Da er snart enda en uke forbi,og som vanlig er det mye som har skjedd denne uka her i huset.Men ikke av de tingene som vi hadde håpet ville skje da, og det er først av alt napp på en bolig,eller et hus og flytting. Jammen santen skal det ikke være enkelt å få leie et hus.Og langt i fra når det er så mange som vi er . vi leite og leiter,ringer og sender e-mailer og meldinger-men ingenting...Igjen så er det enten noen som var før oss, det er for små hus,eller så vil ikke utleier ha så mange personer i sitt hus,selv om vi mener det vil gå fint.men da velger utleier de andre først.Eller så er det veldig langt vekke...og i dag er faktisk huseiere veldig skeptisk og kritisk til leietakere,og det skjønner vi godt. Man vet ikke i dag hvilke folk man får,og mange har vært uheldig å leie ut til 'feile' folk og fått husene og leilighetene sine vandalisert og ødelagt. Og det er jo ikke så greit. og veldig mange krever og referanser.Og klart når huseiere spør veldig mange spørsmål,og de de får høre hvor mange vi er får de fleste litt bakoversveis,og ikke minst det er bare negativt å være mange,å ha mange barn. Det er liksom fordommer mot det. og da er det så mye lettere å si desverre,dere ble ikke valgt . ...og klart vi skjønner jo godt det...ikke bare bare å komme 12 pers,og noen ganger 13 pers å flytte inn i et hus...Så det er ikke 'bare' å leie et hus liksom. Jo da..hadde vært mye enklere om vi hadde 2 barn da... men vi leiter fortsatt,selv om vi noen ganger er skikkelig leie av å leite,noen ganger har man bare lyst å spy av hele hus jakten...ha ha Men det går over,og vi leiter videre.

Og flere spør og oss om vi har fått eller funnet  hus. Vel ja,vi har 'funnet' mange hus vi,mange hus vi synes er helt ok,vi er ikke kravstore,vi tar hva som helst,vi er åpen for alt og er fornøyd med alt. Vi er rett og slett utrolig enkle sånn sett å ha med å gjøre. Men vi har desverre ikke 'fått' noen hus,selv om vi har funnet mange ,for som sagt det er ikke bare bare,.Og flere spør og om vi har faste jobber,med fast inntekt m.m for de vil jo ikke ha folk som ikke betaler for seg. Og flere har vært negativ til at pappen er langtidssykemeldt på ubestemt tid. Det er og klart negativt på leie markedet.  Så noen ganger lurer vi på om vi rett og slett skal bare parkere campingvogna uti skogen en plass og bo der...ha ha

 da har vi vårt eget iallefall og vi er vår egen huseier. 

Men innimellom all leiting og venting osv,så har vi gjort andre ting.

Flere foreldresamtaler på skolen kan vi legge bak oss.

En 'god' time i Tannlegestolen og mange tusen fattigere.ha ha

Faktisk ganske mange julegaver har vi og fått i boks.

for det ble en tur på et kjøpesenter her med jentene i huset.

Veldig greit med storesøsken som vil bære på lillesøster...haha

og tenk at lillesøster her i huset allerede har passert 2 mnd...en blid og våken jente.

Og det føles veldig godt å bli ferdig med en del julegaver, for neste måned som er november begynner  'bursdags ruchet' her i huset,og i desember er det og flere bursdager og andre forberedelser.Så det er veldig greit å begynne tidlig med julegavene ,og ikke minst bli ferdig tidlig.Og ikke minst denne flyttingen da oppå alt. 

Her i huset er det siden høstferien blitt veldig populært å gå med kosedresser.. eller 'onepeace' som noen kaller det...

Og Her regnet det høstblader på både store og små...og lillemor vokser...

Et gammelt Trau kan brukes til mangt det...ha ha

så må vi bare fortsetter å leite vi da...en gang må det no nappe...håper bare det ikke er så lenge til da...

Vi blir heller ikke kastet ut herfra da,om noen lurte på det-,men klart det er ikke akkurat så super populært å gå så langt på overtid som det har blitt no,men de vet vi jobber og leiter og at det ikke bare bare å leie noe.

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna'

Det er allerede gått 2 år siden vi hadde en konfirmant her i huset,og da var det Miriam på 16 år som var det. Vi har kun hatt de tre største og første jentene som konfirmanter,og enda har vi mange til.. ha ha Men vi har vært vant med å enten ha konfirmant hvert år eller annen hvert år,men denne gangen blir det ikke igjen før neste år. Og da er det Ruben på 14 her som skal stå konfirmant..Egentlig skulle vi hatt i år,for vi misstet en mellom Miriam og Ruben den gang for 15 år siden. Så noen ganger tenker man på hvem det var,var det en jente eller en gutt,hvordan ville han/hun sett ut osv... Men slik er det ,det er slikt som skjer,men vi er veldig takknemlig for alle vi har fått,og alle er en stor rikdom for oss,selv om de vokser til og blir store.

De tre andre jentene som har vært konfirmanter før, fikk være med i en stor gruppe med oppi 30 andre konfirmanter,og det var utenfor Bergen.Og det slike grupper pleier å ha  'blikjent' turer på hytter m.m. Også denne gangen,her nede på østlandet,i den gruppen Ruben går i har de og hytteturer,og han har allerede i høst vært på en. Men så skal de i februar neste år,rundt vinterferieuken på enda en spesiell tur. Og det er nesten 1 uke til London. Og det gleder de seg mye til. Jeg tror Ruben gleder seg mest til å fly...ha ha For han er så opptatt med fly. og alt som har med fly å gjøre.

I alle fall så har den konfirmant gruppen pleid hvert år å gjøre turen så billig så mulig,og da har de pleid å gjøre noen jobber,så de kan tjene noen ekstra kroner. De skal da ta med seg en foreldre,venn,søsken,slekt m.m som skal jobbe dugnad den dagen. Det er en plass som er visst vanlig å besøke for en dags dugnadsjobb.Og dette virket som en veldig artig jobb.

Og her var det Joachim på 12 ,snart 13 år som ville være med, så de fant frem spader og hansker,og ble kjørt over 45 minutter. De skulle nemlig møte på 

Svelviksand  AS ved verket Hurum

Her er oversiktsbilde over stedet.De skal jobbe på stedet man ser i midten på bildet.

her kommer litt om Svelviksand

Helt inni den lange tunnelen fraktes det sand.

Opp under tunnelen skulle konfirmantene og hjelperne deres gå å spa sand

Her er inni tunnelen.

Her på dette båndet fraktes sanden gjennom tunnelen og videre helt ned til sjøen og kaien.Der de losses på båter.

De stod her oppunder tunnelen og spadde sand i hull,slik at overfladisk  sanden falt ned i haugen under.

Absolutt en tung jobb, en kunne sitte igjen etter mange timer med både stiv rygg og blemmer inni hendene,tross arb.hansker på.

Men Gutta var ikke slitne de,de er vandt med å jobbe og synes det var veldig kjekt.Ikke minst interessant og en smule spennende.

Synes absolutt at det er flott at de har slike dugnads dager,slik at ungdommen kan lære seg å jobbe for penger,og får det igjen ved å reise på en tur.På slike plasser går det og å få seg jobb,men man må være 18 år pga både sikkerhet,og ulike maskiner m.m Men gutta synes absolutt at det var artig å prøve noe nytt.

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

Vel,her i huset går no dagene, og uken er snart slutt.Og her er  det  full fart fra morgen til kveld - som det stort sett er i alle andre hjem med barn .Og slik skal det være og slik liker vi at det er. Her er det fryktelig lite spennende å dele.Men noe har det klart vært hele uka da,og hver eneste dag.  Mandag begynte skolen her igjen etter en uke høstferie,og det merkes godt den mandags morgen at no er vi virkelig inn i høstmåneden. Det er mye mørkere om morgenen,alle er mer trøtte...ha ha  og ikke minst,den morgenen våknet vi til minusgrader ute, rim på bilruten og på bakken....

Siste dagene i høstferien begynte og  mange av gjengen her i huset å hoste og snufse litt,og det har pågått i mange dager,men slikt går no over-de er bra no alle mann i alle fall. 

Men vi hadde ikke helt regnet med enda da,at det skulle komme minusgrader og frost selv om noen av de store gutta hadde fulgt med på værmeldingene at det skulle bli mye kaldere no. Men samtidig veldig fint vær med sol og blå himmel på dagtid. Jadda hva gjør vi no da,en mandagsgsmorgen,det er et tynt islag på bilruten og på bakken,og gjengen her hutrer og fryser med bare tanken på å gå på skolen uten en tykk boble jakke, en god varm lue,hansker og sjerf for en sår hals..hm.hm...

Mamma hvor er luen min ?spør 7 åringen...

ja hvor er min tykke jakke -  spør 5 åringen?.ja  jakken min og...og min....spør både 9 og 11 åringen.... !!! den vi hadde i fjor ja....

ja vi skulle hatt noen luer vi og høres det fra  de store gutta,når de hører det snakkes om luer...hm.hm...

vel kjære alle barn,store og små

da må jeg bare meddele med dere alle at de er Desverre trygt pakket ned,og ligger fint i søppelsekker og banan kasser lengst under hele haugen...ja den haugen som vi har klart å stable til taket no i løpet av høstferien....og vi aner ikke hvor de er sånn på stående fot. Å bare tanken på å leite gjennom den stabelen frister lite...

hææææ??? jomer barnekoret...

jadda jadda... de måtte gå på skolen med fleece jakker med hette på, og en jakke utenpå der igjen, og håpe på at søppelsekken med vinterklærne som ligger lengst under haugen, ikke var altfor vanskelig å finne til litt seinere....bare et håp...ja for skulle vi begynne på den Haugen kunne de likegodt glemme å gå på skole den dagen...ha ha Men de gikk ikke å frøs altså.

MEN neida,den var nok ikke så enkel å finne...vi var jo alle så sikker på at det var der vi satte den ...men neidu, bare den ene søppelsekken med skibukser dukket opp,og noen andre med klær, og ski bukse er no litt for tidlig å finne frem. Håper no bare  at snøen holder seg borte litt til da,I alle fall til vi flytter. 

men niks...og jeg skal love deg at her er det mye å gå igjennom for å finne akkurat den sekken med luer og vinterjakker fra i fjor. jaja det er sikkert noen av barna som trenger en ny lue likevel..noen ganger kan en lure på om barn spiser luer...for de forsvinner alltid på en merkelig måte, samme med hansker og sjerf og...

ha ha ....

Så konklusjonen ble etter at da må det bli noe nytt da. For når skolebarna gikk på skolen uten verken lue,hansker eller sjerf,og vi finner ikke helt de gamle.Ja da MÅ vi bare ta en runde på ulike barneklær butikker for å kjøpe noen nytt da, nye luer,skjerf og hansker m.m. Å ha noen ekstra liggene gjør no ingenting,de kommer nok til nytte før eller seinere likevell.

Og her i huset er det ikke bare å gå inn i første og beste butikk og ta med seg det en trenger. Nei her må en se hva hver enkel trenger og må ha, hva som passer,og hva som passer sammen...og jeg er ikke så veldig gira på alle slags farger,eller gutteluer med spiderman,batman eller dødninghode på. men heller noe nøytralt..kanskje for noen kjedelig ja,men da en i alle fall ha samma luen til ulike klær-og det varer  mye lenger. Og her i huset blir det veldig lite kjøpt nye klær til barna. Her arver de klær av hverandre,eller de får av andre o.l . Og jammen santen har vi vært heldig mange ganger og har fått flotte fine,nye klær.og mye ytterklær. Men altså mye av dette ligger en plass nedpakket. Vi hadde jo klart håpet å få flyttet før liksom snø og frosten kom...for her  sømfarer vi finn.no minst en gang i timen etter nye hus,boliger m.m som skal leies ut...

En stund så vi på alle hus i alle byer og steder,kommuner og fylker ...må vi flytte lenger vekk,ja,så må vi...men siden Barna går på en slik flott skole,som de trives så godt på,vil vi,så langt som mulig å holde oss innom dette fylket vi bor i no,i alle fall sånn aller først i alle fall.Så slipper de å måtte slutte på skolen og bytte til en annen. Så da konsentrere vi oss om alle slags kommuner rundt om her,så det har vi og gjort på denne uka. Men så var det tilbake til luer og sjerf... etter et x-antall skritt på den ene og den andre barneklær butikken,så hadde vi omsider  hadde vi fått 'samlet inn' luer og hansker ,sjerf og noen ytterjakker både til den ene og den andre her huset. Og gjett og skole gjengen var ganske fornøyd neste skoledag,da de kunne trappe opp på skolen surret inn som mumier....ha ha  De fryser i alle fall ikke no ...DET er no det som er det viktigste.!!! og oppi alt må vi bare se komikken i det hele. De lurte sikkert litt på den ene butikken hvor mange luer vi egentlig skulle ha...men slik er det med mange barn. 

Og så kan de bare glede seg til vi flytter og finner omsider søppelsekken med luer og vinterklær fra i fjor,så har de litt å bytte på i alle fall... ha ha 

Ellers denne uka har det og vært tannlege besøk,sykehus besøk,lekeplass besøk,og ene bilen var på verksted og for å bli eu godkjent osv...så joda her går det for seg skal jeg love.... 

Veldig greit at lekeplassen ligger rett nedenfor sykehuset...her er alltid stas å gå.

litt av gjengen med nye luer,sjerf og noen ytterjakker på...

 Da er det på med ny lue og jakke...siden de gamle er nedpakket...ha ha  men helt ok med en ekstra da...

nye luer og sjerf...Leah sin jakke er bare arvegoods

Emilie synes denne jakken var både varm og god...

og det synes Miriam og...

og her i huset bryr ikke barna seg om at de har like jakker...

Høsten er en fin fin tid...

Aron var storførnøyd for at han valgte helt selv hvilken jakke han ville ha...og det var etter å ha gått i x-antall butikker...Han ville ha en jakke med skinn inni...og da måtte lillebror og ha samme...

her i huset er det ikke bare mammen som liker å ta bilder...

Emilie som og knipser i vei...

Og dette er det Rebekka som har tatt...hun liker og å ta bilder.

Leah fant mange fine nøtter på bakken som hun fylte i lommene sine. 

og så ble det tur videre på lekeplassen...

-s-m-i-l-

og så var det å trene litt styrke...

Rebekka  sitt bilde resultat...

tror ikke bare Emilie liker å ta bilder,hun liker og å bli tatt bilde av...hm..hm...oppmerksomhet kanskje...ha ha 

og lille mor sov søtt i vognen,godt nedpakket,for hun har vært litt forkjølet...noe de fleste andre og har vært her,men det er over no 

Og ang hus,vi beholder i allefall både mot og humør oppe. Vi må bare se komikken oppi alt. og vi har det ganske morsomt sammen. Viktig å le og rett og slett se humoren i de ulike ting. Det hjelper langt i fra å verken deppe eller være trist og lei. neida. Det heter jo- Den som venter på noe God....eh... noe 'bedre' blir vel mest rett- venter ikke forgjeves...

og her lever vi, mens vi venter...

Følg oss Gjerne på Facebook: ' Huset med de 11 Barna'

Da er det som hos mange andre,i alle fall her øst, 'desverre' høstferien over,og intet unntak her i huset. Men hos mange andre har den startet i dag.Og ordet 'desverre' kan faktisk både barna og foreldrene si her...for no er det opp tidlig igjen,og få avsted med barna til skolen,men slik er det....ha ha  Men klart det er godt med litt fri innimellom,men absolutt godt med en hverdag igjen og. 

Denne høstferien ble i alle fall skikkelig kjedelig for gjengen her,og heller ikke så spennende. For siden det er flytting på gang no,så ble det mye rydding og pakking her hele uka, og gjengen her har  bidratt. Vi hadde jo absolutt både håpet og trodd at vi kunne fått flyttet denne uken,for det er mye enklere når de har skolefri. Men når ikke noe  nappet enda,så er det ikke bare å tvinge seg på noe liksom, så vi må bare vente til vi får napp,og ta det derfra. 

Men klart mange hus har vi sett, og vi har  kontaktet utleiere både med tlf og meldinger,og det har absolutt vært flere spennende timer under ventingen. Men dessverre bare negative tilbakemeldinger enda.

 ikke så mye spennende har skjedd enda, og uken har gått til rydding og pakket,men og litt lek innimellom. Og gutta her trives godt med småbiler og bilteppe...da er de mer en nok fornøyd en lang stund

og litt tegning og farging har det og vært....

For sånn ellers ,hadde dette vært en 'normal' høstferie med flere dager fri,hadde vi tatt ulike turer både her og der, for det er mange flotte plasser rundt om her å utforske. Og vi har og fått mange gode tips om turplasser. Og vi liker jo veldig godt å gå på turer,komme oss ut i skog og mark, til sjø og fjell,og ikke minst gå på nye steder,men dessverre det har blitt lite av det denne uka. Men søndagen måtte vi bareut, solen skinte og naturen var super fin i alle sine flotte høstfarger, jammen santen varmet solen enda og. Så tur måtte det klart bli da. Vi fikk tips av noen om en fin og ok plass å gå på tur, en kunne til og med gå med barnevogn helt opp der. Det var en bred sti der.

To jenter som er klar for en fin tur i høstværet...

helt greit å ligge å bare sove i vogna når en går på tur...

Det er alltid stas å få gå på tur i skog og fjell. Godt for alt og alle...

' kommer du mamma'...

En liten gutt som synes det er kjekt med en liten skogs tur,og han er ganske rask på foten...

og endelig etter en flott gåtur opp,kom vi på toppen. Her oppe stod det tidligere under krigen og før den tid 6 kanoner,men i dag er det bare flere benker her. 

flott utsikt her oppe...og godt med en hvil på toppen og nyte utsikten og den gode fjellluften...

utsikt over hele Mjøndalen...og her var det klart en sjekk nedi skråningen av minstemann...Her kunne de se på skolen og bruktbutikken...og en kirke...og toget...og mye mer...

Går en videre oppi skogen og opp mot fjellet bak her Emilie står, kommer man enda høyere opp,og der kan en gå videre over til flere andre plasser. Det ville gjengen her prøve en annen gang. Knabben heter det der oppe visst.

flott å se utover de flotte høstfarger..

en liten pause ble det med kjeks,popcorn og saft,går man videre forbi kan en og komme lenger bortover og ned igjen. Det var flere andre og som gikk på tur i det fine høstværet.

vi fikk med oss solnedgangen her på  toppen...og de leket,klatret,leket gjemmsel osv...

og etter en liten sove-lur i vognen på turen opp,måtte klart lillemor opp også,å få med seg utsikten..ha ha 

vel...det spørs om hun fikk så mye med seg av utsikten da...ha ha 

og bare få minutter etterpå,gikk solen ned,og da var det på tide å gå nedover igjen. No blir det så mye kaldere om kvelden når ikke solen varmer.

men det var en fin avslutning på høstferien,selv om det ble dårlig med turer denne uka.eller noe annet spennende. Men det får vi bare ta igjen. Vi får satse på at vi finner oss til rette en plass snart og at det blir mange flere fine høstdager og i alle fall noen turer fremover. 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

At vi står midt i en flytteprosess no,og at det ikke helt har åpnet seg dører til en ny bolig helt enda, har skapt en del tilbakemeldinger. Og det er klart en helt normal reaksjon. For mange lurer på 'det å det,'mange mener 'det og det' og mange skjønner heller ikke 'det og det'.... Og det er jo forståelsefull. Men de som har fulgt oss en stund,som kjenner til 'vår' reise fra Bergen til Østlandet, fulgt med våres valg,drømmer og ønsker m.m forstår absolutt vår situasjon. Men de som har kun hoppet på underveis uten å vite begynnelsen, kan vår situasjon i dag,sees på som ganske merkelig. og ja det skjønner vi virkelig,for det hadde mulig vi og tenkt om vi hørte om andre i en slik situasjon. Men det som regel lurt å se helheten på ting,se hva som har skjedd før en situasjon,så kan en forstå så mye mer. 

