Pattedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pattedyr
Blåhval (Balaenoptera musculus), verdens største dyr
Blåhval (Balaenoptera musculus),
verdens største dyr
Vitenskapelig(e)
navn: 		Mammalia
L., 1758
Norsk(e) navn: pattedyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Gruppe: Amnioter
Antall arter: 5 488[1]
Habitat: marint, limnisk, trelevende og terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Pattedyr (mammalia) er en delgruppe av virveldyrene som består av mer enn 5 000 arter, men systematikere er langt i fra enige om et eksakt antall arter eller slektskapet mellom mange grupper og arter som inngår i gruppen. Bedre og mer nøyaktige metoder og nye funn endrer dessuten forståelsen av mange undergrupper fra tid til annen.

Mangfold[rediger | rediger kilde]

Pygméspissmus er verdens minste pattedyr, målt i masse, og tilhører insekteterne. Arten veier kun 1,8 g i snitt
(Suncus etruscus)
Nebbdyret tilhører kloakkdyrene
(Ornithorhynchus anatinus)

Pattedyr varierer sterkt i både størrelse og livsform. De minste artene kan veie ned mot 3 gram (blant annet flaggermus) og de største opp mot 160 tonn (blåhval). Noen kan fly, glidefly, svømme, løpe eller klatre, andre hopper rundt eller tilbringer hele eller store deler av livet i vann.

Pattedyrene deler tre særegne fysiologiske karakteristikker, ikke funnet hos andre dyr: Alle pattedyr har tre ben i mellomøret, hårvekst, og melkeproduksjon via omdannede svettekjertler kalt patter.[2][3] Så vidt man vet er blåhvalen det største pattedyret som noen gang har levd på Jorden. Patterdyr lever normalt i 1-70 år, avhengig av arten. Det er kjent at grønlandshval kan bli opp mot 200 år gammel.[4] Som en hovedregel kan man hevde at små arter lever kortere enn store arter, men det finnes også eksempler på annet, for eksempel flaggermus (Chiroptera), som kan bli mer enn 10 år gamle i vill tilstand.

De land i verden som har størst mangfold av pattedyrarter er Indonesia (670 arter), Brasil (648 arter), Kina (551 arter, inkludert Hongkong og Macao), Mexico (523 arter), og Peru (467 arter). Til sammenligning har Norge 75 arter, Sverige 72 arter, Danmark 65 arter, og Finland 62 arter.[1]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Pattedyras atferd varierer mellom de mange ulike artene. Alle pattedyrhunner har en eller annen form for brunst, der egg utvikles og klargjøres for befruktning. En fundamental komponent er dessuten hunnenes utvida omsorg for eget avkom, som følge av den påfølgende dietiden etter nedkomst. Som varmblodige dyr kan man dessuten hevde at pattedyr generelt har et større energibehov enn kalblodige dyr av samme størrelse har, herunder også som regel en betydelig mer energikrevende atferd.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Pattedyr er kjennetegnet av en hel rekke evolusjonære nyvinninger som forekommer som homologier i alle gruppens medlemmer:

  • Pattedyr er jevnvarme (homoioterme) eller «varmblodige» (endoterme). Denne egenskapen er de ikke alene om (også fugler er f.eks. likevarme), men den er ervervet uavhengig av andre grupper. Fordelen ved likevarmhet er at pattedyr kan «ta i bruk» flere habitater, og at de kan opprettholde et høyt aktivitetsnivå uavhengig av temperaturen. I sammenheng med enten likevarmheten eller det høye aktivitetsnivået har pattedyr:
  • Pattedyr har yngelpleie. Dette kan være en av grunnene til at de måtte opprettholde et så høyt aktivitetsnivå i utgangspunktet. En unik egenskap som står i sammenheng med yngelpleien, er
    • melkekjertler hos hunnene (som oppstod som en «videreutvikling» av de nevnte svettekjertlene).
  • Pattedyr har en såkalt sekundær kjeve. Dette betyr at kjeveleddet utgjøres av knokler som opprinnelig ikke inngikk i dette leddet. (I stamarten til amniotene var kjeveleddet en kontakt mellom kvadratbeinet og leddbeinet, hos pattedyr mellom dentale og squamosum.) De opprinnelige kjeveknoklene, som derfor ikke lenger trengtes i kjeven, gjennomgikk et unikt funksjonsskifte og ble til knokler i mellomøret:
    • kvadratbeinet har blitt til ambolten (incus),
    • leddbeinet har blitt til hammeren (malleus),
    • angularet har blitt til trommebeinet (tympanum);
    • sammen med stigbøylen (stapes, som allerede oppstod i amniotenes stamart) forbedret disse knoklene hørselen enormt. En videre forbedring ble oppnådd ved evolusjonen av øremuslingen og dannelsen av sneglehuset (cochlea) i det indre øret.
  • Pattedyr har en «arbeidsdeling» mellom tennene (heterodonti): Stamarten hadde fem fortenner, én hjørnetann, fire premolarer og fire jeksler. Antallet ble redusert i mange av delgruppene. Samtidig med arbeidsdelingen oppstod tannskiftet med to «tanngenerasjoner». Det dannes altså ikke lenger nye tenner gjennom hele livet.
  • De røde blodlegemene (erytrocytter) mister hos pattedyr sin cellekjerne.
  • Hjernen ble betydelig forstørret i pattedyrenes stamart. Spesielt forhjernen (og her igjen spesielt neopallium) ble videreutviklet.

Delgrupper[rediger | rediger kilde]

Husmus (Mus musculus), et av de mindre pattedyrene

Pattedyrenes opprinnelse ligger blant de pattedyrliknende krypdyrene tilbake i jura. Siste felles stamart mellom de nålevende pattedyrene delte seg for ca. 150 millioner år siden opp i to arter. Den ene ga opphav til kloakkdyrene (Monotremata), den andre til de egentlige pattedyrene (Theria). Kloakkdyrene har bevart mange av egenskapene som også pattedyrenes stamart hadde. For eksempel legger kloakkdyrene egg og er utstyrt med en kloakk, som vil si at endetarmen, urinleder og egg- eller sædleder har en felles åpning.

I de egentlige pattedyrenes stamart oppstod flere egenskaper som man vanligvis forbinder med pattedyr generelt, men som altså ikke er til stede hos kloakkdyr:

  • Vivipari, som vil si at moren føder «levende» unger istedenfor å legge egg. Dette medfører flere forandringer:
  • Melkekjertlene ligger konsentrert i patter.
  • Endetarmsåpningen blir atskilt fra åpningen til urinleder og skjeden/sædlederen.

De egentlige pattedyrene består igjen av to delgrupper, de placentale pattedyrene (med de fleste arter) og pungdyrene (med bl.a. kenguruer, koalaen osv.).

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Forfedre[rediger | rediger kilde]

Synapsida

†Caseasauria Ennatosaurus BW.jpg


Eupelycosauria

†Varanopseidae Varanops brevirostris.jpg




†Ophiacodontidae Archaeothyris BW.jpg




†Edaphosauridae Ianthasaurus BW.jpg


Sphenacodontia

†Sphenacodontidae Palaeohatteria DB.jpg


Therapsida
†Biarmosuchia

†Eotitanosuchus



Eutherapsida

†Dinocephalia Struthiocephalus DB.jpg


Neotherapsida

†Anomodontia Eodicynodon BW.jpg


Theriodontia

†Gorgonopsia Gorgonops whaitsii1.jpg


Eutheriodontia

†Therocephalia Moschorhinus DB.jpg


Cynodontia


†Dvinia



†ProcynosuchidaeProcynosuchus BW.jpg



Epicynodontia

†Thrinaxodon Thrinaxodon BW.jpg


Eucynodontia

{{Expansion depth limit exceeded|1=†Cynognathus Cynognathus BW.jpg

label2=Probainognathia 1={{Expansion depth limit exceeded|1=†Trithelodontidae 2=†Chiniquodontidae}} 1=†Prozostrodon label2=Mammaliaformer 1=Mammalia Graphiurus spec -murinus-1.jpg

}} }} }} }}
















Nålevende pattedyr[rediger | rediger kilde]

   Mammalia   

 Monotremata 


   Theria   

 Marsupialia 



 Eutheria   
   Atlantogenata   

 Afrotheria 



 Xenarthra 



   Boreoeutheria   

 Laurasiatheria 



 Euarchontoglires 








Alternativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Hver fjerde pattedyrart er en flaggermus (her falsk vampyr)
Kenguruer tilhører pungdyrene

Den videre inndelingen av både placentale pattedyr og pungdyr er fremdeles usikker. Pattedyrenes radiasjon skjedde såpass fort i slutten av krittperioden, at evolusjonære slektskapsanalyser så langt ikke har klart å besvare alle spørsmål. Den følgende listen, som gjengir slektskapsforholdene i hierarkisk skrivemåte, gir en oversikt over det som er klarlagt per i dag:

Bevaringsstatus[rediger | rediger kilde]

I løpet av de siste femhundre årene har minst 82 arter med pattedyr blitt utryddet.[5][6] Ifølge IUCN er dessuten omkring 22 prosent, mer enn 1 200 arter, enten truet av utryddelse i en eller annen grad eller også utryddet på verdensbasis.[1] Årsakene hevdes blant annet å være tap av habitat, gjennom ødeleggelser og fragmentering, introduksjon av fremmede arter og andre menneskeskapte problemer som truer pattedyrenes eksistensgrunnlag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c IUCN, Conservation International, Arizona State University, Texas A&M University, University of Rome, University of Virginia, Zoological Society London. 2008. An Analysis of Mammals on the 2008 IUCN Red List. Besøkt 6. november 2011
  2. ^ Klima, M., W. Maier. 1990. Body Structure. Pp. 58-84 in B. Grzimek, ed. Grzimek's Encyclopedia of Mammals, Vol. 1, 1 Edition. New York: Mcgraw-Hill.
  3. ^ Vaughan, T., J. Ryan, N. Czaplewski. 2000. Mammalogy, 4th Edition. Toronto: Brooks Cole
  4. ^ Grzimek, B. 1990. General Introduction. Pp. 4-5 in B. Grzimek, ed. Grzimek's Encyclopedia of Mammals, Vol. 1, 1st Edition. New York: Mcgraw-Hill.
  5. ^ Reichholf, J. 1990. Endangerment and Conservation. Pp. 178-191 in B. Grzimek, ed. Grzimek's Encyclopedia of Mammals, Vol. 1, 1st Edition. New York: Mcgraw-Hill.
  6. ^ Vaughan, T., J. Ryan, N. Czaplewski. 2000. Mammalogy, 4th Edition. Toronto: Brooks Cole.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pattedyr&oldid=20689004»