sivsdotter

Ja, nå får vi se hvor langt rykte går.... 

Nei da jeg er ikke gravid, mangler både gubbe og hjem, men det er jo lov og drømme, de små gir jo så utrolig mye, å de gir en slags livs glede og jeg føler jeg har nok erfaring og kunnskap om barn, de gir deg tusen grunner til å stå opp om morgenen og du får en jobb for resten av livet.... en jobb som gir deg så mye, mye latter og smil. Det at du har et ansvar som er ditt eget blod, det er noe helt spesielt, skal nok vente noen år til, men en dag skal det skje, bare tanken på det livet, tanken på en liten krabat som er ditt eget barn.....

Sitter å ser på barne klær om dagen og jeg blir så glad å så gira, sitter å ser på forskjellige klær og hva min baby en gang i tiden skal bruke... finnes så mye fint til barn❤

Hei Hei alle sammen, sorry for lite blogging vært veldig stressende de siste dagene, har mye og tenke på , mye å ordne og mye å ta tak i, hva det er kan jeg detsverre ikke si enda, men det er noe stort hvertfall for meg det føles som om jeg drømmer ! Så følg med så får du snart vite det!

De siste dagene har gått i mat laging og trening uten det andre, er faktisk veldig stolt av meg selv og det jeg gjør om dagen, trimmer og spiser sunt det hadde jeg ikke sett for meg, for 6 måneder siden, men det er noe positivt til en forandring !✌

En slags gryte jeg bare mixa sammen 1 pose brokoliblanding, 1boks seterrømme og strimlet kjøttkaker, med litt buljong og forskjellig krydder, kjempe godt og enkelt!

Omelett med bacon og champignon!

Lakse gryte!

I morgen er det helg igjen og den skal jeg nyte med godt humør og smil om munnen! God helg alla i hop❤

Hei Hei! 

Har du noen gang? Eller har du kanskje en stor drøm du ønsker å oppnå? 

Det har i hvertfall jeg.. jeg har en så stor drøm om å kunne drive en gård, med dyr som er i en krise situasjon der jeg tar i mot dyrene og gjør de trygge til så å skaffe de et godt og varig hjem, det hadde vært så stort for meg, men er nok redd pengene ikke strekker til, for det koster med dyr og spesielt dyr som har en hard bakgrunn... 

Jeg ser på face og nyheter osv.. det er så sykt mange som er så utrolig stygge med dyra sine.. jeg kan virkelig ikke forstå hvordan de har Hjerte til det? Bare tenk deg det å kunne være med på å redde uskyldige dyr, det hadde vært veldig stort, hjerte mitt brenner virkelig for dyrene, det finnes ingen ting som er så ærlig og trofast som et dyr, de gir så utrolig mye både av glede og trøst!

Men at noen mennesker kan være så onde å skade de uskyldige små det kommer jeg aldri til og forstå, det er vi mennesker som skaper mer og mer å da er det på sin plass at vi tar vare på de også, de har ikke bedt om å komme til denne stor verden her, jeg synes man skulle fått fengsel straff for dyremishandling rett og slett da hadde det nok blitt mindre av det også!

Og jeg har Sååå lyst til å være med og bidra med å redde dyr i nød og jeg har mer en nok om sorg og tid til det❤ men det var disse pengene da... noen kan jeg så klart redde, men jeg har en drøm om og drive en slags bedrift for dyr i nød!

Her er mine to ❤

To herlige vesen, med en personlighet så stor, ekstremt kosete og litt vel bortskjemte kan man si 😂😍 lever bare en gang si!

Mandag er her og det betyr at det er dagen for å handle inn til ukens meny !

Her er produktene, ingen form for godteri heller, er egentlig litt rart men jeg føler ingen form for søt sug, har vel kanskje noe med at jeg er veldig motivert! Jeg skal ned i vekt, det er ingen spørsmål engang, her gir vi alt eller ingen ting! 

Har hatt lyst til å gå ned i vekt lenge, men det har alltid kommet noe i veien, men nå er tiden inne, å jeg skal vise de som ler av meg og sier jeg aldri vil klare det på egen hånd! Jeg er født som Gundersen og jeg har lært at en Gundersen gir seg aldri uansett hvor tøft det er!

Det jeg synes har vært mest slitsomt med å være overvektig er at man unngår å være med på ting man egentlig liker, fordi man er redd for å ramle, eller at seler osv ikke skal passe, det er både flaut og trist! Men nå er det et nytt år med nye muligheter i vente og jeg gleder meg!✌

Her er dagens middag, enkelt men godt, omelett med, grønn paprika og Skinke, med chrispi salat, tomat og agurk til!

Hei Hei, håper dere har hatt en fin fin helg, det har hvertfall jeg, her har det vært en avslappende helg, ikke gjort stort, men jeg har prøvd meg frem på noen nye retter, men fredag ble det en god Taco !

En liten pakke røkt laks m/ en halv Avokado toppet med rømme og pepper, kjempe godt, ble inspirert av et innlegg på nettet, anbefales om du er glad i laks.

En liten egen mix, fant frem og brukte av det jeg hadde.

1 løk, litt sopp ( ferske ) 2 karbonader fra gilde, strimlet de og hadde de oppi gryta og til slutt tok jeg oppi en halv boks med seter rømme, med salat til, var enkelt og kjempe godt.

Helgens godteri ble smoothie med 1 banan, litt blåbær, bringebær, jordbær og melk. Enkelt og godt.

Vi får se om jeg finner nye oppskrifter til uka, spennende med noe nytt i hverdagen!