 I alle fall så er det flere både no og tidligere lurt på om vi angret på at vi tok det valget for snart 2 år siden og flyttet fra Bergen og til Østlandet. Altså selve flytting,er det ikke noe unormalt med,det er noe folk gjør hele tiden og mange ganger i livet.Men for vår del og i vår situasjon er ikke som alle andre. For vi har fått flere ganger spørsmål av folk som har sett eller visste hvordan vi bodde før vi flyttet hit over,at vi hadde et stort flott nytt hus,en stor flott tomt,avsides,nær skog og fjell,landlig og helt for seg selv. en super plass for barn å vokse opp. og ikke minst for en storfamilie.

Dette store frittliggende huset med nesten 5 mål tomt solgte vi og flyttet i fra....

ja det er absolutt en drømme plass for mange. Og ja det var det for oss og. Vi var veldig på jakt etter et hus på landet,det hadde vi i mange år drømt om. Og ikke minst ha noen dyr m.m og plutselig dukket det huset opp og vi fikk kjøpe det...Helt utrolig. Vi hadde et stort kjøkken,lyst og fint,mange rom,flott uteplass osv... Og likevel etter bare 4 år så velger vi noe så dumt å selge dette fine huset...flytte fra denne plassen...Ja hvor dum kan vi egentlig bli...ha ha

Et stort romslig kjøkken på nesten 40 kvm med peis o.l

Her har det vært mange fine bakestunder...

At vi hadde det mange kunne bare drømme om...Og tross på det velger vi å selge,og flytte. At folk ikke skjønner det, kan vi absolutt forstå. 

Men kort fortalt så er det en årsak til at vi har tatt de valgene som vi har tatt. Saken er og det at de valgene vi har tatt står vi 100% for,og vi angrer overhode ikke på det valget vi tok den gang for snart 2 år siden. Da vi valgte å selge huset og flytte østover. Vi følte det var virkelig rett å gjøre det,vi angrer ikke et sekund på at vi våget å gjøre det,fullførte og handlet. 

Vi kom nemlig til et punkt den gang for over 2 1/2 år siden,etter at vi hadde bodd nesten 20 år som gift i samme kommune. og mange år før den tid. Vi trivdes ikke der vi bodde tross stort og fint hus, flott og landlig tomt. Vi var lei plassen,området,kommunen og alt. Vi hadde en drøm om å gjøre noe annet, våge å ta en forandring i livet...ja rett og slett gjøre noe annet. Derfor sa vi opp begge jobbene,solgte huset,forlot alt,og bare flyttet. Ja vi har hørt at vi var no både sprø og gal som gjorde noe slikt,og ikke minst dra med oss 10 barn på flytteskjauen,og i tillegg var jeg gravid.

Men det var langt i fra toppen av kransekaka...vi hadde ikke noe håndfast å flytte til den gang for snart 2 år siden.  Vi hadde klart sett på mange hundre småbruk rundt om i landet,men falt virkelig for en flott kongsgård i kongsberg, Den ønsket vi å kjøpe og den  var som limt fast i hjernen. her ville vi starte noe ,drive noe,og gjøre noe...og  eieren var veldig gira på å få oss,som kunne ta vare på småbruket og ikke minst drive noe der. For vi dro og sommeren før vi flyttet på visning på eiendommen og falt virkelig for den. Den var mye flottere i virkeligheten. Og det var den gang kampen for banklån begynt og den varte i nesten 3 mnd. men uten resultat. Den gang kunne vi slå i bordet med to lønninger,ingen lån,men dessverre ingen egenandel,men bare mange barn.  Likevel gav vi ikke opp drømmen. Vi flyttet likevel. Og bare 14 dager før vi skulle flytte ringte en mann og sa han hadde et lite hus vi kunne leie midlertidig,bare inntil vi får noe annet. Og det var vi veldig glad for,selv om det var lite og trangt,at vi måtte sove 5-6 stk på et soverom,på gulvet. At vi bodde i banankasser m.m 

Vi har snart i 2 år no bodd i banan kasser og hatt klærne i søppelsekker...

og sovet på gulvet på madrasser....

det lille huset vi no har bodd i snart 2 år og er på vei til å forlate til noe større og bedre...

Ja no angrer vi vel? Tenk på det vi forlot....og det vi fikk midlertidig....

NEI aldri i livet,vi angret ikke et eneste sekund, vi er utrolig glad for at vi flyttet faktisk. Vi er veldig tilpassnings dyktige,vi innretter oss helt fint,vi klager på ingenting,men er veldig takknemlig for at vi har tak over hode...det er faktisk ingen selvfølge. Og heller ikke barna her har klaget på noen ting,det har de aldri gjort,for de vet det er bare midlertidig. Vi har ikke manglet noen ting,barna har det fint er fornøyd og glad. Men planen var jo klart at vi skulle komme oss videre,og allerede da begynte jakten på både eie og leie boliger. Men vi holdt fortsatt en knapp på småbruket. Men vi var klart åpen for alt.

Men dessverre bare 3 mnd etter vi flyttet hit ble pappen alvorlig syk og de måtte i fjor sommer fjerne magesekken pga kreft,og da måtte han holde roen,og all form for flytting ble utsatt. Han gikk ned over 40 kg på et halvt år,og han måtte begynne gradvis å jobbe seg oppi vekt igjen. Derfor ble det dårlig med flytting. Men igjen på nyåret og mot våren begynte vi igjen på en ny boligjakt. Men vi holdt fortsatt en knapp på det småbruket. Bare vi kunne fått lån,så hadde vi kunnet fått kjøpt det og starte noe.  I fjor sommer fikk jeg samtidig spørsmål om å starte en bruktbutikk utifra nødhjelps arbeidet der Pappen fikk seg jobb da vi kom hit. Han kjørte lastebil og hentet kle og utstyr som skulle sendes med trailer til Østeuropa. Vi har alltid brent for nødhjelps arbeid og dette har vært veldig meningsfylt å være med på og gjøre. Det angrer vi heller aldri på at vi begynte med,selv om det er et frivillig arbeid og mye å gjøre. 

Så ingenting angrer vi på overhode.Men no kan vi klart ikke bo her lenger,og vi har hatt hele sommeren til å finne noe annet. Egentlig et helt år,og bare no siste tiden når vi virkelig må ut og vi har leitet på spreng ,så kan noen mene og synes at dette her er rett og slett galskap. Nei langt i fra, tross i den situasjonen vi er i no, angrer vi fortsatt ikke en dag på at vi solgte og flytte ned hit. Og vi har enda de samme drømmer som vi har hatt i 2 år,samme ønske og troa på at en dag vil vi kunne få gjøre det vi har hatt lyst å gjøre. Men klart noen ganger må vi ta noen omveier,og de kan være lange og kjedelige,men å ikke miste fokuset  eller å gi opp er det viktigste.

Så igjen selv etter trangt hus,men bare midlertidig,så ser vi på tiden her som nyttig. Vi har lært å være enda mer takknemlig for selv de aller minste ting,ubetydelig ting for de fleste. At mange ting ses på som en selvfølge. Vi har lært å være enda mer tålmodig, ikke miste troen eller håpet, og langt i fra drømmen. Det er viktig å ha drømmer, og ikke minst ikke gi slipp på de. Så er jeg sikker på at en dag vil det lykkes. Og underveis er det ikke alt vi skal skjønne og forstå, slik er livet.Men kanskje i ettertid vil vi skjønne. Men tror og flere skulle tatt litt andre valg noen gang,våge å gjøre noe annet,våge å løsrive seg fra et vanlig A4 liv. Jeg er sikker på at en ikke vil angre på det i ettertid.det kan vi skrive under på i alle fall. Det er bedre å våge å prøve enn å ikke gjøre noe og angre på det i ettertid.

Følg oss Gjerne på Facebook ; ' Huset med de 11 Barna' 

Egentlig så er det veldig trist at de som velger å få mange barn, som i utgangspunktet er en flott ressurs til samfunnet, sees heller på som et problem i samfunnet....

skjønne den som kan....

Barn vokser til og blir flott arbeidskraft som nyttiggjør seg på alle måter i samfunnet. Og mange av våres barn har allerede bestemt seg hva de ønsker å bli,og størstejenta på 19 er godt på vei allerede inn i helsevesenet. Og bare hun har 4 ulike arbeids plasser,to i Bergen og to her på Østlandet som hun jobber på inni mellom sykepleier studiene. Og på mange av de her plassene er det det veldig mange prosenter med utenlands arbeidskraft. Og for all del,utenlands arbeidskraft er flott det,og det er mange flinke og dyktige helsepersonell fra andre land som jobber innom helsevesenet. Men det som jeg selv har erfart,og som eldste jenta sier,så er det kommunikasjon som er det største dilemma. Både eldre,demente,syke og mange lidende forstår ikke alltid mange av de som kommer fra utlandet. Men klart de må øve og øve,og må intregreres i samfunnet,og mange er veldig flinke i språk,men innimellom er det iallefall godt at det finnes nordmenn som kan forstå,men og oppklare ulike situasjoner. Og bare størstejenta har vært en reddende engel i veldig mange situasjoner angående kommunikasjon,men og i forbindelse med medisin m.m Og hun har fått mange takk av både eldre og sjefer. Og dette er en av våres 11 flotte barn. Hun har fått høre mange ganger at hun er en flott ressurs,at de hadde ikke klart vakten om det ikke var for henne. og hadde vi ikke vært så heldig å fått henne,hadde hun aldri blitt en ressurs....

og andre her i huset vil bli både pilot, trailersjåfør/langtransport,barnehageassistent,flyvertinne/kabinansatt osv osv... og tenk fremover, jammen er vi heldig som får en norsk sjåfør som kjører frukt og matvarer til butikker,eller andre transportvarer...så vi  kan kjøpe i butikkene. At det ikke er en utenlands sjåfør som blir stoppet i tollen med enten for mye varer eller kjører over fjellet en vinterdag med sommerdekk...og er fare for eget og andres liv i trafikken....Det er det mer enn nok av. Og jammen er det godt at det blir fremtidige piloter som frakter oss trygt til syden,så nordmenn får feriene sine...og koselige kabinansatte som kommer med kaffe og hilser hei og hadet....

De som kommer til å fly med denne karen om noen år vil få en fin flytur..garantert...ha ha 

Joachim med capsen vil satse på langtransport,er opptatt av mekking på bil m.m Veldig greit å vite at en har skikkelige sjåfører på veiene..som henter og bringer ulike varer vi trenger i hverdagen.

og ikke minst flinke barnehage ansatte som passer trygt på de barna som er i barnehagen hver dag...

Jammen santen er våres barn er ressurs,og enda har vi mange barn å sende ut i samfunnet som blir en ressurs om noen år. og det samme gjelder dine barn,om du har 2 eller 3 eller 4...barna våres er vår fremtid. Men for at vi skal få trygge ressurs sterke barn som en dag skal stå på egne ben, trenger de å vokse opp i en trygg familie og i et trygt hjem. Ikke minst et trygt miljø,å få gå på skole og lære. Og klart dette er samfunnet HEEELT enig i. 

selv om de barna her er enda små,er det ikke så veldig mange år til før de er flott arbeidskraft og ressurser i samfunnet...

Men så er det en helt annen sak overhode ikke samfunnet er HEEELT enig i. Det er at de som velger å få mange barn,de skal oppleve hele tiden motstand på viktige ting,som en må ha i samfunnet . Og det gjelder både økonomi,bil, og som i vårt tilfelle om dagene Bolig....Det staves H - U - S !!!! det må da være en selvfølge at Barn i dag må få ha et hjem å bo,leve og vokse oppi,så de kan bli gode ressurser for samfunnet i fremtiden...

Hvorfor skal da Samfunnet være så utrolig vanskelige ???? Er det da foreldrene som velger å få mange barn,som er problemet,eller er det samfunnet som er problemet.? kan ikke samfunnet legge det 'litt'e granne' iallefall til rettes, så de som velger å få mange barn,gode ressurser i fremtiden, som samfunnet får i retur....De kan få en like rettferdig behandling som blant de som velger å feks få 2 barn. ????

og klart selv med to barn er banker vanskelig, men med mange er det omtrent umulig.jo flere jo verre er det. 

Ja da tenker jeg selvfølgelig på slike ting som banklån til bolig. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å få et boliglån,som man VET man vil klare å sitte å betjene,men pga for mange barn,så er det et total avslag. ikke en eneste bank i dette land er i møtekommende,vil hjelpe,vil være med å la fremtidens ressurser, som er våres barn,alles barn få et trygt og stabilt hjem.

Alt hadde blitt så veldig mye lettere om det var noen ialle fall som forstod,som var i møtekommende,som vil hjelpe,som ser det vi ser...

at våres barn er en ressurs,at det å ha mange barn er langt i fra noe problem...

Men greit nok, det er regler i bankverden,alt koster,har du ikke de millioner du skal ha ,så er det bare slik,det må en bare leve med liksom...greit nok. Vi kommer ingen vei der. det har vi innsett etterhvert. Så vi har slått oss over på Leie markedet. 

Ja ja da får vi bare leie da inntil videre,inntil vi kan 'slå i bordet' med de millioner banken krever for en eiendom. 

Men jammen sa jeg smør...!!! etter å trålet gjennom finn.no i dagesvis,og vi hadde ikke trodd at vi tilslutt skulle drømme om finn.no..ha ha  så er det overhode ikke noen plass å få napp....

.....enda....

Altså her i huset får ikke barna sitte å stirre på en tlf,en data eller et nettbrett,men de siste dager har flere sittet å kikket gjennom hus på hele landet...

Det har blitt gått gjennom over 800 boliger flere ganger om dagen. Det har blitt ringt,sendt meldinger og sms'er så telefonen har måttet lades opp flere ganger innimellom...ha ha men uten resultat.

Altså,til no er det at vi har så mange barn som har vært et av problemet.

mange hus har kun to soverom,noen tre,men de ønsker ikke å leie ut til så mange som vi er. Husene er rett og slett for små.Og i mange annonser står det ,leies ut til helst voksne,men evnt 1-2 barn... 

jadda - jadda

neste problem er hunden og katta...

altså de skal ikke ha leietakere med dyr....

og bare det å foreslå for gjengen her, å omplassere den lille hvite 'vaskefillen' her med snute,to ører,og en logrende hale for et hus...så er det et slikt rungende NEI at det høres sikkert en km langt vekke...ha ha 

så det er og haket av,det kom ikke på tale... 

Eller å bo midt i et byggefelt,eller svært sentralt,nær sentrum...som for noen er et megapluss,så er det er megaminus for oss...det er ikke egnet for oss rett og slett. så da skulle det helst stått svært usentralt,eller svææært landlig...HA HA eller laaangt i fra sentrum...

så da er de haket av ( altså her overdrives det litt..ha ha )

så er det pris...vel det dyreste i Oslo  var 75 000 i måneden...ha ha - jeg skal love deg at vi har hatt mye morro de siste dagene med at hele gjengen her sitter å ni stirrer på 'bolig til leie' på finn.no

Men mange boliger ligger på 15000-25 000 i husleie i mnd, og det er litt i det høyeste laget ja. ha ha  vi må nok litt lenger ned enn det pr i dag.  

Og veldig mange som vi har ringt til,eller sendt melding/sms til ,så er boligen dessverre utleid. reservert, eller den skal ikke leies ut før om en mnd,1.desember eller fra neste år1.jan o.l

men så sågvi en helt ok eiendom,og den var virkelig landlig, usentralt osv...men neida , da var det 6-7 stk  andre som skulle komme på visning,og han eier ville nok velge en av de,før en familie på 12...

og så er det mange som vil ha langtids kontrakt på minst 3 år,og vi ønsker jo på sikt å kjøpe noe eget,så vi synes 3 år er litt mye...

og det aller siste minuset er at det ligger rett og slett på feil plass,eller rettere sagt feil kommune,fylke osv... litt dumt å måtte flytte til Trondheim,eller langt ned på Jæren for det er bare ikke noe annet hus her i området...å finne. vi vil helst unngå at barna må igjen utav skolen og begynne på ny.

Så da skjønner alle da at vi har enda ikke fått napp innom boligleie,Men vi gir klart ikke opp av den grunn,vi leiter videre vi...

bare så utrolig kjedelig at vi ikke får boliglån,for innom boliger som skal selges har vi for lengst funnet...og de er ledige,og de liksom 'bare venter på oss'...tross mange barn...men vi får bare tro og håpe at samfunnet vil innse en gang at de som har mange barn er en ressurs og ikke et problem. ...

det er lov å Håpe...!!!

de er enda små de her to også,men i fremtiden kan de berike et samfunn,et nærmiljø,en bedrift,andre mennesker...osv

Følg oss Gjerne på Facebook.  ' Huset med de 11 barna '

Vel da kan vi vel si at litt spenning er lettet av skuldrene her,men ikke helt enda.Det har vært en litt spennende uke dette,for på søndag som var såg vi en fin eiendom som skulle leies ut,som låg både landlig og nær skog og mark . Det var absolutt noe som passet for oss som har så mange barn i familien. For det å bo midt i et byggefelt er ikke helt egnet for oss. men det går helt fint altså,vi synes det er midt i blinken for oss å bo litt for oss selv..ha ha Det er noe vi fokuserer og på,og har ønsket.

I alle fall dette stedet var langt fra folk,og var et lite småbruk, men klart vi regnet med at et slikt flott sted ville nok mange andre og ha. Og siden det var så mange som også ønsket å leie dette stedet,så skrev likegodt eier i annonsen at de som var interessert skulle skrive kort en melding om hvem de var,og litt om hvorfor akkurat de var interessert i dette stedet,og så skulle han gå igjennom e-postene i løpet av uken. Og klart vi håpet hver dag at han kanskje ville velge oss.Vi såg og at dagen etter var annonsen fjernet pga stor pågang,og den var 'merket' med utleid. Og det var nok og for at han ikke ønsket at ikke flere kontaktet han.

 Og dagene gikk,og det kom ikke noe svar...Vi lurte klart lenge på om det ble JA eller om det ble NEI...og vi var klart spent...

hm...hm....flere her som lurte veldig på om vi ble valgt ..

Vi visste og at det var mange andre som var med...i alle fall oppi 100 pers...så det var langt i fra noe selvfølge at det skulle bli oss.

Men så tenkte vi at no er uka snart slutt og vi hadde ikke hørt noe,så jeg tok likegodt å sendte eier en vanlig sms på telefonen. vi kunne ikke vente så mye lenger.

Hei 

Vi lurte på om eiendommen er fortsatt ledig,eller om den er utleid.

Og så lurte vi på om du svarer de som har sendt henvendelser. 

Mvh Vabø

det gikk ikke mange minutter før det kom et svar.

Hei

Stedet er nok leiet ut som det fremkommer i annonsen.

Og nei,desverre jeg verken kan eller har tid å svare alle henvendelser som kom. Det var nemlig over 300

Mvh

Så da ble det verken Ja eller nei på oss da...mest sannsynlig ble den e-posten vi sendte og fortalte hvem vi var og hvorfor vi ønsket den eiendommen aldri lest. Så blant de 300 andre så ble ikke vi valgt heller. 

uhu...det var jo kjedelig...men men...

