Akbar den store
| Akbar den store | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1542[1][2] Amarkot | ||
| Død | 15. okt. 1605[3] (63 år) | ||
| Beskjeftigelse | Monark |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mariam uz-Zamani, Ruqaiya Sultan Begum, Salima Sultan Begum (1561–) |
||
| Far | Humayun |
||
| Mor | Hamida Banu Begum |
||
| Søsken | Bakshi Banu Begum, Mirza Muhammad Hakim, Al-aman Mirza |
||
| Barn | 6 oppføringer
Jahangir, Murad, Daniyal, Aram Banu Begum, Khanum Sultan Begum, Shakr-un-Nissa Begum
|
||
| Gravlagt | Tomb of Akbar the Great |
||
Jalaluddin Muhammad Akbár (født 15. oktober 1542, død 27. oktober 1605), bedre kjent som Akbar den store, var en mogul keiser. Han hersket over det islamske Mogulimperiet fra 1556 til sin død, og regnes som Sør-Asias største keiser.
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Akbar ble født i Amarkort (Umerkot) en by sør i Pakistan og var eldste sønn av keiser Humayun, og overtok dermed riket ved farens død i 1556. Akbar var bare 13 år gammel da dette skjedde. Det var ikke før i 1562 at Akbar selv overtok styret av imperiet.
De første 10 årene av regjeringstiden var stormfulle. Det var 16 forskjellige opprør mot sentralmakten i denne perioden, spesielt i Rajputana. Det var ikke før i 1568, da Mewar ble erobret, at hinduklanene i Rajputana overga seg.
Etter å ha stabilisert riket i Nord-India kunne Akbar utvide riket på andre fronter. Han erobret Gujarat i 1572–73, Bengal i 1574–75, Kabul i 1581 og Kashmir i 1595.
Religion[rediger | rediger kilde]
Akbar var opptatt av teologi i hele sin levetid. I 1575 opprettet han et «tilbedelsens hus» i Fatehpur Sikri. Her kunne forskjellige islamske teologer debattere religion. I 1578 ble også kristne, hinduistiske og parsiske teologer invitert til å delta i diskusjonene.
Akbar selv hadde et avslappet forhold til religion. Han overholdt ikke islams forbud mot rusmidler, og var kjent som en ivrig bruker av alkohol, cannabis og opium. Dette sjokkerte mange ved hoffet.
Akbar viste stor toleranse overfor personer med annen religiøs tro, bl.a. hinduer og kristne. Dette var en nødvendighet i riket, der undersåttene tilhørte mange forskjellige religioner.
Denne politikken slo imidlertid tilbake på Akbar i 1580 da bengalerne gjorde opprør. Det ble da utstedt en fatwa mot ham. I fatwaen ble han beskyldt for å ha brutt med Islam, noe som gjorde at «alle muslimer måtte gripe til våpen mot ham».
Det var et mål for Akbar at konene hans skulle fordeles likt mellom rikets forskjellige religioner, han giftet seg med flere hinduprinsesser og en kristen prinsesse i tillegg til de muslimske konene.
Innenriks[rediger | rediger kilde]
I starten av regjeringstiden til Akbar var Delhi hovedstad i riket. Akbar bygget en ny by, Fatehpur Sikri, like vest for Agra og gjorde den til hovedstad. Denne nye praktbyen var bare bebodd i 15 år før den måtte oppgis. Det fantes nemlig ikke tilførsel av ferskvann til byen. Hovedstaden ble derfor flyttet til Agra.
Akbar var beryktet for sitt høye forbruk, noe som slet hardt på statens finanser. Han fikk visstnok sydd 1000 drakter i året, og hadde enorme mengder elefanter og hester. Det ble derfor innført flere nye skatter i regjeringstiden hans.
Slutten[rediger | rediger kilde]
Akbars sønn, Salim (den senere keiser Jahangir), lå i strid med sin far i mange år. Denne striden endte med en krig på starten av 1600-tallet, en krig som slet ut Akbar. Akbar døde i Agra i 1605.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118644181, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Akbar, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Muḥammad Suhail Ṭaqqūš, «تاريخ مغول القبيلة الذهبيَّة والهند», ISBN-13 978-9953-184-36-4, side(r) 261[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]