2003
Hopp til navigering
Hopp til søk
2003
MMIII
MMIII
◄ ·
20. århundre
◄ 21. århundre ►
22. århundre ·
►
◄ ·
1980-årene ·
1990-årene
◄ 2000-årene ►
2010-årene ·
2020-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1998 ·
1999 ·
2000 ·
2001 ·
2002
◄ 2003 ►
2004 ·
2005 ·
2006 ·
2007 ·
2008 ·
► ·
►►
Begivenheter i 2003 |
---|
Dødsfall - Fødsler |
Emner |
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Konflikt | Kunst |
Litteratur | Musikk | Vitenskap |
Ledere |
Statsledere |
Gregoriansk kalender | 2003 MMIII |
Ab urbe condita | 2756 |
Armensk kalender | 1452 ԹՎ ՌՆԾԲ |
Kinesisk kalender | 4699 – 4700 壬午 – 癸未 |
Etiopisk kalender | 1995 – 1996 |
Jødisk kalender | 5763 – 5764 |
Hindukalendere | |
- Vikram Samvat | 2058 – 2059 |
- Shaka Samvat | 1925 – 1926 |
- Kali Yuga | 5104 – 5105 |
Holocen kalender | 12003 |
Iransk kalender | 1381 – 1382 |
Islamsk kalender | 1424 – 1425 |
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
- Graz ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2003.
- FNs ferskvannsår.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Første kvartal[rediger | rediger kilde]
- 16. januar – Romfergen Columbia skytes opp.
- 30. januar – Belgia godkjenner ekteskap mellom to personer av samme kjønn.
- 1. februar – Romfergen «Columbia» går i oppløsning over Texas, på vei tilbake til Jorden. Alle de sju astronautene om bord omkommer.
- 15. februar – Mennesker i 600 byer over hele verden (anslagsvis 10–15 millioner) protesterer imot en amerikanskledet krig imot Irak.
- 21. februar – Over 100 tilskuere dør i en brann under en konsert med rockebandet Great White.
- 11. mars – Den internasjonale straffedomstolen blir opprettet i Haag.
.
- 12. mars –
- Verdens helseorganisasjon sender ut en global advarsel om utbrudd av sykdommen SARS.
- Zoran Đinđić, statsminister i Serbia, blir drept i et attentat i Beograd.
- 13. mars – Menneskets utvikling: Tidsskriftet Nature rapporterer om funn av 350 000 år gamle fotavtrykk i Italia som viser et menneske som går oppreist.
- 15. mars – Hú Jǐntāo overtar som Folkerepublikken Kinas president.
- 16. mars –
- Rachel Corrie-saken: En israelsk militær bulldoser er involvert i en hendelse som dreper den amerikanske fredsaktivisten.
- Den største samkjørte verdensomspennende demonstrasjonen mot krigen i Irak blir gjennomført.
- 17. mars – Irak-krigen: USAs president George W. Bush gir i en TV-tale Iraks Saddam Hussein 48 timer på å overgi seg.
- 19. mars –
- En mann dør og fire blir skadet i en sprengningsulykke i Namsos.
- Irak-krigen: USA innleder «kirurgiske» angrep med krysser-raketter og styrte bomber.
- 20. mars – Irak-krigen: Massive bombe- og rakettangrep mot Irak.
Andre kvartal[rediger | rediger kilde]
- 3. april – Serbia og Montenegro blir medlem av Europarådet.
- 7. april –
- Irak-krigen: Britiske styrker inntar Basra
- Irak-krigen: Amerikanske styrker ankommer Bagdad.
- 9. april – Irak-krigen: Iraks militære forsvar begynner å kollapse. Amerikanske styrker inntar Bagdad sentrum
- 14. april – Irak-krigen: USA melder at alle større militære operasjoner i Irak er avsluttet
- 28. april – Irak-krigen: En menneskemengde på ca. 200 bryter med portforbudet og samler seg utenfor en lokal skole i Fallujah. Dette utvikler seg etter hvert til et sammenstøt med amerikanske tropper der 15 sivile blir drept av de amerikanske soldatene.
- 1. mai – Den amerikanske presidenten George W. Bush erklærer at de største kampoperasjonene i Irak er avsluttet.
- 21. mai – Et jordskjelv rammer nordlige Algerie. Over 2 000 mennesker omkommer.
- 2. juni – ESAs romsonde Mars Express skytes opp.
- 20. juni –
Tredje kvartal[rediger | rediger kilde]
- 4. juli – Den nye hundeloven blir kunngjort i Norge.
- 10. juli – Wikipedias søsterprosjekt Wikibooks blir opprettet
- 15. juli – Verdens helseorganisasjon erklærer at SARS-epidemien er under kontroll
- 22. juli – Irak-krigen: Amerikanske spesialstyrker stormer en bygning i Irak og dreper Saddam Husseins to sønner Uday og Qusay, samt Qusays 14 år gamle sønn Mustapha Hussein og en livvakt.
- 30. juli - Det siste eksemplaret av Volkswagen Boble triller ut fra Puebla-fabrikken i Mexico, i fargen «Aqarius Blue».
- 19. august – FNs hovedkvarter i Bagdad utsettes for et bombeattentat. 21 omkommer og 160 skades.
- 25. august – Spitzer Space Telescope skytes opp.
- 29. august – En helligdom i byen Najaf rammet av en bombe, 85 blir drept her, inklusive sjia-mullahen Muhammad Baqr Hakim. al-Zarqawi tros stå bak angrepet.
- 12.september-Johnny Cash døde (71 år gammel), etter mange år med lidelser og misbruk av piller.
Fjerde kvartal[rediger | rediger kilde]
- 15. oktober – Kina gjennomfører sin første bemannede romferd, romfartøyet Shenzhou 5 med taikonaut Yang Liwei om bord.
- 6. november – Red Hat lanserer første versjon av operativsystemet og Linuxdistribusjonen Fedora
- 14. november – Planeten Sedna blir oppdaget.
- 22. november – Roserevolusjonen: Demonstranter inntar nasjonalforsamlingen i Georgia og avbrøt en tale av President Eduard Shevardnadze og tvang han til å rømme bygget.
- 23. november – Roserevolusjonen: Eduard Shevardnadze går av som president i Georgia.
- 26. november – Concordes siste flyvetur noensinne.
- 10. desember – Shirin Ebadi mottar Nobels fredspris.
- 13. desember – Iraks president Saddam Hussein tas til fange av amerikanske styrker utenfor Tikrit.
- 15. desember – Det norske Wikipedia går over til ny programvare.
- 17. desember – Ian Huntley blir dømt for drapene på 10-åringene Holly Wells og Jessica Chapman.
- 23. desember – Ivo Sanader blir valgt til statsminister i Kroatia.
- 25. desember – ESAs romsonde Mars Express går inn i bane rundt Mars
- 26. desember – 26 271 mennesker omkommer i jordskjelv i Bam, Iran.
Personer[rediger | rediger kilde]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 3. januar – Greta Thunberg, svensk klimaaktivist
- 17. mars – William Heimdal, norsk maler
- 29. april – Maud Angelica Behn, datter av Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
- 20. august – Prins Gabriel av Belgia
- 24. august – Alexandre Coste, fransk sønn av Albert II av Monaco
- 8. november – Lady Louise Windsor, medlem av den britiske kongefamilien
- 7. desember – Catharina-Amalia av Nederland, nederlandsk tronarving
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Dødsfall i 2003
Idrett[rediger | rediger kilde]
- Norges Luftsportforbund og Norsk Aero Klubb slås sammen.
- Fotball-VM, kvinner
- Håndball-VM, kvinner
- Friidretts-VM
- Alpin-VM
- VM i skiskyting
- VM på ski, nordiske grener
- Rosenborg blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Bodø/Glimt 3–1 i finalen.
- Rosenborg blir også seriemester i fotball for menn.
- Medkila blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Kolbotn 2–1 i finalen. Medkila (da i nest øverste divisjon) er første lag fra Nord-Norge som vinner cupen for kvinner.
- Trondheims-Ørn blir seriemester i fotball for kvinner.
- Manchester United vinner Premier League.
- Peter Schmeichel legger opp som proff fotballspiller som 40 åring i Manchester City.
- 22. mai – Annika Sörenstam ble den første kvinnen som spilte i PGA Tour på 58 år.
- Michael Schumacher vinner førermesterskapet i Formel 1 for syvende gang, Ferrari vinner konstuktørmesterskapet
- 22. november – England vinner sitt første verdensmesterskap i rugby union.
- Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Winnipeg i Canada;
- Mark Williams vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Ken Doherty 18–16 i finalen.
Musikk[rediger | rediger kilde]
- Mike Oldfield – Tubular Bells 2003
- Alice Cooper – The eyes of Alice Cooper
- Blur – Think Tank
- Linkin Park – Meteora som selger tredje mest i verden i 2003
- Stratovarius – Elements Pt. 1 og Elements Pt. 2
- Spellemannprisen 2003 (utdelt februar 2004) – Silje Nergaard ble kåret til Årets spellemann mens Wenche Myhre ble tildelt Hedersprisen for sin innsats gjennom 50 år.
- Metallica – St.Anger
- Metallica får den nye bassisten Robert Trujillo
- Iron Maiden – Dance of Death
- G-Unit gir ut Beg for Mercy
- 50 cent gir ut Get Rich or Die Tryin'
- Eminem/M&M/Slim Shady, gir ut hitsingelen Superman
- Muse – Absolution
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christine Nøstlinger og Maurice Sendak mottar Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren
- Margaret Atwood – Oryx and Crake
- Lars Saabye Christensen – Maskeblomstfamilien
- Lars Saabye Christensen – Sanger og steiner
- Lars Saabye Christensen – SATS
- Karin Fossum – Natt til fjerde november
- Frode Grytten – Urmakar Pisani og paradisfuglane
- Hans Herbjørnsrud – Samlede noveller
- Anne Holt – Sannheten bortenfor
- Erlend Loe – Kurt koker i hodet
- Per Petterson – Ut og stjæle hester
- Carl Frode Tiller – Bipersonar
- Herbjørg Wassmo – Flukten fra Frank
- Knut Nærum – Krig!
- J.K. Rowling – Harry Potter og Føniksordenen
Nobelprisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Fysikk – Alexei Alexeevich Abrikosov, Vitaly Lazarevich Ginzburg og Anthony James Leggett
- Kjemi – Peter Agre og Roderick MacKinnon
- Fysiologi eller medisin – Paul Lauterbur og Peter Mansfield
- Litteratur – John Maxwell Coetzee
- Fred – Shirin Ebadi
- Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Robert F. Engle og Clive W. J. Granger
|