No er klart den spenningen over,men vi jakter videre vi,kan jo ikke gi opp av den grunn, og det var nok ikke den eiendommen vi skulle ha da...

Tommelen opp for en ny plass...

 så det blir jo litt spennende videre da likevel,hvor vi havner til slutt. Og ingen her er sure eller trist av den grunn,vi smiler og har virkelig troa på at det ordner seg etterhvert. 

- S M I L -

så her fortsetter pakkinga,og det er nok av kasser og søppelsekker som skal fylles i. 

En ny ladning med kasser er hentet fra Kiwi

Og gutta sorterer i lekene igjen,her skal de to rommene tømmes.

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

Vi har de siste dager fått noen henvendelser fra ulike folk som følger oss at de er veldig spent på hvor vi kommer til å havne,no når vi må flytte ut. De kan rett og slett bare ikke skjønne hvordan vi klarer å vente. om ikke vi selv holder på å sprekke for vi er så spent...ha ha  Vel vi må nok si vi er temmelig rolige oppi det hele altså,kanskje for noen kan vi virke litt naive,at vi liksom ikke bryr oss så mye. Men det er ikke rett iallefall... Klart vi bryr oss utrolig mye,og vi er veldig opptatt av dette hver eneste dag,og mange ganger om dagen. Og ja vi tenker og hele tiden på det og lurer fryktelig på hvor vi faktisk vil havne til slutt. ha ha Men vi er rolige...stresser ikke i det hele tatt....men klart spent.

Ja her tar vi det rolig.De små leker og de er ikke litt bekymret for at vi skal flytte om få dager...

 så ja vi er også spent. Og barna her spør flere ganger hver eneste dag,de er og spent.

" Mamma hvor flytter vi egentlig?'

 " får vi det huset?"

"eller får vi det andre  huset?"

 Noen ganger skjønner de lite og er litt forvirret oppi alt. For en gang var vi på visning på en eiendom som vi ville kjøpe, så har vi sett på noe annet i seinere tid,og no har vi fokusert på å leie...og gjengen her henger ikke alltid med. Og det er jo ikke rart- og noen ganger siste mnd har vi vært litt forvirret vi og. Men uansett,både vi og gjengen her er i alle fall veldig gira på å flytte,og alle gleder seg til det. Og det er i grunn det aller viktigste da...ha ha 

og klart etter at vi såg den fine eiendommen som skulle leies ut,så har vi absolutt vært veldig spent på om vi ble valg,siden det var så mange som hadde henvendt seg, og vi har liksom gått å 'ventet' hver dag på svar...og vi har og tenkt..

hva om vi ikke ble valgt? .

hva skal vi da satse på?

har vi da noe annet på 'hånd' ?

vel ,vi har jo bare måtte håpe på det aller beste,og på et positivt svar,men samtidig tenker en og at, ja ja blir det ikke oss,så finnes det noe annet da...Så denne uka har vi virkelig tatt en dag om gangen. 

Men vi takker klart alle som ønsker oss dette og som ønsker oss all lykke,det setter vi veldig stor pris på. For noen ganger kan man føle at en står helt alene med ting. men flere kommer og å sier at de vet hvordan det er å stå i en slik presset bosituasjon,for de har kanskje vært i en slik situasjon selv. Og det betyr absolutt mye. At andre vet hvordan det er. 

Og det har vært en sommer og seinsommer der en har til tider følt at det vi står i er ganske tøft,men vi har måttet hele tiden og mange ganger tatt valg for hvordan vi vil ha situasjonen. Er det noe poeng å stresse,være bekymret,forvirret,nedfor eller motløs for situasjonen... Nei langt i fra. Det er liksom noe ingen tjener på og det hjelper overhode ikke,men å være positiv, være fylt med tro og håp,gir en trygghet og en visshet på at ting vil ordne seg. så det er der vi har befunnet oss. og det er noe som heter at gjennom tøffe situasjoner går en alltid styrket ut. og det er absolutt noe sant i det. Og t.o.m være takknemlig oppi slike situasjoner  er ikke alltid lett,men og et valg,som gir gode resultater. men vår tro på Gud og å stole på Han at han er med gjennom ulike vanskeligheter en kan møte i livet på godt og vondt betyr og veldig mye. Og det er nok derfra roen og tryggheten vi har oppi alt kommer fra. 

Altså her stresser vi ikke ...vi tar det rolig...vi har det så bra og har godt humør både store og små... 

Så vi er trygg og rolig selv om vi ville få et negativt svar,at vi ikke skulle vi valgt. Like mye som at vi ble valgt....

for en sjangs for at vi ble valgt var klart liten,et stort mirakel ville det bli uansett.For det var veldig mange som hadde kontaktet eier,og hvorfor skulle han akuratt velge oss.

Det er no langt i fra noe selvfølge...og no nærmer det seg...kommer svaret i dag,i kveld?...eller kommer det i morgen...? eller kommer det ikke svar i det hele tatt....

vel... vi må bare rett og slett  vente litt til da...være litt til tålmodig...så får vi bare ta det derfra...og så er det bare å følge med....

og ja vi sover godt alle mann hver eneste natt,ha ha

selv om det er veldig spennende om dagene... 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; ' Huset med de 11 Barna'

Man kan ikke annet si enn at de her ukene siden Lille mor kom til oss har gått rasende fort. Hele 6 uker ble hun i dag,og da var det klart tid for en 6 ukers kontroll på Helsestasjonen på denne lille jenta. Egentlig var Helsesøster litt spent på om vi kom i det hele tatt på 6 ukers kontrollen,for hun visste ikke sist jeg var der,som er 5 uker siden sist,om vi hadde flyttet. For egentlig må vel hun helsesøstra lure litt på oss,for vi har sagt i allerede 1 1/2 år at vi skal flytte...ha ha  og både når jeg var på forskole  kontroll med både Aron og Leah ble det samme sagt...så hun tror nok snart ikke på oss lenger...ha ha 

Og i dag kom klart dette tema opp igjen,for neste gang lille mor skal på kontroll,som er 3 mnd,så skulle det skrives ny time,for flytter vi fra kommunen så vil vi og bytte helsestasjon. Og da er det ingen poeng å gå her vi går no lenger å få time her.  

Ja ja jeg måtte jo bare si at det nærmer seg i alle fall en flytting for hver dag som går.....ha ha   så vi får vi bare ta det etterhvert. 

I alle fall denne lille jenta har virkelig vokset på de her 6 ukene,og det er og både på lengde og vekt. Ellers er hun mye mer våken og oppmerksom,gir så fin kontakt ,smiler og prater i vei. Og det er veldig artig å se utviklingen. Også resten av gjengen her i huset synes det er mye mer stas med lille søster,for no smiler hun mer,følger med,spreller og veiver med armer og bein mye mer. Og det er veldig morsomt. 

En veldig blid og våken Lille mor som smiler og følger med mye mer enn før.

hun koser seg når vi snakker og synger til henne...

....og morsom er hun også når hun sperrer opp øynene...ha ha 

i allefall dagen i dag for denne lille jenta startet med å være med ned i bruktbutikken,og litt utpå dagen,bar det i vei på helsestasjonen. 

vel denne jenta sover godt i vognen,vel uvitende at hun skal på helsestasjonen.

Men desverre den søvnen ble det lite av,stakkars liten,for her skal det veies og måles. så da måtte hun vekkes,og ikke minst kles av...

var veldig mange mødre og beibier på hesestasjonen i dag,for det var dagen for veing,måling og barnelege,og då hadde de samlet alle. 

Iallefall Lille mor her har lagt på seg ca 1 kg siden hun ble født,og vokset ca 6 cm...så det er en pil oppover i alle fall på kurven. men det er heller ikke noe å si på appetitten.ha ha Vel målene måtte skrives på en gul lapp, helseboken er desverre pakket ned i en kasse...ha ha   sånn er det å være i flytte modus...

Etter veiing og måling bar det i vei inn til barnelegen. Her har vi vært før,for samme Barnelege fikk hilse på Leah på forskolekontrollen før sommeren.

og no var det lillesøster som fikk et møte ,og det ble både lytting og kikking i ører/øyner. Kjenne på hofter,armer og bein. Og det var en frisk,fin og sterk jente...

jammen fikk barnelegen et smil og før vi gikk ut ...

'Giv me five'

og så ble det en tur inn til Helsesøster,for litt flere undersøkelser og spørsmål om den lille...både kontakt,søvn,amming,helse osv Og her og var inntrykket bare bra..en fin lita jente,som alt var bra med.

Og så er det og slik at de små no skal få vaksine når de er 6 uker,og ved 3 mnd. Og det er vaksine som gies via munnen. og det forebygger et diare virus.

og det gikk og så fint...

og denne lille jenta var blid hele tiden,og helsesøsteren fikk mange smil,og t.o.m en fin samtale fra henne...ha ha 

men så var plutselig en god time gått,og vi var klar til å gå,

på med klærne,no skal det bli godt med en lur i vognen igjen...det kan virkelig ta på å være på kontroll altså..ha ha 

og det gikk ikke mange minutter etter at hun kom i vognen før hun var borte vekke i drømmeland....vel uvitende om turen på 6 ukers kontroll på helsestasjonen. 

...og ingenting er vel skjønnere enn et lite sovende vel fornøyd barn...synes hun smiler litt i søvne her...ha ha 

Da får vi gå hjem å lage middag og hjelpe skolebarna med leksene,pakke litt mer,og legge de minste...så var denne dagen over...

Følg oss Gjerne på : ' Huset med de 11 barna'

Tenk i dag er det bare en uke igjen til vi må flytte...oj,oj,oj...

Altså neste søndag skal vi være ute herfra og kommet oss inn i en annen bolig. For da er det 1.oktober.

Og ja..her er det stappa fult med banankasser...og vi må omtrent gå i labrynt  for å nå frem fra A til Å ..ha ha  neida ,så ille er det ikke,men slik har det iallefall vært den siste tiden. Og no blir det bare ikke flere utsettelser lenger,så flytte må vi. Men vi har vært klar lenge vi...klar til å bevege oss videre,og det gleder både store og små seg til. 

Men så har jo både vi og mange andre undret på hvor iall verden skal vi flytte,hvor i all verden kommer vi til å havne. Og som sagt før så mange ganger har vi virkelig hatt et stort ønske om å få kjøpt,eller fått oss en egen eiendom og et eget hus som er vårt. Og vi har ikke hatt lyst til å leie. Ikke det at vi har noe problemer med å leie sånn sett,men det er noe med det å 'låne' andres hus,eiendom. Og i alle fall når vi er så mange som vi er. det er ikke så kjekt da å 'låne' - da må en og til enhver tid ta et annet hensyn, følge lover og regler...ikke det at vi ikke skal ta hensyn,følge regler og lover,men det er liksom noe helt annet når vi eier selv. Da er det i allefall vårt og ikke andres. Men no får vi bare ikke kjøpt oss noe innen neste uke. Men det er derimot langt i fra  noe form for et tap altså...nei,vi gir ikke opp verken troen eller håpet om å eie. Men  vi må bare komme oss videre og så må vi bare innse at vi har intet annet valg enn å leie inntil videre en annen plass,og heller jobbe videre derfra med å få oss en egen eiendom etterhvert. Så slik blir det no. Men jeg skal love deg at å leie er heller ikke bare noe enkelt. Den siste måneden har vi sett og søkt og ringt på hus både her og der  som leies ut. Og det er ikke bare bare. det har vært mange nei og der desverre.

For på noen hus som skal leies står det allerede i annonsen...

ikke tillatt med dyrehold...Så hva skal vi da gjøre med katta og hunden???

og i noen annonser står det,at det er kun to små soverom...vel der vil de ikke ha så mange som vi er. Og det har noe med brannforeskrifter å gjøre m.m .

Og i flere annonser står det 

' Leies KUN ut til voksne..... HA HA vel vi kunne jo smuglet inn de 10 andre ungene her da...bakveien eller på kryploftet....og gjemt de der om eier kom innom eller forbi...

Og så er klart beliggenheten en viktig del. hvor ligger eiendommen som leies ut...???

vel vi fikk et tips en gang om en leilighet i 2. etasje av 5-6 etasjer...nær byen.... At dette kunne være noe for oss.... Ha ha    ja da måtte vi le atså......2. etasje i en leilighet??? i byen....??? jeg tenkte umiddelbart på mormor og de 8 ungene...de bodde jo i en leilighet i en bygård...og gjett om vaskekosten til naboen under ble flittig brukt...ha ha Men no var det og kun under innspillingen...ha ha 

vel her hadde vel både de under og de andre 3 etasjene over flyktet  hus og hjem fikk de høre at en familie med 10 barn,og noen ganger elleve barn ( i helger) flyttet inn....ha ha 

ja vi har helt ærlig hatt mye morro med å se på hus....

men samtidig så har  vi og sett på hus som skal selges,så har det gått et sukk gjennom luften...

og enda står den siste eiendommen vi var på visning på, ledig. Og vi snakket nylig med megler og han sa at det eldre ekteparet skulle flytte ut no i midten av oktober og da ville det stå ledig. Men ellers var de veldig fleksible og kunne og flytte ut i løpet av et par dager...

akk ja...da er det jo bare å bytte adresse da og flytte inn der...DET hadde virkelig vært en megastor drøm...Men så var det de millionene da som må til for å kjøpe eiendommen. men mye kan klart skje på en uke,så absolutt...Ingen ting er umulig altså...

Men inntil videre må vi bare  bevege oss  på 'leie markede igjen' og leite videre. 

Men i alle dager,har dere ikke funnet noen plass å flytte Bare 1 uke før ???

vel, vi har absolutt funnet veldig mange plasser som vi vil flytte til,det er ikke det det står på. Er så mange plasser å velge,men det er som sagt ikke bare å knipse med fingeren alltid. Så jo,plasser har vi funnet....

Men Så har vi igjen,noe vi gjør hver dag,og mange ganger for dagen, kikket på leie markede,og så kom vi over en super fin plass som skulle leies ut. Et lite idyllisk småbruk som stod tomt.Eier selv hadde hytte like ved.Her er mye skog og like ved et fiskevann.

Oj her var det virkelig fint,her kan vi absolutt være til det ordner seg med annen permanent bolig,som å eie eller å kjøpe.

Vi tok kontakt med utleier,men han hadde sluttet rett og slett å ta i mot både telefoner,meldinger og e-poster for det ble virkelig en storm...

en liten bit av området der...ser ut som et veldig  fint sted..og et lite fiskevann like nedenfor...og huset var visst stort og romslig...ca 250 kvm.absolutt greit enn så lenge

her er og en liten låve...uthus..garasje m.m 

De hadde visst ikke trodd at så mange ville være interessert,men siden dette var en så fin plass,virkelig et landlig sted,så var det visst noe som veldig mange ønsket. Så det utleier no gikk ut med var at alle som var interessert måtte skrive en e-post og skrive kort hvem de er,og hvorfor akuratt de var interessert i å leie denne eiendommen.

Så da måtte bare vi stille oss i 'køen' og skrive litt hvorfor vi kunne tenke oss å leie der. 

han skulle bort noen dager,men ville i løpet av noen dager gå igjennom alle henvendelser på e-post og velge noen...

Her er iallefall gjengen veldig  gira på å komme til et et sted nær skogen, for vi er jo veldig glad i skog,fjell,vann og friluftsliv. 

i går fikk gutta her være med en fugle og fiske intressert mann som skulle ha en friluftstur med barn og unge.Han viset de nye plasder rundt om her.

Her fikk de se fra et fugletårn mange ulike fuglearter..

Det var veldig interessant,så skulle de skrive ned i en notis bok som låg der de ulike artene de såg. 

Gutta på vei til fugleplassen...så fikk de hilse på de her kuene...

Etterpå var det grilling i skogen...ja gjengen her elsker slike turer...så det å flytte i skogen er ypperlig for oss...

så da gjenstår det her å virkelig håpe at han utleier velger oss,blandt alle de andre...

Så det vil absolutt bli en spennende uke...både på det ene og det andre...om det blir å få leie eller om det blir å få eie...

I mens for vi bare pakke videre de neste dagene de siste tingene som står her.

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

Her ble det jammen to turer på sykehuset i går. Ikke det at noe alvorlig har skjedd altså,siden det ble to turer på Drammen sykehus.

Neida,men det var først og fremst Pappen her i huset som skulle på MR røngten av magen. Og det var egentlig en kontroll av hele mage regionen 1 år etter at han opererte vekk magesekken. Tidligere i sommer var han på CT av hele magen. Da var alt fint. Denne gangen må han og vente et par uker på svar om alt er ok.  

Så no har han tatt de etterkontrollene han skal ta. De følger alltid opp kreftpasienter for å se at det er ikke noe mer i kroppen og spesielt rundt det området som kreften ble funnet.

Så etter at Pappen hadde kjørt skolebarna på skolen i går dro han rett til Drammen sykehus for en MR undersøkelse. Hele undersøkelsen tok en time. Han tok klart de vanlige bildene som tas av hele mage regionen m.m Men så skulle de i tillegg ta en ekstra  undersøkelse,eller en ekstra MR undersøkelse. Og det var visst noe de sjelden gjorde, og da måtte de spenne han fast med seler akkurat som om han skulle opp i en karusell. Han skulle nemlig opp/ned i trommelen,for de skulle ta bilde av Lungene hans. De fortalte han at de skulle ta en del ekstra bilder av lymfene i lungene. Og derfor måtte han opp/ ned i trommelen. De ville visst sjekke det og,når de først hadde han inne. Så da får vi nok beskjed om det og etterhvert. 

Sånn Ellers,er nok ikke Pappen her i huset helt bra enda etter at han fjernet magesekken,selv om det er over 1 år siden. Men han klarer å holde vekten sånn noelunde stabil når han spise flere middager for dagen,opptil 4-5 i alle fall. Da får han de viktigste kaloriene i seg,men han går likevel jevnlig en gang i måneden til ernæringsfysiolog på rikshospitalet i Oslo for både veiing,men og råd,veiledning,oppfølgning.  

Når han ikke har magesekk,og en del av tarmen er og operert vekk,så trenger han jevnlig med vitamin tilskudd i kroppen. Både B12,jern,D-vitamin m.m ellers blir han trøtt,slapp og energi løs.Men tross for at han har de rette vitaminer i kroppen er han mye trøtt ,og han blir både svimmel,kvalm m.m 

Men ellers går det fint.Han er i full aktivitet, jobber på, men må og samtidig ta hensyn til kroppen.

Det er veldig stas for minstejenta her i huset å snakke med pappen, fortelle hvordan det er å være så liten som 5 uker ha ha ,og hun tenker og helt sikkert at hun har en veldig rar pappa...ha ha for han sier så mye rart,tuller,tøyser og her synger han bæ,bæ lille lam...

ja de er like de der to...

og ikke minst like trøtte begge to, så en ting har de i alle fall til felles....ha ha 

ja Igjen  måtte Pappen igjennom trommelen,eller tunnelen for røngten,for å sjekke ut at alt er bra innvendig. 

Men så ble det en tur til på sykehuset denne dagen. Etter at pappen var ferdig på sykehuset,og han hadde fått spise seg noe middagsmat(undersøkelsen var fastende) så var det tilbake til skolen for å hente de tre minste skolebarna,for de har kun halv dag på fredagene. Men no skal en av gutta her William på 9 år en tur på hørselssentralen på sykehuset  for kontroll. 

så da var det å kjøre tilbake til sykehuset da

og...minstemor sover fredelig hun...

