Enkel logikk forsvinner bak ideologiske skylapper i kampen mot private drivere av barnehager og søppeltømming.

Norge er et av landene i verden med høyeste andel offentlig tjenester, og hvor det offentlige kjøper minst tjenester utenfra.

Resultatet er at vi har en dyr og lite effektiv offentlig sektor, ganske enkelt fordi det er en myte at det offentlige «vet best».

Venstresiden, med Rødt i spissen, har gjort kampen mot privat profitt på velferd til en hovedsak.

Les mer:

Moxnes hamrer løs mot barnehageaktør: - Festen er over for sånne som ham

Rødt-lederen har hatt datteren sin i kommersiell barnehage.

 

I kampen mot privat fortjeneste dekker de ideologiske skylappene for sunn fornuft når det gjelder private barnehager:

• Private barnehager får nøyaktig like store tilskudd per barn som de offentlige  barnehagene.
• Likevel er foreldrene i private barnehager konsekvent mer fornøyde enn foreldre med barn i offentlige.

De private har altså like vilkår, mer fornøyde kunder og kan likevel gå med overskudd.

Hva kan det komme av?

Dagens Næringsliv har i dag en sak om at barnehagekjeden Læringsverkstedet i fjor kjøpte opp 50 private barnehager, og at selgerne har en fortjeneste på over 500 millioner kroner.

Siden dette oppslaget garantert vil bli brukt for alt det er verdt, er det viktig å huske to ting:

• Den halve milliarden kommer ikke fra det offentlige - det er altså ikke offentlige penger som har gitt privat profitt.
• Pengene kommer fra private - det er altså private kjøpere som har betalt så mye til andre private.

Mannen bak Læringsverkstedet AS er Hans Jacob Sundby (52), en barnehagegründer med utdannelse i pedagogikk og psykologi. Kvinnen bak selskapet er Randi Lauland Sundby - utdannet lektor og spesialpedagog.

Sammen eier de et konsern med tre milliarder kroner i omsetning, og eier 178 barnehager rundt om i landet. Gruppen har også overtatt den svenske barnehagegruppen Inspira.

- Vi har gjennom flere år bygd stein på stein sammen med banken, og vi har en god relasjon til dem. De ser at ting er på stell, og at vi er en trygg betaler. Omtrent en tredjedel av barnehagene har vi bygd selv, resten er oppkjøp, sier Sundby i et intervju med Utdanningsnytt.

Les saken her: Han forvalter tre milliarder barnehagekroner

Med rundt fem tusen ansatte og 15.000 barnehagebarn er Sundby naturlig nok opptatt av at Læringsverkstedet skal ha en sunn økonomi, og har som mål at driftsresultatet skal ligge rundt fire prosent av omsetningen. Gruppen har tariffavtaler med de ansatte og pensjonsavtaler. Sykefraværet er nede i 1 prosent.

Første halvår i år hadde Læringsverkstedet en omsetning på 982,8 millioner kroner, og et overskudd på 43,6 millioner kroner. 

Så kan man spørre hvordan Læringsverkstedet har penger til å kjøpe barnehager. Svaret er ikke så veldig dramatisk - pengene kommer fra langsiktige lån i Husbanken og DNB.

Hovedinntrykket er altså et ryddig og ekspansivt konsern, som har skaffet til veie godt over fire milliarder kroner fra private kilder til å satse på drift av barnehager.

Les mer her: Delårsrapport per 30. juni 2017

Ifølge årsrapporten for 2016 brukte Læringsverkstedet rundt 900 millioner kroner på å kjøpe opp andre barnehager i fjor.

Oppkjøpene er betalt ved å låne penger i banken.

Selskapet tok nylig opp et obligasjonslån på 1,2 milliarder kroner, som vil bli notert på Oslo børs. Rundt 800 millioner kroner av dette lånet går til å nedbetale gjeld til DNB. I tillegg har gruppen banklån på totalt 2,6 milliarder kroner. I regnskapet er bygninger og andre eiendeler verdsatt til 4,9 milliarder kroner, med en bokført egenkapital på 245 millioner kroner.

Ikke fem øre har altså gått fra offentlige budsjetter på å gjøre de private selgerne rike.

I årsrapporten går det frem at Læringsverkstedet har bundet renten på 2,1 prosent.

