Erbium

Erbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikerern Carl Gustaf Mosander. Mosander undersøkte stoffet yttria fra mineralet gadolinitt, og separerte det i tre forskjellige oksider som han kalt yttria, erbia og terbia. På dette tidspunktet var imidlertid erbia og terbia forvekslet, og i 1860 ble terbia omdøpt til erbia, og i 1877 ble det som opprinnelig var kalt erbia omdøpt til terbia. Det antatt rene erbiumoksidet viste seg å også inneholde grunnstoffene scandium, holmium, thulium og ytterbium, noe som senere ble vist av den franske kjemikeren Marc Delafontaine. Rent erbiumoksid ble fremstilt i 1905 av den franske kjemikeren Georges Urbain og den amerikanske kjemikeren Charles James uavhengig av hverandre. Forholdsvis rent metallisk erbium ble først fremstilt i 1934 av de tyske kjemikerne Wilhelm Klemm og Heinrich Bommer. Metoden de brukte var å redusere en blanding av erbiumklorid og kaliumklorid med kalium-damp.

Erbium har fått sitt navn etter Ytterby gruve i Vaxholm kommune i Stockholms skjærgård.

Erbiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Erbium er et mykt og smibart sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall. Det oksiderer ikke like raskt i luft som noen av de andre sjeldne jordmetallene, og får et grått oksidsjikt. Ved høyere temperaturer forbrenner det til erbiumoksid (Er₂O₃), og i vann reagerer det under dannelse av hydrogen og hydroksid. Erbium løses opp i mineralsyrer, også her under dannelse av hydrogen. Erbiumsalter har rosa farge, og grunnstoffet har skarpe karakteristiske absorpsjonslinjer i synlig lys, ultrafiolett og nær-infrarød.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende erbium består av 6 stabile isotoper: ¹⁶²Er (0,14%), ¹⁶⁴Er (1,61%), ¹⁶⁶Er (33,61%), ¹⁶⁷Er (22,93%), ¹⁶⁸Er (26,78%) og ¹⁷⁰Er (14,93%). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁶⁹Er med halveringstid 9,4 dager, ¹⁷²Er med halveringstid 49,3 timer, ¹⁶⁰Er med halveringstid 28,6 timer, ¹⁶⁵Er med halveringstid 10,36 timer og ¹⁷¹Er med halveringstid 7,5 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 timer, og de fleste kortere enn 4 minutter.^[1]

CAS-nummer: 7440-52-0

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent erbium

Erbium forekommer ikke naturlig i ren form, men finnes i mineralene monazitt, gadolinitt, xenotim og euxenitt. Det er et meget sjeldent grunnstoff med 3,8 ppm andel i jordskorpen. Den viktigste kommersielle kilden er fra xenotime, euxenitt og i de seneste årene: leire i det sørlige Kina. Årlig produseres det omkring 500 tonn erbiumoksid på verdensbasis.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Erbiumoksid er det eneste tilsetningsstoffet som gir glass en rosa farge. Det tilsettes i optisk fiber for bruk i optiske forsterkere. Erbium brukes også som nøytronfanger i kjernefysisk teknologi. Videre brukes erbium som tilsetningsstoff i metallurgien.