William er mest sannsynlig født,(det er det de tror) med litt nedsatt hørsel på det høyre øret. Men det er noe som har kommet og gått. noen ganger hører han greit på det øret,andre ganger ikke. Så han har allerede i 3-4 år gått til hørselslege et par ganger i året for kontroller. Første ganger var i Bergen på Haukeland Sykehus. 

i dag igjen ble det kontroll på Drammen sykehus ....

og vi andre måtte klart sjekke ut litt utenfor sykehuset mens vi ventet. Her ser vi landingsplassen til ambulansehelikopteret. Det såg litt spennende ut...

"ååå bare et helikopteret hadde kommet no Mamma...." sier Leah

inne på sykehuset måtte vi sjekke ut hvilken etasje William og Pappen var i...

"oj ...hørselssentralen er i 13 etasje...det er høyt opp det...." sier Aron og peker

 samtidig  oppi 13. etasje  blir William ekstra sjekket opp...dette tok og over en time.

For først her nede på østlandet har de funnet ut at dette er ikke noe han vil vokse av seg,og derfor har de bestemt for hans beste at han skal få seg et høre apparat på øret.

Men det er bare et høreapparat han kun trenger å bruke i skolesamenheng. Det trenger ikke brukes når han leker,er ute,har gym m.m

heller ikke nødvendig hjemme. Men i klassen der det foregår undervisning. 

og når han skal ha seg et lite høreapparat,så må de støpe en modell av øregangen.og da får han en leirelignende masse i øret.

sånn ble det...

så ble det venting,for apparatet skal bestilles og da må hørsels legen skrive litt...

i mens William og pappen var der,ble det alt for kjedelig for de her små å vente på sykehuset,så da gikk vi likegodt på lekeplassen som ligger nedenfor sykehuset...

og her det så fint,med både park og lekeplass....

og midt på dagen en fredag er det lite folk på lekeplassen, så her fikk de boltre seg...

det er alltid gøyt på lekeplassen synes Benjamin...

hallo....

omsider ble pappen og William ferdig ,og da var det å kjøre tilbake til skolen å hente resten av skolebarna.

og vel hjemme ble det noen flere fortrolige samtaler med minstemor og pappen,mens middagen ble laget... ha ha 

og etter middag,må det klart hviles litt igjen....for det kan absolutt være slitsomt for store og små å dra to ganger på sykehuset på en dag.....ha ha

Følg oss på Facebook :' Huset med de 11 Barna'

I helgen som var, så kom solen frem og når gjengen her ser sol,så vil de med en gang dra på stranden. Vel det er høst no og ikke sommer lenger,så det kan føles litt feil å dra på stranden liksom,for stranden forbinder man oftes med bading m.m  Men jammen var det en veldig fin høst temperatur denne søndagen,så da samlet gutta her i huset sandkasse-lekene sine og satte de bak i bilen. De gledet seg til å leke på stranden. Men jammen santen var det noen av barna som tok med seg både badebuksen og et håndkle,for de skulle ta et årets siste bad sa de då.......ha ha  Vel vel,vi får se på det. Tenker det er såpass kaldt i vannet no at det blir vel bare litt vassing. 

Her er det alltid  stas å være.  og litt bading ble og det på noen...vel vel vassing da...ellers lek i sanden og fotballspilling m.m 

Og  grillet mat  hører jo og med  på tur. 

Men no var ikke denne turen poenget denne gangen da.

Men da vi kom her på denne badeplassen som vi så mange ganger før har vært på, så pleier jeg å kikke etter noen seinblomster å ta med,eller lyng m.m

Men denne gangen såg jeg et gammelt ensomt epletre oppi skogen. Oj det må ha stått der i mange år...

og utrolig nok hang det noen epler på treet og. Vel de hadde jeg planer om å ta med meg når vi skulle hjem igjen. De ville bare falle ned å råtne likevel,som det allerede hadde gjort  med flere på bakken. For  jeg hadde noen planer for de her eplene nemlig. jeg hadde tenkt å lage noe jeg aldri har laget før,men som er utrolig enkelt og godt,og ikke minst noe barna elsker. Siden det er høsttid no,så må jeg bare tilføye da at det er jo litt høstelig over det og..ha ha 

Utrolig søte og gode epler...

så i dag når gjengen var dratt på skolen,så fant jeg og 3 åringen frem det vi skulle ha og trengte for å lage dette. 

og det vi skulle lage var nemlig

Eplepannekake. 

så da begynner vi med oppskriften.

begynn med å finne frem

3-4 store epler.

4-5 egg

2,5 dl melk

1,5 dl mel

1/2 ts salt

3 ss smør

og klart eplene er jo hoved ingrediensene da...

så de begynner vi å skrelle og dele opp i båter..

og det var ikke mangel på skjære hjelp...

Man begynner rett og slett å lage en helt vanlig pannekakerøre.Og det er jo noe de fleste kan eller har gjort mange ganger.

Men i allefall 4-5 egg knekkes i en bolle 

melet og melken tilsettes og vispes godt sammen...og litt salt...

så skal litt smør smeltes og helles oppi en ildfastform...ikke i røren.

eple skjæres i båter og legges oppi formen der og det smeltede smøret er  eller som her så var de oppskjæret fra før..

hell så  pannekakerøren over

dryss sukker og kanel over om ønskelig. 

stek i ovn i 220 grader ca 15 min+

så er det klart...er best å spises varm

kan spises som det er

eller med is,krem eller syltetøy.

overrask gjerne dine barn med en ny vri på pannekakene...

til og med mann ellet far i huset klarer å lage dette...garantert...

super enkelt og super godt...her i huset ble det godt mottatt og det er ikke siste gang det lages heller...

ANNBFALES!!!!!

har absolutt en smak av eplekake,men det er ikke det ,men eple pannekake...

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

Heldigvis så er vi alle skapt med samvittighet,noen har vel kanskje sterkere samvittighet og noen svakere ...eller som vi fleste sier 'dårlig og god'. Så det varierer absolutt fra person til person,og de som har barn,familie,mann,kone mor,far m.m har kanskje en litt sterkere samvittighet en andre og muligens en dårligere...enn en god. Og det har nok med at en har mange personer å ta hensyn til. Men så har klart de enslige og en samvittighet,og den kan og være mer dårlig enn god,den og,selv om de ikke har så mange personer å ta hensyn til.

Noen ganger er den samvittigheten utrolig irriterendes,for den kan virkelig plage mennesker,den kan holde deg våken om natten,gi deg skyldfølelse,dårlige tanker,tårer og smertelig hjertesukk.

De med barn og familie,om det er mann og kone,far eller mor kan ofte slite med dårlig samvittighet. Noen ganger er en virkelig skyld i det selv,andre ganger ikke. 

men både ord og handlinger kan fort gi daglig dårlig samvittighet. Men klart dårlig samvittighet kan en og få av andre ting som feile prioriteringer,feil pengebruk,feil livsstil m.m

Og spesielt foreldre kan slite med dårlig samvittighet ikke bare ovenfor sine barn,men og ovenfor sin kone eller mann.

"nei no var jeg for streng igjen ovenfor jenta mi..."

"nei no har jeg kjeftet igjen på gutten min igjen..."

"asj...No fikk ikke lillebror den oppmerksomheten han trengte ..."

Ååå no sa jeg noe dumt til mannen...til kona...

osv...osv...

Ja dagens liste kan bli ganske lang...

og så tenker man at 'det' og 'det' skulle en virkelig ha gjort annerledes, eller sagt på en helt annen måte...eller ikke sagt i det hele tatt...

og så går en i lang tid etterpå og angrer og har skikkelig dårlig samvittighet...og så kommer skyldfølelse og dårlige tanker...

Og ovenfor kona eller mannen er det absolutt det samme...

huffda....nei det skulle jeg virkelig aldri sagt...eller gjort...

og så går en og tenker at en er verken en god mor for sine barn,eller en god kone for sin mann. Og så tror en at alle andre mødre og koner er så mye mye bedre...

vel med denne gjengen i hus og som mor til så mange burde en virkelig 'drukne' daglig i dårlig samvittighet...

har man sagt og gjort rett denne dagen????

Og dette kommer typisk frem når ting har roet seg,når barna er lagt,når en er for seg selv, når en får samlet tankene sine...

og da en kan rive seg i håret og virkelig angre...

*ååååååå det skulle jeg aldri ha gjort.....*

'jeg skulle ikke blitt sååå sint...sagt det...gjort det...

'åååå så dum jeg er.....ååå jeg gremmes...

arrrrrg....

Vel noen mødre og fedre,koner og menn...kan jo klart være bedre,på noen ting,men tror nok dette er noe de fleste tenker og sliter med...uansett om man har 2 eller 10 barn...man er rett og slett laaangt i fra alene.

for ja, dårlig samvittighet kan  virkelig være noe som kan bli en 'plage', noe en sliter med,og plutselig har en kommet inn i en dårlig og ond sirkel. For det er det næmlig fullt mulig å gjøre. 

Og samme er med enslige,t.o.m om de som  er enslige og har en  hund...ha ha 

'asj...skulle gått mer på tur med hunden'...trimmet mer...

'skulle besøket naboen'

'ringt en venn'

'trenet mer'

'spise sunnere'...osv osv...

Vi alle har hele tiden og til enhver tid noe vi har dårlig samvittighet for. Men mye har man overhode ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for...Da kan man i alle fall ikke ha så mye annet å gjøre på en dag...

Hvorfor er det da positivt å ha en samvittighet da??? Jo får utifra samvittigheten kan en bevisst jobbe med egne valg. En kan gjøre, og ta andre valg,nye valg og bedre valg.

Av samvittigheten kan en lære noe,gjøre en forandring,slik at en sitter igjen med en god samvittighet. For har en en god samvittighet til slutt så har en det så mye bedre,både med en selv og de rundt seg og man kan forandre situasjoner ved å ta de rette valgene. 

åååå tenk å bare være sååå liten og slippe å ha noe dårlig samvittighet....

Og hvem kan ikke nekte på at  en har ofte hatt dårlig samvittighet...att en angrer på noe en har gjort eller sagt...jo det kan nok de aller fleste si. 

Men det som er så bra er at en kan 'begynne' på nytt neste dag,glemme det som ligger bak,glemme fortiden og ta nye og bedre valg.

fokusere heller på å si gode ting til hverandre,ikke fokusere på det negative. Gi en klem,et smil...det skal ikke alltid så mye til.

Er det virkelig noe alvorlig,og en har gjort eller sagt veldig dumme ting som sårer eller ødelegger,så må en be vedkommende om tilgivelse,og si en er lei seg for 'det og 'det' og at en vil jobbe med å forandre seg,ta andre valg og bli bedre. Alle tjener på det på sikt uansett.

Hver dag kan en glemme det som skjedde rett før...se fremover...ta nye valg...prøve på nytt... og da vil en igjen ha god samvittighet...

Og når det gjelder barna,så er det faktisk,tro det eller ei,positivt at barna kan se at mamma eller pappa er bare mennesker og med feil og mangler og langt i fra perfekt,og tar daglig feile valg. Men det viktigste av alt er ikke å bli perfekt eller feilfri...men å innrømme sine feil,begynne på nytt,ta nye valg,bedre valg.prøve igjen...

og neste gang jenta oppførte seg dårlig,eller gutten gjorde noe dumt,så kan en snu litt på situasjonen....snu på ordene. 

Eller om storebror slår lillebror trenger man ikke si, 

"Storebror !! NEI no var du slem,du må slutte å slå" ....men snu på det og si

"Du storebror,du som er en sånn snill og grei storebror slår vel ikke lillebroren din....???

da slipper vi å få dårlig samvittighet for at vi kallet storebror for slem, og barnet slipper å sitte igjen med stempelet 'slem'...men tenke på at...neiii snille gutter gjør jo ikke det...

Aron er en veldig grei og snill gutt,det er viktig at han får høre det

Men for all del,barn må ha streng tilsnakk noen ganger,og absolutt skjønne at ting ikke er greit,og barn tar ikke skade av å se at en kan bli sint,men det er og viktig hva en sier når en er sint.og Barn må og få bli sint...Barn har følelser og kan og bli lei seg å få dårlig samvittighet like mye som vi kan...både på godt og vondt.

Derfor er det viktig å ordne opp om en har sagt eller gjort noe dumt,det lærer og barna av,men og samtidig fortelle de positive ting om de. Da sitter begge parter igjen med en veldig god følelse. Og dette skaper og et godt forhold.

Og selv om en ikke har barn,eller de er flyttet ut,så kan en neste dag ta nye valg,eller i neste situasjon en kommer i,sette nye mål,glemme det som er bak,glemme fortiden og starte på nytt rett og slett. Og ikke minst starte i det små,ikke forandre alt med en gang, men med en ting om gangen og jobbe med det...så vil en og etterhvert få mye mindre dårlig samvittighet og skyldfølelse. 

Men husk samvittighet er noe positivt og bra og vi alle trenger den.

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

Denne uka har skolebarna her hatt en annerledes uke.En uke med mening rett og slett.

Skoledagen har startet klokken 15 på ettermiddagene og sluttet rundt 20.30. Det synes jo klart skolebarna her var en fin tid 'å gå på skole på'...ha ha

De slapp jo å stå opp så tidlig da...

Skolebarna klar for en litt annerledes ,men meningsfull skole uke.

De har nemlig denne uken hatt Hjelpe aksjon på skolen de går på. og i år var det spesielt rettet mot  andre skoleelever ...

Den skolen de går på er en Adventist skole og de i ADRA - nettverket  (forkortelse på den frivillige hjelpeorganisajon) driver et utviklings og nødhjelps arbeid i 120 ulike land. Der er det et hjelpearbeid til alle mennesker som trenger det i de ulike landene. men spesielt mot barn og mødre

Og de samler da årlig inn penger som er øremerket til ulike land. Og elevene på Adventist skolene fra 1.klasse til 10 klasse får være med på denne innsamlingen som de har årlig. Og hvert år har de ulike land som de skal spesielt gi til. 

ADRA Norge jobber for likeverd,fred og forsoning gjennom ulike utviklingsprosjekter som er bærekraftige. Og ellers til utdannelser,skole,arbeidssituasjon,livssituasjoner ,kriser og katastrofer m.m  (en kan lese mer på adranorge.no også ) 

I år skulle de innsamlede pengene gå til Sør Sudan. Der er det mye fattigedom og nød-

ADRA's arbeid i Sør Sudan:

*bygging av klasserom,innlagt vann på skolen.

*utdanning av lærere og skoleledere

*Trygge aktivitets senteret for de som ikke går på skole

* Besørge drikkevannet ,skolematen og hjelp til sårbare og fattige familier og flyktninger

*Konfliktforebygging mellom elever,lærere og foreldre ...støttearbeid.

nei det er langt i fra noe selvfølge for Barn å få gå på skole. Her i Sør Sudan går de likegodt på skole ute. 

Men de er veldig ivrige elever som vil lære..

Jeg synes det er veldig flott og et supert arbeid dette, og ikke minst at skolebarna får være med på dette. Det er ikke bare en innsamling der de må gå rundt på dørene til folk og spørre om de vil være med å støtte et viktig arbeid, men det er samtidig lærerikt.

For her er det mange timers forberedelse av skole ledelsen og lærerne. Og ikke minst ulike representanter for dette arbeidet. 
Barna på skolen får lære om arbeidet,om Afrika,landet Sudan,se at hjelpen kommer frem,se fattigdommen.Får se hvor godt vi har det,

Barn i dag som lever i dette overflods Norge bør virkelig få se og lære hvordan barn i andre land og verdens deler har det i 2017. Hvor store kontraster det er.Og ikke minst få være med å hjelpe,gjøre noe...det er bare helt fantastisk. og ikke minst en stor nødvendighet. 

Også skolen barna her gikk på utenfor Bergen hadde et supert arbeid i India. der det med norske midler ble bygget en barneskole midt i slummen....hjelpe hundrevis av barn med mat og skolegang og en lysere fremtid. 

har virkelig sansen for slike skoler som driver med slikt Arbeid. og det skulle alle skoler gjort. Men det kan og klart skyldes at vi selv brenner for nødhjelps arbeidet.  Og at vi pr. i dag holder på med et nødhjelps arbeid bare det er rettet mot Østeuropa. 

og allerede forrige uke tjuvstartet både skolen og  ADRA med innsamlingen. ved å løpe så og så langt rundt skolen...eller gjøre andre ting som svampkasting på lærere b.l.a Mot at noen sponset de med noen kroner som skulle gå til dette prosjektet. Allerede da kom det inn en del penger. Så her er det ikke mangel på fantasi og gode ideer.

Så da har skolegjengen her i huset fått noen rolige morgener her hjemme denne uka før de var klar til 'skolestarten  og innsamlings runden utifra skolen. 

Leah synes det var helt greit å begynne seinere på skolen denne uka...

Men Da de kom på skolen de dagene  ble det samling med både info,oppdeling i grupper og biler og hvor de skal gå m.m og det ble og mat før de dro. 

Foreldre kunne være med å hjelpe på dugnad,og her var pappen med en dag og kjørte,andre var på kjøkkenet m.m 

De fikk og komme i Avisen lokalt her,så folk var litt forberedt når de kom på dørene og ringte/banka på. 

Emilie er i midten...og Aron i bakgrunnen....

Her synes i alle fall skolebarna at det har vært en meningsfull og givende uke. At de kunne få være med å samle inn penger til Sør Sudan. Synes det er flott at barna lærer å hjelpe andre barn . Det er da en kan se at man har veldig mye å takke for og være glad for. 

For det er langt i fra noe selvfølge at en får gå på skole, få mat og klær og en seng å sove i hver eneste dag. Jammen santen har man det godt. Og det må barna virkelig bli minnet på. derfor er det så flott med slike uker som barna her har fått denne uken. Så all takk til skolen. 

I alle fall når barna har vært hjemme her på dagtid,så har jeg vært her og,men ellers har jeg vært i Bruktbutikken på ettermiddagene.Men den dagen Pappen kjørte dugnad på Hjelpe innsamlingen var jeg hjemme med de to minste. Da baket vi,gikk på tur,ryddet  og pakket litt ting og tang i esker....

Benjamin synes det er gøyt å gå på tur...eller vi  kan vel si 'sykle' på Tur...haha

" kommer du mamma"

titt tei...

Her i huset arver barna av hverandre. så det å ha rosa hjelm og lilla sykkel som Leah har hatt før bryr laaangt i fra denne gutten seg om..

Han er storfornøyd bare han har sykkel han...

omsider sovnet no denne lille jenta og...

Ellers ble det tid til litt baking....

og kanelboller er jo bare godt 

en annen dag ble det grove horn.....

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ' Huset med de 11 Barna'

Noen ganger skulle en ønske at virkelig tiden stod stille,og noen ganger ønsker en at tiden skulle gått så mye raskere. Og minst 11 ganger har jeg virkelig ønsket at tiden gikk iallefall litt saktere. Og da tenker jo en klart på de her søte små barna våres. (jaja noen  er store da...haha...)

Den tiden de er små, går så alt for fort desverre. De kunne gjerne vært små dobbelt så lenge minst. ha ha. og det er nok flere som er enig der.Men no er det jo slik  at en kan ikke gjøre så mye med den tiden da, og da må en bare nyte og få mest mulig ut av den tiden vi har og kan disponere. Og både gode minner og bilder er absolutt en fin måte å 'ikke glemme'.men huske...

