål for hele verden. Det er naturlig at WMNO tar seg av henvendelser fra norsk presse (beklager at jeg postet innlegg for tidlig og så ble det et tillegg jeg burde sett med en gang). --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 1. nov. 2016 kl. 21:03 (CET)

Imot Vi har tidligere vært veldig klare på at vi må unngå en rollesammenblanding mtp WMNO og WPNO. WMNO er en interesseorganisasjon med et ekstremt begrenset antall medlemmer sett i forhold til antallet lesere/brukere av nowiki. De har ikke og skal ikke ha noen som helst innvirkning på hverken innholdet eller samfunnet på nowiki. Det er kun nettsamfunnet her som kan vedta og/eller uttale seg om det som skjer her på generell basis. Ved å legge pressekontakt over til WMNO så mister vi kontrollen på hvem det er som uttaler seg på "våre" vegne. For øvrig så høres det ut som at 70-80% av henvendelsene egentlig er OTRS-mat? -- Stigmj (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 11:15 (CET)

Vi har noen sider med pressemeldinger Wikipedia:Pressemeldinger og annen gammel «informasjon». Jeg mener disse utdaterte sidene burde markeres tydelig, for å motvirke et inntrykk om at wikipedia er utdatert. Disse pressemeldingene kan tross alt fortsatt redigeres, fordi de er skrevet i wikipedia. Det kunne ha vært et eget navnerom for slike pressemeldinger, men valget om å skrive de i wikipedia var kanskje en «trope». --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 06:00 (CET)

Det stemmer vel at WMNO har et vesentlig mindre antall medlemmer enn det finnes bidragsytere på Wikipedia. Det er et misforhold som burde endres! Jeg forstår nok ikke helt innholdet i den påståtte sammenblanding av roller som det vises til. WMNO kan i dag uttale seg til pressen om hvordan Wikipedia fungerer. Det skal Harald Haugland fortsette med parallelt. Spørsmålet mitt er da: dersom Harald var blitt betalt av WMNO for å svare på spørsmål om Wikipedia, ville han da svart annerledes? Hva er det som i så fall ville påvirket ham? Styret øver kontroll over WMNOs administrasjon, kontrollutvalget kontrollerer styret og årsmøtet kontrollerer alle sammen. Dersom medlemmene er misfornøyd melder de seg ut. Men nettsamfunnets pressetalsmenn, hvem øver kontroll med dem? Jeg er ikke misfornøyd, for jeg aner ikke hva som blir sagt til pressen, men noen kontroll i ordets egentlige forstand, føler jeg ikke at jeg har. Det gjelder med hensyn til oppnevning så vel som til talsmennenes praksis. Kan det være slik at nettsamfunnets pressetalsmenn ble oppnevnt, fordi vi ikke hadde noe WMNO som kunne ta denne oppgaven? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 13:57 (CET)

Trump og wikidata

Enda en greie som blottstiller at wikidata er langt fra moden for bruk. Artikkelen Donald Trump har en slik greie. Der står det at at Trump ble født i Jamaica Hospital, men ikke at han ble født i Queens i New York City. Opplysningen om sykehusets navn forsåvidt like korrekt som at den er lite interessant. Så, neste skritt er å gå inn i redigeringsmodus for å rette. Der ligger det en lokal norskprodusert info-mal, der noen med velfungerende menneskehjerne har skrevet stedsnavnet (og ikke fødeklinikknavnet). Men dette kan ikke leses i visningsmodus. Jeg kan heller ikke finne noen linje i redigeringsmodus som jeg kan stryke, dvs annullere hele wikidatafiaskoen (til en eller annen fikser tøyset), og slik slipper inn den norskproduserte malen.

