Rogaland

Rogaland
Basisdata
Fylkeshovedstad		Stavanger
Statsforvalterens hovedsete		Stavanger
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		9 377,1 km² 8 575,33 km² 801,77 km²
Befolkning		479 892
Nettside		Nettside
Fylkesordfører		Marianne Chesak (Ap) (2019)
Statsforvalter		Bent Høie
Rogaland 58°58′N 5°43′Ø
Rogaland på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord og til Vestfold og Telemark og Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall og er utenom Oslo det minste fylket i areal. Det er 23 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør en valgkrets til stortingsvalg.

Fylkesnavn og fylkesvåpen

Navnet Rogaland er et gammelt områdenavn, eldre enn navnet Rygjafylke, som også har vært brukt som fylkesnavn. Etterleddet «land» viser til et landområde eller landskap, kanskje et folkeland. Førsteleddet kommer fra en gammel genitivsform av folkenavnet «rygir». Det er usikkert hva dette folkenavnet viser til, men det er omtalt av den romerske historikeren Tacitus omkring år 100 e.Kr. og også i flere andre yngre kilder. En vanlig, men usikker tolking, er å knytte navnet til kornsorten rug, slik at det kan bety «rugdyrker».

I middelalderen ble bruken av Rogaland gradvis fortrengt av navnet Rygjafylke. I 1919 ble Rogaland gjort til offisielt fylkesnavn.

Fylkesvåpenet har blå bunn med et hvitt steinkors. Utformingen er basert på minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som ble reist ved Breiavatnet i 1029. Våpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent ved kongelig resolusjon i januar 1974.

Historie

De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fra Doggerland, et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.

Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika. En annen mye omtalt boplass er Vistehola i Randaberg, også kjent som Svarthola. I Stangelandshelleren i Klepp er det funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder og også det eldste funn av husdyrbein i Norge. Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Karmøy og en 14-15 år gammel gutt i Vistehola.

Bronsealderen

Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fra Revheim. Norges rikeste gravfunn fra denne perioden er Rægehaugene. Landa er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, i Forsand kommune.

Mange helleristninger er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og på Rudlå i Stavanger kommune.

Folkevandringstiden

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

Vikingtiden

Vikingene brukte navnet Rygjafylke om Rogaland, og området var på mange måter sentralt i vikingtiden. Et rikt arkeologisk funnmateriale fra Nord-Jæren tyder på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt her. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet: Området hadde en naturlig havn og lå strategisk til, med Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det første kjente vikingeangrepet i England var i 793, og antagelig var det fra Rygjafylket de første norske vikingene dro ut på tokt. Øyene vest for Norge ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olav Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

Korsfylket, tidlig kontakt med Kvitekrist

Steinkorset på Kvitsøy

Kristendommen kom tidlig til Rogaland, på grunn av nær kontakt med Europa og De britiske øyer. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell, norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden ( blant annet på Tjora og Kvitsøy).

Et steinkors ble også reist i 1029 som minnesmerke over Erling Skjalgsson, ved Breiavatnet i Stavanger. Erling Skjalgsson fra Sola var i sin tid en av de mektigste mennene i Norge, han var herse over hele Sørvest-Norge. I 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var en kristen mann og kjent for å behandle trellene godt. Han kom imidlertid i konflikt med den nye kongen, Olav den hellige. Striden mellom dem endte med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember 1028. Etter historien skal kong Olav da ha sagt til drapsmannen Aslak Fitjaskalle at «Nå hogg du Norge ut av hånden min». Steinkorset som ble satt opp hadde en runetekst, i ettertiden tolket slik: «Alfgeir prest reiste denne steinen etter sin herre, Erling, som einsam vart sviken ut av løftinga då han sloss med Olav». Korset står i dag i inngangshallen til Stavanger museum.

Middelalderen

Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig i norgeshistorien utpeker seg som et meget viktig område. I 1125 fikk Stavanger bystatus, da Stavanger bispesete ble etablert og Stavanger domkirke sto ferdig. Katedralen ble viet til treenigheten og Sankt Svithun. St. Svithun ble Stavanger by sin vernehelgen. I middelalderen var St. Svithuns skrin kirkens aller vakreste og dyreste gjenstand og relikvie. Dette gjenspeiler den nære forbindelsen med Storbritannia, og den første biskopen var engelskmannen Reinald.

Geografi

Topografisk kart over Rogaland.

Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen. Fylket grenser til Vestland i nord, Vestfold og Telemark i nordøst og Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et «Norge i miniatyr», fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Rogaland har omkring 350 kilometer kyst mot havet og en strandlinje på godt over 2000 km. Den brede Boknafjorden og har et mange bebodde øyer fra havgapet til Ombo. På flere av øyene drives intensivt jordbruk, særlig grønnsaksdyrking. Boknafjorden er ingen typisk fjord fordi den for en stor del ikke er skapt ved isbreenes graving, men ved at jordskorping har sunket inn. Nedstrandsfjorden er mer enn 700 meter mellom Stjernarøyane og Nedstrand

Suldalsvatnet er den største innsjøen i Rogaland.

Rogaland har et naturlig skille i Boknafjorden og deles inn i flere geografiske områder:

Haugalandet

Nord for Boknafjorden, i Nord-Rogaland, mot grensen til Vestland fylke, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit. På vestsiden av Karmøy finnes flere sandstrender, bl.a. Åkrasanden.

Dalane

Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.

Jæren

Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender som Orrestranda og Borestranda.

Ryfylke

Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Preikestolen og Kjerag.

Dal, hei og høyfjell mot øst

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.

Øyer mot vest

Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene best av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Utsira er Rogalands og landets minste kommune etter folketall, med 215 innbyggere. Kommunen er en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.

Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord, med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen, med et dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets, og landets, minste kommune. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km². Rogaland er det fylket i Norge hvor fornminnene ligger tettest.

• Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)
• Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)
• Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)
• Vestligste punkt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)

Befolkning

Innbyggertallet i Rogaland per 1. januar 2019 var 475 654. Fylket har 23 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger: 134 037 innb., Sandnes: 77 246 innb., Karmøy: 42 161 innb., Haugesund: 37 250 innb. og Sola: 26 582 innb.

Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren, der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes. Det to kommunene hadde 1. januar 2019 tilsammen 44,4 % av folkemengden i Rogaland. I 2018 var Sola og Sandnes kommunene med sterkest vekst i fylket.

Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Rogaland med 5,2 %, mot 3,6 % for hele Norge samlet. Det er den nest største prosentvise befolkningsveksten i landet etter Oslo (5,6 %).

Tettsteder

Stavanger er fylkets største og eldste by. Byen er også administrasjonssenter.

Sandnes er fylkets nest største by.

Største tettsteder i Rogaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017:

• Stavanger/Sandnes – 220 943 (Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger)
• Haugesund – 44 830 (Haugesund, Karmøy)
• Bryne – 11 961 (Klepp, Time)
• Egersund – 11 519 (Eigersund)
• Kopervik – 11 434 (Karmøy)
• Ålgård/Figgjo – 11 308 (Gjesdal, Sandnes)
• Kleppe/Verdalen – 9 066 (Klepp)
• Åkrehamn – 7 846 (Karmøy)
• Kvernaland – 7 269 (Klepp, Time, Sandnes)
• Nærbø – 7 213 (Hå)
• Jørpeland – 7 134 (Strand)
• Hommersåk – 6 375 (Sandnes)
• Sauda – 4 263 (Sauda)
• Førdesfjorden – 3 825 (Tysvær)
• Skudeneshavn – 3 385 (Karmøy)
• Varhaug – 3 238 (Hå)
• Tau – 3 185 (Strand)
• Avaldsnes – 2 981 (Karmøy)
• Lyefjell – 2 285 (Time)
• Hauge – 2 187 (Sokndal)
• Vigrestad – 2 070 (Hå)
• Moi – 2 007 (Lund)

Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bryne, Egersund, Kopervik, Åkrehamn, Jørpeland, Sauda og Skudeneshavn har bystatus.

For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Rogaland.

Infrastruktur

Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør- eller Låg-Jæren med Bryne som største by, eventuelt også med Høg-Jæren med Gjesdal kommune, hvor Ålgård er administrasjonssenter.

Kommuner

Kommuner og distrikter i Rogaland

██ Haugalandet

██ Ryfylke

██ Jæren

██ Dalane

Rogaland er fra 2020 inndelt i 23 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Distrikt
1101		Eigersund  Eigersund	Egersund	14 787	431,66	Bokmål	Dalane
1103		Stavanger  Stavanger	Stavanger	144 147	262,52	Bokmål	Jæren
1106		Haugesund  Haugesund	Haugesund	37 323	72,72	Bokmål	Haugalandet
1108		Sandnes  Sandnes	Sandnes	80 450	1 040,56	Nøytral	Jæren
1111		Sokndal  Sokndal	Hauge	3 257	294,79	Nøytral	Dalane
1112		Lund (Rogaland)  Lund	Moi	3 174	408,51	Nøytral	Dalane
1114		Bjerkreim  Bjerkreim	Vikeså	2 791	650,58	Nynorsk	Dalane
1119		Hå Hå	Varhaug	19 120	258,22	Nøytral	Jæren
1120		Klepp  Klepp	Kleppe	19 848	113,50	Nynorsk	Jæren
1121		Time (kommune)  Time	Bryne	19 106	183,43	Nynorsk	Jæren
1122		Gjesdal  Gjesdal	Ålgård	12 064	617,53	Nøytral	Jæren
1124		Sola  Sola	Sola	27 457	69,14	Nøytral	Jæren
1127		Randaberg  Randaberg	Randaberg	11 315	24,71	Nøytral	Jæren
1130		Strand (kommune)  Strand	Jørpeland	13 070	218,17	Nøytral	Ryfylke
1133		Hjelmeland  Hjelmeland	Hjelmelandsvågen	2 580	1 089,51	Nynorsk	Ryfylke
1134		Suldal  Suldal	Sand	3 809	1 736,22	Nynorsk	Ryfylke
1135		Sauda  Sauda	Sauda	4 561	546,36	Nynorsk	Ryfylke
1144		Kvitsøy  Kvitsøy	Ydstebøhavn	507	6,17	Nøytral	Ryfylke
1145		Bokn  Bokn	Føresvik	859	47,17	Nynorsk	Haugalandet
1146		Tysvær  Tysvær	Aksdal	11 178	425,34	Nynorsk	Haugalandet
1149		Karmøy  Karmøy	Kopervik	42 345	229,68	Nøytral	Haugalandet
1151		Utsira  Utsira	Utsira	192	6,29	Nøytral	Haugalandet
1160		Vindafjord  Vindafjord	Ølensjøen	8 705	620,44	Nynorsk	Haugalandet
11		Rogaland  Rogaland	Stavanger	479 892	9 375,93	Nøytral	Vestlandet

Administrative inndelinger

Regionråd:

• Dalanerådet: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
• Jærrådet: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
• Ryfylke Interkommunale Samarbeid: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal, Sauda
• Haugalandrådet: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
• Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.

Prostier, alle under Stavanger bispedømme i Den norske kirke:

• Dalane prosti: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
• Jæren prosti: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
• Sandnes prosti: Sandnes.
• Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti: Stavanger.
• Tungenes prosti: Finnøy, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola.
• Ryfylke prosti: Forsand, Hjelmeland, Strand, Sauda, Suldal, Vindafjord.
• Haugesund prosti: Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira.
• Karmøy prosti: Karmøy.

Tingretter, under Gulating lagdømme:

• Dalane tingrett: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
• Jæren tingrett: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Time.
• Stavanger tingrett: Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola, Stavanger, Strand.
• Haugaland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Politidistrikter:

• Rogaland politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
• Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Helsedistrikter, under Helseregion Vest:

• Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
• Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

• Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
• Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Tidligere fogderier:

• Jæderen og Dalene fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time,
• Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Økonomiske regioner:

• Egersund: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal
• Stavanger/Sandnes: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand
• Haugesund: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord
• Jæren: Hå, Klepp, Time

Politikk

Fylkestinget 2015-2019

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.
Fylkesordføreren er Marianne Chesak (Ap) og Fylkevarasordføreren er Arne Bergsvåg (Sp)

Parti:	Representanter:
Arbeiderpartiet	13
Høyre	12
Fremskrittspartiet	8
Kristelig Folkeparti	5
Senterpartiet	4
Miljøpartiet De Grønne	2
Venstre	2
Sosialistisk Venstreparti	1

Ungdommens fylkesting

Ungdommens fylkesråd er fylkeskommunens medvirkningsorgan for ungdom og ble etablert 4. februar 2018. Ungdommens fylkesråd består av én representant mellom 15 og 20 år fra hver kommune i Rogaland. De tre største kommunene i fylket får i tillegg én ekstra representant. Ungdommens fylkesordfører er Solveig Vik fra Haugesund.

Stortingsrepresentanter

Rogaland har 14 stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
109	Bent Høie	1971	Stavanger	H	5.	Finanskomitéen	Statsråd. Aleksander Stokkebø møter som vara.
110	Hadia Tajik	1983	Sandnes	Ap	3.	Finanskomitéen
111	Solveig Horne	1969	Sola	Frp	4.	Kontroll- og konstitusjonskomitéen	Statsråd til 2018. Atle Simonsen møtte som vara.
112	Tina Bru	1986	Sandnes	H	2.	Energi- og miljøkomitéen	Statsråd fra 2020. Aase Simonsen møter som vara.
113	Torstein Tvedt Solberg	1985	Stavanger	Ap	2.	Utdannings- og forskningskomitéen
114	Roy Steffensen	1980	Gjesdal	Frp	2.	Utdannings- og forskningskomitéen	Komitéleder
115	Olaug Bollestad	1961	Gjesdal	KrF	2.	Utenriks- og forsvarskomitéen	Statsråd fra 2019. Geir Toskedal møter som vara.
116	Sveinung Stensland	1972	Haugesund	H	2.	Helse- og omsorgskomitéen
117	Geir Pollestad	1978	Time	Sp	3.	Næringskomitéen	Komitéleder
118	Hege Haukeland Liadal	1972	Haugesund	Ap	2.	Helse- og omsorgskomitéen
119	Margret Hagerup	1980	Time	H	1.	Arbeids- og sosialkomitéen
120	Terje Halleland	1966	Vindafjord	Frp	1.	Energi- og miljøkomitéen
121	Øystein Langholm Hansen	1957	Stavanger	Ap	1.	Transport- og kommunikasjonskomitéen
122	Solfrid Lerbrekk	1990	Time	SV	1.	Arbeids- og sosialkomitéen

Se også Stortingsvalget 2017 i Rogaland

Historisk representasjon på Stortinget fra Rogaland siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	1	0	0	0	1	1	1	1	1	1	0	1
Arbeiderpartiet	3	4	3	3	3	3	3	2	3	3	3	4
Senterpartiet	1	1	1	1	1	2	1	1	1	1	1	1
Venstre	0	0	0	0	0	0	1	0	1	0	1	0
Kristelig Folkeparti	2	2	2	2	2	2	2	2	2	1	2	1
Høyre	2	3	3	4	3	2	2	3	2	3	4	4
Fremskrittspartiet	1	0	1	0	2	1	2	2	3	4	3	3
Rogaland	10	10	10	10	12	11	12	11	13	13	14	14

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Rogaland siden 1973:

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	26,6	8,2	34,8	4	20,9	3,3	11,7	35,9	3	14,7	7,9	22,6	3
1977	31,6	3,3	34,9	4	21,2	2,4	8,1	31,7	3	26,1	3,4	29,5	3
1981	27,1	3,4	30,5	3	15,7	3,7	7,1	26,5	3	33,7	8,0	41,7	4
1985	30,9	3,5	34,4	3	14,7	5,2	7,4	27,3	3	31,4	6,0	37,4	4
1989	26,7	7,2	33,9	4	14,6	5,2	7,6	27,4	3	22,2	15,4	37,6	5
1993	29,3	6,2	35,5	4	14,3	4,6	18,0	36,9	4	16,4	8,0	24,4	3
1997	27,6	4,0	31,6	4	19,8	5,6	7,5	32,9	4	14,4	18,6	33,0	4
2001	17,8	8,8	26,6	3	19,0	4,8	5,1	28,9	3	22,7	18,2	40,9	5
2005	24,6	6,3	30,9	4	12,2	7,0	6,3	25,5	4	15,3	26,1	41,4	5
2009	26,1	4,7	30,8	4	11,3	4,4	5,8	21,5	2	19,5	26,5	46,0	7
2013	22,6	3,3	25,9	3	10,6	4,5	5,2	20,3	4	30,1	18,7	48,8	7
2017	22,4	3,9	26,3	5	8,4	3,5	7,5	19,4	2	28,8	19,7	48,5	7

Sittende statsråder

• 

  Olje- og energiminister
  Tina Bru
  Høyre

• 

  Helseminister
  Bent Høie
  Høyre

• 

  Næringsminister
  Iselin Nybø
  Venstre

• 

  Landbruksminister
  Olaug Bollestad
  Kristelig Folkeparti

Næringsvirksomhet

Sauda Smelteverk ligger nordøst i Rogaland, og dette er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Foran smelteverket ligger Åbøbyen.

Rogalendingen har tre primære næringsveier: oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det finnes tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Scana Staal på Jørpeland.

Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, og DNB har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer fra fylket, Rogalandsindeksen.

Landbruk

Utdypende artikkel: Landbruk i Rogaland

Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. I fylket er det 5300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk samt kjøtt fra storfe, gris og sau. I tillegg har man òg en vesentleg produksjon av fjørfe og grønnsaker. Rogaland har mer enn 80 % av landets veksthusareal. Fylket er også et viktig fiskerifylke, med fiskerimottak både i Haugesund og Egersund. Egersund er landets største fiskemottak. Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.

Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55 % av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de åtte jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca. 15 % i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11 % i Dalane.

Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele 2,5 til 3 milliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.

Samferdsel

Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Anleggsarbeidet for dobbeltsporet på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes startet 23. oktober 2006. Arbeidet skal være ferdig i 2009. Kostnaden er på 1,8 milliarder kroner for en strekning på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå i hver retning og frakte over dobbelt så mange passasjerer.

I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn, Sola, som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til reisemål i inn- og utland.

Kyststamveien E39 med motorvei som forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy.

Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på Nord-Jæren, Høg-Jæren og Dalane administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal Transport Sør. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. Syv av ti busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet.

Kultur og severdigheter

Rogaland er kjent som «matfylket», og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland et festivalfylke og inviterer blant annet til sandvolleyball, MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv.

Det finnes mange museer i Rogaland, blant annet Arkeologisk museum i Stavanger, Dalane folkemuseum, Jærmuseet med Vitenfabrikken, Norsk grafisk museum, Norsk hermetikkmuseum, Stavanger maritime museum, Den kombinerede Indretning, Det norske utvandrersenteret, Karmsund folkemuseum, Kunstmuseet Haugesund Billedgalleri, Nordvegen Historiesenter, Norsk barnemuseum, Norsk Oljemuseum, Telemuseet i Stavanger, Stavanger kunstmuseum, Ryfylkemuseet, Stavanger museum, Sauda museum, Industriarbeidermuseet og Utstein kloster.

Andre severdigheter er Kongeparken, Byrkjedalstunet, Prekestolen, Lysefjorden og Lysefjord-området, Avaldsnes-området, Skudeneshavn, Sverd i fjell, Solspeilet, Rogaland Arboret og Sogndalstrand.

Mange kjente forfattere kommer fra Rogaland, blant andre Arne Garborg, Kjartan Fløgstad, Rasmus Løland, Alfred Hauge, Alexander Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Tor Obrestad, Bjørn Ingvaldsen, Tore Renberg, Arild Rein, Sigmund Jensen og Rune Salvesen.

Komponisten Fartein Valen var fra Stavanger.

Dialekt

• Sokndal: Stedsnavn Ikke nevnt

• Sokndal: Stedsnavn nevnt

• Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn Ikke nevnt

• Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn nevnt

• Bryne, mann 41 år: Stedsnavn Ikke nevnt

• Bryne, mann 41 år: Stedsnavn nevnt

• Egersund: Stedsnavn Ikke nevnt

• Egersund: Stedsnavn nevnt

• Stavanger, kvinne 17 år: Stedsnavn ikke nevnt

• Stavanger, kvinne 17 år: Stedsnavn nevnt

• Stavanger, kvinne 58 år: Stedsnavn ikke nevnt

• Stavanger, kvinne 58 år: Stedsnavn nevnt

• Haugesund kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt

• Haugesund kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt

• Haugesund eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt

• Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn ikke nevnt

• Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn nevnt

Se også

• Distrikter i Norge
• Vestlandet
• Liste over innsjøer i Rogaland

Litteratur

• Alf Aadnøy, red. (1979). Bygd og by i Norge: Rogaland. Stavanger: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-10968-0. 
• Hanne Thomsen, red. (2003). Rogaland. Historien. Landskapet. Menneskene. Kulturen. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-48-6. 
• Edgar Hovland, Hans Eyvind Næss, red. (1987). Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. 1 og 2. Stavanger: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07844-2. 
• Tor Obrestad (2004). Den lengste historia. Rogaland 10 000 f.Kr - 1350 e.Kr. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-88-5. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Rogaland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Detaljerte kart over fylkets kommuner