Det er desverre ikke lenge de er så små og uskyldige ...plutselig løper de rundt...eller begynner på skolen...

men klart at barna vokser og blir større,utvikler seg,blir selvstendige osv...er klart det er en veldig bra ting ,og det er naturen og livets gang. Og så er det jo noe som heter Hver tid og hver alder har sin sjarm,og det er absolutt så sant så sant. Tror og at barna setter stor pris på å bli større og eldre,få lov til mer,oppdage,utforske og prøve. Og det er uten tvil både positivt for både barna og de voksne.
Men de helt små barna de lever jo bare i nuet...de er rett frem,er seg selv, helt uten tanker om fremtiden på verken godt og vondt,ingen bekymringer i livet,de er livs nytere,glade,tilfreds ...og de kan vi absolutt lære mye av....

...ja noen ganger skulle Tiden stått stille....

ja hu her har det sååå godt....

Bare barna får det de trenger av kjærlighet og omsorg og fysiske behov,så har de det veldig bra.
Men så var det den tiden da....ikke helt skjønner vi alltid hvor den blir av,men man ser det virkelig på barna at tiden flyr. Og i dag er allerede minstemor her i huset 4 uker....

ei lita blid jente....

Tenk at allerede i 4 uker har vi hatt henne,at for 4 uker siden kom hun til oss....og bare om 3 dager er hun 1 mnd gammel...for en mnd og 4 uker er ikke helt det samme...

Og vi var jo alle veldig spent på om det var gutt eller jente,hvem hun lignet på...hvem hun var i det hele tatt...ha ha
og ja vi har lært henne å kjenne på de 4 ukene,vi har blitt veldig glad i denne lille prinsessa,og vi kunne aldri for alt i verden vært henne foruten.

ei lita tulle som følger med og  søker oppmerksomhet..

 Vi er virkelig glad og takknemlig for alle våres barn,og kunne aldri vært foruten en eneste en av de. Og det tross så mange ulike personligheter, ulik alder og sjarm på hver enkel av de. De er morsomme både de små og store, sier mye morsomt og rart,det er noe nytt å se å oppdage til enhver tid,de forandrer seg, og det er virkelig artig å følge med på.
De gir oss mye glede,og en ser og at søskena seg i mellom gir hverandre mye glede.
ja den lille tulla her har siste uken virkelig fått trimmet smilebåndet,og det har vi ledd av mange gang..Hun smiler og lager så mange koselige gurgle lyder,kikker,følger med og virkelig søker mye kontakt...Og her blir hun vant med en barneflokk som skuer på henne,ler av hennes gode smil,gurglelyder og veiving med armer og bein...de synes bare hun er så søt.

Det er stas å smile,lage gode lyder og sprelle med armer og bein...

Og minstemann her i huset er en skikkelig flink og omsorgsfull storebror. Han hjelper,gir beskjed,synger,snakker,holder m.m Og jammen er hun heldig denne lillesøsteren som har så mange omsorgsfulle storesøsken...hun er virkelig superheldig.

En storebror som er så flink å passe på lillesøsteren sin...

godt å ligge ved siden av storebror...

Og være mange barn i en familie er langt i fra noe ulempe,nei de er faktisk veldig heldig. Jeg skulle virkelig ønsket at jeg vokset opp med mange søsken,for jeg var minst og var veldig mye alene oppover alle barneårene. barn har virkelig glede av å omgås andre barn.
så det er en rolig og blid lita tulle vi har. Det er mat og søvn det går på for det meste,og hun legger fint på seg,er litt våken innimellom og da smiler hun ,men elsker å ligge i en armkrok...og det er det ikke mangel på her i huset i alle fall...

Tenk 4 uker allerede...og hun har blitt litt større ja...

..og gode kinn og dobbelhake...haha...

ja alt denne lille prinsessen er med på...ha ha

men hun sover seg gjennom det meste hun...og med en mamma som liker å ta bilder så blir det slik...ha ha 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ' Huset med de 11 Barna'

Vel no står vi midt i mange ulike valg,og spesielt angående flytting.Og en del  lurer jo veldig på om vi egentlig har kontroll på dette angående flytting. For noen kan det sees ut som vi ikke har så mye kontroll på den flyttinga.

...en dag skal vi flytte,en dag må vi bare ut,en annen gang vil vi eie,en annen gang må vi leie videre,og en dag vet vi ingenting liksom... osv osv...Og joda, alt det stemmer,det er mye att og frem, og har vært det siste mnd.Men vi har liksom full kontroll på det likevel,selv om det kanskje ikke ser slik utad,eller at alt som vi hadde tenkt har åpnet seg enda.

Vi har i alle fall en plan,men samtidig har vi flere planer...men etterhvert vil vi altså lande på noe. 

En annen ting som og noen lurer på,og noen har sagt det,tror slik er det,men noen bare tenker det og...

Og det er om vi som har så mange barn,om vi egentlig har kontroll på Barna våres. Noen mener vi ikke har det,for det ser ikke slik ut for de. Men jo vi har faktisk kontroll på Barna vi. Men at vi vet hva barna gjør på,holder på med osv...

til enhver tid 24 timer i døgnet er langt i fra noe som er vanlig eller normalt, så det vet vi ikke faktisk,men det vet heller ikke noen andre foreldre.

Og jeg tror heller ikke vi skal,eller trenger å vite det. Barna må få vingeslag,lære å ta ansvar,ta egne valg og ikke minst lære å klare seg selv uten å være avhengig av en voksen eller en foreldre til enhver tid.  Men selv om barna ikke fotfølges til enhver tid kan en likevel ha kontroll på barna under normale rammer og omstendigheter. 

jovisst her har vi kontroll på Barna....her passer vi på de....

Men tydligvis så er det flere som ikke tror at familier med mange barn ikke klarer å 'passe' på sine egne barn. Vel det er i alle fall noe av det vi har fått høre også. Men no har vi hatt mange barn over mange år,så for oss er det helt naturlig og normalt å ha mange barn rundt oss hele tiden. Og som andre mødre til mange barn sier,så har de med mange barn omtrent en egen evne til å ha både flere øyner og hender samtidig...ha ha 

jovisst blir barna passet på her....

Og slik er det bare faktisk .

Og jeg er en person som liker å ha det ordentlig rundt meg.ha kontroll på hus og hjem,og i hus og hjem uten at det blir helt overdrevet. Noen ting er viktig og andre ting er ikke fullt så viktig,en trenger ikke bli helt hysterisk, men man må se an ting. 

Men her i huset er både 3 og 5 åringen to raske barn,som barn flest er,og kommer pappen hjem og har hentet de andre skolebarna,så løper de i full fart ut for å møte de.Og tror noen virkelig at de da har tid til å finne sko og ta de på seg...niks...langt i fra...De løper ut i full fart og det er bare på sokkene...Tross fem hundre beskjeder tidligere om at de må huske å ta på sko når de løper ut....nei det har de glemt denne gangen og...

Men så tenker man der man står midt i middagen...Ja ja Pyttsann...de kan alltid bytte sokkene når de kommer inn igjen,og ikke minst,de er tross alt i egen hage,utenfor er det grus og plen,så det går nok bra det er liksom ingen krise...

og ikke minst...det varer bare en periode,snart har de vokset i fra det...ha ha 

vel...typisk her da...her er det sååå fort gjort å gå ut uten sko...og tro meg...x antall cloggs er kjøpt og står tilgjengelig til å tråkke ned i...men det varer noen dager,så var det og glemt...haha

joda gutter leket ute de...Men stopp et øyeblikk...selvfølgelig uten sko....ikke alle da...men noen...

Og i hele sommer når trampolinen har vært flittig i bruk,så står selvfølgelig både joggesko og cloggs igjen ved trampolinen...Men sånn er det bare med barn i hus,og slik er det garantert hos de fleste andre med barn og hage utenfor....

vel...det er ikke vanskelig å finne igjen skoene her...enten står de i gangen,i bilen eller ved trampolinen...haha

Men her har det og skjedd i sommer når solen skinte og det var sommervarmt....og de to små hører  Mammen og pappen kommer igjen fra bruktbutikken,så kommer de løpende ut. Vel riktignok uten sko no og,men no har  5 åringen en rosa t-skjorte på og en rosa Kitty truse...shortsen ligger igjen på badegolvet....3 åringen har den blå t-skjorten på og en boxer med dyr på....Han hadde og glemt å ta på seg shortsen i farten...

Og her kommer de løpende for å si hei til mamma og har et stort smil rundt munnen...ja ja pyttsann,vi er fortsatt i egen hage,det er sommer og det er bare barn...da går det greit med truse og t-skjorte...de er jo hjemme....

Men tydligvis så er det andre som har observert de her to både uten sko og shortsen løpende i egen hage,og på eget område...og mener at vi har null kontroll over barna våres...ja for å nevne det og  så har og både 3 åringen og 5 åringen hoppet på syklene sine uten hjelmen og...men bare i egen hage....

så typisk...hopper på sykkelen uten hjelm og uten sko...men 3 åringen har husket det...

Desverre ligger dette huset vi leier og hagen nær veien,og når folk kjører forbi kan de se inn...og barna....

og det har kommet en del klager pga det,og det er t.o.m noen som har vurdert å gå til barnevernet for å tipse de ,for dette mener de tydligvis er omsorgsvikt.

Vel her hos oss er det alltid noen som passer på barna,om det er de store jentene på 11,16,18,eller gutta på 12 og 14 år . Men klart de små er jo raskt ut og kan fort glemme de skoene. Men å dra det så langt at det vurderes å tipse barnevernet kan jeg ikke helt skjønne. jeg tror ikke de som vurderer slik tenker over hva de kan skape for en familie. Skal liksom barna tas i fra foreldrene pga omsorgsvikt for de går noen ganger på sokkene i egen hage,på trampolinen, eller glemmer shortsen en varm sommer dag...i sitt hjem,på sitt område og sin hage???

la en familie komme inn i et tragisk system som har enormt dårlig rykte på seg allerede... skjønne den som kan.

Kanskje de som klager har glemt når deres barn var små,eller kanskje sette seg inn i hvordan barn er...

Med så mange søsken,så er det alltid en eller annen så passer på...uten å være en 24 timer overvåker...

Ja det klages og på leker som ligger å slenger. Vel med så mange barn i hus som leker med lastebiler,sykler,ball m.m så er det ikke unormalt at det ligger leker ute. 

Et typisk syn utenfor her...sykler slenges av de små...helt til de brukes igjen...og det er ofte...og slik er det bare ...men tydligvis ikke alle sees på det som 'normalt' hos en småbarnsfamilie...

og her tidligere i påsken kom 5 åringen Leah hjem med

 en gul påskeblomst til mammen,for hun vet at mammen er så glad i blomster. Men jeg skjønte da at denne kom ikke fra villmarka,men fra naboens blomsterkrukke på trappa. Jeg sa til henne  at det var ikke lov å ta andres blomster...siden har hun ikke gjort det. Men eier av blomsterkrukka fikk en fin annledning til å slenge ut til meg en gang seinere,at jeg ikke klarte å passe på ungene mine for det var blitt tatt en blomst fra krukka....

vel lurer noen gang på om ikke de voksne husker selv når de var barn og gjorde ikke alt rett,eller når deres egne barn var små...og hvem har ikke vært på epleslang hos naboen feks...de fleste kan nok rekke opp hånda...Men hvor var da foreldrene? eller når vi var i skogen før,spikket pinner med kniv, klatret høyt i trærne,syklet på turer m.m  vi hadde ikke mamma eller pappa med tross at vi var 6 -7 år....og oppover...

Så vårt stempel pr i dag er at vi har ikke kontroll over barna våres,vi klarer visst ikke å passe på de godt nok....

Vel konklusjonen er heller at vi er nok gammeldags i vår oppdragelse av barna. Vi har absolutt regler og rammer,men å la 'barn' få være litt 'barn' med noen 'glipp' i noens øyner innimellom er overhode ikke noe galt eller farlig. verken for oss,barna eller omstendighetene. 

At vi er 'gammeldagse' i vår oppdragelse og går ikke 24 timer i døgnet og fotfølger barna og peker på alt som er lov og ikke er lov,nei da har man ikke annet å gjøre på da. Og tydligvis er en slik 'gammeldags' oppdragelse,som altså var 'normalt' før - er ikke normalt no lenger. Idag er visst alt skummelt,alt er visst omsorgsvikt...

Tror heller ikke barn som er i barnehager eller på skolen blir til en hver tid passet på, barn må og få en 'viss' frihet selv der. Jeg har selv jobbet i flere barnehager og har sett det, en kan ikke ha oversikt hele tida,og det er no ikke meninga det heller...en kan ha kontroll for det.

Og her snakkes ikke om helt små barn altså. Men her, rett utenfor huset,rett uti egen hage hos oss, må no en 3 og 5 åring fint leke uten at mammen eller pappen eller en større søsken til enhver tid må overvåke de, henge på de...Men å ha kontroll på de kan en ha for det,vite hvor de er m.m

 Men tydligvis ikke alle har den samme meninga,og klart det må folk ha...det må vi klart respektere, men å vurdere å tipse barnevernet...det er no absolutt å strekke strikken for langt er min mening da...

så mener og andre at vi er ikke er egnet da pga vårt 'gammel dagse syn på barnas oppdragelse' å bo nær folk. Vi bør absolutt bo langt vekke ellers vil det bare irritere andre...Men no passer jo det veldig fint da,for vi har i alle år villet bo for oss selv,eie og ikke leie, være for oss selv,for bare det å ha så mange barn i dagens samfunn er ikke normalt,og da blir man automatisk stemplet som annerledes.

og ikke minst bare det å ha barn og dyr,da må en og regne med klager fra alle holdt. Men for alt i verden,vi er langt i fra Perfekt,og det har vi fortalt før,vi har absolutt våres feil,og vi gjør feil,både store og små.....Men no vet jo vi da at vi verken har skadet eller ødelagt noe,heller ikke barna verken lider eller er skadet på noen måte -men de har det bra,så må vi bare heve oss over klager,og heller fortsette videre på vår vandring...

men klart helst langt fra folk da...ha ha 

her passer vi på hverandre...

Følg oss Gjerne på Facebook . ' Huset med de 11 barna '

Vi legger bak oss en uke med full fart. og en ny uke har begynt og klart med nye muligheter og denne uken vil absolutt bli like full fart.

Slik er det med mange barn i hus,og både skole,lekser og bruktbutikk. og slik er det nok i de fleste hjem. 

Men så har vi og gjort noe annet i løpe av denne uka.

No er det slik at vi fortsatt skal flytte herifra vi bor no, og det er noe vi skulle ha gjort seinest i sommer,men siden det ikke har ordnet seg med noe annet  har det bare ikke vært så lett å bare flytte ut liksom.

Men vi har vært veldig opptatt hver dag og hele ukene i hele sommer av både flytting,hus m.m  og enda mer no de siste ukene fordi at no MÅ vi bare ut i løpet av denne måneden. 

Vi  har no fått en ny beskjed av eierne her at innen denne måneden må vi ha flyttet ut. og da er det 3 måneder siden vi første gang fikk beskjed om å flytte. og vi er absolutt veldig klar på å flytte ut,noe vi har vært lenge.så vi ønsker ingenting annet no enn å komme oss videre. Det har vi og vært innstilt på lenge. 

Vi har jo hele tiden hatt ønske om å eie et hus og ikke leie. For å leie et hus er rett og slett bare ikke egnet for oss. for med så mange barn så er det alltid noen som har noe å klage på om vi leier. For leier vi så er det andre som eier det og det oppstår mye lettere konflikter.Og siden vi har prøvd begge deler over en 20 års periode,både eiet og leiet.er det å eie en egen eiendom aller best for oss.Og i vår situasjon no i alle fall. 

Vi har jo sett på en eiendom over lang tid som vi har hatt ønske om å kjøpe, ikke langt herfra,men vi har og vært åpen for andre eiendommer og vi har sett på alt mulig. men den eiendommen har likevell lagt oss nær brystet. Og siden vi har hatt et ønske om å drive og starte noe utifra en eiendom har vi hatt ønske om et småbruk.så det er mest det vi har sett på og siste året...

Men så har det liksom ikke dukket opp andre eiendommer som har vært slik som den vi lengst har sett på.

men så kom vi over en annen eiendom vi likte veldig godt-her en dag.

og denne uka som var, har vi sett på den andre eiendom som falt virkelig i smak hos alle her. her var det virkelig fint altså.

det var en eiendom som ligger helt for seg selv,det er et småbruk og rundt er det kornåkere og skog og mark så langt øye kan se...det er t.o.m elg i skogen og her er det både jakt og fiske rett.

dette var en eiendom virkelig gjengen her og vi alle falt veldig for... både store og små....

Gutta boys....

vi dro på visning og det var et eldre ektepar som må selge dette pga sykdom. og de kunne ikke sitte med dette småbruket lenger...

her er virkelig en flott og stor hage,låve,stort hus,skog og mark...alt var så stort og fint rundt om...

Et stort og flott gårdstun...stabbur,garasje og sjarmerende hus....

en kjæmpe koselig hage....med masse boltreplass....her er stille og rolig...og helt for seg selv...virkelig midt i blinken for oss...ja her var det utrolig fint altså.....

og et veldig fint og stort hus.....med sjel...for dette er et gammelt hus,og vi er ganske svak for slike gamle ærverdige hus.......og dette ligger og på landet...Men like vell bare minutter fra sentrum 

Ja dette likte virkelig barna godt....og klart vi og...!!!

Megler var og virkelig gira på at dette måtte absolutt være noe for en slik familie som oss....og ikke minst når vi la frem våres ønsker om å drive ulike ting utifra her...Det var han veldig positiv til,for han bodde like og nærheten og kjente godt til bygden her...

At et slikt tilbud ville virkelig vært noe...

ja her trivdes vi,her kunne vi absolutt tenkt oss å flytte og bo....men så var dette med banklån og de tinga da....hm.hm...

Men vi gir overhode ikke opp for det. Det kan vi ikke.Vi kan absolutt ha drømmer og ønsker...og en trenger aldri gi opp verken håpet eller troen...nei langt i fra. Så per i dag har vi to eiendommer vi har sett på som vi virkelig kunne tenke oss å flyttet til...og selv om det er vanskelig for oss å få banklån til de eiendommene mister vi ikke troen av den grunn...

så en kan si at de neste ukene vil bli veldig veldig spennende...

Ellers er den lille prinsessen vår her i huset allerede 3 uker gammel i dag,og hun vokser og trives og har det så bra. Men med så mange flinke søsken i hus er det ikke rart...ha ha  blir hun absolutt dillet og dullet med...

ei lita tulle som har stor og god apetitt

Ellers kjenner en godt at høsten er kommet for fult,tross fine dager her,er det kaldere og skarpere i luften.

men høsten er og en flott tid med mange fine høstfarger...og bare litt rogn og røde epler gir en fin høststemning....

litt lyng og noen gamle skatter gir og fin høststemning utenfor døra...

" Grønt er Skjønt "

Et lite Høst bilde av Lille Tullemor som er 3 uker gammel i Dag !!!

Så da vil det bli noen uker og dager fremover no med full forberedelse til flytting...

Følg oss Gjerne på Facebook ; ' Huset med de 11 barna'

Vel to uker har passert siden Lillemor her i huset  kom til oss som en stor gave. Hun har og forandret seg på de to ukene. Er mer kontaktbar,kikker og lytter rundt seg. Er litt våken innimellom,lager fine lyder,nesten som hun ler,men ellers går det i søvn og mat.Og noen ganger er det litt mageknipe på den lille,det er ikke fullt så godt da.Men det går heldigvis over,med litt byssing,amming,stryking og klapping roer hun seg...

en liten rolig jente som er så blid og fornøyd....