For å forsvare oppkjøpet på 900 millioner kroner, er man altså avhengig av et overskudd på rundt 20 millioner kroner - eller omlag halvparten av det gruppen selv mener er et forsvarlig nivå - for å betjene gjelden.

Så er det riktig at et slikt overskudd i all hovedsak vil komme fra offentlige tilskudd, som er omtrent 85 prosent av inntektene for private barnehager - nøyktige som i offentlige barnehager.

Årsaken til at man kan selge barnehager med stor gevinst er ikke at driften er så voldsomt lønnsom.

Verdien fremkommer fordi kjøperne tror at barnehagedriften er langsiktig lønnsom - og at de får finansiert kjøpene med en lav og bundet rente. 

Så vil tiden vise om kjøperen tjener penger på gigantoppkjøpene, eller om de har betalt for mye.

Stortinget har vedtatt en makspris på foreldrenes betaling, så det er altså ikke mulig å skru opp prisene.

Politikerne har også vedtatt normer for bemanning og pedagogisk innhold i barnehagene, og kommunene driver oppsyn med barnehagene.

At det finnes private drivere som er villige til å satse milliardbeløp på barnehager, er ikke et problem, men en fordel.

For samfunnet betyr det uansett at milliarder av private kroner går inn i barnehagesektoren.

Det betyr flere barnehager, og flere fornøyde foreldre.

Hva mener du? Er det et problem at noen tjener penger på drive barnehager?

 

Mens norske bønder slakter en million sau i året, går vi nå mot en sesong med den største nedslaktingen av utrydningstruet ulv på 100 år.

Det voldsomme engasjementet mot ulven og for sauen er litt vanskelig å forstå.

• I fjor slaktet norske bønder 1,3 millioner sauer og lam.
• Ulven tok påviselig ikke mer enn rundt 350 sau.

Det er altså ikke ulven som er den store trusselen for de kjære husdyrene, men den norske driveformen hvor sauene går på utmarksbeite.

Norske bønder slakter cirka 3.700 ganger flere sauer i året enn ulven tar.

Sauene har altså større grunn til å frykte bøndene enn ulven.

 

Likevel blir det nesten nasjonal politisk krise når miljøvernministeren viser til at vi har internasjonale forpliktelser til å ta vare på utrydningstruede villdyr. Og nå kommer svaret - den største nedslaktingen av ulv siden 1920.

I helgen starter lisensjakten på ulv. Klima- og miljødepartementet har fattet vedtak om at 26 ulver kan felles. Det åpner for muligheten for 100-årsrekord i antall felte ulv per jaktår.

- I alt 18 ulver ble skutt eller drept forrige jaktperiode, det største antallet siden 1923, da 19 ulver ble felt totalt, sier seniorrådgiver Trond Amund Steinset, i Statistisk sentralbyrå. Han legger til at vi må helt tilbake til 1920, før vi finner et totaltall på 26 felte ulver i statistikken.

I snitt slaktes cirka 100.000 sau i måneden, men tallene varierer mellom sesongene. Nå går vi inn i andre halvår, og da går slakteriene for full maskin, med 500-600.000 slaktede sau og lam i kvartalet.

I ulvedebatten kan man også få inntrykk av at de fryktede rovdyrene fortrenger sauebøndene, men statistikken viser noe annet.

De 10 siste årene har antallet voksne sauer i Norge økt fra 723.000 til 804.00 - eller en vekst på 11,2 prosent.

Som tallene viser har saueholdet økt drastisk i flere av fylkene hvor ulvemotstanden har vært sterkest, som i Østfold og Akershus, men det er stor økning i de fleste fylker av landet.

Heller ikke innmeldte skaderapporter dokumenterer at ulven er noen stor trussel for den store mengden sau - og tallet er stadig synkende:

I 2003 forsvant cirka 130.000 sauer, men under 32.000 av dem skyldtes rovdyr. Og av dem igjen var det bare dokumentert at 2.300 beviselig var tatt av rovdyr.

I 2016 var antallet som ble påvist tatt av rovvilt nede på rundt 1.500 - og bare 367 av dem var tatt av ulv.

Når vi nå går mot en rekordjakt på ulv, så er det i strid med rådene fra Miljødirektoratet. 

Direktoratet viser til at ulven er kritisk truet i Norge, og mener at man bør redusere antallet ulv som de regionale rovviltnemndene har vedtatt å felle.

