Jobbik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jobbik
[[Fil:
Jobbiklogo2020.jpg
|150px|
Jobbik
]]
LederPéter Jakab[1]
Grunnlagt24. oktober 2003
Hovedkvarter1113 Budapest,
Villányi út 20/A
IdeologiNasjonalisme[2][3]
Turanisme[4][5]
Nasjonalkonservatisme[6]
Høyrepopulisme[7]
Sosialkonservatisme[8]
Anti-globalisering[9][10]
Økonomisk nasjonalisme[11]
Euroskeptisisme[12]
Big tent[13]
Agrarparti[14]
Politisk posisjonHøyre[15][16][17]/Ekstreme høyre[3][18][19][20]
Representanter:
Nettstedwww.jobbik.com
Parlamentet
22 / 199
(2018)
Europaparlamentet
1 / 21
(2019)

Jobbik, Bevegelsen for et bedre Ungarn (ungarsk: Jobbik Magyarországért Mozgalom) er et høyreekstremt[21][22][23][24] politisk parti i Ungarn. Partiet beskriver seg selv som et «prinsippfast, konservativt og radikalt patriotisk, kristent parti,» hvis fremste mål er å beskytte «ungarske verdier og interesser».[21][25] Av utenforstående er Jobbik beskrevet som ultranasjonalistisk, nynazistisk eller nyfascistisk, særlig på grunn av partiets hatske utspill mot jøder, sigøynere og homofile.[21][26] Partiet avviser selv slike betegnelser. Det er også plassert innenfor den populistiske eller høyrepopulistiske samlebetegnelsen.[27][28]

Partiets forgjenger, Ungdomssamfunnet (ungarsk: Jobboldali Ifjúsági Közösség, forkortet Jobbik), ble grunnlagt i 2002. I 2003 ble bevegelsen organisert som et politisk parti, og antok den tidligere forkortelsen som partinavn. Dette er også et ordspill, ettersom ungarsk jobb kan oversettes til både «høyre» og «riktig». Jobbik hadde et nært forhold til den paramilitære organisasjonen Den ungarske garde, som ble tvangsnedlagt av myndighetene i 2009. Den ubevæpnede garden er siden forsøkt reorganisert.

Målt i antall representanter i Ungarns parlament og Europaparlamentet er Jobbik landets tredje største parti. Blant partiets fremste profiler er Gábor Vona, partileder siden 2006, og Gergely Pongrátz, partistifter og veteran fra oppstanden i Ungarn i 1956. Krisztina Morvai ble valgt til Europaparlamentet på Jobbiks liste i 2009, men er ikke formelt medlem av partiet.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Demografisk fordeling innen Stor-Ungarn ved inngåelse av Trianon-traktaten i 1920. Dagens Ungarn i lysegrønt.
Den partiløse professoren Krisztina Morvai toppet partiets liste ved valget til Europaparlamentet i 2009. Her sammen med partileder Gábor Vona under valgkampen.

Jobbik har en åpen ultranasjonalistisk profil, med skarp brodd mot Ungarns 700 000 sigøynere og 100 000 jøder. Partiet ønsker å fremstå som et antielitistisk parti, som verdiorientert, nasjonalt parti som er villig til å bruke radikale metoder som å samle hele nasjonen.[29] Partiet fremhever at de står for antiglobalisme,[30] EU- og NATO-motstand, nasjonalkonservatisme,[31] radikal nasjonalisme,[32] politisk radikalisme[33] og nasjonal selvråderett.[34] Partiet er skeptisk til utenlandske investeringer og eierskap i landet.[21]

Partiet anerkjenner ikke oppdelingen av det tidligere Kongedømmet Ungarn og de grensene for landet som ble trukket opp ved Trianon-traktaten i 1920, som en konsekvens av første verdenskrig. Partiet ønsker å opprette et Stor-Ungarn som inkluderer de ungarske minoritetene i nabolandene. Gábor Vona betrakter seg som etterkommer av Attila, og mener det er en løgn at ungarerne er en del av den finsk-ugriske folkestammen.

Jobbik taler for en ungarsk panturanisme, altså en allianse med østlige folkeslag som i likhet med ungarerne hevdes å tilhøre hunerkongen Attilas til sammen 200 millioner etterkommerne. Den ungarske panturanismen stammer fra 1800-tallet, men fikk i mellomkrigstiden et oppsving som en reaksjon på Ungarns tap av landområder ved Versaillestraktaten. Siden da har det vært betydelige ungarske minoriteter i blant andre Slovakia og Romania. Som mulige alliansepartnere har Bulgaria og Tyrkia blitt nevnt.

Jobbik hyller den tidligere krigsforbryterdømte kroaten Ante Gotovina (han ble frikjent av ankedomstolen i 2012) som en helt, «hvis patriotisme er et eksempel for oss alle».[trenger referanse]

Antimodernisme og islamvennlighet[rediger | rediger kilde]

Partilederen Vona regner seg som tradisjonalist. Han har skrevet at utviklingen etter middelalderen – renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, den industrielle revolusjon og den etterfølgende moderniteten – har «formørket alt». Europas skjebne ble beseglet med Østerrike-Ungarns og Tysklands nederlag i første verdenskrig, og også Asias stormakter er i ferd med å forfalle under presset fra globaliseringen og nyliberalismen.[35]

I motsetning til de moderne høyreekstremistene og de fleste høyrepopulister regner ikke Jobbik muslimer som en fiende.[21] Partilederen Vona regner seg som katolikk, men like fullt fremstår den islamske verden for ham som et siste håp.[36]

Sympatien for islam har også vist seg i praksis. Jobbik var det eneste parti som deltok i seremonien da en ungarsk oversettelse av Koranen ble publisert i januar 2011, og det støttet Aserbajdsjan i krigen mot det kristne Armenia. Ungarske vennskapsforbund med Aserbajdsjan, Tyrkia, Kasakhstan og andre «tyrkiske» stater domineres likeledes av Jobbiks parlamentarikere. Vennskapet med disse landene skyldes ikke bare islam-sympati, men også at Jobbik vil samarbeide østover (turanismen) og at ungarerne hevdes å være det eneste folk i Europa med asiatisk opphav.[37]

Forhold til nazismen[rediger | rediger kilde]

Jobbik har blitt beskrevet som nynazistisk eller nyfascistisk, men sier selv at beskyldninger om nazisme, fascisme, rasisme og antisemittisme er løgner fra «liberale massemedier og den politiske elite». Medlemmer fra Jobbik og Den ungarske garde skal ha deltatt i en nynazistisk demonstrasjon utenfor den tyske ambassaden i Budapest, men ifølge Jobbik selv var det snakk om en utbrytergruppe. Den 20. april 2011 skal Jobbik-medlemmer ha feiret Adolf Hitlers 112-årsdag.[38]

I anledning noen planlagte arrangementer i 2009, da nynazister ønsket å markere årsdagen for Rudolf Hess' død 15. august, nektet Gabor Vona i et intervju å besvare et spørsmål om han oppmuntret sine tilhengere til å delta i arrangementer som benektet Holocaust. Vona svarte «Hvis du er så interessert i jødiske forhold, foreslår jeg at du flytter til Israel.»[39]

«Fascist mot fascist»[rediger | rediger kilde]

Jobbiks forhold til islam og fiendtlighet overfor USA, Israel og sionismen er stikk i strid med det vi finner hos den moderne, islamofobiske fløyen innen høyreekstremismen. Jobbik ser da også terroristen Anders Behring Breivik som en pro-sionistisk høyreekstremist, og sier at partiet ikke har noe til felles med de anti-islamske, høyreekstreme partiene i Vest-Europa.[40] Men bevegelsen er ikke alene blant høyreekstremistene om slike holdninger. Vi finner dem også blant «klassiske» nazister i for eksempel Vest-Europa, riktignok iallfall delvis på andre premisser (turanismen har neppe stor oppslutning utenom Ungarn). Islamofobene på ytterste høyre fløy har naturligvis oppdaget Jobbiks holdninger til islam.[41][42] De motstridende holdningene til blant annet islam ligger bak uttrykket «fascist mot fascist» som er brukt blant forskere og andre som mener at både islamofobe og ikke-islamofobe (eller direkte islamvennlige) høyreekstremister er å regne som fascister.[43]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalg 2006–2010

Valg Stemmer Mandater
# % # ±
2006 119 007 2,2 0 ±0
2010 855 436 16,7 47 +47
 

Europaparlamentsvalg 2004–2009

Valg Stemmer Mandater
# % # ±
2009 427 773 14,8 3 +3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom referanse? (hjelp) 
  2. ^ Nationalist Jobbik Party Doubles Voter Base In Hungary, xpatloop.com, 2009-06-25, http://www.xpatloop.com/news/61800, besøkt 2009-08-15 
  3. ^ a b Nordsieck, Wolfram (2018). «Hungary». 
  4. ^ Ghosh, Palash (December 06 2013) "Strange Bedfellows: Hungarian Far-Right Jobbik Party Embraces Muslim Nations, Seeks 'Eurasian' Ideal Of Statehood" International Business Times. Retrieved August 31, 2014
  5. ^ Ungváry, Krisztián (5. February 2012) "Turanism: the 'new' ideology of the far right Arkivert 2015-05-30 hos Wayback Machine" BZT Media Kft. Retrieved August 31, 2014
  6. ^ Pytlas, Bartek (2015). Radical Right Parties in Central and Eastern Europe: Mainstream Party Competition and Electoral Fortune. Routledge. s. 36. 
  7. ^ Aalberg, Toril (2016). Populist Political Communication in Europe. Routledge. s. 375. 
  8. ^ Garnett, Mark (2017). Political Ideologies. Oxford University Press. s. 212. 
  9. ^ A Jobbik szembefordul a globális kapitalizmussal, mandiner.hu, 2013-10-26, http://mandiner.hu/cikk/20131026_a_jobbik_szembefordul_a_globalis_kapitalizmussal 
  10. ^ Vona megmondta: befellegzett a globális kapitalizmusnak, nol.hu, 2013-01-26, http://nol.hu/belfold/vona_megmondta__befellegzett_a_globalis_kapitalizmusnak 
  11. ^ «Hungary's Rebranded Far-Right Eyes Election Success». Israel National News. 3 April 2014.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  12. ^ Dunai, Marton. «Hungary's Jobbik supports EU deepening with voters' blessing». 
  13. ^ «Magyar Hírlap • "Jobboldal és baloldal túlhaladott dolgok"». 31 August 2016.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  14. ^ jobbikadmin (28 February 2018). «Magyar szívvel, józan ésszel, tiszta kézzel».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  15. ^ Dunai, Marton (22 May 2018). «Hardliners in Hungary's Jobbik demand return to far-right roots». Besøkt 3 July 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  16. ^ «What to watch at Hungary's elections». 
  17. ^ Strickland, Patrick (12 December 2017). «How is Hungary's far right changing?». Besøkt 3 July 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  18. ^ Huggan, Graham; Law, Ian (2009). Racism Postcolonialism Europe. Liverpool University Press. 
  19. ^ Schori Liang, Christina (2007). Europe for the Europeans: The Foreign and Security Policy of the Populist Radical Right. Ashgate. 
  20. ^ Kirton, Gill; Greene, Anne-Marie (2010). The Dynamics of Managing Diversity: A Critical Approach (3rd utg.). Butterworth-Heinemann. 
  21. ^ a b c d e Moreau, Patrick (2011). «The Victorious Parties – Unity in Diversity?». I Backes, Uwe. The Extreme Right in Europe: Current Trends and Perspectives (engelsk). Vandenhoeck & Ruprecht. s. 75–149. ISBN 3-525-36922-0. 
  22. ^ Huggan, Graham; Law, Ian (2009). Racism Postcolonialism Europe (engelsk). Liverpool University Press. ISBN 1-84631-219-1. 
  23. ^ Liang, Christina Schori (2007). Europe for the Europeans: The Foreign and Security Policy of the Populist Radical Right (engelsk). Ashgate. ISBN 0-7546-4851-6. 
  24. ^ Kirton, Gill; Greene, Anne-Marie (2010). The Dynamics of Managing Diversity: A Critical Approach (engelsk) (3 utg.). Butterworth-Heinemann. ISBN 1-85617-812-9. 
  25. ^ «A short summary about Jobbik» (engelsk). Jobbik. 5. mars 2010. Besøkt 14. januar 2013. 
  26. ^ Lisiak, Agata Anna (2010). Urban Cultures in (Post) Colonial Central Europe (engelsk). Purdue University Press. s. 18. 
  27. ^ «Populism in Europe: Hungary». Open Society Foundations. Besøkt 12. mars 2016. 
  28. ^ «- Kan bli den første fascistiskestaten i 2000-tallets Europa». Aftenposten. Besøkt 12. mars 2016. 
  29. ^ Albertazzi, Daniele (2007). Radical Twenty-First Century Populism: The Spectre of Western European Democracy (engelsk). Palgrave MacMillan. ISBN 0-230-01349-X. 
  30. ^ MTI (4. august 2009). «Jobbik stages demonstration against banks, “foreign speculative capital”» (engelsk). politics.hu. Arkivert fra originalen 22. juli 2012. Besøkt 15. januar 2013. 
  31. ^ Hodgson, Robert (17. august 2007). «Jobbik nationalist, but not violent: Vona». The Budapest Times (engelsk). Arkivert fra originalen 1. juli 2012. Besøkt 15. januar 2013. 
  32. ^ «Nationalist Jobbik Party Doubles Voter Base In Hungary» (engelsk). xpatloop.com. 25. juni 2009. Arkivert fra originalen 29. februar 2012. Besøkt 15. januar 2013. 
  33. ^ «The political effects of the European elections» (engelsk). Budapest Analyses. 11. juni 2009. Besøkt 15. januar 2013. 
  34. ^ Brough, Douglas (1. august 2008). «Selective Human Rights» (engelsk). Jobbik. Besøkt 15. januar 2013. [død lenke]
  35. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. november 2013. Besøkt 2. februar 2013. 
  36. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. november 2013. Besøkt 2. februar 2013. 
  37. ^ http://www.jobbik.com/statement_jobbik_against_accusations_re_breivik-case
  38. ^ AFP (24. april 2011). «Hungarian extreme-right TV celebrates Hitler's birthday» (engelsk). European Jewish Press. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 15. januar 2013. 
  39. ^ MTI (9. august 2009). «Jobbik leader heckles TV journalists over Holocaust denial question» (engelsk). politics.hu. Arkivert fra originalen 2. november 2014. Besøkt 15. januar 2013. 
  40. ^ http://www.jobbik.com/statement_jobbik_against_accusations_re_breivik-case
  41. ^ http://gatesofvienna.blogspot.com/2012/03/last-bastion-of-traditional-european.html
  42. ^ http://4freedoms.ning.com/group/hungary/forum/topics/jobbik-party-hates-jews-loves-islam
  43. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4197805.ece

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jobbik&oldid=20501319»