Asia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Asia

Verdenskart med Asia i grønt

Areal 45 044 369 km²
Folkemengde 4 705 399 962
Land 50
Territorier 2
Subregioner
1. Nordlige Asia
2. Sentrale Asia
3. Sørlige Asia
4. Sørøst-Asia
5. Vestlige Asia
6. Østlige Asia
Språk Sino-tibetanske og indo-iranske språk med flere
Største byer
1. Tokyo
2. New Delhi
3. Shanghai
4. Dhaka
5. Beijing
6. Mumbai
7. Osaka
8. Chongqing
9. Karachi
Kart over Asias mest folkerike deler.
Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.
Et satelittbilde av Asia
«Asia» har flere betydninger.

Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.[1][2] Asia dekker omtrent 30 prosent av jordens landmasse, og har nær 60 prosent av jordens befolkning.

Stater og territorier[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser CIAs estimater for 2022.[3]

Selvstendige asiatiske stater: Areal km² Folketall Hovedstad
Kina Kina 9 596 960 1 410 539 758 Beijing
India India 3 287 263 1 389 637 446 New Delhi
Indonesia Indonesia 1 904 569 277 329 163 Jakarta
Pakistan Pakistan 796 095 242 923 845 Islamabad
Bangladesh Bangladesh 148 460 165 650 475 Dhaka
Japan Japan 377 915 124 214 766 Tokyo
Filippinene Filippinene 300 000 114 597 229 Manila
Vietnam Vietnam 331 210 103 808 319 Hanoi
Iran Iran 1 648 195 86 758 304 Teheran
Tyrkia Tyrkia 783 562 83 047 706 Ankara
Thailand Thailand 513 120 69 648 117 Bangkok
Burma Myanmar 676 578 57 526 449 Nay Pyi Taw
Sør-Korea Sør-Korea 99 720 51 844 834 Seoul
Irak Irak 438 317 40 462 701 Bagdad
Afghanistan Afghanistan 652 230 38 346 720 Kabul
Russland Russland (Sibir)1 13 132 779 37 275 609 Moskva
Saudi-Arabia Saudi-Arabia 2 149 690 35 354 380 Riyadh
Malaysia Malaysia 329 847 33 871 431 Kuala Lumpur
Usbekistan Usbekistan 447 400 31 104 937 Tasjkent
Jemen Jemen 527 068 30 984 689 Sana
Nepal Nepal 147 181 30 666 598 Katmandu
Nord-Korea Nord-Korea 120 538 25 955 138 Pyongyang
Taiwan Taiwan 35 980 23 580 712 Taipei
Sri Lanka Sri Lanka 65 610 23 187 516 Colombo
Syria Syria 187 437 21 563 800 Damaskus
Kasakhstan Kasakhstan 2 724 900 19 398 331 Nur-Sultan
Kambodsja Kambodsja 181 035 16 713 015 Phnom Penh
Jordan Jordan 89 342 10 998 531 Amman
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 86 600 10 353 296 Baku
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater 83 600 9 915 803 Abu Dhabi
Tadsjikistan Tadsjikistan 144 100 9 119 347 Dusjanbe
Israel Israel 21 937 8 914 885 Jerusalem
Laos Laos 236 800 7 749 595 Vientiane
Kirgisistan Kirgisistan 199 951 6 071 750 Bisjkek
Singapore Singapore 719 5 921 231 Singapore
Turkmenistan Turkmenistan 488 100 5 636 011 Aşgabat
Libanon Libanon 10 400 5 296 814 Beirut
Palestina Palestina 6 220 4 997 349 Jerusalem
Georgia Georgia 69 700 4 935 518 Tbilisi
Oman Oman 309 500 3 764 348 Muskat
Mongolia Mongolia 1 564 116 3 227 863 Ulan Bator
Kuwait Kuwait 17 818 3 068 155 Kuwait
Armenia Armenia 29 743 3 000 756 Jerevan
Qatar Qatar 11 586 2 508 182 Doha
Bahrain Bahrain 760 1 540 558 Manama
Øst-Timor Øst-Timor 14 874 1 445 006 Dili
Kypros Kypros 9 251 1 295 102 Nikosia
Bhutan Bhutan 38 394 867 775 Thimpu
Brunei Brunei 5 765 478 054 Bandar Seri Begawan
Maldivene Maldivene 298 390 164 Malé
Andre områder:
Hongkong Hongkong2 1 108 7 276 588 Hongkong
Macao Macao2 28 635 293 Macao
Sum 45 044 369 4 705 399 962
  • 1Ekskluderer europeiske deler av Russland. Russlands totale areal er 17 098 242 km² med i alt 142 320 790 innbyggere.
  • 2Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner tilhørende Kina.