Det norske bestandsmålet som ble vedtatt av Stortinget i fjor er fire til seks ungekull i året, hvorav minst tre helnorske. 

Nå vil rovviltsnemndene at 24 ulv skal skytes innenfor de tre etablerte revirene i Julussa, Osdalen og Slettås i Hedmark. I tillegg har de åpnet for å felle 12 ulver i regioner utenfor ulvesonen.

Vedtaket er klagd inn av en rekke organisasjoner, og ligger nå på bordet til Klima- og miljødepartementet.

Dermed er det duket for en ny politisk strid, der angivelig står mellom ulv og sau.

Da kan det være nyttig å huske at mens bøndene slakter 1,3 millioner sau og lam i året, så dreper ulven rundt 350 sau.

Bøndene dreper altså 3.700 ganger flere sau enn ulven.

Det kan også nevnes at det offentlige støtter sauebøndene med rundt to milliarder kroner i året. 

Altså ting å huske på neste gang det ropes «ulv, ulv».

Hva mener du? Skal vi utrydde ulven, eller er problemene grovt overdrevet av bøndene?

 

For andre gang på kort tid er barnevernet i Kristiansand i søkelyset etter en drapssak.

Det er bare to måneder siden Statens helsetilsyn åpnet tilsynsak mot barnevernet i Kristiansand etter at en ung kvinne ble knivdrept på Sørlandssenteret av en klient.

Les mer: Det blir tilsyn med både barnevernet og helsetjenesten etter drapet på ei ung jente i Kristiansand sist uke

Helsetilsynet griper inn fordi de har mottatt informasjon de omtaler som av «alvorlig karakter».

Gjerningspersonen var en 15-årig jente som rømte fra den meget lønnsomme private barnevernsbedriften Næromsorg Sør AS, der hun var alene som beboer, betalt av det offentlige.

Næromsorg Sør har hatt overskudd på totalt 20 millioner kroner de siste tre årene på tjenester for det offentlige, og måtte tåle skarp kritikk for at rømmingen ble oppdaget for sent på en institusjon der 15-åringen var som såkalt enetiltak.

Nå er søkelyset igjen på barnevernet i Kristiansand, i tilknytning til drapsetterforskningen mot den 42-årige kvinnen som er varetektsfengslet, mistenkt for drap på sin egen far i 2001 og en tidligere samboer i 2014.

Slik saken fremstår har den 42 år gamle kvinnen - samtidig med at politiet i det stille har etterforsket henne for mistanke om to drap i nære relasjoner - beholdt omsorgen for ett av sine syv barn.

Etter det Nettavisen kjenner til er folk som har vært inne i boligen overrasket over forholdene det siste barnet har bodd under.

Det gjør at to naturlige spørsmål melder seg:

• Har politiet informert barnevernet underveis i denne etterforskningen?
• Og har barnevernet gjort tilstrekkelig for å sikre seg at det siste barnet har fått god nok omsorg?

 

En gjennomgåelse av Facebook-profilen til den varetektsfengslede 42-åringen dokumenterer en årelang kamp mot barnevernet i nemnder og domstoler. 

Så sent som i fjor delte kvinnen opplysninger om at en tidligere kjæreste leverte bekymringsmelding til barnevernet etter et kortvarig forhold med kvinnen. 

Lov om barneverntjenester pålegger barnevernet å gjennomgå slike meldinger i løpet av en uke og vurdere om den skal følges opp. Hvis det er rimelig grunn, har barnevernet en rett og plikt til å undersøke forholdene nærmere. Og hvis forholdene er ille, kan barnevernets leder - uten samtykke fra foreldrene - plassere barnet utenfor hjemmet med øyeblikkelig virkning.

---

---

Men til tross for slike meldinger og politietterforskningen har altså det siste barnet bodd hjemme hos mor inntil nylig.

Foreløpig er det få offentlige opplysninger om barnevernets arbeid i denne saken.

Men det er et faktum at den 42-årige kvinnen i flere år har vært etterforsket, mistenkt for drap, samtidig som hun beholdt omsorgen for det siste barnet.

Forholdene i hjemmet skal også ha overrasket de som har vært der.

Så skal det nevnes at den 42-årige kvinnen verken er tiltalt eller dømt for drapene hun nå etterforskes for, og hun kan ha vært en god og kjærlig mor for sine barn.

Barnevernet kan ha hatt vektige grunner for å vurdere at hun ga det siste barnet god omsorg.

I barnevernet er det ikke uvanlig at foreldre kan bli fratatt omsorgen for eldre barn, men få en ny sjanse hvis de får flere barn. Juridisk er det også slik at det ikke er noen automatikk i slike saker, hvert barn skal vurderes for seg.

Svært ofte kritiseres barnevernet av foreldre som reagerer på at barna er tatt fra dem, og det er hele tiden store aksjoner i sosiale medier for å legge ned hele barnevernet. Engasjementet er forståelig, for det er en stor inngripen i folks liv å miste omsorgen for egne barn.

Men det som sjeldnere kommer frem er hvor mange barn som lever i situasjoner der barnevernet burde grepet inn tidligere.

Slik saken nå fremstår er det et spørsmål barnevernet garantert vil bli stilt.

Vi må aldri glemme at det aller viktigste hensynet er barnas beste.

Hva mener du? Er barnevernet for raskt til å ta barna fra foreldre, eller er det mange foreldre som ikke er i stand til å gi barna en god omsorg og som burde vært reagert på for lenge siden?

Jo lengre elevene er i den norske skolen, desto dårligere gjør guttene det. 

Hvis vi legger til grunn at jenter og gutter er omtrent like intelligente fra naturens side, så er det noe alvorlig galt med en skole som gjør guttene til tapere.

Ved slutten av grunnskolen har jentene 43,7 grunnskolepoeng i snitt, mens guttene ligger på 39,2 poeng. Jentene er klart bedre i alle de viktigste fagene - engelsk, matematikk og norsk.

Les mer: Karakterer ved avsluttet grunnskole

De nye tallene tyder også på at jentene får et visst «trynetillegg» av sine lærere:

• Når lærerne setter standpunktkarakterer, gjør jentene det klart bedre.
• Ved «objektive» nasjonale prøver der man ikke vet hvem som har svart, er forskjellene mindre.

 

Gjennomgåelsen viser at det er store forskjeller mellom elevene som skyldes foreldrenes utdannelsesnivå.

Barn av foreldre med lav utdanning gjør det systematisk dårligere enn barn av akademikere. 

Derimot er det små geografiske forskjeller. Finnmark gjør det riktignok noe dårligere enn Oslo/Akershus, men forskjellene er ikke så veldig store.

Les mer: Grunnskolepoeng etter fylke og foreldrenes utdanningsnivå

I diskusjonen om private skoler er det ofte argumentert med at det skaper ulikhet fordi de velstående kan kjøpe bedre utdannelse til barna sine.

Men de nye tallene viser at den offentlige skolen også systematisk reproduserer ulikhet. 

En gruppe som kommer spesielt dårlig ut er innvandrerbarn. De gjør det dårligere enn den øvrige befolkningen i alle fag, men det er oppmuntrende at norskfødte barn av innvandrerforeldre gjør det bedre og nærmer seg den øvrige befolkningen.

Les Erik Stephansens blogg: Andre generasjon innvandrere har snart tatt igjen andre nordmenn i å fullføre videregående skole

Det triste med statistikken er at guttene stort sett gjør det dårligere i forhold til jentene desto lengre de er i skolen. 

I norsk er sammenhengen tydeligst: Forskjellen blir større og større.

Kroppsøvning er det eneste faget hvor guttene i snitt gjør det bedre enn jentene.

Dessverre fortsetter disse forskjellene i videregående skole. I neste omgang dropper en del av guttene ut av skolen, og noen av dem går rett inn i trygdebudsjettet som uføre.

I aldersgruppen 18-24 år har antallet uføretrygdede menn økt fra 2.054 i 2007, til 4.014 i år.

Det store spørsmålet er hvorfor skolen systematisk gjør guttene dårligere enn jenter.

Er det klasseromsituasjonen, der gutter i denne alderen har vanskeligere for å sitte stille enn jenter?

Det som er sikkert, er at det koster det norske samfunnet dyrt at vi ikke klarer å få ut ressursene til disse guttene.

Og at det ikke er noen magisk resept mot ulikhet at norsk skole er felles og offentlig.

Hva mener du er grunnen til at guttene gjør det dårligere enn jentene på skolen?

 

Partileder Knut Arild Hareide leder Kristelig Folkeparti ut på sidelinjen de neste fire årene. Det er en farlig vei som kan bety døden for partiet.

Kristelig Folkeparti kom over sperregrensen med et nødskrik, og sikret et borgerlig flertall på Stortinget.

Men partiet står steilt på sin drøm om en sentrum/Høyre-regjering, og er like steile på ikke å samarbeide med Fremskrittspartiet.

Les saken: KrFs yngste: - Derfor lukker vi døra til Frp

I sin tale etter valget viste Hareide til at partiet ønsker Erna Solberg som statsminister for en regjering av Høyre og sentrum.

At Venstre og KrF helst vil ha en sentrum/Høyre-regjering, er greit. Men det blir det ikke noe av nå.

Erna Solberg kaster ikke ut en regjeringspartner for å få dem inn.

- Dersom vi ikke lykkes med det,var vi ærlige på at regjeringssamarbeid med Frp ikke er aktuelt, sa Hareide, som da heller vil gå i opposisjon.

- Vi har sagt det samme etter valget som vi sa før valget denne gangen også. Mitt råd er klart: Vi skal gjøre det vi sier, og si det vi gjør, sa Hareide.

Her kan du lese talen: Hareides tale til landsstyret etter valget

Budskapet gikk ikke hjem hos velgerne.

Bare 123.000 velgere la KrFs stemmeseddel i urnen, eller 4,2 prosent av velgerne. 

Hadde 6.000 færre stemt på partiet, ville Kristelig Folkeparti falt under sperregrensen og blitt tilnærmet utslettet fra Stortinget.

 

Kristelig Folkepartis nedgang har vart siden valget i 2001, da Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg ble feid ut av kontorene, og Kjell Magne Bondevik overtok med en Høyre/KrF/Venstre-regjering.

Nå fortsetter nedgangen etter fire år som støtteparti for en regjering KrF ikke ville sitte i.

Det er vanskelig å se at å fortsette i samme spor skal gi en snarlig opptur. Og det blir ikke lettere av at Knut Arild Hareide i debatt etter debatt slet med å forklare at partiet både var for og imot en borgerlig regjering. Det blir ikke lettere de fire neste årene.

Etter valgresultatet burde Kristelig Folkeparti ha mot til å ta et klart valg mellom en blåblågrønn og en rødgrønn regjering.

Nå blir det trolig fire år en slags politisk forståelse med den borgerlige regjeringen, men uten noen klar samarbeidsavtale.

Siden ingen kunne forutsi utfallet, ville partiet kunne gått inn i en bred borgerlig regjering uten å risikere så mye.

Med 4,2 prosent er nedsiden begrenset, for å si det sånn.

Hareide må ta det brutale valget

Velgerne straffet Kristelig Folkeparti for vankelmodighet. Nå er det på tide å ta et klart standpunkt for en borgerlig regjering. Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det åpnes opp for dere. (Matheus-evangeliet, 7.7).

Nå er det ikke utenkelig at Venstre og Kristelig Folkeparti velger ulikt, og at Venstre går inn i en utvidet regjering.

Det vil neppe skje før statsbudsjettet er ferdig oppunder jul.

Les også: Venstre bør gå inn i regjeringen

I mellomtiden får vi en ny budsjetthøst med splid på borgerlig side, der den egentlige opposisjonen kan presse Kristelig Folkeparti fra sak til sak, og fra skanse til skanse.

- Vi står i en viktig vippeposisjon. Den skal vi bruke klokt, sa Knut Arild Hareide til landsstyret.

Kristelig Folkepartis problem med Fremskrittspartiet skyldes at partiene frir til de samme kristen-konservative velgerne, men med et klart ideologisk skille. Frps liberalister står langt fra Kristelig Folkeparti i alkoholpolitikken og søndagsåpne butikker, for å ta to eksempler. Men avstanden er ikke mindre til partiene på venstresiden.

Kristelig Folkeparti er avhengig av borgerlig støtte for sine viktigste kampsaker som K'en i KRLE-faget og kontantstøtten.

Problemet er at hvert av de borgerlige partiene har oppnådd mer i forhandlinger med de andre borgerlige partiene, enn om de hadde opptrådt hver for seg i Stortinget.

Derfor er det en farlig vei Knut Arild Hareide velger når han verken vil gå til høyre eller venstre.

Hva mener du? Burde Kristelig Folkeparti støttet en borgerlig regjering, eller forstår du at de ikke vil samarbeide med Fremskrittspartiet?