Hokksund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hokksund
Ovre Eiker council offices.jpg
Øvre Eiker rådhus
LandNorge Norge
FylkeViken
KommuneØvre Eiker
Postnummer3300
Befolkning9207[a] (2021)
Preposisjoni Hokksund
Postnummer3300 Hokksund

Hokksund
59°46′15″N 9°54′36″Ø
Hokksund på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal
Tidligere var sentrum lokalisert på østsiden av elven
Sorenskrivergården med Nøstetangenmuseet

Hokksund (uttale: hjelp•info er en by i Øvre Eiker kommune i Viken fylke, og er administrasjonssenter i kommunen. Nordøst for Drammenselva ligger Gamle Hokksund, mens på sørvestsiden ligger Hokksund stasjon og nyere bebyggelse. 9207 av kommunens 17 300 innbyggere bor der eller like rundt. Det er kommet til flere nye boligområder i utkanten, f.eks. Frognes, Semsmoen, Loesmoen, Røren, Ulleren og Harakollen. Fra 1. januar 2002 benevnes Hokksund som by, etter vedtak i kommunestyret.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Egentlig ble Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.

Hokksund har utviklet seg på begge sider av Drammenselva. Reisende som skulle til Hallingdal og Numedal fra Oslo eller Drammen måtte passere Hokksund, og de som skulle til Kongsberg måtte krysse elva. De ble rodd over av sundmenn. Da det ble funnet sølv i Kongsberg i 1623 bestemte kongen at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund, og videre til Drammen og Oslo. Veistrekningen Kongsberg-Hokksund ble således Norges første kjørevei. Det gikk likevel noen år før de to sidene ble knyttet sammen av en bro. Den første Hokksund bru, over elva stod klar i 1853 og kostet 14162 Spd.[2] Dagens bru er fra 1958.

Det meste av bebyggelsen og sentrum lå først på østsiden av elven, det som i dag heter Gamle Hokksund og Dynge. Mange av bygningene her har høy verneverdi, det omfatter eiendommene på hver side av Storgata i nesten hele dens lenge.[3]

I 1866 kom også jernbanen dit med byggingen av Randsfjordbanen. Hokksund stasjon er i dag et viktig knutepunkt både for Bergensbanen og Sørlandsbanen.

Jernbanen ga arbeid til mange og var også viktig for utviklingen av det lokale næringslivet. Flere bedrifter anla jernbaneskinner inn på tomta. Drammenselva ble dessuten brukt til å tømmerfløtinga ned mot Drammen, der videre utskiping skjedde. Mindre sideelver ble gjerne oppdemmet, slik at de kunne bringe tømmer ned til elva når demningene ble åpnet og vannføringingen ble stor nok. Det var også en del passasjertrafikk med båt mellom Hokksund og Drammen i gamle dager.

Hoenskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i 1834. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker. Skatten er utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

Offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Stedet har to barneskoler og en ungdomsskole, og kommunens sykehjem Eikertun holder til her. Øvre Eiker bibliotek ligger i samme bygg som Øvre Eiker Rådhus.

Kongsberg og Eiker tingrett har sete i Hokksund og holdt til i sorenskrivergården frem til slutten av 1990-tallet før det flyttet inn i nytt tinghus på den andre siden av Drammenselven. Eiker videregående skole ligger også her. Hokksund likningskontor betjener kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum og Sigdal.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Skogindustrien har tradisjonelt preget stedet, men verkstedindustrien, særlig elektroteknisk industri og sementvareindustri, er viktig ved begynnelsen av 2000-årene.

5. april 2013 ble den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as begjært konkurs av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss.[4] Andre hjørnesteinsbedrifter er Loe Rørprodukter og Oso Hotwater.

Osten til Eiker Gårdsysteri har fått stor oppmerksomhet og vunnet mange priser.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Hellefossen er et populært sted for laksefiskere. Alt på 1200-tallet ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum). Der ble den så fanget.
  • Nøstetangen glassverk var i drift her fra 1741 til 1777. Nøstetangenglass er først og fremt kjent for sin høye kvalitet og kunstneriske utforming. En glasspokal fra dette verket ble betalt med 2,2 mill. kroner for få år siden. Lysekronene i Kongsberg kirke er blant de mest kjente arbeidene derfra. Nøstetangen museum ved den gamle sorenskrivergården viser hvordan produksjonen var, og det blir laget glass etter gammel tradisjon i glasshytta like ved.
  • Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie. Mellom sorenskrivergården og Hellefossen finner du mange bygninger fra 17- 18- og 1900-tallet. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien, og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom de koselige gatene i gamle Hokksund.[5]
  • Haug kirke
  • Norsk Motorhistorisk Senter på Burud 6 km fra Hokksund sentrum.

Annet[rediger | rediger kilde]

På vestsiden av elva syd for sentrum ligger Hokksund flyplass som er en småflyplass med gressbane mye benyttet til seilflyvning.

Bilder - Hokksund i gamle dager[rediger | rediger kilde]

  • Tingstua i gamle Hokksund

  • Banken i Hokksund

  • Bensinstasjon i Hokksund

  • Foto: Nasjonalbiblioteket

    Flyfoto av Hokksund i 1946. Gamle Hokksund til høyre på bilde

  • Foto: Nasjonalbiblioteket

    Flyfoto av Hokksund på 1970-tallet. Ungdomsskolen i underkant av bilde og rådhuset er den hvite bygningen

  • Mobil Hokksund 1964

  • Mobil Hokksund 1964 front

Kjente folk fra Hokksund[rediger | rediger kilde]

Storgata, i gamle Hokksund

I tillegg har vi blant annet Vertavokvartetten (strykekvartett), Det Betales (coverband, The Beatles) og Ulabrand (musikkgruppe).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hokksund kommunestyre vedtok 7.11.2001 at fra 1. januar 2002 skulle Hokksund kalles by. Øvre Eiker kommunes arkiv, referat kommunestyremøte 7.11.2001.
  2. ^ Johnsen, Nils (1914). Eker. Træk av en storbygds saga. [s.n.] s. 369-370. 
  3. ^ Jo Sellæg (2016). «KULTURMINNER I ØVRE EIKER» (PDF). 
  4. ^ «Hellefoss går så det suser». www.bygdeposten.no. 31. juli 2014. Besøkt 20. desember 2016. 
  5. ^ «Visit Hokksund -Opplevelser». www.visithokksund.no. Besøkt 18. august 2020. 
  6. ^ «Lucas Braathen (19) herjet i verdenscupen: – Det er rått». Drammens Tidende. Besøkt 28. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hokksund&oldid=22169807»