Lillja

Høsten med sine vakre, og ikke minst sterke farger. Jeg elsker den, og stemningen den drar med seg. Luktene fra skogen, lydene fra fuglene som jobber flittig med mat og bo, og mennesker i hyttemodus. Kan ikke bli bedre enn det.

Vel, jeg hadde selvsagt noen mål da jeg reiste til Kirkenes sist gang. Det er vel mer vanlig enn uvanlig, når jeg tenker meg om. Stua på hytta skulle til pers. Jeg var og er, mildt sagt drittlei av panelvegger som stjeler lyset. Ser ikke særlig fresht ut dette vel?

Planen var like enkel som den var klar. Alt skulle bort, males over. Døra som du ser på bildet malte jeg som en prøve på om det var noe jeg kunne tenkt meg på veggene. Det var det, men først måtte både vegger og tak heftgrunnes, selvsagt med kvistlakk i blandingen. Gjør jeg noe, så skal det være ordentlig gjort. Ellers er det vel ingen poeng i å gjøre noe i det hele tatt?!

Etter et lag med heftgrunning, og intet mindre enn 4 lag maling har jeg lært en ting. Mal ALDRI med helt hvitt!! Fy flate for et arbeid, og jeg kunne sikkert hatt enda et strøk. Jeg måtte faktisk "motvillig" gi meg! Men, det ble bra til slutt. Det er vel helst bare meg som sitter og pirker.

De kassene som jeg har satt opp på veggen er gamle dynamittkasser fra syd-varanger gruve. Kjempe morsomt å kunne lage en hylle av de. Det ligger mye historie gjemt i de. Blant annet arbeidet min far der i mange år, der han kjørte "dumperne" (vanvittig store lastebilder).

I bakgrunnen på bildet, griner kjøkkenet mot meg, som den siste delen av slik fornying. Har ingen foreløpige planer om å ta det, men det kommer nok.. en dag! Kanskje ganske snart, kjenner jeg meg selv rett.

All maling er ferdig, men jeg kom ikke helt i havn med å plassere interiøret. Jeg må si meg fornøyd, og samtidig rette en stor takk til mamma, som hjalp meg med alt. 

Vi malte forøvrig alt hvitt, vegger og tak, bortsett fra en vegg som ble malt i fargen morgendis. Veldig fint ble det, siden gulvet er grått, og pipa er fuget med omtrent samme gråfarge. Og ja, jeg hadde akryl mellom hvert eneste panelbord! Pipa har jeg selv lagt og fuget! (Litt stolt av det, skal sies).

I de to ukene jeg holdt på så var jeg nedsyltet i en forkjølelse, som endte med en bihulebetennelse! Snørret rant, jeg svettet og frøs om en annen. Likevel så ble det noen koselige dager på slutten, med besøk sørfra, og de hjalp meg med masse rydding utenfor hytta. Takk til dere også :) Føler jeg kom i havn med ganske mye! Men, ferdig - nei det blir jeg aldri!

#blogg #hytte #maling #interiør #fornying #koselig #vedlikehold #fritid #høst

Et sammensurium av lyder, lys, sceneshow, spenning og fasinasjon. Kaos, omgjort til en genial forestilling levert av ingen ringere enn en av de aller største, Nick Cave! For ikke og glemme bandet The bad seeds.

De gamle er best, og det gjelder denne gangen også. Jeg er nok ikke den som har hørt mest på Nick Cave tidligere, selv om en og annen sang har fanget min interesse. Likevel så gledet jeg meg til konserten, og han leverte. Faktisk så bra at jeg må si at det er en av de aller beste, om ikke den beste, konserten jeg noen gang har vært på. Nick selv var slett ikke av den lettskremte sorten, og var mer ute blant publikum enn ute på scenen. Har aldri sett lignende. Når det er sagt så ble han behandlet av alle med den største respekt. 

Svart, dyster men også håp og entusiasme i tekstene hans. Har du ikke hørt han før så anbefaler jeg at du gjør det. Liker du sjangeren, så finner du en perle her. 

Det var mange høydepunkter, flere enn på noen andre konserter jeg har vært på,  i den over to timer lange konserten. Om jeg MÅTTE valgt et, så ville det blitt da han sang Stagger Lee. Bergtatt, solgt mama - er det eneste jeg kan skrive. Denne lever jeg lenge på.

Mens mennesker stod i kø, og stresset med det så valgte vi en litt annen løsning.

En bedre middag på en Italiensk restaurant. Temperaturen var helt topp, og vi hadde hatt en av de bedre høstdagene, så vi satte oss ute. 

Mens køen ble større og større, ventet vi til den ble mindre slik at vi skulle unngå å måtte stå som sild i tønne, haste oss inn til en plass vi var garantert. Rett og slett la andre gjøre det, mens vi bare kunne nyte maten, vinen og stemningen. Herlig!

Vel inne, og med rumpa plassert i våre forhåndsbestilte seter, var det bare og vente til Spectrum var fullt. Og fullt ble det, ikke èn ledig stol eller ståplass.

Denne kvelden ble helt utenom det vanlige for min del. Overraskende god, og Nick har fått seg en ny "blodfan"! Denne vil ikke gå i glemmeboken med det første, og jeg trekker stadig på smilebåndet, nesten en uke etter konserten. 

Får du mulighet til å gå på en konsert med han? GÅ!

#blogg #musikk #mørk #dyster #sceneshow #sanger #konsert #opplevelse #glede 

Barn mobber barn, voksne mobber barn og andre voksne. Det får lov til å holde på, år etter år. Noen følges til graven grunnet mobbing. Igjen sitter vi alle med sorg og stor empati, rystet over hvor ille vi kan være mot hverandre.

Vi vet at barna tar etter de voksne. Når ikke voksne skjønner bedre, hva kan vi da forvente av barn som ikke alltid forstår rekkevidden og konsekvensene av det de gjør mot andre barn? For voksne går ikke alltid foran som gode eksempler.

Når de samme barna, og voksne, år etter år får både selvbilde, hverdagen og livet i seg selv ødelagt. Skolene er fullstendig klar over problemene som eksisterer der, arbeidsplassene like så. Dette har flere ressurssterke foreldre, foresatte og andre som blir mobbet belyst mange ganger. Likevel fortsetter det! Kanskje i det skjulte men like grufullt og ødeleggende. 

Tiltak settes i gang,  med lovnader om bedring og inkludering. Det byttes skoler og arbeidsplasser. Det vernes om. Vi bedyrer, forbanner og griner. Likevel fortsetter denne utingen. Hvorfor? Jeg kan ikke forstå hvorfor, uansett hvor mye godvilje jeg legger til.

En ting er like klart som mobbing er uforståelig. Det er at nei - vi gjør ikke nok for å stoppe dette. Ved å ikke slå ned på dette, så kraftig at det stopper, så gir vi på et vis aksept for å fortsette mobbingen. Vi aksepterer at noen mobbes! 

Med alle de signaler som sendes ved at mobbeofferet er den som må bytte skole, kanskje flytte, bytte jobb osv så har ikke mobberen så mye å frykte. Jeg tror vi skal mange år tilbake i historien før vi kommer til at noen blir skjelven for å måtte svare for sin dårlige oppførsel for en myndig rektor. De tider er nok forbi.  Sterkere lut må til. 

Vi slår hardt ned på det vi absolutt ikke aksepterer, og avfeier det uten diskusjoner. Enkelte ting er uakseptable og hevet over enhver fornuft. Vi lar ikke små barn gå rundt og drepe noen. Ikke under noen omstendigheter. Det er noe vi alle er enige i.

Men mobbing er på en måte et drap. Et drap av selvbilde, menneskeverdet og respekten for livet i seg selv. Så hvorfor klarer vi ikke og avfeie at mobbing ikke er greit? Hvorfor klarer vi ikke å stoppe dette svineriet? Er det fordi vi ikke slår hardt nok ned på det? Jeg tror det! 

Kall ikke mobbing et sammensatt og vanskelig problem. Da er det nettopp det det blir. Slå like hardt ned på det, som det man ville gjort på noe annet, som var helt uakseptabelt. Kanskje ville ting som har fått lov til å være der i all sin tid, da begynne å forlate både korridorer og skolegården. 

Inntil det skjer, kommer mobbingen til å få lov til å fortsette. Med altfor få, om noen, konsekvenser for den som mobber.

#blogg #skole #arbeidsplass #barn #voksne #ansvar #konsekvenser 

Dagene flyr avgårde og jeg synes det ene høydepunktet tar det andre.

Ikke mange dagene siden jeg kom hjem fra en fantastisk tur til Kirkenes. Selv en gjenstridig forkjølelse med bihulebetennelse kan endre på det.

Den fryktede timen hos gynekologen er historie, og som vanlig var fyren helt topp og forstod min misnøye, mot hans yrkesutøvelser.

Det neste som står for tur nå, er en tur til tigerstaden. Først skal vi besøke min tante og onkel. Det blir gøy og møte de, samt overlevere mange middager som jeg har laget ferdig til de. Er greit å ha noe på lur i fryseren på dager som kanskje ikke alltid er like greie. Enten det er vær eller vind eller andre ting som spiller inn. 

Så blir det altså konsert på oss. Nick Cave and the bad seeds. Vi forsøker å få med oss minst en større konsert hvert år. I år falt valget på de. Vi gleder oss stort til det, og håper på at Steggerli blir et høydepunkt. Noe det selvsagt gjør, om han drar den.

Men nå er det helg og jeg skal ordne litt i heimen. Mannen kom hjem med nydelige roser i går, og da er det greit at de ikke forsvinner i rot eller annet støy.

Har fremdeles ikke tilgang til nett, bortsett fra på tlf. Bloggingen blir med det noe enkel men desto mer vil det komme når jeg atter kan bruke pcen min. 

Ønsker dere alle en god helg. Husk å lage gode høydepunkter for deg selv. Livet glir gjerne litt lettere fremover med det.

#blogg #helg #gleder #konsert #høydepunkt #positiv

Kan jeg avlyse denne dagen? Det går vel neppe (heldivis), så da får jeg, som den gode finnmarkingen jeg er - se det humoristiske i den! 

Våknet med et brak, mildt sagt. Dunk, sa det da panna mi klaska inn i nattbordet. Hva pokker gjorde jeg så langt ut av senga med kålhaue ? Ikke vet jeg men hoppet ut av den i panikk for å sjekke at jeg ikke hadde pådratt meg en blåveis. På tur inn til badet ligger det en dorull midt i avenyen, som jeg ufrivillig trikser med, I beste John Arne Riise stil, slik at kneskåla holdt på å gå ut av den ønskede posisjon. Den holdt seg heldigvis der den skulle, dog kjenner jeg at den har vært ute på glatta.

Vel, ingen skade skjedd. Ville vært flaut å kommet skadeskutt til den forbanna gynekologtimen jeg har i dag halv tre. Jeg har gruet meg til denne timen i en mnd. 

Forberedelsene er i gang. Vinterleggene skal bort, høst eller ei. Her skal det smøres og poleres samtidig som jeg psykisk skal gjøre meg klar for det aller verste jeg vet om. Gu! Snart i mål! 

Tiden har kommet til en bedre frokost, og en velfortjent kaffe. Føler meg noe svett men klar. Fysisk og psykisk helt klar faktisk. La meg bare få dette unnagjort slik at jeg kan begynne å puste med magen igjen.

Klar som et egg pinadø, skal jeg bare sjekke at rotehuet ikke har fanget opp feil klokkeslett på den fryktede timen. Å herreknut!  Jeg kan ikke tro mine egne øyne. I en hel mnd. har jeg vist at timen var den 10 oktober. I en hel mnd. har jeg trodd at det var på en mandag, mandag som i dag mandag. Men det er for pokker i morgen! Tirsdag!

Der forsvant alt mitt mot, for jeg vet at jeg kommer til å styre, herje og balere akkurat like mye i morgen. Grue meg like mye gjennom natten, alle de gangene kommer til å våkne. For så å stå opp like forvirret, full av frykt og umotivert som i dag. 

Jaja, slik er det og intet å gjøre noe med. Får se det humoristiske i det og prøve å huske på det i morgen tidlig. En dagers skjegg på leggene må gynekologen bare tåle, for det orker jeg i allefall ikke å styre med i morgen. I morgen, på tirsdag den 10.

Ha en god dag :)

#blogg #gynekolog #undersøkelse #celleprøve #stress

Dette var ikke bare enkelt og jeg har egentlig mye jeg skulle ha sagt. Jeg får nok sagt det etterhvert men ikke akkurat i dag.

Som følge av den flommen som har vært her på Sørlandet, så er vi uten nett. Selvsagt bare en liten bagatell i forhold til de som er uten hjem, men dog. Man er bra avhengig av denne nett tilgangen for alt stopper jo opp om man ikke har det.

Vil egentlig bare innom for å ønske dere en god helg, og slenge på at jeg er tilbake i Sør etter nesten 3 uker i nord. 

Kos dere masse!

#blogg #internett #flom #konsekvenser

Jubelen stod i taket da jeg ramlet over denne godbiten. Faktisk så fant jeg to av disse bollene fra Figgjo - Safran dekor: Rolf, til en meget hyggelig pris. Bollene er ganske store, og er med det brukervennlig. Skal ikke si at samlingen min er stor, men den vokser i det minste.

Det er vanskelig å finne noe i denne serien, synes jeg. Har ofte vært rundt forbi på bruktbutikker og sett. Vel, jeg fant jo noe for en stund siden. Men du verden for en pris for oppskrapete og slitte fat!! Gikk glatt forbi de, etter å ha sagt hva jeg mente om prisen, til ekspeditrisen. Responsen var skuffende, så da får jeg heller vente til det dukker opp andre steder. Og det viser seg at det gjør det. Bare å ha litt is i magen :)

Liker det bedre og bedre, for hver gang jeg ser disse gladfargene og det enkle motivet. Jeg fortsetter jakten, og håper på storfangst.

#blogg #samler #figgjo #design #gammelt #brukt #gjenbruk

Sommeren er over, og høsten er på full fart inn. Bilde er fra fiskebrygga hvor vi var på restaurant "Rett i garnet", sammen med min mor og niese. 

Kjevikstranda i all sin prakt. Vi var der nede et par ganger i sommer. Nydelig strand men huff så mye vind når det blåser.

De fineste dagene har likevel vært når vi har ligget hjemme i hagen på solsengene og bare nytt god mat, og drikke og været.

Ikke alt er like sjarmerende her på tunet. Selvsagt måtte det dukke opp en huggorm i år også! Den holdt på å hakke mot hønene, så vi måtte ta livet av den. Hadde de blitt bitt så hadde det nok vært den sikre død for de. Så, det ble heller den enn de!

Vi har vært mye ute i båten i år. Masse fisk har det også blitt og en skulle tro fryseren var full. Det er den ikke! Vi har spist og gitt bort. Fisk er aller best fersk, så får vi klare oss med frosen fisk til vinteren :)

Alt i alt, så har det vært en fin sommer. Vi hadde knallvær i mai og juni. Juli er ikke noe å skryte av. August har vært meget vekslende. Men temperaturene har vært grei. Det som ødelegger her på sørlandet er overskyet og iskald vind. Når det er sagt så vet jeg hvor jeg kommer fra, og det er fra nord. Vi har egentlig ikke noe å klage over her. 

Hvordan var din sommer?

Ønsker deg en fin dag!

#blogg #bilder #sommer #sommerminner #minner #vær #høst

Russisk Rødbetsalat:

4 poteter

Rødbeter fra glass

1 rødløk

1 liten løk

Purreløk

2 fedd hvitløk

4 skiver syltet agurk

1 pk kikerter

Salt og pepper

Olivenolje

Kok poteter og kutt den og rødbeter i små biter, og finhakk resten. Bland alt i en bolle og ha over olivenolje. Server med ekstra grovt brød, eller surbrød, og en skje rømme. Jeg bruker drømmelett som er en mye lettere variant. 

Dette er en oppskrift som jeg en gang fikk, av en russisk venninne. Har utviklet den litt, og må si at den er både velsmakende og enkel å lage :)

#blogg #oppskrift #mat #middag #vegansk #vegetariansk #veganer #vegetarianer #kost #kosthold

Det som er rundt meg hver eneste dag. Det vanlige. Det jeg vet jeg våkner opp til hver morgen, og sovner til den samme kvelden. Jeg liker tradisjoner, og gamle vaner. Uvanene er det nå så som så med.

Det er en trygghet i det. Ting er som de skal være. Det sedvanlige! Jeg setter stor pris på den freden jeg har inni meg. I alle fall til tider ;)

Men jeg er slett ingen satt person, som uten videre slår meg til ro. Jeg liker også fart og spenning, nye impulser, annerledes mennesker, ulikheter og forskjeller. Jeg tilpasser meg de fleste situasjoner. Må ha utfordringer jeg kan hanskes med. Hodebry.

Da har jeg det godt, og akkurat slik har jeg det i dag. Tror jeg satser på at jeg våkner til en slik dag i morgen også. For en deilig erkjennelse dette var. Mandag, ny uke og nye muligheter.

Ha en fin dag du også!

#blogg #tanker #hverdag #traust #glede #tradisjoner #vaner #uvaner

Jeg "mollkoser" meg! Med maling av stue, naturen, radioen i det fjerne, mamma som er litt sliten, yatzyspilling og god mat. Jeg nyter å gå ut på trappa, og dra den friske luften ned i lungene, ah, balsam for kropp og sjel. Det er ingen plass på jorda det lukter så godt som her. 

Her på hytta er det ingen forskjell på mandag og fredag, eller på 10 eller 2. Likevel må jeg jo innom å ønske dere en god helg. For kalenderen viser fredag i dag.

Bildet er fra en tidligere anledning! Idyllisk eller hva? :)

#blogg #hytteliv #hytte #idyll #helg 

Ja, for det er et gnål! Om ikke annet inni mitt hode. Spekulatoren tikker og går, og ikke reint så sjelden får jeg overraskende, gode ideèr like før jeg sovner om kveldene. Hva skal jeg ha til middag? Puh.. Der satt den. Skulle nesten tro at jeg hadde for lite å tenke på til tider, men det har jeg ikke!

Jeg er slett ikke alene om akkurat det. Jeg kjenner både til venner og familie, som stadig undres seg over det samme. Så, da tenkte jeg å komme med noen forslag, basert på det jeg selv har laget til middag den senere tiden. Ønsker du oppskrift på noe av det jeg ikke har skrevet allerede, så ikke vær redd for å spørre :)

Innbakt kylling med bacon, villris, stekt asparges og fløtesaus med karri. Kyllingfileten har jeg snittet i midten og smurt inn med salt og pepper. Så stappet jeg innpå med muggelost (Costello). Så surret jeg bacon rundt og stekte de. Sausen er laget av en base med smør og mel, sekt i samme pannen som kyllingen, spedd ut med litt fløte, og tilsatt pepper og salt.

Ørret med stekt løk, potet, agurksalat og rømme. Ørreten er rullet i mel, salt og pepper, så stekt. De oppskjærte agurkskivene har ligget i en blanding av eddik, vann og sukker. Denne er selvfisket men det er like godt med en annen type fisk til dette tilbehøret. Stekt sei, torsk, makrell osv.

Bollefrikassè med gulrotstaver, potet, sursøt løksaus og tyttebær. Denne finner du full oppskrift på under kategorier mat & drikke på bloggsiden.

Pasta med ostesaus og skinke servert med hvitløksbrød. Her har jeg tilsatt litt eggerøre, persille og tomat, mest for fargens skyld men godt er det da. 

Stekt torskeloins med potet, stekt løk, revet gulrot, rømme og remulade. Rett og slett den beste delen av torsken, rullet i mel, salt og pepper og så stekt. Noen dråper fra en sitron, presset over helt til slutt.

Mos av nypoteter med pølsebiter, bacon, sprøstekt løk, ketchup og sennep. Når nypotetene er små med nesten gjennomsiktig skall, er det få ting jeg liker bedre enn å lage potetmos av de. Med skallet på selvsagt.

Flere enn meg som strever med kreativiteten, og som stadig lurer på hva de skal ha til middag? Hva skal du, forresten, ha i dag? Eller, har du en favorittrett du vil dele med meg?

#blogg #mat #kostholdt #middag #matlei #forslag #tips 

 

Min lille grønne er pakket og klar. Jeg er på farten til flyplassen og skal hjem, HJEM, til Kirkenes. Dvs. jeg har nok ikke tenkt å være der lengre enn jeg må. Jeg skal nemlig på hytta.

Jeg gleder meg så veldig til å endelig kunne være der igjen. Høsten er så utrolig fin der oppe.

Som vanlig så har jeg mine prosjekter på hytta. Denne gangen er det å male stuen, øverst på prioriteringslisten. Jeg tenker det kommer en blogg med før/etter bilder når alt er ferdig.

Det er masse og gjøre der, og jeg skulle så gjerne beiset hytta utvendig også, men tiden strekker ikke til. Det får jeg gjøre en annen gang. Det er i alle fall greit at noe blir gjort. Ikke sikkert man noen ganger kommer i mål, men jeg er i det minste på vei - mot mål! Er enda glad for at jeg malte både gang og matbod,  og beiset verandaen, i fjor høst! 

Vel, da gjenstår det bare og ønske dere alle en fin dag :)

#blogg #hytteliv #friluftsliv #ferie

I dag har jeg slett ikke tid til å ta livet med ro. Jeg har 1000 ting jeg må ha gjort før i morgen. Jeg skal pakke, rydde, vaske, poste en pakke, ta en tur på apoteket, betale regninger, lage mat og få orden på meg selv. Tror jeg begynner med en dusj, det er i alle fall en deilig nødvendighet!

"Fredagsfeelingen" er stress, men jeg kommer nok i mål etterhvert :)

Ønsker dere en god helg!

#blogg #helg #forberedelser #gjøremål

I går kveld så var dagen endelig her. Billettene var bestilt for flere uker siden, kanskje et par mnd?! Har gledet meg lenge til denne. Live at Pompeii, David Gilmour., på kino!

Pink Floyd, ja hva skal man si? Ord blir fattige for dette er ikke bare musikk, det er en genistrek! Min absolutte favoritt i musikkverden, som har fulgt meg så langt tilbake som jeg kan huske.

I fjor var vi og så Roger Waters The Wall, på kino. Like fantastisk det, som det vi fikk presentert i går. Jeg må si meg fornøyd med det men hadde jeg hatt mulighet for å dra på en ordentlig konsert så kunne jeg strøket en ting av min "bucket list". Får jeg noen ganger muligheten, så skal jeg strekke meg langt for å kunne oppleve denne musikken live.

Når det er sagt så lever jeg lenge på opplevelsen av de timene vi satt i kinosalen, og tok inn alle lyder og inntrykk. De gamle er fortsatt best, som jeg har sagt mange ganger før!

#blogg #musikk #konsert #opplevelse #kino #film

Det kjennes ikke slik ut bestandig, gjør det? At en våkner opp og tenker, denne dagen er jaggu spesiell og unik. For de fleste dager er preget av rutiner, gjøremål og litt lek og latter. Det gjennomsnittlige dagliglivet der vi lever ut våre vaner, "måer og skaller"! Egentlig er det ikke så mye spesielt med det. Dagene blir en vane vi bare ser gli forbi.

I dag våknet jeg til en litt annerledes dag. Jeg ble nemlig sittende og tenke litt over dette. Dagene jeg tar for gitt, der jeg har lent meg tilbake i livet og bare observerer at dagene bare, glir forbi. Jeg, av alle, burde vel vite bedre enn som så?! Det er ingen selvfølge at det er så enkelt. Blir litt sur på meg selv når jeg oppdager at jeg på et vis har mistet fotfestet.

Jeg husker veldig godt dager der spenningen var til å ta og føle på, og det var slett ikke positivt. Dager der jeg har hengt over min sønns sykeseng, full av bekymring. Dager der jeg selv har vært så syk, at jeg har tenkt at døden ville være greit. Dager der jeg har vært nødt til å bruke alt jeg har av krefter for å komme igjennom, selvsagt haltende, men dog. Dager der jeg har vært såret, redd, fortvilet.

I dag er ikke en slik dag! Hvordan kan jeg glemme det, og bare la den gli forbi i stillhet? Har jeg det for godt, når jeg kan tillate meg å være lei av regnet? Når jeg går ut av sengen med et eneste stort sukk, så må jeg vel ha trådt feil - for det er ingenting å sukke over. Joda, selvsagt noe småtterier men slett ikke noe av betydning - om man tar de virkelige "dagene" i betraktning. 

I dag er en unik dag. Den er fin, og det skal jeg nyte til det motsatte er bevist! Dagens lille skjennepreken til meg selv. Vær glad det er som det er, for det kunne vært verre - mye verre! Plutselig var ikke dette regnet, så viktig likevel <3

Ha en strålende god dag!

#blogg #vaner #dager #hverdag #takknemlig

Det er veldig lett å si at han har det bedre nå. Men vi vet vel egentlig ikke hva døden er, så det blir uansett en fattig trøst, og noe man sier til trøst. I dag var livet til Rambo, min svigerdatter og sønns papillons, tid kommet. Nesten 9 år gammel fikk han bli. Akutt Glaukom, der det ikke var noen andre utveier enn døden, om han da ikke skulle pines for menneskers skyld. 

Det blir rart å komme på besøk til Alta neste gang. Ingen Rambo som vil ut å gå tur. I alle de årene jeg har vært der så har jeg og Rambo hatt våre faste ruter som vi har gått. Det har nesten vært slik at aller først så må jeg gå en tur med Rambo! Han hoppet og spratt langs veikanten, noen ganger bedre form enn andre. Uansett så var han nå der!

De som tenker, "han var jo bare en hund", må gjerne tenke det. Slik er det ikke for meg! Han var en del av den lille familien, og jeg gledet meg like mye til å se han som alle de andre.

Spesielt syns jeg synd i min sønn, som mister mye selskap i han. Han er mye alene, og syk, så dette var alt annet enn greit!

Hvil i fred, Rambogutten <3

#blogg #hund #kjæledyr #husdyr #død #savn

Oi, oi som vi gleder oss til i ettermiddag/kveld. Jeg skal lage sjømatfest med kongekrabbe, vanlig krabbe, røykalaks, eggerøre og mye annet godt. Skal sørge for at det er noe godt å spise, for alle sammen!

Så nå er det bare å knyte på seg forkleet og komme igang, det er mye som skal forberedes her. Først må jeg selvsagt ønske alle mine lesere en riktig god helg :)

#blogg #mat #krabbe #fest #kongekrabbe #sjømat 

Den er knallstilig med masse stæsh (som jeg ikke skjønner så mye av) og det er et godt trykk i ryggen når du gasser på. Dessuten er den lilla metallic, og det gjør meg absolutt ikke noe. Favorittfargen det. Felgene var jo dødsstilig da!

Min nye bil, Toyota Urban Cruiser Elegant, skal vite! 

Jo, jeg heller nok mot Toyota som merke, selv om det kanskje er biler du får billigere, enn dette merket. Dette er min tredje Toyota, og jeg håper den svarer til forventningene jeg har. De er jaggu ikke store i forhold til hvilken bil jeg har kjøpt. Ta meg fra a-å, uten noe som helst slags tullball. Kan ikke være så mye å be om det vel?

I dag skal den hentes, så det blir nok en ekstra runde på byen for min den :)

Jeg bodde i 5 år i sentrum av Kristiansand, da hadde jeg ikke bil og klarte meg helt fint. Men skal man bo litt utombys så må man ha bil. I alle fall her jeg bor nå, for det er ikke bare å ta en buss. Syns jeg ser en buss for dagen som kjører forbi her, ellers er det knabert.

#blogg #bil #motor #fremkomstmiddel #samferdsel 

Se det, da var helgen unnagjort. Har hatt ei fin helg, som vi avsluttet i går kveld, med en stor kasserolle med reinkjøttsuppe. Laga så mye at jeg slipper å lure på hva vi skal ha i dag. Nydelig var den!

Selvsagt ble den servert med finsk surbrød til. Reinkjøtt er det beste kjøttet jeg kan få, og skal visstnok være helsebringene p.g.a høyt innhold av naturlge taniner. 

Skal være på hytta og der har jeg som vanlig mange prosjekter gående. Denne gangen skal stua males. Må si jeg gruer meg litt til det. Det er høyere enn vanlig under taket, noe som betyr gardintrapp og stige. Med min høydeskrekk så er det en dårlig kombinasjon. Men det må til. Jeg er så lei trehvitt at jeg vil spy! Stua skal bli hvit og lys grå, Morgendis heter gråfargen. Før og etter bilder kommer på bloggen!

I fjor fikk jeg beiset hele verandaen som går rundt hytta. I år står platten for tur. Jeg har en plan om å snu litt om her, men jeg får se hvor langt jeg kommer. Alt avhenger jo av om det regner eller ei. Vann-/vindbordene som ble byttet i påsken, må også smøres inn med visir, og beises. Det er viktig, slik at det ikke ødelegges.

Skogen rundt trenger å tynnes, det håper jeg også å få tatt i år. Gir jo litt ved det! Ellers så er det å få bært opp alt som er tatt ned for å vaskes, samt vann og ved til påsken.

Jeg blir nok aldri ferdig med å pusse opp/ vedlikeholde der oppe på mitt hytteparadis, det går sakte men sikkert fremover. Har fått gjort mye. Byttet ovn i stua, malt yttergang og matbod, satt inn dør til et soverom, revet ned et soverom og bygd det opp igjen, og flere andre mindre prosjekter. 

Mest av alt så gleder jeg meg til å komme "hjem". Treffe familien, og venner. Slappe av (mellom slagene) og nyte den friske fjell luften. Ta badstu, tenne bål og kose meg skikkelig ute i den flotte naturen som er der. Plukke tyttebær. Det blir garantert noen turer til Finland. Må ha med meg både ribbe og Mummibrus. Spille Yatzy med mamma. Jo, livet er herlig der oppe på Fredheim.

Jeg gleder meg, og teller ned dagene som gjenstår, før jeg kan sette meg på flyet med nesen vendt mot nord. 12 dager igjen! Om 12 dager skal jeg være der i hele tre uker!!