 " vi har en tulle med øyner blå.... "

hun lytter og kikker rundt seg,og strekker seg mot lyset og lydenen....

å det er noen ganger som hun ler og smiler,selv om hun ikke har begynt med det enda...

Men så er det en annen ting med den lille prinsessen vår her. Veldig mange som kikker og hilser på henne,lurere klart på hva den 'lille' skal hete, eller hva hun heter...

Og det er jo mange som lurer på,og det inkluderer og barna her hjemme.

'Mamma,hva skal beibien hete? si det da....vær så snill...

Og her i huset har det vært mange artige stunder med mange artige navneforslag som gjengen her har kommet med. ...faktisk både før og etter lillemor ble født. så her har vi ledd mange ganger av veldig god fantasi...siste var nok Kopphild...et gammelt norsk navn...har aldri hørt det før i allefall...ha ha 

skikkelig kult faktisk...

og det har ikke vært måte på hvilke andre rare navn de har kommet med...og ikke minst ulike kombinasjoner,for her i huset har barna to navn,og da må jo og denne lille tulla få det og.

Egentlig hadde jeg funnet et jente og guttenavn som jeg likte og vurderte før jeg visste hva det ville bli og før hun ble født. Men så skal jo en 'prøve' da å se om navnet passer...og det har blitt tygget litt på no i 14 dager....og så skal jo en finne et mellom navn som og passer,er fint og betyr noe... Så her er det flere ting som spiller inn. 

Det er ikke hvilket som helst navn jeg liker heller. Jeg har litt ulike navn på barna her,men synes mange bibelske navn er fine,og klassiske navn,litt sånn kongelig som feks William. og kanskje litt romantiske navn synes jeg er fint...ha ha

Så her i huset har de fleste en blanding av de to kategoriene.  Så når jeg skal leite eller finne et navn så leiter og kikker jeg først etter bibelske navn,for å se om det er noen fine der som en liker. Jeg tar heller ikke hva som helst navn

i bibelen,for en skal tenke det skal passe,ikke være alt for tungt,ikke noe veldig mange har,iallefall ikke så mange som vi kjenner,for er det noen en kjenner godt,vil en ofte sammenligne med den person liksom...

Og om det ikke er noe bibelske navn,går en videre til de klassiske...

men denne gangen fant jeg faktisk både et jente navn og et guttenavn som var bibelsk,bare det mellom navnet skulle passe...

Og faktisk etter 14 dager har jeg funnet ut at det jente navnet passer bra til Lillemor her. så da går vi for det-og når jeg viste det til Pappen synes han og at det var fint.

Var ellers to andre navn som vi var usikker på som mellomnavn,ville egentlig ha begge, men landet tilslutt på det første...

Så selv om lillemor,beibien,lillesøster,prinsessen m.m fått et navn endelig, vil hun nok gå for noen av  de andre  navnene enda..ha ha

Så da har vår lille Prinsesse fått navnet :

~  Talitha Amelia ~

her er betydningen av det første navnet.Dette står på Dansk,men det er ikke dansk altså....for i Norge er det ikke registrert for det er mindre enn 3 som heter det.derfor var det ikke registrert noen plass på nett....

Men det er et bibelsk jente navn ialle fall...

Mellomnavnets betydning...

så no er alle fornøyd her i huset at endelig

lillemor, prinsessen og lillesøster har fått et navn...og vi er godt fornøyd og..

men klart ikke alle er som jeg med en slik smak, noen liker gamle norske jentenavn og noen liker norrønne navn....eller moderne navn....det heter jo så fint... smaken er som baken og den er delt...haha

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: ' Huset med de 11 Barna'

Det har vært en ganske travel helg her med mye på listen, lørdag hadde vi blitt invitert i et bryllup,men til kaffe,men Emilie her på 11 år skulle være en av 7 brudepiker til brudeparet på vielsen. De 7 jentene går nemlig i et barnekor,og hun som giftet seg er b.l.a  korlederen deres og da ønsket hun å ha de jentene som brudepiker,no når hun skulle gifte seg,og det synes klart Emilie her var stas...

Og siden det var fint vær denne dagen,så hadde brudeparet ønske om å ha vielsen ute i skogen.og slik ble det.

Så her troppet vi opp noen i gjengen for å få med oss denne vielsen. 

Noen av de små var med,og de synes det var stas å få være med på en vielse,tror og barn har godt av å se på slikt og være med på det. For det dukker mange spørsmål opp underveis,noe som og skjedde denne gangen...og det er og veldig viktig å snakke med barna om den delen av livet og.

'Mamma kan vi velge selv hvem vi gifter oss med`?

hvor gammel må vi være for å gifte oss?

hvorfor gir de ring til hverandre...

osv osv...

3 fine barn på vei til vielsen i skogen...

Det er første gang Emilie er Brudepike til noen,og det synes både hun og de andre jentene var skikkelig staselig.

Tror absolutt Emilie følte seg fin i vakker brudepikekjole og fin blomsterbukett....

Det var en flott  vielse,solen skinte og det var absolutt romantikk i luften... mange mennesker var møtt frem og fikk feiret at dette brudeparet endelig fikk sagt sitt ja. 

Det er nemlig et par som har vært sammen i over 3 år,og de har vært sånn 'av og på' mennesker ang den kjærligheten...ha ha

men han brudgommen gav aldri opp prinsessen...og endelig fikk han henne...

så det var et eventyr som ble virkelig.

og det som er så artig med vielser og bryllup er at da blir man igjen påminnet om det man lover når man sier JA...å elske å ære hverandre til døden skiller ad, at en skal holde ut i gode og onde dager. Tror absolutt en må noen ganger bli minnet på det,i allefall de som har vært gift i mange mange år... 

En fin romantisk bukett både bruden og brudepikene hadde...og så luktet den så godt...

Emilie og Leah....

s m iiii l ....bare 5 i gjengen her var med 

Brudepikene sang og en sang under vielsen til brudeparet,og de var flinke , ellers holdt noen av brudepikene slepet på kjolen,og noen av brudepikene kastet mange roseblader på veien bruden gikk...

og de måtte klart Leah plukke opp etter vielsen....de var så fløyelsmyke....

og så måtte vi jo se hvor 'søt' Leah var...

Etter vielsen ,fikk alle barna og brudepikene hver sin hjerteballong med  gass inni... 

Leah ville og holde den fine brude pike buketten selv om hun ikke var noe brudepike...

og så ville jo mammen og  'utnytte' de fine rosebladene...ha ha  og minstemor sov så søtt...

vielse og litt romantikk i luften passer denne lille jenta fint inni...ha ha 

og så var vielsen over,alle var fornøyd og ikke minst brudeparet som fikk sitt ja...

og Aron var og fornøyd...med en hjerteballong med gass inni.

så seinere på kvelden var mammen,pappen og minstemor klar for litt kaffe...vel jeg drikker ikke kaffe, heller ikke minstemor, men det gjør pappen da... ha ha kake spiser vi da...

Det var no et bryllup som andre bryllup...taler av familie og andre. kakespising,noen leker,sang og musikk m.m 

og bryllupskaken måtte vi klart smake på...

og minstemor  er jo med,men hun sover litt innimellom og er litt våken innimellom...men hadde selvfølgelig litt luft i magen på kvelden da,så det kom noen vræl fra den kanten...men det gikk over etterhvert...

så da var den lørdagen over,en fin ,men og en 'full fart' dag.Emilie og Brudepikene fikk dra hjem til en av jentene og ha 'brudepikefest' med pizza,smågodt og film ,og det var de vel fornøyd med og..

gårsdagen Søndag gjorde vi noe annet spennende,men det skal vi komme tilbake til litt seinere...

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'Huset med de 11 Barna'

For ikke så mange dager siden kom det tikkende inn en koselig melding fra en like koselig dame. Hun presenterte seg som en frilanser journalist. og hun var veldig interessert i et lite interjuv med meg og det ville komme på KK nett.  det var i forbindelse med at vi netopp hadde fått nr 11 og det skulle dreie seg litt om hvordan være mamma livet, . Artikkelen retter seg mot mødre, så fokuset var og at det  kommer til å ligge på dette med hverdagen + hvordan det er å ha
 født så mange barn.m.m

og da sendte hun en del spørsmål på mail som vi skulle svare på....

her er noen av de...

Har dere alltid ønsket dere så mange barn? 

Er de eldste barna flinke til å hjelpe til hjemme og passe de minste?

 Hvordan vil dere beskrive en typisk hverdag hjemme hos dere?

Og hvordan har graviditetene dine vært?

Har du noen gang opplevd komplikasjoner i forbindelse med fødsel?

og flere ulike spørsmål....

så da var det bare å svare i vei da....og så kom det på nett da....

så kan jo klart den som vil gå inn å lese...(link lenger nede...)

hun var i alle fall veldig glad for at hun fikk en lite innblikk i vår familie...

Men altså dette er ikke noe måte å vise oss frem,eller se på oss,eller alt for oppmerksomheten...nei langt i fra,

og klart,jeg synes folk kan og se at faktisk det går veldig fint å være så mange i en famile tross i 2017,alt har med ulike holdninger å gjøre. Det var ikke bare noe de var før i tiden,og ikke minst respektere at noen velger å få mange barn uten at de trenger å bli stemplet som rare og unormale...eller sees ned på...

HER ER NETTSIDEN :

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1985417964817306&id=108976612461460

 En liten kopi av nettsiden...

det ligger og på Facebook siden til KK

 og klart hun frijournalisten ønsket et bilde av hele gjengen,og klart vi er veldig stolt av gjengen her, vi synes det er en flott gjeng,det er vår rikdom,våres bestevenner, og vi trives veldig godt sammen så mange og vi stiller absolutt opp...

vel et bilde av mor og den lille prinsessen ville de og ha...ja ja .....

Men det ikke hun i KK visste eller fikk se var at dette er en gjeng som er seg selv...altså vi tar oss selv utrolig lite høytidlig....HA HA

og vi har langt i fra mer morro enn vi lager selv...og vi har det morro sammen,vi tuller og ler sammen...ha ha 

så dette kan vel sies at  slike bilder er 'bak kamera' bilder..'.ha ha 

ollala...

vel...sprø vi...??????? ha ha  LAAAANGT i fra.... vi er bare oss selv vi....

Helt til vi sier oppstilling da...da stormer gjengen i giv akt...ha ha 

neida......det er i alle fall ikke vanskelig å få gjengen med på bilde da...haha 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna '

Vel da er skolen godt i gang her i huset og,som hos de fleste andre med skolebarn. Men i år er det første gang vi har så mange barn på skolen samtidig,9 stk.

Og t.o.m 5 åringen her Leah har endelig blitt skolejente...

Ellers har jo de andre hoppet opp et skoletrinn,en i 2,4,6,8 ,9 klasse og 2 jenter 2. året på vidergående og størstejenta 2.året på sykepleien.

Så hver dag no skal 8 barn utav huset  på skolen,og de to minste er hjemme.

Men de dager vi har åpen bruktbutikk, så skal alle 11 ut.minstemor og 3 åringen er da med oss .Og det synes 3 åringen er stas.Bare det å få være med mammen er helt topp. Men vi er faktisk ute hver dag og gjør noe i forbindelse med bruktbutikken.

Tror faktisk gjengen her synes det var veldig greit å begynne igjen på skolen. Klart det er alltid kjekt å ha fri og ferie,men det er og godt å komme tilbake til hverdagen igjen. 

Og ikke minst treffe andre elever og lærere, og lære nye ting . 

Gjengen her som er klar til skolestart.

Leah i 1.klasse - Aron i 2.klasse - William i 4.klasse - Emilie 6.klasse  - Joachim i 8. klasse - Ruben i 9.klasse og Miriam 2. året på vidergående

Rebekka på 18 år, som tok et friår fra skolen i fjor, begynte 2.året på vidergående i oslo i år og tar toget hver dag. så hun må opp litt tidligere enn de andre for å ta toget. 

skolen hennes...

Og så var det en litt spent Leah her da som hadde nok litt sommerfugler i magen første skoledag. 

Men samtidig var hun klart en ganske stolt og litt kry jente da som begynte i 1.klasse. 

Men her på denne skolen pleier de å møtes ettermiddagen/kvelden før med både elever,lærere og foreldre.

og etter en storsamling møtes foreldre og elever klassevis for litt info,valg av klassekontakt m.m 

Leah er kjempe heldig ,for hun får gå i klasse sammen med Aron,for 1.kl og 2. kl er slått sammen. Det synes i alle fall hun var veldig kjekt. 

Aron er klar han, klar til å lære mer

Leah er og ganske klar...

vel spurte hun om det var kjekt å begynne på skole...

jooo,men noen ganger var det litt kjedelig og...ha ha 

1 og 2 klasse møttes i klasserommet først,etterpå var det storsamling for alle ,der lærere og 1.klassinger ble presentert.

Åpningen ble en artig sang...

Etterpå fikk 1. klasse komme frem til  rektor  for hun skulle fortelle er morsom historie om en hund...og etterpå fikk alle i 1 klasse utdelt hver sin søt liten hund.

og den ble Leah veldig glad for, hun er veldig glad i kosedyr,og denne var ekstra søt og myk..

3 åringen Benjamin ville jo og være med  gjengen her på første skolestart. Men det var nok lekene i skolegården som var mest interessanne..ha ha 

 Og klart minstemor ble med, og hun fikk lov å passe på den søte hunden Leah hadde fått. ....selv om hun sov seg gjennom omtrent alt...ha ha 

...og Emilie var skikkelig stolt over lillesøsteren sin...og viste hun frem til klassen sin og andre jenter og lærere på skolen...

De synes klart hun var heldig som hadde fått en sånn søt lillesøster..

og jammen santen kom den koselige læreren til Emilie med en liten håndlaget gave...

en kjempe søt og fin strikke lue...med den fineste tekst...på.

Tusen hjertelig takk Gro...det rører virkelig med slike gaver.

Og klart de minste her måtte ' grave litt i sandkassa. 

vi måtte vente på pappen likevel,for han var til hundefrisøren for å klippe hunden her...

så da er denne uken straks over, og det har vært en fin og myk skolestart der skolebarna  b.l.a har vært på skoletur, og her i huset fikk noen av barna og  være med å  gjøre litt skole innkjøp...som fargeblyanter,viskelær m.m 

mye å se på...

det er alltid noe man finner her på søstrene grene...mye dill dall...ha ha 

og no står det bare en meter i høyden med bøker som skal ha bokbind på...men det er jo ingen sak for en mor med ti tusen tommel totter...ha ha

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ' Huset med de 11 Barna '

Noen ganger føles 7 dager eller en uke som en hel måned. og slik føles det og denne gang.

Vår lille skjønne nye prinsesse som er så høyt velkommen i vår familie er allerede en uke gammel, men jeg føler vi har hatt henne i en måned minst...haha

Og det har ikke vært noe rolig barseltid her akkurat nei....

full fart fra morgen til kveld,og allerede den første uka har lillemor vært med på veldig mange ting. Men barn er ingen hindring i å kunne gjøre ulike ting...og hun har bare spiset og sovet seg gjennom alt..

både badeturer,butikkturer,lekeplass tur,flere turer i bruktbutikken i løpet av uken,turer på sykehuset,tur for å se på nrk toget, tur for å hente ting og tang til bruktbutikken osv osv...

men hun aner ingen verdens ting...hun bare nyter livet,er så fredelig,og total avslappet og bekymringsløs for alt rundt seg....akkurat slik barn er...ikke rart det sies at en skal se på barna... de lever i nuet,er livsnytere, er glade og lykkelige, og har overhode ingen bekymringer om fremtiden...

og når vi er hjemme,har hun alltid en armkrok å ligge i....

og det som er så artig er at i løpet av uken har hun forandret seg og en kan se ,og det kan de andre her og,se hvem hun ligner på. Noen ganger er det en av  guttene,en gang noen av jentene,men samtidig ligner hun bare på seg selv...Men at hun er en Vabø jente er helt sikkert...ha ha 

En liten fredelig prinsesse,som har ingen bekymringer for alt rundt seg..akkurat slik det skal være...

En morgen starter her med to andre småsøsken som skal klappe,kose,snakke,synge med den lille...og de stemmene kjenner hun godt til ja...ha ha

For Bråke og skrike kan de og...men det tar visst ikke  lillesøster så tungt..hun sover seg gjennom alt hun...ha ha 

når vi er hjemme,er det alltid en armkrok å ligge fredelig å sove i...

og når den lille prinsessen er våken er det og alltid noen som skal kose og snakke med henne...

og selv under stell og bleieskift er det alltid noen som skal  kose,klappe,snakke,synge....

og når det lille nurket lager grimaser,spreller med beina,raper eller promper så ler alle...

'hun er så morsom mamma...'....

å jentene her er jo som jenter de....

'ååå Mamma,hun er såååå søt....!!!

mamma kan vi holde hun...?

mamma kan vi kose med henne....?

mamma...

De er bare så stolt og kry av henne....de føler seg kjæmpe heldige som har en slik liten søt lillesøster...

Ja tenk å være en slik liten fredfull prinsesse...hun har i alle fall det veldig godt her hos oss i denne gjengen....

og tenk en uke gammel...

og hun aner ingenting om at kommende uke blir det og full fart...

både skolestarten til storesøskene får hun bli med på,flere dager i bruktbutikken, tur på helsestasjonen for første gang, og t.o.m et bryllup i helgen skal hun få være med på...og sikkert mye mer....

og selvfølgelig masse kos,sang,prat og flere armkroker  innimellom...haha

ja denne lille jenta har virkelig fått en fin start på livet sitt....og vi er allerede alle blitt veldig veldig glad i dette lille nurket...og vi kunne aldri for alt i verden vært henne foruten...hun er en stor berikelse selv om hun har bare vært her en uke blant oss....og vi gleder oss videre til ukene fremover...

Vårt lille gull,som enda er navnløs,men det kommer etterhvert...vi har liksom ikke helt hatt tid til å tenke på det enda...ha ha 

Følg oss Gjerne på Facebook . ' Huset med de 11 Barna'

Da har endelig dagen kommet for att Ruben, 'fjortisen' vår skal få ta i bruk bursdags gaven han fikk helt tilbake til slutten av januar....

Vi hadde jo bestemt,pappen og mammen att dette året skal ikke barna få bursdags gaver,men heller en bursdags opplevelse,og det er noe de gleder seg alle til.

Og førstemann ut var jo Ruben i år som ble 14 år i slutten av januar,og han fikk i bursdag opplevelse en prøve tur og en flytime med et småfly.

Han er nemlig veldig fly interessert, og hans drøm er å bli pilot. Og da er rett og slett den beste gaven han kunne få en flytur i luften.og det har de like ved her,og da passet det perfekt....

ingenting er bedre enn å gi barna noe som virkelig gleder de...og som de setter pris på...

Det har vært mye variert  angående tid hele våren og sommeren...og det har ikke passet før no liksom... og det er to dager å velge i,lørdag eller søndag, og klart alt etter værforhold.

Og her har det vært stabilt bra vær siste tiden,og i dag var de perfekte fly forholdene tilstede.  Også var det søndag og slik ble det.

Mange her gledet seg til å se Ruben fly,men mange ville og selvfølgelig være med..ha ha

'ååååå...mamma...jeg vil og fly...'

'åååå så urettferdig....'

'ååååå det ser såååå gøyt ut....'

Men vi fikk bare holde oss på bakken.Dette var Ruben sin gave... 

Og Ruben hadde absolutt litt sommer fugler i magen...

endelig...ja endelig skulle han få fly...

tror han gledet seg veldig...øynene glitret nemlig...ha ha 

Ja Dette blir garantert ett Høyde kick.

Først når vi kom dit, måtte vi se på det flyet Ruben skulle få være med...

aj ajaj...snakk om stolt gutt...

og ikke minst, dette kledde han altså......ha ha 

ååå gjett altså at de andre ville så gjerne vært med ..

'ååååå...mamma...jeg vil og sitte på'...sier minstemann...

og mens flyet Ruben skulle være med gjorde seg klart, gikk noen i gjengen her  for å se på ' Dra flyet...'

Altså 'Dra - Flyet ' er det flyet som skal dra det lille flyet Ruben sitter i og skal være med...for noen fly har ikke motor i seg og da må det ha hjelp av et 'dra fly' for å komme oppi luften,og når de har kommet oppi god hastighet i luften,så slipper 'Dra flyet' tauet,og glideflyet glir av seg selv oppi luften...og kan kjøre en god stund.

'Dra Flyet' er så heldig at det blir vinket til av Leah...

Men så var endelig alt klart...vi stilte oss opp for å se når Ruben sitt fly kom...

...ååå se der kommer de...

først drage flyet, så glide flyet...

...og høyt oppi luften fløy de av sted....

og i mens Ruben har sitt ' høyde kick ' i luften,måtte noen i gjengen her  kikke på noen andre fly som stod der på bakken...

ÅÅÅ se inni dette 'et manns' flyet da... det var skikkelig kult...

da kom en av de som 'jobber' der bort og åpnet luken,så kunne de få se inni...

og de spurte om alt mulig...

'hva er 'den' og 'den' spaken til, 'det og det'..radio,fallskjerm,kart, osv...

Og det var flere fly å se på her ja....

dette er et 4 manns motorfly....Et slikt kunne Ruben og få kjøre med,men da kunne han ta med seg 2 andre...men det ville ikke vært rettferdig for de andre...for her ville alle fly...så da måtte vi velge et tomanns fly...pilot og passasjer...

Men det var absolutt et kult fly altså....

Det var i alle fall en godt fornøyd Ruben som landet igjen på bakken....

dette var artig,og gjett om dette ikke blir siste gang...

og det som er så artig her,er og at dette er en fly klubb som de fly interesserte kan bli med i. Og det vurderer Ruben absolutt ...

og de som fyller 16 år,kan ta flysertifikat på de her glide flyene til en rimelig pris...og gjett om det er noe Ruben kommer garantert til å gjøre...

han har i alle fall  hatt en fin dag...med et garantert Høydekick

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK ; ' Huset med de 11 Barna'

Gutta her i huset har hele sommeren vært veldig  opptatt med NRK sommertoget . Det er  NRK som har et tog som kjører innom ulike steder hele sommeren i 8 uker .og så kan en følge med om sommertoget stopper innom din kommune. en kan og følge sommertoget på nett minutt for minutt.

Og samtidig som sommertoget stopper på ulike steder ,så pleier det å være ulike arrangemang som  konserter.musikkinnslag. marked. salg av div. aktiviteter for store og små og mye mer....

Og gjengen her har noen ganger fulgt toget på nrk. og synes det er stas. Og klart her på østlandet er det tog over alt. og like ved her, sånn ca 10 min herfra skulle NRK toget stoppe...og klart det måtte de jo få med seg...

     Hele gjengen er klar for en tur å se på Nrk-Toget.....og minstemor,selv om hun bare sover...ha ha 

ååååå minstemann kikker både den og den veien....

kommer toget snart mamma????

å de ventet og de ventet...

...Og plutselig hører vi en durelyd over oss...

SE...der kommer et helikopter flygende...

Mamma...Mamma...SE !!!! 

Alle kikket opp...

Da betyr det at toget kommer øyeblikkelig ,for det er helikopteret som filmer sommertoget minutt for minutt,og da flyr det over...

Men enda måtte vi vente noen minutter,for helikopteret flydde litt tilbake før det kom i følge med toget igjen....

og der,plutselig rundt svingen kommer det...

MAMMA,MAMMA Toget kommer,toget kommer....!!!!

masse mennesker hadde møtt frem, store og små,barnehager, dansegrupper, eldre, psykisk utvikl.h...musikkkorps osv osv....og alle viftet med flagg....noen har kledd seg ut ,og noen har malet seg...

ojjj Mamma,det var et skikkelig kult tog...og ut av toget kom det mange mange kjente ansikter ...

Men de små her i huset ventet i allefall på en de har sett litt på Nrk...

og det var Barne tv elefanten Fantorangen....

åååå selvklart, han måtte jo Leah hilse på....haha 

'Mamma,mamma...ta bilde av meg og Fantorangen da....' sier Leah -og smiler stolt...

 (minstemann stod og å så på,men mumlet ...'Jeg skal IKKE klemme noe elefant...HA HA HA )

Og litt lenger borte kom det et lam...

ÅÅÅ  SE Mamma...!!! Og Både Aron Og Leah måtte gi lammet en skikkelig kos...

Det var mange gamle kule biler å se på og...skikkelig vetranbiler av alle slags ulike bilmerker...

De synes det var et skikkelig kult tog...

Det er godt med storesøsken som passer på den nye lillesøsteren...

og stolt ?? ja det er de ...absolutt...  ( fra en stolt storesøsters bilde arkiv ...)

Det var iallefall veldig mye folk der,og det skulle og være mange ulike aktiviteter etterhvert og seinere utover kvelden...

Men Gjengen her ville videre på en badetur...det var så fint og varmt..og no begynner snart skolen igjen...

så da ble det badetur...

og som vanlig så leker noen,og noen bader....

de har det iallefall veldig fint sammen...og de klarer alltid å kose seg på slike plasser...

og minstemor,,,,hun sover så fredelig hun...

...og aner ikke hva de andre storesøskene gjør på...

litt bortenfor badestranden kan en hoppe eller stupe,...her er de like mye som på stranden...

og mens de bader og hopper...så har mammen funnet masse fin lyng i skogen som jeg skal ta med ned i bruktbutikken å pynte med...

og de badet og leket helt til solen omtrent gikk ned...

åååå så utrolig fint å se på solnedgangen....her kan en forevige øyeblikket...og bare skue utover vannet...se på solen...kjenne på roen...

her er så stille og vakkert, så fint og fredelig...

jammen er vi heldig...jammen har vi såååå mye å være takknemlig for...

så godt som vi har det her i landet, så rik og velsignet vi er...hver dag er en gave...vi må bare se det...og sette pris på det...

Vi har i alle fall hatt en innholdsrik og fin seinsommerdag....det har vi faktisk hver dag....selv om innholdet ikke er alltid det samme....

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de 11 Barna'

Denne gangen, når den lille her i huset ble født,som var mandag kl 22.33 om kvelden. Var det så seint at jeg ble der til dagen etter. Og da pappen og gjengen her kom dagen etter rundt 1 tiden og vi dro hjem, så hadde ikke barnelegen sett på minstemor. Det var fordi barnelegen var bare der mandag,onsd og fred. 

og alle barn som blir født på sykehuset må barnelegen se på før de reiser hjem. Eller som i vårt tilfelle komme inn igjen for en sjekk. 

så jeg måtte komme igjen på onsdag. 

Da sjekkes syn,hofter, refleks ...og ellers om alt er ok generelt. 

Og klart med noen av denne gjengen her i huset,som virkelig er 'nyforelsket' i lillesøsteren sin,så skulle de selvfølgelig være med.ha ha 

så Leah og Emilie ble de utvalgte...Og dette var skikkelig spennende...

Jordmoren som tok imot 'lillesøster' møtte oss. og vi ble geleidet inn til barnelegen. det var en koselig dame som smilte og hilset på oss.

Leah synes det var spennende å se på når barnelegen sjekket beibien...

å jammen var det bra å ha en storesøster som kunne være like i nærheten å trøste....for denne lille søsteren var ikke særlig komfortabel med situasjonen akkuratt...haha 

...og etter mye ståhei...gav den lille beskjed at no er det nok...og da vrælte hun til...gjett om Leah var forskrekket...ha ha 

de hadde knapt høre hun skrike etter at hun var født...

Men det var en flott og sterk og helt perfekt liten prinsesse iallefall...og det er virkelig stort å få høre...og absolutt ingen selvfølge...

da var denne kontrollen over...

og no skulle vi videre for å hente de andre ...vi skal næmlig gjøre flere ting idag...

se på NRK sitt sommertoget like ved her.for det kommer...

vi skal og dra på badestranden...for

her må vi nyte solstrålene maks før skolene begynner igjen...ha ha 

Men det kommer i neste innlegg...

Men Dagen etter måtte vi inn igjen på kongsberg sykehus...

for 48 timer etter fødsel må de nyfødte ta ' følling' prøve'- det er en blodprøve som tas

i hælen for å avdekke en sykdom som er knyttet til proteinstoffskiftet.

Ellers skulle de ta en hørseltest,noe som gjøres på alle nyfødte.

Og ikke minst så skal den nyfødte veies igjen.

For etter fødselen faller alltid de nyfødte litt ned i vekt. og så går de opp igjen.Det er helt normalt... og går de sånn'normalt'ned i vekt. så betyr det at de får i seg nok mat. går de for mye ned får der for lite mat i seg...

og da kan alt reguleres uti fra det.

Men før vi dro dit ble det først en tur i bruktbutikken. for  idag er bruktbutikken åpen...For vi hadde ikke time før halv 12 tiden på sykehuset.

Men når det var tid for å dra,ville Emilie være med i dag og....egentlig flere,men det ble ikke lett  (pga at vi var i bruktbutikken...) og I mens vi var borte på sykehuset, satt de to store guttene i bruktbutikken. Så det gikk så fint så...

borte på sykehuset gikk vi opp på føden og igjen møtte jordmoren som tok i mot lille mor oss, men og sammen med en annen jordmor. 

Først ble det tatt hørselsjekk av begge ørene...da måtte vi være musestille,så den ikke tok inn andre lyder...

Men tilslutt gikk det,og der var alt helt fint...

så kom de fra Labratoriet og skulle ta blodprøve av hælen...og da fikk den lille litt sukkervann på en liten sprøyte mens de stakk.

så det gikk så fint så...

Etterpå var det veiing,og de målene var og helt fine. Hun hadde gått ned de grammene som var helt normalt...rundt 200 g.

men denne jenta er absolutt ei sulten jente,så det er langt i fra noe problem med den apetitten iallefall...ha ha

Men det var absolutt kaldt å ligge på den vekten...så det likte hun ikke...

Men etter både påkledning, litt mat og holding av storesøster...var virkelig denne lille jenta veldig godt fornøyd ja...ha ha 

så  bar det i vei, ned igjen i bruktbutikken...ikke det at det var mye hjelp enda av den lille da...,ha ha 

""""ååå her ligger jeg så godt i pappas armkrok...og mange hadde kommet å kikket på meg, holdt meg...gratulert mammen og pappen min....egentlig rart for det er jeg som har bursdag jo...men men jeg  ante jo ingen verdens ting jeg...HAHA

en stolt Pappa med minstemor...

og folk skjønte overhode ikke at jeg orket å gå der nede 3 dager etter fødselen i nesten 12 timer...ha ha

vel jeg har no vært å gått både her og der jeg allerede flere dager...

og har vi bruktbutikk...ja da har vi bruktbutikk...og jeg er jo ikke noe syk da... så det går så fint så... og med ei sånn snill liten prinsesse,er det jo inga problem uansett..

en roseplante uten for bruktbutikken...Roser er så fint...

Følg oss Gjerne på Facebook ' Huset med de 11 Barna'

Det var en fin gjeng på 9 barn som satte nesen mot kongsberg sykehus sammen med Pappen....

De ble fort observert av jordmødrene der...dette var vabø sine barn...haha

de er 'endelig' på vei dagen etter at de ble storesøsken til en liten prinsesse....

og no kom de  for å hente mammen og den nye lillesøsteren hjem, som er kommet til oss....

De var utrolig spent på flere ting...Men klart først av alt for å hilse på den nye lillesøsteren da.

Hvordan ser hun ut?

hvem ligner hun på?

er hun søt?

ååå så de gledet seg....

og de minste da...

ja de var jo klart gira på å treffe mammen igjen da...ha ha 

Leah hadde savnet meg sa hun..det var jo godt å høre...

Men aller aller først...Tusen tusen hjertelig takk alle og enhver for så mange gode ord og gratulasjoner som har kommet inn til både oss og den lille....

Det varmer og betyr utrolig mye,vi er helt målløse og overveldet over så mange fine tilbake meldinger...

Og alle skal virkelig få takk igjen...det kommer....<3 <3 

Ikke minst så er gjengen her i huset mega stolt  for den lille skatten vi har fått i hus...og spesielt de 5 jentene da....No leder jentelaget nemlig...ha ha 

 ingen ble skuffet Iallefall . da de kom gående spent bortover korridoren på føden i går på dagtid...

De stoppet utenfor døren til rommet der jeg var..

jeg hørte lang vei mumlingen deres...

Så åpnes døren forsiktig...de stormer inn...for å se om hvem som er førstemann bort for å hilse på....

Der hun ligger i korgen sin...sååå fredelig...og aner ikke at no kommer 9 andre for å kikke,se,peke,holde,stryke,klappe, osv osv osv....haha

.

ååååå  sååå søt...næmmen såååå liten...sååå fin...det var ikke måte på hvor mange godord den lille prinsessen fikk.... 

'se mamma' hun geipet....haha 

'se mamma' hun knipet fingeren min......ojoj

'se mamma',hun ser på oss....

og så var det førstemann,andremann,tredjemann,fjerdemann...osv til å holde på fanget...

'min tur,'!

'nei no er det min tur'!

'nei jeg var før deg' !

...osv osv

vi måtte omtrent begynne med kølapp...ha ha 

åååå sååå heldig...

Leah storkoste seg med den søte lillesøsteren på fanget...

etter mye holding,kosing var det tid for å begynne å kle på den lille. Planen var jo å dra hjem da...

også her var det bare hjelp å få....på med bukse.lue, strikket jakke,sokker,teppe  m.m

og så gikk vi inni dagligstuen....og flere skulle holde x-antall ganger til...

minstemann var jo superstolt for at han skulle få holde...

...ååååå til og med helt åleine....

' Mamma,mamma'...jeg holdt beibien...'

....og så måtte jo gjengen stille opp på et bilde sammen med den høyt velkommen lillesøster...

bare storesøster Caroline mangler da...men hun skal vi hente seinere  på toget...

klart hun må og komme hjem å hilse på lillesøsteren...

...og så var det å holde enda mer...

...og Leah skulle no holde ....å holde...å holde....

og var bare stoltere å stoltere..

....ååå det er 'min' beibi mamma'...hun er sååå søt...

ja tenk for en heldig liten prinsesse som er kommet hit til oss....Hun aner overhode ikke enda hvor priviligert hun er som har 10 eldre storesøsken som rett og slett forguder,elsker  og beundrer henne fra første sekund....hun har de to første leve døgnene sine blitt flyttet fra armkrok til armkrok...fra fang til fang...

blitt koset på, klemmet på, beundret enda mer,tatt bilder av, byttet på,kledd på, synget for,dullet med,snakket med,bysset,trøstes......

men det ser ut som det er det mest naturlige for den lille i hele verden...hun sover fredelig og nyter hvert sekund...ha ha

og ingen har omtrent hørt et skrik av hun... hun er så gull verdt her at det 'slåsses' om hun hele tiden...ha ha

ååå for en virkelig super heldig liten lillesøster...

På dagligstuen stod denne gamle kule retro vekten...klart lillemor måtte teste den ut...ha ha 

(jeg som er så glad i gamle ting...)

og jeg fikk fortelle samtidig de andre at en slik gammel vekt ble jeg veid oppi da jeg var født...

det var ikke noe digitalt den gang...

Og før vi gikk Fikk og Jordmoren som tok i mot vårt lille mirakel hilse på hver og en av barna...hun er veldig glad i barn...og var imponert over at vi har valgt å få så mange barn...så hun måtte bare hilse på de...

Jeg fortalte og barna her  at det var hun som tok i mot under fødselen...

de tok hun i hånden...bukket og sa navnet sitt...og var sååå høflige...ha ha nesten som en takk for at hun hjalp med å få en slik fin skatt til oss...

Men Leah nøyet seg ikke bare med  en hilsen...hun måtte gi to gode klemmer...typisk Leah...ha ha .

og ellers så er - som mange har fått med seg ,

'Huset med de 10 Barna '

endret til

'Huset med de 11 Barna'...

SÅ Følg oss Gjerne på Facebook ; 'Huset med de 11 barna'

Da kan vi Endelig hilse på det lille ellevte Mirakelet vårt. For et lite perfekt barn er absolutt et mirakel. Det er en stor gave og En velsignelse. 

Vel det var iallefall  en liten prins eller en prinsesse som hadde det helt fint inni magen og ikke hadde det noe travelt med å komme seg ut....Så det gikk litt tregt  rett og slett før den lille omsider kom. 

Vi kom som tidlige sagt inn, med rier.Men de dabbet litt av...Men tok seg opp igjen,men det kom liksom ingen vei.Så ting tok litt tid.og det var ikke mer enn 4 cm i mange timer.

Men så etter tid og stund ble det bestemt av både den fødselslegen/gynekologen som var der på vakt,jordmoren og oss at vi tar fostervannet for da kan det bli mer fortgang i sakene.Og det har flere ganger blitt gjort med andre her i huset,og det virker hver gang...så det var vi veldig for...

Og  jadda det ble absolutt fortgang i sakene,og no gikk det ikke lange tiden før noe skjedde.Riene økte absolutt på og plutselig etter ganske kort tid kom hun i full fart ....Og det store spørsmålet var jo...er det en gutt,som mange trodde...eller er det en liten prinsesse...?

og jammen santen var det en prinsesse...så fin og perfekt på alle måter...

så fødselen gikk veldig fint...bare et minus med fleregangs fødende er de irriterende etterriene...men de går no over etter noen dager..

I allefall...alle har det helt strålende....

De var i alle fall veldig imponert jordmødrene....

Ha ha.... var absolutt ikke noe hverdagskost med en ellvegangs fødende. og at jeg var så sprek og oppegående...de måtte bare riste på hode... haha Men det er bare slik jeg er...

Heisann lille Venn...du er hjertelig velkommen til oss....

Og det var en våken og nyskjerrig  liten jente...som absolutt hadde sugerefleksene i orden...haha 

Og etter litt mat, kos og varme,var det tid for veiing og måling...

En perfekt liten prinsesse med de perfekte mål...

og etterpå fikk vi komme innpå et rom der  de hadde funnet frem litt kveldsmat til oss...

så koselig laget til....Tusen takk...

ååå så måtte jo pappen få snakke og hilse litt mer på den lille før han dro hjem til de andre....

Så en ny Dag...

en liten fredelig prinsesse som har sovet så godt hele natten...

litt frokost må jo mammen og ha...etter  att minstemor har fått sin dose da...

ååå jeeesp...en natt er over og no er det klart for et stell...

Ett stell er alltid godt for de små...

Vel  fornøyd med etter både stell og mat...

og jammen ble det en liten prinsesse som inntok den lille kurven på fødeavdelingen...

og litt middag ble det og her, før jeg og den lille prinsessen ble hentet hjem...og før de andre 9 søskene kommer....

Og gjett om det var en spent gjeng som virkelig gledet seg til å treffe denne lillesøsteren...og det kommer i neste innlegg....

Så da kan vi endelig med en stor ære få presentere vårt lille ellevte mirakel.

