Moses
| Moses | |||
|---|---|---|---|
 «Moses knuser lovtavlene», maleri av Rembrandt 1659 | |||
| Født | 1393 f. Kr.[trenger referanse] Gosen, Det gamle Egypt | ||
| Død | 1273 f. Kr.[trenger referanse] Nebo berg, toppen av Pisga-fjellet | ||
| Beskjeftigelse | Religiøs sagnskikkelse, jødisk profet, budbringer og lovgiver i jødedommen, kristendommen og islam | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | ukjent |
||
| Ektefelle | Sippora, Tharbis |
||
| Far | Amram |
||
| Mor | Jokebed |
||
| Søsken | Aron, Mirjam |
||
| Barn | Gersjom, Elieser |
||
| Nasjonalitet | Israelitt | ||
Moses (hebraisk: מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder, lovgiver og historiker som grunnla den israelittiske nasjonen.
Moses skal ha frigjort jødene (israelittene) fra trelldommen i Egypt da han ledet dem ut (eksodus). Under den påfølgende, årelange vandringen gjennom Sinai-ørkenen til «det lovede land», mottok Moses De ti bud og en mengde andre lover for det nye samfunnet som han formulerte i Mosebøkene. Ifølge tradisjonen inngikk da de tidligere slavene, som et fritt folk, en gjensidig pakt med én guddom.
Historisk forskning anser fortellingene om Moses som sagn og legender.[1] Andre, særlig troende jøder, kristne og muslimer, hevder at skikkelsen virkelig har levd omkring 1200 f.Kr. Moses' liv og virksomhet skildres i Andre til og med Femte Mosebok. Ifølge de religiøse mytene var Moses sønn av Amram og hans kone Jochebed og oldesønn av Levi. Han hadde to eldre søsken, søsteren Mirjam og broren Aron.
Moses regnes som en av de viktigste personene i de abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam.
[rediger | rediger kilde]
Stavemåten «Moses» stammer fra den greske formen Μωυσής, som igjen stammer fra det hebraiske navnet Moshe. Moshe kan oversettes trukket opp av vannet: «For jeg har trukket ham (meshitihu) opp av vannet» [3]. Faraos datter fant Moses i Nilen og trakk ham opp fra elven. Bokstaven s ble tilføyet i det hebraiske navnet ettersom greske guttenavn som regel ikke kan ende på en vokal. Eksempler på andre navn som følger denne regelen inkluderer det hebraiske Tobia, som blir til Tobias, Mathia, som blir til Mathias, og Jesu, som blir til Jesus.
Noen kritikere mener at Moses' navn stammer fra det egyptiske moses, som betyr sønn. Denne oppfatningen er basert på likheten med andre egyptiske navn som eksempelvis Tuthmoses og Ramses, som betyr henholdsvis sønn av Tuth og sønn av Ra.
Moses i Bibelen[rediger | rediger kilde]
Moses er en av de viktigste skikkelsene i Bibelen, siden han mottok instrukser om israelittenes religion og den loven som ble kjent som Moseloven. Ifølge Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente var Moses den som ledet israelittene ut av fangenskapet i Egypt, og mottok De ti bud fra Gud. Jødene mener at det var på Sinaifjellet, mens samaritansk religion viser til fjellet Gerisim. Han fikk også åpenbart israelittenes religiøse lover og seremonier. Toraen inneholder livshistorien til Moses og hans folk inntil hans død, 120 år gammel (Femte Mosebok 34:7).
Moses mottok doktrinen om monoteisme, som ikke var utbredt på den tiden. Dette ble nedskrevet som det første bud. Han regnes som profet i alle de tre monoteistiske religionene: jødedom, kristendom og islam.
Moses ble født på en tid hvor den regjerende egyptiske farao hadde kommandert at alle guttebarn som ble født av en israelitt i egyptisk fangenskap skulle la drepes ved å druknes i Nilen. Moses' mor la derimot sønnen i en kurv av sivstrå, som hun lot drive nedover Nilen. Da faraos datter var ute og badet fikk hun se kurven med den lille gutten i, og hun tok ham til seg. Moses vokste så opp ved faraos hoff. Som ung mann så han en dag hvordan en av faraos soldater mishandlet en israelittisk arbeider, og Moses ble sint og slo soldaten ihjel. Han fikk hjelp til å skjule liket, men måtte etter dette flykte ut i ørkenen og leve i skjul der. Moses traff midianitten Jetro og giftet seg med hans datter Sippora. Moses og Sippora fikk to sønner, Gersjom og Elieser.
Man antar at Moses var godt over 80 år da han mottok en åpenbaring, og en oppgave: Å føre israelsfolket ut av fangenskap i Egypt og tilbake til «det lovede landet».
Bibelen forteller om hvordan han og broren Aron stod frem for den etterfølgende farao flere ganger og bad om at folket måtte få lov å dra, men at farao nektet. Derfor sendte Gud ti forskjellige plager over egypterne. Til sist kom en «engel» og slo i hjel de førstefødte barna til egypterne, og israelittene fikk lov å dra. Men farao og hans soldater fulgte etter. Da fant mirakelet ved Rødehavet sted, hvor vannet ble delt og israelittene kunne gå over. Da faraoens hær fulgte etter fløt sjøen over dem og druknet dem. Slik ble israelittene befridd.
Israelittene kom siden til Sinaifjellet, der Moses mottok åpenbaringer fra Gud som angikk lover og religiøs praksis. Imidlertid var det mange israelitter som begynte å tilbe et gudebilde mens Moses var på fjellet. Da han så det, knuste han de to første tavlene med de ti bud, og han måtte lage to nye. Etter dette ga Moses ordre om å drepe 3000 av israelittene som hadde vært med å lage og danse rundt gudebildet «Gullkalven».