#blogg #friluftsliv #hytte #hytteliv #familie #nord #sør #hjem #oppussing #vedlikehold

Tenk at det skal være så himla vanskelig å være enig i, at man er uenig! Den ene mer sint og forbannet enn den andre. Eder og galle kommer ut som eksploderende lava. Argumentene er både store og tunge, men samtidig uforståelig. Er man ikke enig, så er man ikke enig. Hva er greia? 

Sokrates sa det så flott. Jeg lar meg overbevise, men ikke overtales. Vesentlig forskjell, og de debattene vi ser i det offentlige rom i dag er gjerne preget av overtalelse. Hvem er den mest iherdige? Hvem roper høyest? Hvem er den som klarer å rakke mest mulig ned på meningsmotstanderen? Enten det er på den ene siden, eller på den andre. 

Jeg lar meg sjelden overtales. Men har du saklige og gode argumenter så kan det godt hende at jeg overbevises. Ikke fordi du er så flink å snakke, men fordi jeg ser andre elementer jeg kanskje tidligere ikke så. Jeg lener meg litt på Arild Edvardsens ord, predikanten fra Kvinesdal, som en gang sa "det e berre statuer som ikkje endrer mening"! Er litt der jeg. 

Det er ikke vanskelig å se om et menneske du snakker med, diskuterer for å overtale, eller overbevise. Jeg trekker meg elegant ut av enhver diskusjon der jeg ser at overtalen, er den som dominerer. Vel, jeg er ikke frekkere enn at jeg sier mitt, for så å nikke og bukke videre. Det koster meg ikke en kalori, å la "motstanderen" vite at jeg godt kan respektere et syn som er annerledes enn mitt. For det gjør jeg. Jeg forsøker aldri å presse mine overbevisninger over på andre, såfremt de ikke ber om det. Spør de, så får de svar - så er det opp til de hva de gjør med det. På et plan er jeg umulig å krangle med! Så finnes det andre plan også da, så konfliktsky er jeg ikke. Det handler om å velge sine kamper, og tullprat er ikke en av de.

Nå, i disse høyst politiske tidene, der valget er nært forestående, så er det greit og observere den feigheten som er i mange av våre politikere og stemmesankere. Det gjør det enkelt for meg å velge, for jeg kommer aldri til å stemme på et parti som rakker ned på andre parti, for å heve seg selv. I min verden kalles det mobbing, og knebling av ytringsfriheten. Jeg skal ikke være med på å mobbe noen, eller gi aksept for det på noen måter. Selv ikke når det gjelder politikk, der det ser ut som at det er dette som er "skillsene" du bør ha. God bedring!

Vi ser en helt klar mobbing innenfor det høypolitiske spill i disse dager. Jeg er ikke nødvendigvis enig med hverken Erna, Jonas eller Sylvi, men jeg har ikke glemt menneskene bak deres meninger. Om en tror på Alla, trestubben i skogen eller nordlyset - så betyr ikke det at jeg kan spy ut min eder og galle som om det skulle vært det mest naturlige i hele verden. Hvorfor skulle jeg det? Får det noen til å endre mening? Tro? Angrep er et elendig forsvar, og avslørt for lengst. 

Vi glemmer at det alltid er en dypere forklaring bak en mening. Det er ikke bare en ting som gjør at jeg tror på det jeg tror på, og velger som jeg gjør. Det er mange grunner. At noen da skal bestride det, er latterlig. Så, hvorfor har det blitt slik, at de som ikke tror på det samme som oss selv,  er fritt vilt for den store, løse kjeften. Der respekt er oldtids, og et tilbakelagt tema. Det er akseptert og oppføre seg som tullinger mot hverandre!

Diskuter så det hagler, taket letter, tårer triller og latteren henger løst. Vi trenger debattene. Men mist aldri respekten for det mennesker du diskuterer med, da har du tapt! Dette gjelder faktisk i alle områder der uenighet kommer tilsynet. Enten det er som ridder rundt det runde bord, på nettet, i media eller i ektesengen. For min del blir det vel i den uektesengen, siden jeg lever i synd som ugift, og forøvrig er lykkelig med det!

Ha en strålende dag!

#blogg #krangling #uenighet #respekt #valg #meningsforskjeller #meninger #parti #venner #samfunn #samfunnsdebatt #debatt #argumentasjon 

Enkelte ting er bedre enn andre, og her er det bare fantasien som kan sette en grense. Eller skulle jeg kanskje sagt individuelle behov?

Jeg har vært endel syk gjennom mitt liv. Ganske mye når jeg starter kalkulatoren! Det har i alle fall lært meg en ting, og det er følelsen av å fjerne siste rest av sykdom og kjenne at du begynner å leve igjen.

Det har vært tider der dette har bestått i å rydde remedier fra sårbehandling via hjemmesykepleien, etter flere store operasjoner som jeg har hatt. Tenk deg å kaste en hel pose med pads, saltvannsflasker, klorhexidin, plaster og annet faenskap som du har vært avhengig av i månedsvis, fordi såret ditt ikke gror. Nå trenger de du ikke lengre, og siden slikt ikke flyttes til neste pasient, så må det kastes. For en tilfredsstillelse! 

Eller om man ser bort fra sykdom og du må kaste favorittbuksa, fordi du har tatt av deg så mye. Den var jo slitt i tillegg, og når det endelig går opp for deg at den kastes fordi den er altfor stor, ja da kommer det en følelse, som fremkaller mestringsfølelse og stolthet. Ingen dum tilstand det.

Den siste uken har jeg gått rundt som en zombi! Selvsagt har jeg gjort mitt beste for å ivareta den daglige hygienen men det har ikke blitt lagt noen energi i det. Jeg har gjort det som har vært høyst nødvendig, ikke en dritt mer. 

Så i dag... I dag skal jeg frese vekk enhver pine fra forrige uke. Jeg har stått i dusjen lenge nå. Kuret hår og skrubbet hud. Neglelakk fra fallne tider er snart historie, og skal erstattes med en ny sprek farge. Orange kanskje? Ansiktsmaske skal på, og de fineste kremer skal gi huden min en høyst nødvendig fuktighet, og jeg skal drikke masse vann! Øyenbrynene mine skal få et lite strøk med penselen, og en "dæsj" av min fineste parfyme skal på. Den jeg fikk av min yngste sønn i julegave. Oh Lola fra Marc Jacobs. Den dufter himmelsk!

Jeg kjenner at dagen i dag, blir en god dag! Det er de små tingene små tingene som betyr noe, er det ikke?

#blogg #hverdag #syk #sykdom #følelse #hygiene #frisk

For en tur! Er egentlig ordløs i forhold til hvordan den siste uken min har vært. På mandagen tok jeg min første injeksjon med Trulicity, som skal være med på å regulerer blodsukkeret mitt.

Med min vanlige flaks, så måtte jeg selvsagt pådra meg de bivirkninger som var mulig å få. Sterke influensasymptomer, hjertebank, kvalme, muskelsmerter sammen med et altfor hurtig fall i blodsukkeret (og det som hører med det). Jeg har bare en ting å si - FY FAEN! 

Siden denne injeksjonen virker, så er jeg faktisk nødt til å sette den en gang til, for å se om bivirkningene kanskje er ferdige. Så, jeg går neste uke i møte med stor spenning. En ting er sikkert, og det er at dersom det er like jævlig da, så blir det ikke flere injeksjoner av dette stoffet på meg! Det klarer jeg ikke, enkelt og greit. Når det er sagt så er jeg ingen pyse. Jeg har pissa i mot vinden, flere enn en gang. Men denne var drøy..

Vel, i dag er jeg bedre. Kjenner fremdeles på kroppen at den har vært i krig, og energinivået er lavt. Men jeg skal forsøke å stable meg på beina igjen i dag.

Ønsker dere alle en god helg. Dette var nok litt syting og klaging men jeg bare måtte få det ut. Diabetes er noe dritt. Ferdig snakka!

#blogg #helse #medisiner #medikamenter #bivirkninger #diabetes 

På bærtur kan bety flere ting! For min del stemmer nok begge for tiden. Jeg suller og tuller etter å ha begynt med nye medisiner mot diabetes, det er den negative siden. Den positive er at jeg har fått meg noen skikkelig fine bærturer, både til jordbærselgeren i Tveit, og ut i skauen. Det skal sies at det er litt irriterende at jeg har kirsebærtrær, bringebærbusker og markjordbær i hagen. Men her har skjærene forsynt seg med rubbel og bit. 

Jeg har laget masse jordbærsyltetøy, litt coulis og så har jeg fryst noen hele bær. Disse kan brukes i smootie, på kaker eller bare til å ha i en drink.

Vi har riktignok ikke funnet så mye blåbær som jeg kan tenke meg å bruke gjennom vinteren, så det blir nok noen turer til. Pannekaker med blåbær, og ertesuppe til. En av de bedre middagene jeg høytidelig lager dersom jeg har selvplukket blåbær. Vi har vel til 3-4 middager i fryseren men jeg vil ha et par til.

For første gang har jeg plukket tyttebær her på sørlandet. Noe er hvitt så det er litt tidlig kanskje, men her har vi vært to turer ute, og vi har vel 6-7 bokser i fryseren. Dette bruker jeg kun til middagene utover. Det har selvsagt hent at jeg har laga trollkrem men det hører til sjeldenhetene. 

Min mor har hatt en skikkelig bærhøst der oppe i nord. Hun har plukket over 30 liten multebær. Viddas gull! Så nå når jeg reiser hjem om et par uker så har jeg med jordbærsyltetøy til henne, og får multer i retur.

Mye godt å se frem til utover høsten og vinteren, med andre ord :)

Skulle bare ønske at det var noen steder her i sør man fritt kunne høste av plommetrær og epletrærne som står så fristende rundt forbi. Har nok blitt for gammel (og pysete) til å dra på slang!

Jeg elsker å gå ute i naturen, det gir meg energi. Og når man da får en fryser full av godsaker som bonus, da er det bare å hive seg! Og for min del så er det et ekstra pluss at jeg kan bruke kunstig søting, og i enkelte bær trenger du faktisk ingen sukker for bære er så søt i seg selv. 

Ønsker dere en god dag :)

#blogg #bær #høst #blåbær #tyttebær #jordbær #multer #fryst #delikatesse #sukkerfritt

Det var faktisk ingen vei tilbake. Den ene etter den andre medisinen har sviktet, og formen er mildt sagt ræva! Nå skal jeg få prøve noe som er helt nytt, slik jeg forstår det. Dette kommer som et tillegg til det jeg allerede har.

Det er ikke slik, at jeg ikke produserer insulin. Jeg produserer bare ikke nok, og det jeg har, trenger hjelp til å bli tatt opp. Derfor skal jeg nå sette en sprøyte hver mandag, og så får vi håpe at både insulin og form tar seg opp!

Jeg må innrømme og si, at diabetes er noe forbanna dritt. Det reduserer min livskvalitet kraftig, og jeg er ganske så lei og oppgitt, til tider. Denne sprøyten som jeg nå har begynt på, skal forhåpentligvis gjøre at blodsukkeret stabiliserer seg. Men det kommer selvsagt med et aber, og det er at jeg nå kan komme i føling om jeg ikke følger nøye med. Likevel så er dette bedre enn sprøyter hver eneste dag, flere ganger om dagen. 

Vel, det var dagens store akk o`ve. Hadde så lite lyst til dette, så da må jeg klage litt. Men jeg ser likevel lyst på det, for det kunne vært verre. Mye verre! Tenk om de ikke hadde medisiner for dette? Det hadde vært ille det!

Ønsker dere en god dag. Nå er det to timer siden jeg tok mitt første skudd, og jeg lever enda :) Hehe..

#blogg #helse #diabetes #insulin #sukker #kost #hverdag #utfordringer #sykdom #medisiner

Jeg har i mange år siklet og ønsket, i lange baner, om å kunne være en heldig eier av en skikkelig Festdrakt/Bunad! Tenk å vært så heldig? Det blir nok bare med drømmen, som heldigvis er gratis, i motsetning til hva disse herlighetene koster. Opp mot 50.000 med sølv og det hele! Jaja, om jeg vinner stort i lotto, da :)

Da jeg var barn så hadde jeg en Nessebykofte. Min mor er derfra, og selv om den var "grei nok" da jeg var barn, så var det nok ikke av min største interesse den gang da. Men tenk om det hadde vært i dag!! Jeg hadde vel vært en lykkelig eier da ja!

Jeg kan sitte i timesvis å studere og beundre disse draktene. Og mine favoritter er plukket ut for lenge siden. Det spiller liksom ingen rolle om de er godkjente bunader, bare jeg finner betydningen bak det.

Jeg MÅ jo ta med den "enkle" finnmarksbunaden da! Jeg liker "enkelheten" i den, og den er jo flott! Likevel er det nok ikke den som hadde sittet best på meg. 

Nordlandsbunaden har alt finnmarksbunaden, ikke har. Mange detaljer, broderier, pomp og prakt. Den er helt nydelig, og jeg ville valg den blå bunaden. Nå har de jo også en hvit utgave som er fin, men den blir kanskje for spesiell for meg?! Dessuten så er det noe med blått, kanskje havet?

Dette er nok den aller fineste drakten jeg vet om. Kystdrakten! Den er så spesiell, og minner meg sånn om den landsdelen jeg kommer fra. Broderte markblomster, og bak på ryggen - en stor måke. Sukk.. Jeg tror forresten at akkurat det med tilhørighetsfølelsen til landsdelen, har blitt sterkere etter at jeg flyttet til sørlandet. Disse draktene er med på å gjøre meg stolt av vårt langstrakte land, og spesielt den nordlige delen.

Kronen på verket. Vardødrakten! Jeg er født i Vardø, og min farsslekt kom fra den kommunen (om man ikke blar veldig langt tilbake i historien). Denne drakten hadde jeg båret med andakt og stolthet, og til minne om mine besteforeldre og far, som dessverre er døde alle sammen. 

I tillegg til disse så er det flere jeg absolutt kunne tenkt meg å ha. Nessebykofta, som jeg nevnte over, Åsne-stakken, Sør-Varangerkofta og Kibergsdrakten. Jeg fant dessverre ikke noen gode bilder jeg kunne bruke her, og de jeg har lånt her, fant jeg via google.

Når dette er skrevet, så syns jeg at vi har mange flotte bunader/drakter her i Norge. Også fra landsdeler jeg ikke har tilknytning til. Det gjør at jeg ikke kunne tenkt meg å hatt en bunad/drakt utenfor de stedene jeg har mine aner fra. Det er vel heller ikke så vanlig å velge en som du ikke har noen tilknytning til, eller aner fra. 

Har du en favoritt bunad/drakt? Eller drømmer du også om å ha en?

#blogg #festdrakt #drakt #bunad #drømmer #design #ønsker

Opp gjennom hele mitt liv så har jeg hatt dette jeg har kjempet imot. Til tider så intens at det har utelukket meg fra visse situasjoner, og t.o.m mennesker. Energikrevende mennesker (min oppfatning) og situasjoner, såvel som normale forventninger og samfunnskrav. 

Jeg har i mange år levd i den tro at det er helt vanlig, og at de fleste mennesker opplever det samme. Men er det virkelig det? Jeg er helt sikkert ikke alene om det, men jeg tror ikke vi anerkjenner at noen er slik eller snakker om dette, i dagens samfunn av kjas, mas og måloppnåelse. Det er ikke rom for slike som meg. Slike som ikke bør våkne før den biologiske klokka er enig i at det er på tide. Kanskje er det aldri på tide?

Dette må være i overkant av vanlig, og det er ikke noe som forsvinner, uansett hva jeg prøver. Jeg vil våge å påstå at jeg har prøvd det meste. Alt fra å trene, bevegelse, sunne søvnmønstre, kosthold, medikamenter osv. 

Fra jeg var en liten jente så har jeg hatt problemer med å få nok utbytte av søvn. Jeg kunne sove i mange timer, og våkne uopplagt. Tvinge meg ut av sengen for å gå på skolen og sitte der, i timesvis og halvsove. Alltid trett! Dette er hva jeg husker best fra både barneskolen og ungdomsskolen. Slitet for å i det hele tatt klare å konsentrere meg nok til å følge med, til å orke. Det har ingenting med det å være lat fordi jeg hadde et ønske om å gjøre. Jeg ville gjerne henge med. Mye hadde vært annerledes dersom noen hadde forstått hva jeg slet med. Jeg som et barn kunne ikke sette fingeren på det da. Det tok meg faktisk et helt liv å forstå det. Men hva kunne vel blitt gjort uansett? Det har ikke vært greit å leve på denne måten!

Da jeg ble mor, og sene nattetimer/enda tidligere morgener var et faktum, ble det en lidelse å komme seg igjennom. Det gikk på et vis men i de årene følte jeg meg ALDRI ordentlig uthvilt. Selvsagt har det ikke noe med mine fantastiske barn, som slett ikke var så krevende, og gjøre. De var akkurat slik de skulle, og skal være. 

Så fikk jeg kreft. Det var som å sette toppen opp på kransekaken! Hadde jeg ikke vært trett før, så var jeg det i alle fall nå. Men, det positive her, var at nå hadde jeg en ordentlig god grunn til å si at jeg var trett og uopplagt. Her gikk flere år til å sove så mye jeg kunne. Men selv da var jeg ikke uthvilt! En vanlig dag var å stå opp med barna, gå med de i barnhagen, for så å dra hjem å sove, til de skulle hentes igjen. Vel hjemme var det middag, lek, rydding, vasking og andre aktiviteter så bar det rett i seng med både meg og mine barn rundt kl.20.00, og der ble vi til det var på tide å gå i barnehagen igjen.

Pussig nok så kom jeg meg igjennom mange år på både høyskole og universitet etter dette. Krevende arbeidsforhold, og klatring på karrierestigen ble unnagjort med et eneste stort gjesp. Ikke fordi det var uinteressant men fordi jeg var trett og uopplagt. Alt kostet veldig mye energi, og ofte var jeg ikke menneske før langt ut på dagen, om jeg nå ble det på noe tidspunkt. 

I dag er mine barn voksne og vi har en god kontakt, og jeg har vel strengt tatt bare meg selv å ta hensyn til i det daglige. Sett bort fra de jeg bor med da, selvsagt. Likevel styrer jeg min egen hverdag og kan melde meg ut når jeg vil. Jeg burde hatt et stort overskudd men det har jeg slett ikke. Det er akkurat som det alltid har vært, og kanskje enda verre fordi helsa ikke er god. 

Jeg skygger unna "livet" fremdeles. Selv om det ikke er det jeg ønsker, så må jeg forholde meg til hva jeg klarer. Det igjen kan føre til situasjoner der jeg føler at jeg burde gjort, eller ikke gjort. Utilstrekkelighet! Jeg kan ikke stille på samme måte som alle andre, og mange forstår ikke det. Hvordan kan jeg klandre de, for jeg har vel aldri sagt noe. Den konkrete konsekvensen er at jeg trekker meg unna. Kanskje svarer jeg ikke på meldinger eller tar telefonen. Kanskje ringer jeg aldri opp igjen. Selv om du spør meg om å bli med på noe en dag, og jeg svarer overlykkelig ja - så er det ikke sikkert jeg orker når dagen er der. Hvem er kjempeglad for å forholde seg til et slikt menneske? Det er jo meg det er feil med, og ikke deg. Heldigvis så har jeg noen gode venner, som forstår. Venner som har vært der lenge, og som jeg er sikker på ikke vil forsvinne. Hva skulle jeg vel gjort uten de?

Det finnes tider, i mellom stundene, der jeg har energi. Der jeg er med på alt jeg ønsker, og storkoser meg. Styrer og steller, ordner og fikser. Jeg er ikke plaget med dårlig humør, er ikke negativ av natur, og når jeg gjør noe så får jeg det gjort ordentlig. Jeg er utrolig sosial, tro det eller ei. Livet er både skjønt og herlig, og jeg sitter ikke ensom og alene gjemt bort fra omverdenen konstant. Men jeg havner likevel ned i denne gjørma av tretthet, der alt jeg gjør blir et ork. 

Til tider så snur det, jeg får ikke sove uansett hvor trett jeg er! Dette har det vel vært mest av de siste årene, og spesielt etter at den ene sønnen min, Steffen ble alvorlig syk. Det ble selvsagt mange bekymringer som skulle bearbeides, og forståes. Og i akkurat den biten kommer jeg nok aldri i mål!

Jeg tror dette er et viktig "symptom" å ta med seg og sette søkelyset på. Spesielt slik samfunnet har blitt. Jeg kan tenke meg at det ligger mange "tapere" bak akkurat denne årsaken, og jeg kan ikke tro at det noen ganger blir tatt hensyn til, der a4 er normalen. Det å sove, være trett og uopplagt har en lav status som man helst ikke snakker om. Ofte så blir det forvekslet med likegyldighet og latskap. 

Hvordan er det rundt forbi? Er dette helt tullete, eller kan det være noe i det? Når man snakker om individuelle hensyn, så har i alle fall ikke jeg noen ganger sett at behovet for søvn har blitt tatt hensyn til. Er ikke dette noe man bør se på som en mulig årsak til mange problemer, og spesielt hos barn og ungdom? Problemer der det ikke finnes noen gode grunner. Kan dette være en grunn? 

Jeg skriver ikke dette for å få noen medlidenhet, jeg trøster meg med at alle som kjenner meg, vet. Jeg tror heller ikke jeg blir sett på som lat, men kanskje heller som uengasjert til tider(?). Poenget er at når noen ser meg, så er jeg i orden (nesten i alle fall). Mest av alt lurer jeg på om mange kan kjenne seg igjen i den kritiske delen av dette innlegget? Setter veldig pris på tilbakemeldinger, og del det gjerne. 

Mvh. https://www.facebook.com/lillja.blogg/

#blogg #søvn #problemer #søvnproblemer #konsentrasjon #konsentrasjonsvansker #uopplagt #opplagt #samfunn #krav #energi #overskudd 

Fra tid til annen presenterer media saker som får stor oppslutning, og folk ivrer etter å fortelle hva de mener. Straffesaker synes å være en klar favoritt, av en eller annen grunn. Det er flott at mennesker engasjerer seg, og hiver seg ut i den store debatten om rett, galt og formildende. 

Det kan være mange grunner til at en dom ikke er slik den burde være. Vel, i noens øyne er det alltid slik. En dom kan både synes og være urettferdig. Ofte er det dommer der soningstiden er altfor kort, som helst skulle vært dobbel så lang. Mens andre ganger er det slik at dommen er altfor lang og hard.

Saken er at det kommer an på øyet som ser! Du og jeg, sitter hjemme i våre egne stuer og bedømmer og forbanner om hverandre. Bakgrunnen er gjerne våre følelser, og de tidligere egne erfaringer som vi har. De trenger absolutt ikke å handle om at vi baserer våre meninger på fakta! Eller her skulle jeg vel sagt - aldri fakta. Det handler om hvordan en sak treffer deg. Sannheten er at de fleste av oss ikke har noen gode dokumenter som kan fortelle saken fra alle vinkler.

Ta bare en liten titt på de saker som kommer opp i medias søkelys. Der folk er i harnisk over et rigid system av lover og regler som vi alle lever under. Ja, vi lever alle under de samme reglene, men av og til lurer jeg på om det kan være en stor fordel å være søt og "uskyldig"? Eller at du gjør alt rett, etter å ha gjort en feil?

Man skal ikke lete lenge for å finne tilbake til gode eksempler. Ta Johaug saken som ruller inn fra alle kanter akkurat nå. Mange vil ikke engang ta inn at hun faktisk har gjort noe galt. Leppesalven med Clostebol ga utslag i en test, og gjorde at hun ble dømt for doping. Fakta er at hun hadde et ulovlig stoff i kroppen, og hun ble tatt for det. Ha empati, og sympati med henne, sier folket. Ja, selvsagt! Jeg tror ikke det er så mange som unner henne den forferdelige situasjonen hun nå må være i. Vi har alle sett hvor tøft hun har det der hun står frem på tv. Tårene triller, jenta er en fantastisk idrettsutøver og hun er veldig likende. Men gjør det henne uskyldig av den grunnen? Skal hun slippe lettere unna, enn en hårete og kanskje, mindre pen finnlender av et beist? Det ser nesten slik ut, slik enkelte roper opp. Hun gjorde en feil, hun sjekket ikke hva hun hadde på leppene. Uvitende og uskyldig? Ja, meget mulig - men likevel ansvarlig for det samme som alle andre idrettsutøvere. Sjekk hva du putter i kroppen! Dopinglisten er ikke gjemt så godt at du er avhengig av kart, kompass og rådgiver. Den finner alle som ønsker å lese den, på nettet med bare noen få tastetrykk. 

De største stemmene i denne saken ville holdt kjeft, om det var noen andre som fikk akkurat den samme dommen. Noen som ikke var nær, eller sympatisk. Dessuten så kan det være verdt å ta med seg at hun får prøvd sin sak i systemet, ikke bare en gang men flere. Det skal godt gjøres at en alvorlig feildømming ville sluppet igjennom i så mange instanser (selv om det også har skjedd opp gjennom historien)! Er det umulig å støtte opp om mennesket, men samtidig ta inn over seg hva saken dreier seg om?

En annen sak er om den bioingeniøren som etter å ha fått opphold i Norge på falskt grunnlag, måtte returnere til der han kom fra. Han hadde jobbet, og integrert seg i samfunnet slik vi ønsker at våre nye landsmenn og kvinner, skal. Han gjorde alt "riktig", bortsett fra utfyllingen av søknad om opphold. Også her strømmer det mennesker til som mener at loven bør omgåes. Det spiller ingen rolle om han løy! For det var faktisk det han gjorde, han løy. Fakta! Jeg skjønner godt at han løy, og det lå sikkert en desperasjon bak, men det gjør han ikke uskyldig. Kanskje var det en filleting, men i såfall så burde ALLE som løy, ble tatt og utvist - fått lov til å bli. Han er ikke den eneste som løy om dette, vet vi. 

Skulle man mene at folk får stå for det de gjør, så er man plutselig uten både empati og sympati. Eier ikke hjerte, og ser ikke medmennesket. Men det er vel ikke det som er saken, er det? Saken er hva som er gjort, og ikke. Saken handler ikke om sympati og empati, men rett og galt. Når man sauser dette sammen og forventer at de rette instansene skal gjøre det samme, så er man virkelig på tynn is. Tenk over det, neste gang du får lyst å unnskylde en kriminell eller ulovlig handling. Ville du gjort det samme for hvem som helst, eller gjelder det bare de du får medynk til? Hvilke signaler sender vi ut ved å skulle omgå loven for de med den "rette" karisma, og tilsynelatende gode oppførsel? Hvordan skulle verden vært, uten rettesnorene som tegner opp grensene for hva som er straffbart og ikke? Og hvordan skulle den vært om vi stadig omgikk denne for de "gode"?

Grensene er klinkende klare i de fleste tilfeller, slik de bør være. Og det viktigste av alt, loven er og skal være lik for alle, om de heter Johaug, Ahmed eller Eriksen.

For ikke å bli fullstendig bombadert med tullete utsagn om det å være/ikke være et medmenneske, strekke ut en hjelpende hånd og si ifra når urett skjer. Det er ikke det denne saken handler om. Det handler om å kunne skille sak fra person. Gjør vi ikke det, så sitter vi igjen med sympati for kun de som er søte og "uskyldige". Slik skal det vel ikke være?

#blogg #sympati #empati #lov #loven #retten #rettsvesnet #kriminell #straff #fakta #sannhet #sak #person

Dommen har falt, og det er vel på høy tid å trekke seg ut av søkelyset nå, Johaug? Du får ikke omgjort den uansett hvor mye du griner. Vi har alle forstått at dette er en tragedie for deg, og t.o.m Norge som nasjon når det gjelder idrettsprestasjoner.

Ja, det er en tragedie at du den ene gangen ikke sjekket hva et medisinsk preparat inneholdt før du brukte det. Det skulle bare en gang til. Akkurat slik vi har lært det med prevensjon. Trenger bare å hoppe over en eneste gang, så er du på smellen. 

På smellen ble du, Johaug. Og til syvende og sist så er det ditt ansvar, uansett hvor urettferdig det kan synes for deg. Slik er det bare!

For ikke mange dager siden så var det et nytt terrorangrep, i Barcelona. Verden gråter. Både med ofrene og de tragediene som dette fører med seg. Vi har nettopp hørt om en liten jente som kjemper for sitt liv, der foreldrene MÅ gå ut å trygle allmuen om penger, slik at den dyre behandlingen i utlandet skal kunne dekkes. Masse penger for et lite håp, og penger de ikke har. Mennesker er på flukt fra krig, hungersnød og andre ulevelige forhold. Hver eneste dag dør mennesker, hus brenner ned til grunnen med alt noen eier, noen bor på gata, dødelige sykdommer og annen elendighet rammer. Hver eneste dag!

Jeg har sympati for deg jeg, Johaug. Men alt dette tatt i betraktning så er dine 18 mnd. utestengelse en liten bagatell i den store sammenhengen. Når sant skal sies så blir min sympati til deg tilsidesatt, etterhvert som ulykkene blander seg inn samme nyhetsbilde, som der du kommer. Det er på tide å trekke seg nå. Son din straff, slikk dine sår, og kom tilbake når dommen er ferdig sonet. Eller si deg fornøyd med de prestasjonene som du har utført. Se deg rundt om i verden. Det finnes noe som er verre en din skjebne, gjør det ikke?

Ferdig nå, Johaug!

#blogg #idrett #doping #ansvar #lei #media #nyhetsbilde

Jeg er så lei at jeg vil spy! Intet mer og intet mindre... Etter noen meget nedslående resultater hos fastlegen, der langtidsblodsukkeret er på 10,3, må jeg ta noen alvorlige grep. Eller det har jeg jo tatt, men enda kraftigere lut må til.

I går kveld, 2 timer etter jeg hadde spist, lå blodsukkeret på 13,1. Altfor høyt! Jeg spiste ingenting mer, og drakk kun vann. Med det innabords så skulle det vel kunne rikket seg noe nedover på 14 timer? Men nei da! Når jeg målte nå, så ligger det på 13 stive fremdeles!

Det må jeg si kjentes som et nederlag. Fy f... jeg er så lei den jævla diabetesen!! Man kan bli frustrert av mindre. Får håpe på bedre resultater i kveld da. 

Ønsker dere en god dag. Det skal jeg forsøke å ha, til tross for nedslående resultater.

#blogg #helse #blodsukker #diabetes #resultater #lei