En skjønn og vakker prinsesse kom til oss mandag 14.aug.-17 kl.22.33

Hun var perfekt med sine 3750 g og 50.5 cm

Vi er utrolig velsignet og takknemlig...en ny skatt har kommet til oss...

Følg oss gjerne på Facebook; ' Huset med de 11 barna'

Vel , da må vi bare innse at den lille prinsen eller prinsessen har veldig lyst å melde sin ankomst no ..og det er vi alle virkelig glade for...

Endelig kan vi si...og no er det overhode ingen vei tilbake...ha ha 

vi er i gang for alvor !!! 

og her på fødestuen blir vår lille hule neste timene...

og hjemme gleder iallefall alle hjerter seg...og det mest facinerende og fantastiske av alt er at det er så utrolig rart  at det lille nurket som er på vei fra de trygge omgivelser i den varme livmoren,skal no uti den store kalde verden, er fullstendig velskapt,ferdig formet og velfungerende på alle måter... At ut av den runde trange magen som ligner på en svær oppblåsbar fotball kommer et fullstendig vakkert lite menneske...det er så utrolig rart å tenke på....
Og det samme har jeg tenkt hver eneste gang en ny liten skatt har kommet til oss...når de er bare noen minutter gamle og man bare beundrer det lille mirakelet , så tenk,ja virkelig tenk at det var akkurat ' DU' som lå inni magen i så mange mnd...det er faktisk utrolig stort..tenk med både armer og bein,øyner å nese...Det er det som faktisk er veldig veldig facinerende. 

Og no er det faktisk kun en vei...UT...ha ha 

vel her har det vært en del kynnere siste dagene og mange har lurt og spurt om noe har skjedd....

men det har bare vært de der falske kynnere...mest på kveldstid da....

Men så ble de annerledes no da...mye mer intense,og det er  helt klart og tydelig at no er ting på gang.

Jeg skulle på ny kontroll i dag,men vi dro inn litt før...

ja vi har ventet på deg no sa de....haha 

Først ble jeg kobla til en sparketest...der var jo alt fint...det ble tatt Blodtrykk m.m.og alt fint 

ja det et slitsomt for pappen å tenke på en fødsel...haha

og noe må jo en gjøre på.....

sove litt feks...mens en venter...

Men så stoppet liksom saker og ting opp da......asj

Den har det alt for godt der inne...vil jo ikke ut....må være 

en luring...

Men så var det den overtidskontrollen da....  det ble enda en ny runde med sparketest,blodtrykk og ultralyd med fødselslegen m.m Alt fint da...Ja ja ting er på gang da.....men det er samtidig ganske rolig innimellom

...Hm...en slikkelig liten treging den der  inne..

jaja vi fikk no bare gå å rusle der da litt,ut å gå litt... 

å se an åssen det går etterhvert...

Her står trillevognen klar...hm...lurer på om det er en liten prins eller en prinsesse som skal ligge oppi her snart...om den gidder å komme seg ut da...

I allefall det øker på,så da er det bare å vente da...selv om jeg skulle gjort så mye annet enn å gå her å vente ...haha ...men det får vi heller ta igjen...

vel neste gang blir det  ialle fall en presentasjon av det nye familemedlemmet vårt.og vi er absolutt like spent å hilse på...

FØLG OSS GJERNE PÅ :  'Huset med de 10 Barna'

Her har det vært en uke med full fart.

For etter bruktbutikken åpnet forrige uke, så har det vært mer en nok å gjøre,både forrige og denne uken...og det har vært lange dager,og mange arbeidstimer. Både på lager og i bruktbutikken....Noen dager 12-14 timer og noen dager 7-9 timer, og ikke mange skjønner at vi orker,men det er absolutt verdt det og utrolig meningsfylt.

Og på tross at det er 6 dager på overtid her.så går det helt fint å være i bruktbutikken.Selv om noen skjønner ikke at jeg våger å gå ut...ha ha

neida er jo ikke noe syk da og alt er bra ...så det går så fint så...

Her lar iallefall den lille vente på seg.Men han eller hun kommer jo absolutt når tiden er der...det er vel alt for godt der inne...ha ha 

så lite nytt på den fronten. Men klart hver kveld er jo like spennende...

skjer det i natt...i morga...???

og en dag,eller en natt må jo en bare si...at no er det endelig i gang...

Og samme er det med flytting...Ikke noe nytt der heller enda, men en dag må vi og si på det området...,

at no er flyttinga igang ......

Men så var det noe som igjen skjedde her en dag...Noe stort og fantastisk..... og det har og skjedd mange  ganger før...og jeg har tenkt lenge på å lage et lite innlegg om det,og fortelle om det ,og no tenkte jeg at det passet bra....

klart noen kan reagere på det,men vi lar ikke det være en hindring i å fortelle det videre om hva som har skjedd....for oss er det en stor og fantastisk omsorg iallefall..at det gjør oss bare atter igjen Målløse og takknemlig.     

Når ikke bruktbutikken er åpen i uken,er vi på nødlageret  og henter ting.Men det er ikke bare å hente tingene,man må igjennom alt og så plukke ut  det som   kan selges.så det tar tid.så skal alt en finner  settes ut i bruktbutikken.som regel er jeg og åleine,men no i sommer har noen av de store hjulpet...

Ellers har det vært mye fint og varmt  vær og alle har fått vært mye ute..

Svaner og ender har og fått mat...

Utenfor bruktbutikken....

og en kunde i butikken  kom en dag med  noen fine blomster hun hadde funnet og ville gi...for hun visste ikke om  det var kommet en liten ...ha ha det er absolutt koselig...

så over til det store og fantastiske ...

Igjen,for noen betyr ikke det så mye kanskje,og andre hadde kanskje ikke sett på det på samme måte, men for oss betyr det iallefall noe utrolig stort......

Det er mange både her omkring,men og ellers rundt om i landet  som vet at den bruktbutikken vi driver er frivillig arbeid,for nødhjelp. og jeg får ingen lønn for den jobben.

Vi kan gå tilbake i alle fall over et halvt års tid. Vi har hatt en kunde i bruktbutikken som flere ganger har kjøpt ulike barneprodukter,og utstyr som leker,bilder m.m for hun jobber med barn og barne-tv. Sendte en melding en gang, for hun hadde en far som verken vi kjente,heller ikke han kjente oss....men han ville gjerne ha kontonr vårt. Han ville gi noen kroner for det vi gjorde. vi ble målløse...inn tikket det mange tusen kroner...oj oj,oj  så fantastisk gjort...

en stund etter fikk vi en ny tlf. Den kom fra nordnorge,der bor en dame som vet hvem vi er,men vi har ikke snakket med hun på mange år. har ikke tenkt på hun en gang...Hun ville så gjerne  gi oss noen kroner ...igjen kom det inn mange tusen kroner....vi var igjen overveldet...går det an...???

Vi hadde og en situasjon en gang der gamlebilen,den jeg pleier å bruke ,skulle Eu godkjennes,men den måtte fikses for flere tusen kroner...og  det hadde vi ikke akkurat da,så den ble stående...Like  etter kommer det en melding hit. En mann som er på reise i utlandet. Mange timers flytimer unna, hadde kjørt oppover mot en landsby og fikk en tanke om at  han skulle gi noen kroner til en familie i Norge. Han sendte melding  om hva kontonummeret var og igjen kom det inn mange tusen,og det viste seg at det var akkurat så mange tusen som vi måtte ha for å fikse bilen. ...helt utrolig...han visste ingenting om bilen vi trengte penger til...

Det har og kommet mange folk inn i bruktbutikken med en konvolutt og levert...for de vil bare gi oss noe for det vi gjør...Og vi aner ikke hvem de er en gang....og oppi ligger det mange penger... helt fantastisk...

Og så var det en annen episode...no i sommer da vi valgte å ta en tur til Sørlandet og Arendal. vi kombinere da ferie med bading og samtidig  teltmøter som vi er med på  siden vi er personlig troende. da bor vi på en veldig stor campingplass med masse andre bobiler og campingvogner. Det koster 300 kr døgnet inkl strøm og fritt bruk av dusjer m.m  Og for den uken ble det 2400kr.  Da vi skulle melde oss i registreringen,for betaling og plass m.m  sa pappen til de at vi betalte når vi dro....

ja det var ok det.

Bare så det er sagt...Ingen der aner hvem vi er ...

Men to dager etter ringer de oss fra registreringen... vi kunne komme å hente kvitteringen.

HÆ kvittering???? jammen....då må det være betalt da...ingen kvittering uten...

Vel da hadde en eldre mann som jobbet i registreringen betalt for oss. han hadde skjønt og sett at vi var en storfamilie,og ville gjerne gjøre det for oss...

vi var målløse...hallo...er det mulig...???

morgenen etter ringte han en gang til...de hadde sååå mye vafler igjen etter kafeteria,minst 30-40 vafler...og pizza var det og....Lurte på om vi ville ha det...vi var jo så mange...oj oj  helt utrolig..snakk om gjengen her var begeistret...

og så kommer en mann som og er på campingen der som visste hvem vi var,han ville så gjerne gi oss noen kroner...og han hadde nylig vært på ferie i utlandet med familien og hadde noen kroner til overs, i Dollar.....Er det mulig...ha ha...vi måtte bare le... I dollar...så utrolig artig...og det var ikke helt lite dollar heller...igjen er vi overveldet...hvilken omsorg ...ingen vet om hverandre av alle så gir....og ikke alle vet hvem vi er en gang...

så nylig no,etter vi åpnet opp bruktbutikken igjen,(men vi hadde stengt den dagen,)så treffer pappen her et eldre ektepar på en butikk  som vi vet hvem er,men vi kjenner de ikke...Men han mannen lurte på hvordan det gikk i bruktbutikken. Pappen sa det var er en meningsfull og  givende jobb. De eldre var  imponert over vår innsats...og dagen etter får han en konvolutt av de....oppi der ligger flere tusen... hææææ går det an...de ville bare så gjerne gi oss det...igjen er vi overveldet...

og bare no i helgen kom det en mann med en konvolutt...vi aner ikke hvem det var...har aldri sett han...han ville og gi oss en konvolutt...oppi var det et kort  og en peng...

"ønsker deg alt godt står det på kortet..."

no begynner snart tårene å renne...vi er virkelig rørt....tenk at mennesker rundt gjør slikt...utrolig....og så for oss...Vi har aldri gjort noe for det...aldri krevd noe... aldri klaget at vi har noe behov...vi klarer oss vi,men likevel vil mennesker gi oss. både for den vi er og det vi gjort...det er utrolig stort...og slikt betyr så utrolig mye for oss... og dette er bare noen eksempler...det er mye vi har opplevet oppover flere år...

og ja noen kan bli misunnelig,tenke sitt,men vi har aldri bedd mennesker gjøre det...vi vil ikke gå ut å skryte av at...se på oss...mennesker synes vel synd på dere...stakkars dere med så mange barn...uff og huff....

Nei det bare skjer liksom...og derfor vil vi og fortelle videre at dette har myyye med troen vår på Gud ogå gjøre....vi stoler på han i alleting...og det økonomiske...

og vi ser ikke bare på dette at mennesker vil gjøre slikt,men når så mange og ulike som ikke vet om hverandre en gang sier de kjenner å gjøre det,blir minnet til å gjøre det og får en tanke om å gjøre det...så er det langt i fra tilfeldig.vi tror Gud kan bruke mennesker...og tale til de... Og det har alle ganger vært i rette situasjoner og.... det er derfor vi kan og si at vi tror på en Gud som bryr seg og har omsorg...vi er bare helt utrolig takknemlig...Både til Gud og mennesker...

Og dette kan Han og gjøre for andre,ikke bare oss...og vi har og hørt mange ganger at det gjør han og for andre...

Derfor har vi samme troen på at det vil og ordne seg med både hus og alt med flytting.... 

YEEEEEE......vi har sååååå  mye  Takke for.....hver dag....!!!! Og derfor må vi dele dette med andre...

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna'

Altså da er tiden snart inne for at en lillebror eller en lillesøster, en liten prins,eller en prinsesse,en sønn eller en datter melder sin ankomst...her i dette huset...og snart kan vi forandre navnet med

'Huset med de 11 barna...'  ha ha  

Iallefall denne lille jenta eller lille gutten, vil være så utrolig hjertelig velkommen inn i vår familie.

  Er nok mest sikker på at det blir en liten bror eller søster som kommer til å bli ganske bortskjemt..haha iallefall med det første....men det tar ingen slike små noe skade av...det er bare positivt...

Her vil alle favne den lille og det kan fort bli slåsskamp om å holde og kose... haha...snakker absolutt av erfaring..

Men det vil bli en liten en som vi ser på som like dyrebar og elsket som alle de andre her. Det er en like stor skatt, glede,velsignelse og rikdom,Så det lille nurket  vil nok få det veldig godt her i alle fall med alle de kjærlige søskena som hun eller han har. Alltid noen som vil passe på,leke og kose med,gi oppmerksomhet og mye godhet.

         VELKOMMEN HIT TIL OSS LILLE VENN  !!!!!

og ikke minst det som er veldig spennende med den lille nye lillebroren eller lillesøsteren,er hvordan han eller hun er...

hvordan ser han/hun ut,

hvem ligner hun/han på...

er han/hun lys som de andre har vært,eller mørk...osv osv

og det blir virkelig spennende å bli kjent med et nytt lite mirakel,

for et lite barn er rett og slett et mirakel...tenk av bare fra en liten celle,så blir det skapt og formet et lite levende menneske med armer,bein,hjerte og lunger,øyner og øyner...og ikke minst alt fungerer på en unik måte...muskler,nerver...det er så utrolig og ufattelig stort.. At noen ikke tror på en Gud bør en bare studere et lite nyfødt barn...hvor fantastisk det er skapt...det er bare kun en stor Gud som kan stå bak noe slikt fantastisk...og det er virkelig en gave...!!!

Så da nærmer det seg snart,at har vi har et nytt lite under i våres armer...

og mange sier at en fødsel som kan være dramatisk for mange er fullstendig verdt det fordi resultatet er så overveldende at alt det vonde og smertefulle som en fødsel kan være blekner.

Vel her pleier det ikke å være noe smertefulle eller grusomme fødsler. 

ja ja litt dramatisk har det vært da....iallefall litt action..ha ha ...både med en hjemmefødsel i full fart,en gutt som kom i ambulansen på broen og en setefødsel,der nesten ungen gikk på gulvet...ha ha

Men sånn ellers så har alle de andre vært stille,rolige og fredfulle...jaja 12 åringen her var litt treg å komme ut da når han ble født,for navlestrengen var surret to ganger rundt hode,så han var litt blå i ansiktet når han omsider kom ut stakkar liten... 

så denne fødselen vil nok bli like fredfull og rolig som alle de andre...det er omtrent helt sikkert...og nøkkelen er å faktisk beholde roen oppi alt... en fødsel går mest på det psykiske...at en fokuserer på andre ting enn det som kan være vondt. For kroppen er skapt på en slik fantastisk måte at den klarer fint å jobbe sjølv...og hele fødselprosessen blir styrt av muskler ...så egentlig skal en bare la kroppen jobbe i eget tempo,så kan en fint gjøre på noe helt annet når den jobber på..ha ha som å sove, lese,gå på tur, prate med far,tenke på hva en skal ha til middag de neste dagene...tenke på hvordan den lille vil se ut...hva blir det..navneforslag osv osv... vel noen tror jo at man er virkelig sprø når en sier slikt,men no har jeg fødd 10 ganger før,og vet absolutt hvordan en fødsel er,og jeg har og alltid sagt at jeg har alltid ville blitt jordmor,men har rett og slett ikke giddet å gå de årene på skolen...ha ha så jeg har lest mye om  det,og ikke minst erfart...og det funker absolutt... Så akkurat det temaet 'fødsel' kan jeg iallefall litt om ialle fall ..

og selv om det står mye i teorien om det,så er praksisen enda viktigere...

Men klart ingen fødsler er like...men nøkkelen er samme uansett hvordan fødselen er...beholde roen...for det å beholde roen smitter og over på den lille...er mor stresset,blir barnet det og...

og tanken på at alle kvinner oppover tusener av år har klart å fødd små beibier, bør være nok motivasjon for dagens blivende mødre. ...hallo har de klart det,skal no jammen santen jeg og klare det...ha ha 

men det artige oppi alt er jo at fedre hadde iallefall ALDRI overlevd en fødsel...ha ha 

Her ble det iallefall et oppmøte på Kongsberg Sykehus for kontroll i dag, og de skulle finne ut om hva som skulle skje videre....sist ble det sagt at de ville ikke at jeg skal gå over termin,fordi jeg var passert 40 år og fordi jeg var fleregangs fødende. så no er terminen her. Og da ble det  veldig spennende å høre hva som vil skjer videre...

Får jeg bli der,vil de ha meg der,setter de i gang noe fødsel...??eller sender de meg hjem igjen...???

Da jeg kom opp på avdeling ble jeg som sist godt mottatt av samme hyggelige jordmoren. 

'Jaja det har enda ikke blitt noe fødsel på deg...' sier hun og smiler...Jaja du skal i alle fall få snart komme inn til  fødsels/gynekolog legen , Men først skal vi ta en sparketest å se om den lille der inne har det fint...

så da var det å legge seg på en benk, sparketest maskinen ble koblet til ...så var det bare å ligge der i 20 min og trykke når den lille sparker...Ja dette har jeg gjort veldig mange ganger før...ha ha

og resultatet var jo og som alle de andre ganger ...alt fint og normalt den lille...

så ble det måling av blodtrykk,og så ville legen ta en ultralyd, for å se hvordan både hjerterytmen var, måling av både hode og lårbein.og ikke minst fostervanns mengde...og resultatet her og.....alt er bare så fint med den lille...den har det så bra der inne...

så da var alt helt perfekt,og jeg har det selvfølgelig veldig bra, ja ja litt kynnere er det oftere no,men det er helt normalt,og bare positivt...det er bare opptreningen som har begynt...!! ha ha 

så var det konklusjonen da...alt var så fint...men jeg var kommet til termin, jeg er flergangs fødene,og over 40...så da kunne jeg velge hva jeg ville... 

ville jeg absolutt bli værende der ,for da måtte de sette i gang fødselen,eller ville jeg dra hjem og 'la naturen' gå sin gang,komme igjen når noe var på gang...for de trodde at det ble ikke lenge til no...

Vel jeg har aldri blitt satt i gang, jeg har alltid fødd når fødselen selv har startet...så jeg sa rett og slett at jeg har det fint, den lille har det fint, så jeg tror rett og slett jeg bare drar hjem og kommer inn igjen når den lille selv finner ut at no skal den ut...ha ha 

Ja de var helt enig med det valget,men skjedde det ikke noe denne uka,skulle jeg komme igjen neste mandag...Men de var sikker på at no var det bare like før...

så da lurer vi litt på om det kan være en gutt der inne...for det er de som er litt trege med å komme seg ut...ha ha 

vakre Kongsberg...her er det bare så fint...

parken der med elven/fossen er bare så koselig og fin...

Så da var det bare å dra hjemover,og gjett om de ble skikkelig skuffa der,for no var de sikker på at neste gang mammen kom hjem hadde jeg med meg en helt fersk beibi...ha ha 

Men vi fikk vært litt på lager og i bruktbutikken for å ordne til,så helt forgjeves ble ikke denne dagen da, ...ha ha  

så får vi bare stå på videre og bare vente til den lille der inne SELV melder sin ankomst...det er jo det som er det beste for alle parter...

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna'