Wikipedia:Utvald artikkel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Snarvegar:
WP:VA
WP:UA

Utvald artikkel: det beste frå vår eigen wiki
- og eit skandinavisk samarbeid

Utvald artikkel er ein bolk på hovudsida som vert oppdatert ein gong i veka med dei første avsnitta frå ein utvald artikkel i lag med eit bilete. Alle artiklar som har ei viss lengd og ein illustrasjon kan verta utvald artikkel i ei veke. Nominering av nye kandidatar og diskusjon kan leggjast til på Wikipedia:Utvald artikkel/Kandidatar.

Dersom du ønskjer å føreslå ein særskild artikkel for ei særskild veke, kan du leggja inn eit forslag i kandidatkalenderen. Sjå årsarkivet for artiklar og diskusjonar, der du òg finn peikarar du kan leggja inn forslag eller artikkelsnuttar på.

Nynorsk Wikipedia har òg artiklar frå dei andre skandinaviske wikipediaene på framsida. Desse artiklane vert kopierte over frå våre nabospråk, på grunnlag av kva artikkel som er vald ut der.

Utvald artikkel[endre wikiteksten]

Utvald artikkel Bullet blue.png Kandidatar Bullet blue.png Kalender

Arkiv: Utvalde artiklar: 20042005200620072008200920102011201220132014201520162017201820192020202120222023

Diskusjonar: 20072008200920102011201220132014201520162017201820192020202120222023



I dag er det fredag, 27. januar 2023Oppdater sida

til da | til nb | til sv

Den noverande versjonen av denne bolken på hovudsida er om I Will Always Love You:

Dolly Parton sin singel frå 1974

«I Will Always Love You» er ein song skriven og opphavleg spelt inn i 1973 av den amerikanske countrysongaren Dolly Parton. Countryversjonen hennar kom ut på singel i 1974 og var skriven som eit farvel til den tidlegare partnaren og mentoren hennar i sju år, Porter Wagoner, etter at Parton valde å forlate The Porter Wagoner Show og satse på ein solokarriere. Parton si utgåve av «I Will Always Love You» vart ein suksess, og gjekk til topps på Billboard Hot Country Songs-lista to gonger. Den første gongen var i juni 1974, og den andre var i oktober 1982 etter ei nyinnspeling for filmen The Best Little Whorehouse in Texas.

Whitney Houston spelte inn sin versjon av songen i 1992 for filmen The Bodyguard. Singelen hennar låg 14 veker på toppen av Billboard Hot 100-lista, som då var ny rekord, og er ein av dei bestseljande singlane nokon gong. Houston-utgåva av «I Will Always Love You» gjekk inn att på lista i 2012 etter ho døydde, og vart den andre singelen nokon gong som nådde topp 3 på Billboard Hot 100 i to forskjellige periodar. Les meir …

vis åleinediskusjonendredawikinowikisvwiki

Bolken neste veke er om Arnold J. Toynbee:

Arnold J. Toynbee

Arnold J. Toynbee (1889–1975) var ein britisk historikar og historiefilosof, den siste såkalla universalhistorikaren. Han er særleg kjend for tolvbandsverket A Study of History, ei metahistorie som kom ut i tida 1934-61 og undersøkte historia frå eit globalt perspektiv. Verket er basert på ein idé om at dei ulike sivilisasjonane går gjennom universelle rytmar med stigning, blomstring og nedgang. Det religiøse grunnsynet i A Study of History gjorde verket særleg populært i USA, ettersom Toynbee avviste både den greske humanismen og opplysningstida si tru på menneskeheita si essensielle godheit, samstundes som han heldt den moderne nasjonalismen for å vere ein «falsk gud». Les meir …

vis åleinediskusjonendredawikinowikisvwiki

Utvald bokmålsartikkel[endre wikiteksten]

Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
hent frå nb

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Fire forskjellige habitater som alle vil ha forskjellige økosystemer.