Sinai i Egypt ligger geografisk i Asia. Vest-Papua i Indonesia ligger geografisk i Oseania. Øst-Trakia i Tyrkia og Kasakhstans områder vest for Uralelven ligger geografisk i Europa.

Andre områder[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Asias største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av CIA for 2022:[4]

By Land Innbyggere
Tokyo Japan Japan 37 274 000
New Delhi India India 32 066 000
Shanghai Kina Kina 28 517 000
Dhaka Bangladesh Bangladesh 22 478 000
Beijing Kina Kina 21 333 000
Mumbai India India 20 961 000
Osaka Japan Japan 19 060 000
Chongqing Kina Kina 16 875 000
Karachi Pakistan Pakistan 16 840 000
Istanbul Tyrkia Tyrkia 15 636 000
Kolkata India India 15 134 000
Manila Filippinene Filippinene 14 406 000
Tianjin Kina Kina 14 012 000
Guangzhou Kina Kina 13 965 000
Lahore Pakistan Pakistan 13 542 000
Bangalore India India 13 193 000
Shenzhen Kina Kina 12 831 000
Chennai India India 11 503 000
Jakarta Indonesia Indonesia 11 075 000
Bangkok Thailand Thailand 10 900 000
Hyderabad India India 10 534 000
Seoul Sør-Korea Sør-Korea 9 976 000
Nagoya Japan Japan 9 572 000
Teheran Iran Iran 9 382 000
Hồ Chí Minh Vietnam Vietnam 9 077 000
Kuala Lumpur Malaysia Malaysia 8 420 000
Hongkong Hongkong Hongkong 7 643 000
Riyadh Saudi-Arabia Saudi-Arabia 7 538 000
Bagdad Irak Irak 7 512 000

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:[5]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92 Increase2.svg 175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58 Increase2.svg 5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16 Decrease2.svg 1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67 Decrease2.svg 21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66 Increase2.svg 52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100 Increase2.svg 29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

FNs inndeling av verden i subregioner
Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Sentrale Asia 17 395 000 1,26 77 040 000 1,63 126 077 000 2,70 Increase2.svg 63,65
Sørlige Asia 475 355 000 34,47 2 007 550 000 42,51 2 433 583 000 52,06 Increase2.svg 21,22
Sørøst-Asia 164 798 000 11,95 681 125 000 14,42 740 740 000 15,85 Increase2.svg 8,75
Vestlige Asia 51 379 000 3,73 293 720 000 6,22 462 574 000 9,90 Increase2.svg 57,49
Østlige Asia 670 121 000 48,59 1 663 200 000 35,22 911 277 000 19,50 Decrease2.svg 45,21
Asia 1 379 048 000 100 4 722 635 000 100 4 674 249 000 100 Decrease2.svg 1,02

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750[rediger | rediger kilde]

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300[rediger | rediger kilde]

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.[6] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri[rediger | rediger kilde]

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring[rediger | rediger kilde]

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion[rediger | rediger kilde]

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk[rediger | rediger kilde]

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Noter[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.
  2. ^ Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»
  3. ^ CIA - The World Factbook: Land i Asia. Areal og folketall estimert for 2022.
  4. ^ CIA The World Factbook. Major Urban Areas, Population 2022
  5. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  6. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asia&oldid=23307922»