Persisk
- «Persisk» kan også referere til Perserriket.
| Persisk / parsi | |||
|---|---|---|---|
| فارسی | |||
 | |||
| Brukt i |  Iran Afghanistan Tadsjikistanog deler av naboland som:  Usbekistan Irak Kurdistan Pakistan Aserbajdsjan Georgia | ||
| Region | Midtøsten og Sentral-Asia | ||
| Antall brukere | ca. 110 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk Iransk Vestiransk Sørvestiransk Persisk | ||
| Skriftsystem | Det persiske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Iran Tadsjikistan (som tadsjikisk) Afghanistan (som dari) | ||
| Normert av | Akademiet for persisk språk og litteratur (Iran) | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | fa | ||
| ISO 639-2 | per (B) fas (T) | ||
| ISO 639-3 | fas – persisk (generisk)
jpr – dzhidi | ||
 Wikipedia på persisk / parsi Persisk / parsi på Wiktionary | |||
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland. Det er del av den iranske grenen av indoiranske språk.[1]
Persisk og varianter av persisk har offisiell status i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Persisk har vært et middel for litteratur og vitenskapelige bidrag til den muslimske verden så vel som til den vestlige. Det har hatt innflytelse på flere nabospråk, inkludert de tyrkiske språkene i Sentral-Asia, Kaukasus og Anatolia. Det har hatt en mindre innflytelse på arabisk og andre mesopotamske språk.
I fem hundre år før det britiske kolonistyret var persisk i utstrakt bruk som et andrespråk på Det indiske subkontinent; det ble et kultur- og utdanningsspråk i flere hoff i India, og ble det «offisielle språket» under Mogulriket. Det var ikke før i 1843 at engelsk ble dominerende. Bevis på persisks innflytelse i regionen kan ses i måten det har påvirket urdu, hindi, marathi, bengali og sindhi på.
I noen flerspråklige iranske byer snakkes persisk ved siden av de lokale språkene både som morsmål og lingva franka, for eksempel Ahvaz & Abadan (arabisk & farsi), Gorgan & Gonbad-Kavous (farsi & turkmensk), Kermanshah & Sanandaj (kurdisk & farsi), Zahedan & Zabol (balutsji & farsi), Zanjan & Urumiyeh (aserbajdsjansk & farsi), Borujerd & Kangavar (luri & farsi), Shahre-Kord & Lor-degan (bakhtiari & farsi), Piranshahr & Mahabad (kurdisk, azeri, farsi), Asadabad & Razan (luri, kurdisk, farsi), Sari & Amol (mazeni & farsi), Rasht & Lahijan (gilaki & farsi).
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pål Kristian EriksenNye språk i Norge. En språkodyssé Pax 2019 ISBN 9788253040325
- Stor persisk-norsk ordbok (Universitetsforlaget, 1998)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- forvo.com Uttale av vanlige persiske ord