Lån uten sikkerhet kan gi deg en nødvendig økonomisk buffer

Privatøkonomi kan være vanskelig nok for mange, og med mange utgifter og dårlig evne til å spare kan det være utfordrende å komme seg igjennom en dyr hverdag. Som regel hjelper det ikke å pådra seg mer gjeld for å bedre en allerede trang økonomisk situasjon, men et lån uten sikkerhet kan faktisk fungere som en økonomisk buffer eller som et hjelpemiddel for store utgifter. For eksempel kan man bruke et slikt lån for å spre utgiftene over flere måneder i følge Olav fra lanpadagen.net

Spre utgiftene utover flere måneder

Skal man for eksempel ta med familien på ferie utenlands, så vil dette koste penger. Det kan virke fristende å svi av feriepengene på dette, noe som i og for seg er greit nok, men da vil man bruke opp det man kunne hatt som en økonomisk buffer i en stor smekk. Hva med å heller ta opp et forbrukslån for å betale ned ferien, så setter du feriepengene på sparekonto? På denne måten kan du betale ned ferien over flere måneder, og få en mer fleksibel økonomi med visshet om at du har penger på konto dersom det skulle dukke opp noen uforutsette utgifter.

Dette gjelder for eksempel hvis man skal gå til innkjøp av flere møbler, får en dyr tannlegeregning eller at det er verkstedet som krever betaling i diamanter for å reparere bilen din. Da er det greit å ha penger på konto, eller man kan ta opp et forbrukslån for å spre utgiftene over tid tipser nettsiden http://www.dinfinans.net/. Ja, det vil koste deg penger i renter og gebyrer, men det er det kanskje verdt?

Ha penger på konto

Et annet alternativ er å søke om et forbrukslån for å ha penger stående på konto slik at du har en økonomisk buffer dersom det plutselig skulle bli behov. Men ettersom rentene begynner å løpe allerede fra dag én på vanlige forbrukslån, uavhengig av om du bruker pengene eller ikke, så anbefaler vi her at du søker om et såkalt kredittlån dersom du skal følge denne planen. Med disse lånene betaler du kun renter når du bruker pengene, og kun på den delen du har brukt. I praksis betyr det at du kan ha 250 000 kroner på konto, og bruke 50 000, og kun betale renter på denne delen av lånet.

Søk spesifikt om et slikt lån dersom du skal ta opp et lån uten sikkerhet for å ha som økonomisk buffer – hvis ikke vil det sjeldent være verdt det.

Kredittkort som alternativ

Skal du derimot ha en økonomisk buffer som du ikke ønsker å betale renter og gebyrer for når du ikke har brukt den, så kan et kredittkort være det enkleste alternativet til et lån uten sikkerhet. Dette er på mange måter det samme som et forbrukslån, bare at du har et plastkort som gir deg enkel tilgang til pengene. Samtidig har du på forhånd bestemt en kredittgrense som bestemmer hvor mye du har lov til å bruke på kortet. Det gir en forutsigbar betalingshverdag og du vil til enhver tid ha penger tilgjengelig dersom du skulle trenge det.

Fordelen med et kredittkort kontra et forbrukslån er at du slipper ventetiden. Dette kortet har du i lommeboka di og det er klart til bruk når du måtte trenge det. Et lån uten sikkerhet på sin side blir man nødt til å søke om, og det kan gjerne ta noen dager før pengene kommer inn på konto. Derfor anbefaler vi at alle har et kredittkort tilgjengelig, også bruker man heller forbrukslån til de kostnadene der man vet at man trenger flere måneder på seg til å betale tilbake det man har lånt.

Derfor er det krise hvis forbrukslånet går til inkasso

Hvis du har ignorert alle purringer og advarsler fra banken og fortsatt ikke betalt de nødvendige avdrag på forbrukslånet ditt, slik at det har blitt sendt til inkasso, står du foran en situasjon som potensielt kan bli svært kostbar. Det er imidlertid en mulig løsning, men det krever at du reagerer raskt.

Hele lånet forfaller til betaling

Når lånet blir sendt til inkasso betyr det samtidig at banken sier opp låneavtalen med den begrunnelse at du har misligholdt lånet. Det betyr at hele restbeløpet på lånet forfaller til betaling umiddelbart og det er dermed også hele lånesaldoen inkassobyrået vil drive inn. Når låneavtalen er sagt opp, har du i prinsippet heller ikke lengre noe kundeforhold til banken, og du må utelukkende forholde deg til inkassobyrået. Banken vil i de aller fleste tilfeller være en mye hyggeligere og mer fleksibel motpart, mens et inkassoselskap er mye mer fokusert på å drive inn gjelden og i mindre grad kan eller vil lage en spesialløsning for deg.

Hva koster det når lånet går til inkasso?

Størrelsen på salærene du blir pålagt å betale, vil variere med størrelsen på gjelden. Hvis vi tar utgangspunkt i et misligholdt forbrukslån på 60 000kr, så vil første inkassosalær, det som kalles «enkle krav», påløpe 14 dager etter fristen på betalingsoppfordringen, og være på 1 340kr. Går det ytterligere 14 dager uten at du betaler, vil saken gå over til å være en «tung sak» og det påløper ytterligere 2 680kr. I salær. På toppen av dette kommer selvsagt forsinkelsesrenter. Lånet er derfor ikke særlig billig lenger.

Ta grep når du mottar betalingsoppfordringen

Det første steget i en inkassosak er betalingsoppfordringen. Dette er på mange måter en siste sjanse for å gjøre opp for seg, før høye inkassosalærer begynner å påløpe saken. En betalingsoppfordring kan maksimalt ha et gebyr på 3/10 av inkassosalæret, hvilket i 2016 vil si 201kr. Fristen for å gjøre noe er 14 dager fra datoen på betalingsoppfordringen, og her er det svært viktig at du reagerer så raskt som mulig.

Siden det er hele restbeløpet på lånet som har forfalt kan vi anta at du ikke har mulighet for å betale hele beløpet før fristen på betalingsoppfordringen. Du er derfor nødt til å ta kontakt med inkassobyrået og forklare dem saken og forsøke å få til en avdragsordning. De fleste inkassoselskaper vil være villige til å inngå en avdragsordning, da de skjønner at du uansett ikke vil kunne betale hele beløpet her og nå. Hvis du klarer å betale ned hele gjelden, inkludert påløpte gebyrer og renter, på mindre enn fire avdrag, kan inkassobyrået ikke krever ytterligere gebyrer for å inngå avdragsordningen. Trenger du mer enn fire avdrag, kan du bli krevd for et gebyr for etablering av nedbetalingsavtalen, på inntil 1 005kr, som vil bli lagt til gjelden din.

5 feil du vil unngå ved langsiktig sparing

Å spare langsiktig er både lurt og økonomisk lønnsomt, men det gjelder å se opp for en rekke feil, som kan være med på å redusere den samlede avkastningen du oppnår. Vi har her samlet fem av de vanligste feilene folk gjør, når det kommer til langsiktig sparing.

1 – Ikke putt alle eggene i samme kurv

Det å spre risikoen er kanskje den viktigste faktoren for å oppnå suksess i din sparing. Du kan selvsagt putte alle sparepengene dine i en enkelt aksje, ha maksimal flaks og se denne aksjen gå til himmels, men da snakker vi ren flaks, og hvis det er en ting du ikke bør bygge din sparing på, så er det flaks. Du bør alltid spre risikoen ved å fordele sparingen din over flere spareformer med forskjellig risiko.

Hvis du sparer i fond, er det vanligste å ha en fondsportefølje som består av flere enkeltfond, med ulik risikoprofil. Du kan for eksempel sette en del av pengene dine i obligasjonsfond, noe i indeksfond og noe i aksjefond. På denne måten fordeler du risikoen, samtidig som du sikrer at du får ta del i den langsiktige verdiøkningen i markedet.

2 – Sparing regelmessig gir best resultat

Alle drømmer om å kjøpe på bunn og selge på topp, men i praksis er dette langt fra enkelt å få til. Selv ikke erfarne aksjemeglere klarer dette, og for de aller fleste er derfor en regelmessig og langsiktig sparing, det som gir det beste resultatet. Ved å kjøpe aksjer eller fondsandeler med et fast intervall, vil du noen ganger kjøpe når andelene er dyre, og andre ganger når de er billige, men over tid vil dette utjevne seg, og du vil oppnå den beste avkastningen i forhold til risikoen du tar.

Det trenger slett ikke å være vanskelig å spare regelmessig. De aller fleste banker og nettmeglere tilbyr spareavtaler, hvor det automatisk blir trukket et gitt beløp på kontoen din hver måned, som heretter blir brukt til å kjøpe andeler i en rekke fond, ut fra din investerings- og risikoprofil.

3 – Ikke sett deg urealistiske mål

Vi driver med langsiktig sparing fordi vi ønsker å få en avkastning på pengene våre, og i siste ende er det nettopp avkastningen som avgjør hvor mye vi får igjen for å spare. Det er selvsagt viktig å ha et mål med sparingen, men samtidig er det viktig at dette målet ikke er urealistisk. Målet du har for avkastning, må stå i stil med risikoen du er villig til å ta. Ingen oppnår høy avkastning over tid, uten å ta en betydelig risiko, så ikke forvent 15-20% årlig avkastning i dagens marked, det er rett og slett ikke realistisk.

4 – Ikke kjøp dyrt og selg billig

Det høres åpenbart ut, men ikke desto mindre er det mange som kjøper på topp og selger på bunn. Å ha suksess med langsiktig sparing og investering avhenger i høy grad av evnen til å ha is i magen og ikke la seg stresse av kurssvingninger. Når aksjemarkedet faller, har mange dessverre en tendens til å selge sine fondsandeler, og sette pengene i banken. Først etter at markedet har kommet seg, og fondet igjen har steget i verdi en god stund, tar man sjansen på å flytte pengene tilbake fra banken til fondsandeler. Dette gjør selvsagt at man går glipp av en stor del av verdistigningen, både fordi man selger når kursen er lav, og venter med å kjøpe til kursen igjen har steget. Det aller beste middel mot dette, er en regelmessig og langsiktig sparing, der du kjøper nye fondsandeler med et fast definert intervall, for eksempel en gang i måneden.

5 – Glem sparekontoen i banken

Hvis vi ser bort fra en økonomisk buffer som alle bør ha, og som i de fleste tilfeller er utmerket å ha i banken, så er det egentlig lite som taler for å gjøre en langsiktig sparing via en sparekonto i banken. Med dagens lave rentenivå, vil inflasjon og skattekostnader på renteinntektene, spise opp mer eller mindre hele fortjenesten, og du får i praksis ingen avkastning på pengene dine. I mange tilfeller vil du faktisk ende opp med at pengene dine blir mindre verdt, når det er justert for inflasjon.

Dette bør du vite før du tar opp et lån uten sikkerhet

Med den sterke økonomien i Norge og det lave rentenivået om dagen, så er det veldig enkelt for den vanlige mannen i gaten å ta opp et lån uten sikkerhet. Forutsatt at man har jobb og fast inntekt, så vil de fleste få godkjent søknaden om lån, hvis ønsket lånesum er innenfor betalingsevnen din. I løpet av fem minutter kan man bli den heldige eier av et slikt lån, og den enkle tilgangen gjør at det kanskje går litt fort i svingene for noen når de låner penger. Derfor skal vi se på noen punkter du bør være klar over før du tar opp et lån uten sikkerhet.

En god nedbetalingsplan er viktig

For at du ikke skal havne i betalingstrøbbel, så er det viktig at du beregner kostnader ved lånet og setter opp en fornuftig nedbetalingsplan på forhånd før du tar opp et lån uten sikkerhet. En lånekalkulator gjør mye av jobben for deg, da den spytter ut en månedlig sum du må ut med fremover. Har du litt oversikt over din egen inntekt og økonomi er det en smal sak å finne ut hvor mye du har råd til å låne. Slutter man å betale regningene sine på forbrukslån, så vil gjelden fort doble seg. Derfor er det viktig å ikke være for ambisiøs med hvor stort lån man tar opp.

Sammenligning av priser er veldig viktig

En annen ting du bør tenke over, er hvor du tar opp lånet. En renteprosent på bare noen få prosentpoeng kan utgjøre ganske store forskjeller på den totale kostnaden ved lånet, og følgelig mener vi at det kanskje viktigste du gjør før du tar opp et lån uten sikkerhet er å sammenligne priser hos de ulike norske bankene som tilbyr slike lån. Det kan spare deg for mye penger, og det vil korte ned nedbetalingstiden betraktelig dersom du kan betale større avdrag i stedet for å betale unødvendig mye i renter og gebyrer.

Det enkleste er å legge inn en søknad om lån gjennom en såkalt låneformidler. Du finner også en oversikt over lån uten sikkerhet på Lånutensikkerhetguide.no. Da slipper du å fylle ut den samme søknaden flere ganger, for det låneformidleren gjør er rett og slett å formidle søknaden din til flere av deres samarbeidspartnere. Du sparer tid, og som det så kjent heter så «er tid penger».

Du må oppfylle visse kriterier for å søke lån

Selv om søkekriteriene er ganske overkommelige for folk flest, så er det enkelte krav man ikke kommer foruten når man skal søke om forbrukslån. For eksempel så får du ikke låne penger uten sikkerhet dersom du er under 18 år, og mange banker har et minimumskrav til inntekten din. Andre kriterier som kan gjelde er at du er norsk statsborger og at du har fast jobb/inntekt i en eller annen form. Riktignok er det verdt å nevne at disse kravene kan være hyggeligere i enkelte banker enn i andre, og derfor gjelder det også her å sammenligne dersom man sliter med å få innvilget søknaden.