Et økosystem er et samfunn av organismer som lever sammen. Et økosystem kan være alt fra en vanndråpe, til et hav, en grotte, et fjell, til hele biosfæren. Et økosystem inneholder alltid arter som omdanner energi, ofte i form av sollys, sammen med materie til næringsstoffer. Disse artene kalles produsenter, som er de grønne vekstene på landjorden og algene i havet.

På sitt enkleste kan et økosystem kun bestå av produsenter og nedbrytere. Nedbrytere får energi ved å frigjøre næringsstoffer fra døde planter eller dyr. Denne næringen føres deretter tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke den. De fleste nedbrytere er bakterier og sopper, men også virvelløse dyr deltar i omsetningen av dødt organisk materiale. En annen stor gruppe i økosystemer er konsumenter slik som planteetere, predatorer og parasitter. Produsenter, konsumenter og nedbrytere utgjør elementer i en næringskjede. ► Les mer her.

visnowikidawikisvwiki

Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Sentrum av Stalingrad ved kampens slutt, 2. februar 1943 .

Slaget om Stalingrad fra 23. august 1942 til 2. februar 1943 sto mellom Tysklands Wehrmacht og Den røde armé fra Sovjetunionen. Med nær 2 millioner døde er slaget et av de blodigste i menneskehetens historie. Stalingrad var et transportknutepunkt, blant annet for Sovjetunionens tilgang til sine oljeforekomster i Kaukasus. Den tyske offensiven endte med nærkamp i bykjernen. Midt i november 1942 hadde de tyske styrkene presset den sovjetiske 62. armé sammen i to smale brohoder langs vestbredden av elven Volga, og hadde inntatt rundt 90 % av byens areal.

Den 19. november 1942 angrep sovjetiske styrker fra to sider i «operasjon Uranus». Etter fem dagers fremrykking av Den røde armé var Wehrmacht omringet, i og vest for Stalingrad. Om lag 250 000 tyske, rumenske og italienske tropper var sperret inne. Hitler beordret at 6. armé skulle holde Stalingrad. I begynnelsen av februar 1943 var de gjenværende tyske styrkene sterkt redusert, de hadde hverken mat eller ammunisjon, og overga seg. Av om lag 91 tusen soldater som gikk i krigsfangenskap kom knappe 6 tusen tilbake til Tyskland, resten døde i Sovjetunionen. Minst 40 tusen sivile døde under kampene, mens rundt 10 tusen sivile klarte å overleve i ruinene. Tyskland tapte store mengder utstyr og soldater i slaget, og maktet ikke senere å gjenvinne initiativet i krigen. ► Les mer her.

visnowikidawikisvwiki

Utvald dansk artikkel[endre wikiteksten]

Utvald dansk artikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022

hent frå da

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Walter Mode

Walter Model (1891-1945) var en tysk general og feltmarskal under 2. verdenskrig. Han er kendt for sine defensive slag i den sidste halvdel af krigen, fortrinsvis på Østfronten men også i vest, samt for sit nære forhold til Adolf Hitler, der anså ham for at være sin bedste hærchef. Han er blevet kaldt Wehrmachts bedste defensive taktiker.

Selv om han var en hårdnakket aggressiv pansergeneral først i krigen, blev han bedst kendt som praktiker inden for udmattelseskrigen. Hans medarbejder general Erhard Raus kaldte det for "zoneforsvar". Han lagde vægt på stærke befæstninger, vægrede sig mod at opgive land (selv om han ikke var absolut modstander af tilbagetrækninger) og at tillade fjendtlige gennembrud. Denne tilgangsvinkel bragte ham stor succes, men efter at han blev besejret under Ardenneroffensiven i december 1944, mistede Hitler tilliden til Model.

Model indså, at situationen var håbløs for de tyske styrker ved Rhinen, og han opløste sin armégruppe, hvorpå han selv begik selvmord. Hans død betød, at hans ry blev overskygget af hans rivalers, som gik ind for manøvrekrigsførelse. Læs mere

visdawikinowikisvwiki

Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Et rekonstrueret tafl-spil af varianten hnefatafl.