Aron ble den første ypperstepresten, og hans sønner ble prester. Tabernakelet ble satt opp, og forskjellige religiøse kunstgjenstander ble laget. En efraimitt, Josva sønn av Nun, var en viktig hjelper for Moses.
Moses var en sterk leder gjennom hele tiden da folket var i ørkenen. Han gjorde flere undere. Blant annet ble folk helbredet da kobberslangen ble laget. En gang folket manglet vann fikk Moses og Aron vann til å komme frem fra en klippe. Imidlertid handlet de troløst da de gav seg selv æren for underet og ikke Gud. Derfor ble det bestemt at de ikke skulle få være med inn i det lovte land.
Både Mirjam og Aron døde i løpet av ørkenvandringen. Moses levde helt til israelittene slo seg ned i Moab-området. Her sa Moses at Josva skulle bli folkets neste leder. Han gikk opp på et høyt fjell hvor han kunne se mesteparten av hele det lovte land. Han døde der, 120 år gammel. Det sies at Gud mirakuløst gravla ham på et sted ingen visste om. Kort tid etter ledet Josva folket over Jordanelven og inn i det lovte land.
Tradisjonen regner Moses som forfatteren til Salme 90 og 106 i Salmenes bok.
Moses blir referert til flere steder i Det nye testamente. I forbindelse med Jesu forklaring på berget fikk noen av apostlene se Jesus sammen med Moses og Elia.
Jødedommens syn[rediger | rediger kilde]
 Det mosaiske trossamfunn, det jødiske samfunn i Norge, har navn etter Moses' troslære, tidligere kalt mosaisme. Jødenes synagoge i Oslo ble innviet i 1920. Før 1851 hadde jøder ikke adgang til Norge uten spesiell tillatelse. I jødedommen æres Moses som lovgiver. Han spilte en særlig rolle som en som så og snakket direkte med Gud. I rabbinsk tradisjon mottok han også en rekke muntlige lover i tillegg til loven. Jødiske fortellertradisjoner gjør ham til en meget myteomspunnet mann. Moses' betydning i jødisk tradisjon og religion gjenspeiles i det offisielle norske navn på jødedommen: det mosaiske trossamfunn. |
Kristendommen[rediger | rediger kilde]
For kristne symboliserer Moses - som omtales oftere i Det nye testamente enn noen annen gammeltestamentlig profet - ofte Guds lov, den som fullbyrdes i Jesu lære.[4] De nytestamentlige forfatterne sammenligner ofte Jesu ord og handlinger med Moses for å forklare Jesu oppdrag.[4] I Apostlenes gjerninger 7:39-43 og 51:53 lignes avvisningen av Moses ved jødenes tilbedelse av gullkalven med jødenes avvisning av Jesus som Messias.[4] Moses nevnes i flere av Jesu budskap.[4]
Moses betydning for den moderne kristendommen har ikke avtatt. Han betraktes og hedres som helgen i flere kirker og huskes også som profet.[4] Han er en viktig person i den jødisk-kristne troens historie og de ti bud er også viktige.
Islamsk syn[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Musa (profet)
1.png) Moses blir betraktet som hebraisk profet, budbringer og leder i islam og er den som oftest blir nevnt i Koranen. Bildet viser den arabiske navneformen Musa ( ٰمُوسَى) skrevet med dekorativ arabisk kalligrafi. Moses (arabisk: Musa) nevnes flere ganger i Koranen enn noen annen person og hans liv gjenfortelles mer enn noen annen av profetenes.[4], navnet hans dukker opp hele 502 ganger. Moses beskrives i Koranen både som profet (nabi) og budbringer (rasul), noe som betyr at han var en av de profetene som førte med seg en skrift og en lov til sitt folk. Blant profetene beskrives Moses vanligvis som den som lignet mest på Muhammed i oppdrag og gjerninger. De fleste av de viktigste hendelsene i Moses liv som også står å lese i Bibelen, finnes spredt i ulike suraer i Koranen. Bibelen og Koranens fortellinger har likevel ulike perspektiv; Bibelen fokuserer på Moses og israelittenes redning, mens Koranen betoner forholdet mellom Moses og Gud.[4] |
Se også[rediger | rediger kilde]
- Musa (profet), profet i islam
- Mosebøkene (Pentateuken, «den femfoldige boken»), de fem første bøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
- Torá («Læren»), det hebraiske navnet på de fem Mosebøkene som forteller om perioden fra verdens skapelse til Moses' død på Nebofjellet
- Moseloven, den religiøse loven som ble gitt fra Gud til Moses på Sinaifjellet etter at israelittene hadde forlatt Egypt
- De ti bud, en liste av korte religiøse og moralske leveregler i jødisk og kristen tradisjon
- Mosaisk rett, «Guds lov» innen jødisk lov og som prinsipp innen europeisk strafferett fra 1500- til 1700-tallet[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Barstad, Hans M. (2008): History and the Hebrew Bible: Studies in Ancient Israelite and Ancient Near Eastern Historiography, FAT, 61; Tübingen: Mohr Siebeck, ISBN 978-3-16-149809-1, s. 1-2
- ^ Oversetteren Tom Lotherington om Moses med horn
- ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 2:10[død lenke]
- ^ a b c d e f g Religious views of Moses Arkivert 4. august 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Lover og straffer i gamle Norge». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. april 2018.
- ^ Den store danske om «mosaisk ret»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Moses (Biblical figure) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons