Patent

Et patent gir innsyn i konkrete løsninger på et teknisk problem, samtidig som det beskytter mot at konkurrenter produserer og selger produkter der løsningen er benyttet. Et patent gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år. I denne perioden kan andre hindres i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen som er patentbeskyttet.

En innehaver av et gyldig patent kan la andre benytte patentet ved å leie ut en lisens, for eksempel ved at den andre betaler et beløp for hver produsert enhet.

Patenter ble innført for å fremme samfunnets utvikling ved å gi innehaveren av patenter enerett til å utnytte oppfinnelsen sin i en begrenset tid, mot at patentsøkeren beskrev teknologien i detalj. Teknologien blir tilgjengelig kunnskap for enhver, enten etter en stund etter inngivelse av søknad, eller ved meddelelse (godkjennelse) av patent. Etter den begrensede perioden med vern faller oppfinnelsen i det fri og alle kan utnytte teknologien.

For å få patent må oppfinnelsen oppfylle visse krav[rediger | rediger kilde]

Søknad om patent må sendes på fastsatt skjema til patentstyret med et fastsatt gebyr. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Det gis ikke patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, medikamenter, apparater og anvendelser kan patenteres. For eksempel glidelåser, datamaskinteknologi og blodanalyser.

Oppfinnelsen må være ny. Oppfinnelsen må ikke være offentlig kjent for andre før den dagen patentsøknaden leveres inn. Alt vedrørende oppfinnelsen som enten er omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden), vil være til hinder for å få patent. Det samme gjelder dersom oppfinnelsen er vist frem på en utstilling eller under et foredrag, eller det er blitt omtalt i en avis eller lagt ut for salg.

Oppfinnelsen må skille seg vesentlig (oppfinnelseshøyde) fra tidligere kjent teknikk på området. Den kan ikke bare være en logisk videreføring av tidligere kjent teknikk.

Hvorfor patentere?[rediger | rediger kilde]

Et patent kan gi innehaveren et viktig konkurransefortrinn fordi innehaveren får eneretten til å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Ved å kunne dokumentere retten til en oppfinnelse, har innehaveren også et godt utgangspunkt for å forhandle om finansiering av utviklingskostnader, og for å inngå salgs- og lisensavtaler. På denne måten gir patentbeskyttelse innehaveren større mulighet til å sikre sine investeringer og dekke de kostnadene som nyskaping og produktutvikling representerer.

Hvor og hvordan skal en søke patent?[rediger | rediger kilde]

I Norge: For å søke om beskyttelse for en oppfinnelsen i Norge, levereres en søknad om patent til Patentstyret. Et norsk patent gjelder bare for Norge. Det vil ofte være hensiktsmessig å få hjelp til patentsøknaden av et patentkontor, med en patentingeniør.

1. januar 2008 tiltrådte Norge den europeiske patentkonvensjonen, European Patent Convention (EPC). Dette innebærer at det europeiske patentverket, European Patent Office (EPO), kan innvilge patenter også i Norge, i tillegg til alle andre land som har ratifisert EPC (herunder samtlige EU-land).

I tillegg har Norge allerede ratifisert Patent Co-operation Treaty (PCT), som gjør det enklere å videreføre patentsøknader i andre land. Slik videreføring innebærer at man beholder prioritetsdato fra den norsk søknaden også i etterfølgende internasjonale søknader. Det er opprettet et Nordisk Patentinstitutt under PCT som vil gjøre PCT til et enda bedre verktøy for norske søkere. Pr. 3. juli 2008 omfatter PCT-systemet 140 land.

Utenfor Norge: Hvis en ønsker å søke patent i andre land, har en flere valgmuligheter. Man kan levere inn en patentsøknad til den nasjonale myndigheten i det enkelte land en ønsker patentbeskyttelse i, eller benytte seg av internasjonale eller regionale ordninger som gjør det enklere å søke patent i flere land samtidig.