Polonium
| Polonium | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Basisdata | |||||
| Navn | Polonium | ||||
| Symbol | Po | ||||
| Atomnummer | 84 | ||||
| Utseende | Sølvgrått | ||||
| Plass i periodesystemet | |||||
| Gruppe | 16 | ||||
| Periode | 6 | ||||
| Blokk | p | ||||
| Kjemisk serie | halvmetall | ||||
| Atomegenskaper | |||||
| Atomvekt | 209,98 u | ||||
| Empirisk atomradius | 190 pm | ||||
| Kalkulert atomradius | 135 pm | ||||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p4 | ||||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 6 | ||||
| Oksidasjonstilstander | (-2) 2, 4, 6 | ||||
| Krystallstruktur | kubisk | ||||
| Fysiske egenskaper | |||||
| Stofftilstand | fast stoff | ||||
| Smeltepunkt | 254 °C | ||||
| Kokepunkt | 962 °C | ||||
| Molart volum | 22,97 · 10-6 m³/mol | ||||
| Tetthet | 9 196 kg/m³ | ||||
| Fordampningsvarme | 102 kJ/mol | ||||
| Smeltevarme | 60,1 kJ/mol | ||||
| Damptrykk | 0,0176 Pa ved 527 K | ||||
| Diverse | |||||
| Elektrisk ledningsevne | 2,19 · 106 S/m | ||||
| Termisk konduktivitet | 20 W/(m · K) | ||||
| Første ionisasjonspotensial | 812,1 kJ/mol | ||||
Polonium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Po og atomnummer 84. Atommassen (u) er 209,98.
Historie[rediger | rediger kilde]
Polonium ble oppdaget av Marie og Pierre Curie i 1898 mens de undersøkte strålingen fra uran-mineralet bekblende. Etter å ha fjernet både uran og thorium var mineralet fortsatt mer radioaktivt enn uranet og thoriumen de hadde fjernet. Dette ansporet ekteparet til å lete etter flere grunnstoff, og funnet av polonium ble etterfulgt av oppdagelsen av radium noen år senere.
Det nye grunnstoffet ble oppkalt etter polonia, det latinske navnet på Maries hjemland Polen. Marie Curie fikk i 1911 Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av radium og polonium.
Egenskaper[rediger | rediger kilde]
Polonium er et sølvhvitt glinsende halvmetall, kjemisk beslektet med tellur og vismut. Det er et meget radioaktivt og ekstremt giftig grunnstoff uten spesiell smak eller lukt. I mørket avgir polonium en blåaktig glød på grunn av at den intense alfastrålingen eksiterer gasser i luften. Polonium løses opp av syrer som saltsyre, svovelsyre og salpetersyre, men løses bare langsomt opp av basiske løsninger.
Isotoper[rediger | rediger kilde]
Naturlig forekommende polonium består utelukkende av ustabile isotoper. De er fisjons-produkter fra radioaktivt henfall av blant annet:
238U (uran): 210Po (halveringstid 138,376 døgn),
214Bi (vismut): 214Po (halveringstid 164,3 µs) og
222Rn (radon): 218Po (halveringstid 3,10 minutter).
Av disse er 210Po den mest vanlige.
I tillegg er 30 ustabile isotoper kjent, hvorav de mest stabile er 209Po med halveringstid 102 år, 208Po med halveringstid 2,898 år og 206Po med halveringstid 8,8 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7440-08-6
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Polonium er et meget sjeldent grunnstoff, og finnes bare i svært små mengder i naturen, hovedsakelig i uranmalm. På grunn av de små mengdene som finnes blir 210Po vanligvis produsert ved nøytronbombardement av 209Bi i partikkelakseleratorer. Russland er verdens største produsent av polonium med omtrent 85 gram årlig, noe som utgjør 97% av verdensproduksjonen. Produksjonen foregår ved Avangard atomreaktor ved elven Volga, 700 km sør for Moskva.[2]
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
Den sterke radioaktiviteten utvikler mye varme, noe som gjør at 210Po kan brukes som energikilde i termoelektriske kretser i satellitter. Polonium brukes i antistatiske materialer som for eksempel linsebørster.
Helsefare[rediger | rediger kilde]
Isotopen 210Po er en meget sterk alfakilde som stråler 5000 ganger kraftigere enn radium, og er ekstremt giftig – 250.000 ganger giftigere enn blåsyre. Det må derfor håndteres med stor forsiktighet og strenge forholdsregler. Alfastrålingen stoppes av huden, men hvis polonium kommer inn i kroppen ødelegges cellenes DNA, slik at cellene dør eller blir til kreftceller. Symptomene er hårtap, nedsatte kroppsfunksjoner og nedbrytning av de indre organene. Døden inntreffer etter én-tre måneder. Så lite som et hundretusendels gram kan være dødelig.
Russeren Aleksandr Litvinenko døde i 2006 av polonium-forgiftning. Det er spekulert i om den tidligere palestinske presidenten Yasir Arafat ble drept av Polonium etter at det ble foretatt prøver fra hans grav og klær av franske myndigheter.[3] I desember 2013 konkluderte imidlertid franske eksperter med at Arafat døde av naturlige årsaker og utelukket forgiftning.[4] Et institutt i Russland kom til samme konklusjon.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for polonium Arkivert 21. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ The Washington Post, artikkel av Peter Finn 7. januar 2007
- ^ «What Killed Arafat?», aljazeera.com 5. juli 2012
- ^ Yasser Arafat died of natural causes, French investigators say, The Guardian, 3. Desember 2013: "Scientific and medical experts rule out possibility that Palestinian leader was poisoned amid reports of high levels of polonium-210".
- ^ Russia: Arafat's Death Not Caused by Radiation, The New York Times, 26. desember 2013: "A Russian probe into the death of Palestinian leader Yasser Arafat has found no trace of radioactive poisoning, the chief of the government agency that conducted the study said Thursday."
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Det blåglødende stoffet - artikkel fra forskning.no 6.12.06
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|