Det kan være meget å utsette på Donald Trump, og artikkelen vår om ham er det også meget å utsette på. Og på grunn av wikidata er det til og med ting vi ikke kan gjøre noe med. Ctande (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 21:25 (CET)

Fikset. Det er fullt mulig å fikse dette på Wikidata. Telaneo (Diskusjonsside) 9. nov. 2016 kl. 21:33 (CET)

Og det er mer: Her bfukes det fine ordet "alma mater" om Kew-Forest School. Han var 10-12 år da han gikk på denne barneskolen. Det er ikke i noen del av der det er kutyme å kalle barneskoler for noens alma mater. Only in wikimedialand. Ctande (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 21:30 (CET)

Wikidata-propertyen P69 («utdannet ved») brukes som alma mater via {{infoboks biografi}}. Direkte feil er det ikke, men kanskje misvisende.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. nov. 2016 kl. 21:35 (CET)

Endret til «Utdannet ved» i infoboksen.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. nov. 2016 kl. 21:40 (CET)

... og her er mer: Under "Utmerkelser" får vi vite: Golden Raspberry Award for Worst Supporting Actor. Wikidata kan sannelig brukes til litt av hvert - også til infantiliserende fremhevelse av nidpriser, som forankres inn i et wikinerdete gjemmested hinsides vanlige redaktørers rekkevidde. Fint at Telaneo kan fikse ting, jeg er glad for det. Jeg regner med at meget er fullt mulig å fikse på Wikidata, og at det ikke legges inn tøys der for å få normalbrukere til enten å slutte å bry seg om faktaruten, eller værsågod la seg tvangsutskrive til medarbeidere i en helt annet wikiprosjekt. Men dette med f.eks. å legge inn nidpriser i tungt tilgjengelige områder [wikidata], det mistenker jeg vi skal få se mange mange flere eksempler på). Ctande (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 21:45 (CET)

Det er en lenke i venstremargen på hver eneste artikkel koblet til Wikidata som sier «Wikidata-element». Trykk på den lenken, så havner du på riktig Wikidata-element. Prisen har han fått, så den er riktig.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. nov. 2016 kl. 22:03 (CET)

Kan du også fikse på nytt fødestedet? Queens er en bydel. Ctande (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 21:49 (CET)

Hva mener du det er skal fikses der? Riktig sted er listet opp. Vil du ha høyere presisjon (Queens, New York?) eller lenke, eller begge?--Telaneo (Diskusjonsside) 9. nov. 2016 kl. 22:01 (CET)

Endrignene i Infoboks biografi og WikidataListe gjør at et par tusen biografier har defunc «alma mater», sjekk insource:"alma mater ="(søk). Denne var satt opp med to forskjellige parameternavn nettopp fordi det er flere forskjellige parameternavn i bruk. — Jeblad 9. nov. 2016 kl. 22:05 (CET)

Har du en bedre løsning så legg det inn selv. Be bold!--Telaneo (Diskusjonsside) 9. nov. 2016 kl. 22:07 (CET)

Tror ikke det, har fått nok av bioboksen. Bruk en bot og endre parameternavnene, det er enklest. Husk å endre TemplateData for malen. — Jeblad 9. nov. 2016 kl. 22:18 (CET)'

Siden jeg ikke har botflagg blir det nok mye støy hvis jeg gjør det.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2016 kl. 00:12 (CET)

Det er mer en Wikidata som er problematisk med denne artikkelen. Den inneholdt lenker til eksterne nettsteder som hadde stått siden 2008. Det vil si at den var ikke gjennomgått for å sjekke artikkelteksten på 8 år. Litt informasjon er tilført etterhvert, men det som stod der ble ikke kontrollert. Den engelske artikkelen er på 345427 byte og vår ca 15000. Den engelske har 716 referanser og vår har 10. Det er vel på høy tid at artikkelen blir gjennomrevidert. Mistenker at en hel del kan fjernes, men det må jo tilføres veldig veldig mye også. Kan vi være bekjent av å ikke interessere oss for artikkelen en mann som skal overta verdens kanskje mektigste stilling? ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 9. nov. 2016 kl. 22:46 (CET)

Sletting av artikler

Er det virkelig hensiktsmessig at administratorer kan slette artikler uten slettediskusjon etter eget godtbefinnende («Administratorer kan etter eget skjønn slette sider.») (jeg snakker ikke om hurtigsletting)? Jeg brukte flere timer på å skrive en artikkel (med bilder og kilder) basert på en artikkel i ja.wiki (der den er på flere hundretusen tegn, dvs. med utvidelsespotensial), bare for å få den slettet av Finn Bjørklid med begrunnelsen at den er «unødvendig». Så det er nok at én eneste person/administrator bestemmer om en artikkel er «nødvendig» eller «ikke nødvendig»? Vi vanlige brukere har ingenting vi skulle ha sagt om det? Mycomp (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 11:09 (CET)

Helt enig med Mycomp. Tre nivåer med ulik prosedyre hadde vært fint:

1. Åpenbar vandalisme kan slettes direkte av en administrator
2. Hurtigsletting av artikler som ser ut til å være skrevet i god tro må først foreslås hurtigslettet av en bruker (administrator eller ikke) før en (annen) administrator enten sletter artikkelen eller avviser sletteforslaget og eventuelt sender artikkelen til slettediskusjon.
3. Sletting etter diskusjon, som før. --Kaitil (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 11:38 (CET)

I praksis er det vel omtrent som slik Kaitil beskriver det at systemet fungerer. Ellers er det en enkel sak å gjenopprette en artikkel. Om bidragsyter Finn Bjørklid blir gjort oppmerksom på saken og tar en ny titt, så er artikkelen på plass igjen raskt, om den er noe å beholde.

Forøvrig tror jeg at det er gunstig at administratorene er tillagt et skjønn. Alternativet er utførlige beskrivelser av alle mulige (og umulige) tilfeller, noe som raskt kan bli ganske uoversiktlig og fungere hemmende for prosjektet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 12:07 (CET)

Jeg forventet ikke at dette var noen stor sak. Det var en artikkel om en forfatters død (Yukio Mishimas selvmord) og mente at det var riktigere å flette det inn i artikkelen om forfatteren Yukio Mishima slik at det (selvmordet) sto i en sammenheng. Det motsatte tilfelle være at vi har to artikler som handler om det samme. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 12:47 (CET)

@Finn Bjørklid: Noen stor sak er det nok ikke, men det bør ikke gjøres på denne måten. Sannsynligvis er det utrolig demotiverende for en bidragsyter å se at et arbeid gjort i god tro blir fjernet. For en ny bruker vil det jo se ut som om alt arbeidet er fjernet uten mulighet til å få det tilbake. I dette konkrete er det galt å frata Mycomp muligheten til å foreta en fletting av arbeidet han har gjort, dersom det er den beste måten å gjøre det på.

@Ulflarsen: Om praksisen strammes opp betyr det vel bare at administratorene må gjøre det samme det forventes at vanlige brukere gjør: merke artikkelen med hurtigsletting og begrunne forslaget. Da slipper vi også praksisen at en administrator oppretter og straks fjerner artikkelen, eller som jeg kan huske fra langt tilbake, at administratorer helt har fjernet ubehagelige innlegg på sin egen diskusjonside, altså slik at de ikke vises i historikken. Kaitil (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 13:01 (CET)

@Finn: For deg er det sikkert ikke noen stor sak, men for meg, som hadde jobbet med artikkelen i flere timer, er det en stor sak. Jeg synes det er urettferdig at du, ene og alene, skal bestemme om en artikkel er nødvendig eller ikke. Kan ikke du gjenopprette artikkelen og foreslå den for sletting slik at andre brukere også kan se den og delta i debatten? Du sier at det ville vært to artikler om samme sak om du hadde latt den stå. Det stemmer ikke, for den kunne være en utdypende artikkel, akkurat som den er på ja.wiki (som den er basert på), der den er på flere hundre tusen tegn, dvs. den kan utvides. Mycomp (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 13:23 (CET)

Du hadde selv markert artikkelen for språkvask - således indikere at den var et problem. Jeg kunne ha bruk tid på å språkvaske, men vurderte at det var bedre å flette den inn i en eksisterende artikkel, der den burde ha vært i utgangspunktet. Hva du sier ikke stemmer, er ikke riktig; vi vurderer ikke hva som står på den japanske artikkelen, men hva som faktisk står i den norske. Hvis jeg hadde bruk tid på å språkvaske den ville en annen ha forslått fletting, og da ville den tiden også ha ha kommet dårlig ut. Men siden du akter å la dette være en sak kan vi gjøre en prosess på det, og sende den til sletting eller fletting. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 13:32 (CET)

En artikkel er ikke ferdig fordi den er publisert. Det er jo det som er så fint med Wikipedia, at alle kan tilføye og rette. Jeg kan godt tenke meg å utvide den når jeg får igjen lyst til det (og hvis den ikke blir slettet). Og som bruker hvis morsmål ikke er norsk, fant jeg at det var best å sette språkvaskmalen selv (men i artikkelen Shinjuku måtte jeg språkvaske etter deg :)). Mycomp (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 14:11 (CET)

Jeg har gjenopprettet og slettenominert.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 13:27 (CET)

Takk, Telaneo. Mycomp (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 13:49 (CET)

For å ta det inn på en mer generell debatt støtter jeg synet til Kaitil her, og det er vel også slik det er i praksis, som Ulf peker på, men jeg synes hurtigsletteårsakene er mer enn nok for admins, at man skal kunne utvise skjønn ser jeg ikke helt hvor man skal kunne benytte. I denne saken er det jo et eksempel på en behandling som ikke har vært helt optimal, og da bør man luke bort denne lille greia. Hvis en artikkel ikke oppfyller krav til hurtigslett, men noen, admin eller ei, synes den er "unødvendig" eller på annet sett ikke har noe her å gjøre, bør normal prosedyre være den veien man går. Det er ikke mye jobb, og man kan jo fort avslutte og (hurtig)slette en artikkel på den måten også. Jeg synes vi skal fjerne delen om administratorers mulighet til å bruke skjønn på denne måten. --Tarjeimo (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 14:08 (CET)

Til Tarjeimo: For meg synes denne saken å være et bevis for at det er gunstig at vi gir administratorene relativt frie tøyler. Jeg oppfatter at Finn Bjørklid handlet korrekt. Om vi gjør dette for komplisert så risikerer vi at folk ikke gidder, det er tross alt frivillige vi har med å gjøre. En annen sak er kommunikasjon rundt slettingen, men de fleste av oss har vel et forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjon med andre bidragsytere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 15:21 (CET)

Artikkelen var merket for språkvask, ergo var det kommunisert at den hadde et problem, jeg vurderte hva som var den beste løsning for å løse problemet, og min vurdering var å flette artikkelen inn i den større, slik at den sto i en sammenheng. Teknisk sett er det sletting, men det var ment som en fletting ettersom stoffet ikke er borte, men flyttet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 19:02 (CET)

Til Ulf Larsen. Jeg konkluderer forskjellig fra deg, og mener at denne saken er et tilfelle som viser at vi lett kan skyve brukere fra oss ved for hurtig sletting av arbeid gjort i beste mening. En prosedyre som sier at administratorer, i likhet med vanlige bidragsytere, må sette på et hurtigslettingsmerke og en begrunnelse for slettingen sikrer ihvertfall mulighet for en second opinion. Utvilsom vandalisme er selvsagt unntatt. Til Finn Bjørklid: et språkvaskmerke er ingen oppfordring til hurtigsletting, og jeg kjøper heller ikke argumentet til om at hensikten var å flette, akkurat det burde Mycomp få anledning til å gjøre selv, slik at det blir synlig at det er hans arbeid. Og da er det ikke hensiktsmessig å fjerne stoffet på en måte som gjør at menige brukere ikke lengre ser hva som er skrevet. Kaitil (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 19:29 (CET)

Til Kaitil Denne saken kom uheldig ut, men det er balanse mellom det å ta vare på nye bidragsytere og det å unngå at det hele sklir ut. Jeg synes det er viktig å ta vare på våre bidragsytere og bruker endel tid på det, sist ved korrektur på artikkel om Rune Tangen. På sitt vis har den vel en viss parallell til denne saken, men for å prøve å beholde det som var mulig brukte jeg noen timer på et emne som interesserer meg minimalt.

Så jeg er enig i at vi bør ta vare på våre bidragsytere, men administratorer er også det. De gjør et svært viktig arbeid og om de noen ganger bommer så synes jeg heller at vi bør prøve å hjelpe de til å rette opp, i stedet for å vedta flere nye regler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 19:43 (CET)

Vi snakker vel strengt tatt ikke om en ny regel, men om en eksisterende regel som vi vanlige bidragsytere med rette må følge, og som det etter min mening ville vært en fordel at også administratorene fulgte. Men jeg skal ikke kverulere mer om dette, og vil presisere at når det gjelder akkurat denne konkrete saken dreier det seg om en bagatellmessig hurtigfeil av Finn Bjørklid, som jeg har glemt idet dette innlegget lagres. Kaitil (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 20:09 (CET)

Forslag til nye retningslinjer for sletting

Jeg har laget et utkast til nye retningslinjer for sletting. Formålet med dette er å formelt feste lang tids praksis, sette en grense på fire uker for slettediskusjoner (se for eksempel denne fra oktober), tilrettelegge og hjelpe nye bidragsytere, rydde og klargjøre retningslinjene, samt luke ut unødvendig informasjon som ikke hører hjemme i retningslinjer. Les hele utkastet her. Ber om at innspill og kommentarer tas her, ikke på den sidens diskusjonsside. Utkastet tar ikke for seg seksjonene bakgrunn, typer av sletting og årsaker til sletting i dagens retningslinjer. Jeg er nøytral til om disse skal inkluderes i evt nye retningslinjer. --Tarjeimo (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 00:15 (CET)

For at disse retningslinjene innsettes, og erstatter de gamle. Bra at normert praksis blir skrevet ned.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. nov. 2016 kl. 00:20 (CET)

Passord reset

En viktig melding fra Wikimedia Foundation ble flyttet til Wikipedia:Notiser#Passord reset. Dette er ikke en notis som bør (eller kan) overses, men for å unngå redigeringskrig om hvor den skal stå så skriver jeg en ny notis.

En del brukere med utvidete rettigheter har brukt for enkle passord, eller gjenbrukt passord fra andre nettsteder. Skal passord fungere så må de bestå av en blanding av tegn, bokstaver, og tall, og være på minst 8 tegn – helst 10-12 tegn eller mer.

Hvis du har et for kort eller enkelt passord så bytt det nå! — Jeblad 14. nov. 2016 kl. 01:34 (CET)

Forslag: Avslutte åremålsvalg for administratorer

Foreslår at åremålsvalg avsluttes og at byråkratene kan utnevne administratorer ved behov. Hvis en administrator ikke har brukt adminverktøy i løpet av en periode på to-tre måneder så fjernes rettighetene. Enhver kan be om nominering eller denominering av administratorer, men nominering kan kun skje etter at kandidaten selv har bekreftet nomineringen. Nomineringen står i minimum ett døgn før en byråkrat kan gjøre utnevningen. Selv etter utnevningen kan enhver starte en diskusjon om administratorene, men det må gjøres en avstemming hvis den skal overstyre byråkratenes skjønn.

For å presisere; byråkrater kan med dette gi brukere adminverktøy uten at de går gjennom noen avstemming, men de kan også ta fra administratorer verktøyene uten at det går til avstemming. Fordi byråkratrollen er på åremål som tidligere, så tror jeg nok de vil tenke seg grundig om før de både gir og fjerner rettigheter. Det vil ikke finnes noen minste grense for å kreve avstemming om en byråkratavgjørelse, dermed har nettsamfunnet den endelige kontrollen med hvem som besitter hvilken roller.

For å begrense innsyn i følsomt materiale så foreslår jeg at noen utnevnes i rollen som revisjonsslettere. Dette er en forutsetning for å kunne senke kravet til administratorer. Om nødvendig så kan disse rettighetene tillegges byråkratene. Byråkratene får dermed litt mer rollen som superadministratorer.

I sum tror jeg dette vil redusere, om ikke fjerne helt, all dramatikken rundt adminvalgene. Det blir automatikk i at brukere mister verktøyene når de er inaktive, og det blir like mye automatikk i å få verktøyene når de er nødvendige. Alle som nå er administratorer beholder verktøyene inntil det er en grunn til å fjerne dem. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 16:56 (CET)

Høres ut som en god idé sånn i utgangspubnktet. Minimere drama er somregel en god ting. Det er sikkert noen motforestillinger her dog. Petter Bøckman (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 21:14 (CET)

For det første så er åremål innført etter avstemning på Tinget. Et minimum er at det avskaffes gjennom samme, og da med en avstemning etter reglene, dvs. varslet i god tid, og med et klart definert formål.

Jeg var drivende i å få innført åremål for administratorer og byråkrater og jeg kommer til å stemme for at vi fortsetter med åremål. Grunnen er enkel: Det er tilnærmet umulig å forklare for utenforstående at de med makt i dette systemet er valgt på livstid. I og med at Wikipedia blir stadig mer brukt, så blir det og viktig at vi kan forholde oss til samfunnet rundt oss på en måte de forstår, og administratorer/byråkrater valgt på livstid forstår de ikke. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 21:30 (CET)

Støttes 100%.--Ezzex (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 22:14 (CET)

@Petter Bøckman: Regner igrunnen med at det blir en del motforestillinger, men jeg mener det er viktig å bli kvitt åremål. Slik det fungerer nå så drives folk bort av avstemmingene, fordi «dørstokkmila» tilbake blir for lang. Jeg mener det ikke skal være en big deal å få eller miste knappene. Folka som har dem er bare helt vanlige brukere. At noen har omtalt dem som «tillitsvalgte» viser bare hvor tullete hele greia er. Hvis det finnes noe som er sletta som abolutt ingen skal se, fjern det med revisjonssletting – det er derfor revisjonssletting ble laget. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 22:31 (CET)

Jeg er også enig med Ulf, fullt og helt, og viser til hans begrunnelse. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 23:12 (CET)

Støtter Ulf og åremål-systemet fullt ut. Jeg tror det blir mer drama om én byråkrat, admin eller annen bidragsyter reiser en denominasjon. Åremålet åpner for alle kan ta et standpunkt uten like stor risiko for å få en kraftsalve tilbake. --Tarjeimo (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 23:23 (CET)

Sjekk hvorvidt stemmegiving er konserverende, det vil si hvem som stemmer på hvem, og sjekk hva som skjer med de som er stemt ut. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 23:38 (CET)

Diskusjonen som førte frem til at åremål ble innført finnes her, diskusjon og avstemning pågikk i mars og april 2011. Resultatet ble 36 stemmer for åremål, 19 stemmer mot, det ble altså innført med et solid flertall.

Dersom bidragsyterne ønsker å endre eller fjerne åremål er det selvfølgelig mulig, etter en ny diskusjon og avstemning. Mitt standpunkt er at åremål stort sett har fungert bra, vi har ikke hatt noen drastisk reduksjon i antall administratorer. I tillegg til argumentene for åremål internt mener jeg de som argumenterer for å avskaffe åremål må svare på hvordan vi skal presentere eksternt at administratorer ved en avskaffelse i praksis velges for livstid. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 07:21 (CET)

Jeg ser at det er en reduksjon på 30% i antall administratorer, men det tilsvarer kanskje fallet i aktive brukere generellt. Ellers ble det av flere argumentet med at det ville senke terskelen for nyvalg, det synes å være helt feil. Av de som er blitt stemt ut (utover innaktive) oppfatter jeg som har røket på grunn av meninger og trynefaktor og ikke hva brukeren har brukt knappene til. - Men for all del, det er jo kjekt å så enkelt kunne bli kvitt personer man ikke liker og som ikke klinger like klart i ekkokammeret. Proletar68 (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 15:29 (CET)