Tafl-spil er en familie af gamle germanske og keltiske strategispil, som spilles på et bræt på mellem 7×7 og 18×18 felt, og med to hold af uens styrke. Ordet tafl kommer af det oldnordiske ord for bord.

Alle spil havde et karakteristisk forhold 2:1 mellem de to hold, hvor det mindre hold havde en kongebrik, som begyndte i centrum, og hvis mål var at undslippe til brættets periferi eller hjørner. Det store holds opgave var at fange ham, hvorved spillet vindes. Den angribende side har en naturlig fordel i starten af spillet, der sandsynligvis skal indikere et vigtigt kulturelt aspekt ved at efterligne vikingetogternes succes. Vigtigheden af krig blev også afspejlet i hnefatafl, der var vikingernes form for tafl-spil, fordi det var et strategispil om krig, hvilket kan være en vigtig årsag til, at spillebrættet er fundet i grave med mænd i alle aldre. I Balnakeil i Skotland blev et skelet fra en dreng på mellem 8 og 13 år fundet med våben og et hnefatafl-brætspil.

Der er nogen uenighed om, hvorvidt nogle tafl-spil (Hnefatafl og Tawlbwrdd) kan have anvendt terninger. Tafl blev spillet i store dele af Nordeuropa fra før 400 e.kr, indtil de blev fortrængt af skak i 1100-tallet. Læs mere

visdawikinowikisvwiki

Utvald svensk artikkel[endre wikiteksten]

Utvald svensk artikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
Utvald svensk artikkel er vald ut mellom dei artiklane som er utvalde på svensk wikipedia denne veka: her.

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Henrik VII

Henrik VII (1457–1509) var kung av England från 1485 till sin död. Han var den förste monarken av huset Tudor. Sin rätt till tronen hävdade han genom sin härkomst från huset Lancaster. Henrik övertog kronan genom att besegra Rikard III, och han förenade sedan ätterna Lancaster och York genom att gifta sig med Elisabet av York vilket blev slutet för Rosornas krig.

Henrik VII förbättrade den engelska ekonomin, stärkte kronans makt, tämjde aristokratin, och lyckades genom avtal få till speciella privilegier för engelska köpmän. Han försökte upprätthålla freden, och skapa ett ekonomiskt välstånd. Trots att hans fru hade fött sju barn, överlevde bara tre sina föräldrar. Den ena av dessa var Henrik VIII. Läs mer …

vissvwikidawikinowiki


Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Smålom på norsk og svensk; rødstrubet lom på dansk

Smålom (Gavia stellata) är vattenlevande fågel inom familjen lommar. Den är en utpräglad flyttfågel som främst återfinns i den tempererade regionen på norra halvklotet. Smålommen häckar vid små skogsomslutna vattendrag och övervintrar i kustområden. Den är alla tider på året bunden till vatten och befinner sig bara på land för att häcka.

Hos alla lommar är benen placerade så långt bak på kroppen att de ej kan gå på land utan istället använder dem för att putta sig fram liggande på bröstet. Smålommen lever i monogama förhållanden och paret hjälps åt att bygga boet, ruva äggen och ta hand om ungarna. Dess huvudsakliga föda utgörs av fisk. Vintertid är smålommen gråsvart ovan och vit undertill och i häckningsdräkt anlägger den ett rött parti på halsen. När den flyger har den snabbare vingslag än andra lommar och benen skjuter knappt ut bakom stjärten. Den höjer och sänker ofta huvudet i flykten och flyger i övrigt ofta med sänkt huvud. Läs mer …

vissvwikidawikinowiki

Utvald nynorskartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald bokmålsartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald dansk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald svensk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald nynorskartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald bokmålsartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald dansk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald svensk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki