Den gledelige ideen om å bruke en proletarisk feiring som et middel til å oppnå åtte-timers dagen, ble unnfanget i Australia. Arbeiderne bestemte seg i 1856 for å organisere en dag med fullstendig stopp sammen med møter og underholdning som en demonstrasjon for åtte-timers dagen. Dagen for denne feiringen skulle være 21. april. I begynnelsen hadde de australske arbeidstakerne kun tenkt å holde en slik dag kun i 1856. Men denne første feiringen hadde en så sterk effekt på de proletariske massene i Australia, og førte til ny agitasjon. Det ble besluttet å gjenta feiringen hvert år.

Den selvutnevnte “Interim Presidenten” i Venezuela Juan Guaido forsøker å utføre et militærkupp, han har kalt “Operasjon Frihet”, og som “siste fase” av forsøket på å fjerne Maduro. Han står sammen med Leopoldo Lopez, som ble befridd av en håndfull politifolk og militære fra husarrest tidlig i morges. Det er “ingenting eller alt”, som noen har beskrevet kuppforsøket som.

“havet stiger frem, og vi gjør det også.” stod det på en plakat under den nyligste klimastreiken #YouthStrike4Climate i London. Ungdom over hele verden tar til gatene for å adressere den viktigste saken i vår livstid: Den kommende klimakatastrofen. Det begynte i Sverige i august med ukentlige protester fra ei elev, Greta Thunberg, og det har raskt spredt seg internasjonalt. I hvert land er situasjonen den samme: En nylig radikalisert generasjon som er i ferd med å bli politisk engasjert og krever aksjon for systemendring og å avverge klima ødeleggelse.

Kampen for kvinners rettigheter er en av de viktigste sakene for arbeiderklassen, og marxister har alltid stått i forgrunnen for kvinnekampen. Denne historiske teksten ble skrevet av Alexandra Kollontai for kvinnedagen 8. mars 1920, og nå 100 år etterpå er- selv om kvinnene har vunnet retten til å stemme, mye fortsatt likt. Kvinner i Norge tjener fortsatt mindre enn menn, kvinner tvinges i større grad enn menn til ufrivillig deltid og gjør størstedelen av husarbeidet i hjemmet, og framfor alt står vi nå overfor en kvinnefiendtlig regjering som truer med å ta tilbake rettigheter vunnet etter flere år med kamp.

Den venezuelanske delen av IMT, Lucha de Clases, gikk ut med en appell mot den imperialistiske aggresjonen, der de forklarer at eneste måten å møte den på er med revolusjonære tiltak. Denne appellen ble tatt opp og godkjent av en rekke revolusjonære organisasjoner i Caracas. I dag den 23. februar vil det bli holdt en aksjon med følgende standpunkt.

Den Internasjonale Marxistiske Tendensen er imot kuppforsøket igangsatt av USA i Venezuela. Hva vi bevitner er et åpenbart forsøk av koalisjonen ledet av Trump på å fjerne Maduros regjering i Venezuela. Dette er den siste episoden i en tyve år gammel kampanje mot den bolivarianske revolusjonen, en kampanje som har involvert kupp, paramilitære infiltrasjoner, sanksjoner, diplomatisk press, voldelige opprør og mordforsøk.

Dette verket ble oversatt primært fordi det er en personlig favoritt av oversetter. Her viser Trotskij seg fra sin mest menneskelige side, det er helt klart at alle årene med forfølgelse samt tap av familie og venner har veid tungt på han. Det er en sliten og melankolsk Trotsky vi møter i verket, han reflekterer over sitt lange liv som revolusjonær men også om kjærligheten til hans kone Natalia. Alt blir desto tristere når man innser at 6 måneder senere skulle Trotskij selv miste livet. Allikevel slutter verket optimistisk, med håp for fremtiden og det er opp til oss i dag å kjempe for den fremtiden Trotskij drømte om, den kommunistiske fremtiden!

Selv om det pågående imperialistiske kuppet i Venezuela enda ikke har lyktes, er inntrykket man får at kuppet går ubønnhørlig mot ferdigstillelse, et kupp som primært presses fremover av utenlandske krefter, snarere enn fra Venezuela selv. Det neste trinnet er bruk av “humanitær bistand” som en provokasjon på grensen til Colombia.

I denne teksten analyserer Trotskij den spanske revolusjonen 1931-1937 og forklarer hvordan de ulike delene av arbeiderbevegelsens feiltagelser og svik ryddet veien klar for Francos fascistiske troppers seier.

Det er et velkjent faktum at tilfeldigheter kan ha en betydningsfull rolle både i historien og i et enkeltmenneskes liv. Gjennom mitt livs løp har jeg støtt på en rekke tilfeldigheter og noen av dem ganske ekstraordinære. Men jeg har aldri erfart et slikt unikt og uforutsett sett av hendelser jeg kommer til å fortelle om her.

Skrevet mai-juni 1938 som forord til Trotskijs lærdommen fra spania-en siste advarsel.