Hei å hå, håper alle har hatt en fin start på det nye året! Her har det skjedd litt av hvert, jeg har endelig tatt meg til fornuft... jeg har bestemt meg for å begynne på lavkarbo, og trener 3 ganger i uka, det hadde vært så sykt gøy og overbevise alle de som har sakt at jeg ikke kommer til å klare det alene... i tillegg var det ei i fra et kost prosjekt som sa til meg, blir iķke du med meg på dette, er du død om 5 år.. 5 år har gått, hva skal jeg si? her kommer det vandrende liket?🤣 haha men uansett så har jeg fått ut fingeren og jeg har gått ned 4 kg sist jeg veide meg, søstra mi så til meg, jeg ser du har gått ned for dobbelt haka de er snart borte😂 det komplimentet likte jeg! Så nå er jeg så motivert og jeg har lært at en Gundersen kan klare alt! 

Noen spørr meg, du har opplevd veldig mye, å jeg skjønner ikke hvor du finner motet i fra? Og du er så utrolig sterk, da svarer jeg har jeg egentlig hatt noen valg? Men jeg synes det er koselig å høre. Jeg har bestemt meg for å leve i nå tiden i stede for fortiden... det har jeg brukt mange år på, men skal man oppnå noe så må man begynne en stand, live er egentlig herlig, vi må bare slutte å dra frem det negative... ja jeg har opplevd mye mer en fleste parten på min alder.. men det har formet meg til den jeg er i dag, jeg hadde aldri vært for uten, så man må tape for og så vinne tenker jeg💪

Jeg synes kanskje mer synd på de som aldri har opplevd noe, som aldri har gjort noen feil, for feiler man ikke, lærer man ikke.. 

Er ikke første gangen jeg blir dømt pga det... Men jeg kunne altså ikke brydd meg mindre, det eneste jeg lurer på er, hva feiler det deg? 

Ja altså det er jo ikke meg det er noe feil med, jeg er da i det minste ærlig! Sitter å chatter på nett om div ting, men i veldig mange tilfeller blir du avbrutt når du får spørsmålet "hva jobber du med" ? Jeg er dessverre ufør sier jeg da, altså jeg kan jo ikke juge, eller jo det kan jeg, men det blir litt for dumt... 

Lurer da på en ting, hva tenker folk flest om de som er ufør? Jeg har aldri sett noe annderledes på de som er ufør, bortsett i fra at det er leit at man ikke kan jobbe å tjene egene penger... Men uten om det så er vi da vanlige mennesker med kanskje noe ekstra på lasset... Men hva gjør vel det? Det betyr vel ikke at jeg ikke kan noe.. Det betyr bare at en jobb blir for mye men uten om det så kan jeg en hel del... Det er ikke rart noen får dårlig selvtillit for å si det sånn ! 

Jeg vet hva som er så bra med å gå uten for strømmen, du lærer å se verden i fra forskjellige stå steder og hvordan vi ser ting, det er det jeg elsker med mennesker, for alle er vi forskjellige, å alle og en hver inspiserer meg på en eller en annen måte, for alle er så unike! Alle kan vi lære noe av hverandre om vi slutter å dømme og lærer å elske! 

Mange er dessverre flinke til å dømme, spre glede i stede for hat, elsk uendelig, og det positive vil så gro!

Hei hei, i morgen er det jule gate åpning og jeg syne det er så trist med dette været, må innrømme at det ødlegger stemningen litt ja, fra jule gate åpninga til 1 januar synes jeg det kan være et tykt lag med snø, det er så vakkert da!

Nå er det snart 1 desember og hvert år diskuteres Det hvilken julekalender som er mest populær ? Men det kommer vel mer ann på når vi er født tror jeg.

Hvilken er din favoritt??

Min favoritt er jo så klart jul i blåfjell, den har jeg sett på hvert år siden jeg var ei lita jente, den kom på TV'n i 1998 å da var je bare 4 år... Jeg husker så godt at Turte i blå fjell var min helt, da jeg ble stor skulle jeg også ha blå nisse lue og sånt hår hehe..  Jul i blodfjell hørtes ikke akuratt noe koselig ut men skal bli spennende å se. 

Ble et lite innlegg, noen som har forslag eller ønsker til hva jeg skal blogge om? 

-Ada

Det er et valg man må ta, vil du være en brikke i andre sitt spill? Eller vil du bruke energi på å legge ditt eget puzzle spill? 

Jeg har i mange år følt meg som en brikke i andres spill, når spillet er over blir man slått ut, uten om å helt vite hvorfor? Har i mange år lurt på hvorfor jeg alltid har vært et "offer" i det tilfellet ? Men jo det er sånn at noen mennesker er alt for snille, sier man hopp så hopper de ikke sant, å der har du meg. Eller var er mer riktig å si nå... 

Jeg har fått det så mye bedre etter jeg begynte å sette sammen mitt eget lille puzzle spill, er ikke mange bitene som mangler nå, jeg føler meg så bra om dagen, jeg føler jeg er på vei inn i en ny epoke ett liv som er verdt å leve, et liv jeg kan leve med... Og ikke minst trives med det... 

Jeg ser et klart lys, jeg ser smilet, jeg ser glede og latter, så klart jeg har jo mine dager enda, men ikke på langt nær så ilde som før, nå går det faktisk ann å leve med det. Det er noe med at man selv velger sine kamper man tar... Men det er fordeler og ulemper med alt man opplever, i mitt tilfelle er det mye trist, men det er vel det som har fått øynene mine opp for å ta vare på det gode vi har ! 

Du har alltid et valg, men det er opp til deg hva du vil gjøre med det, det du elsker lever ikke evig, men lærer du å elske deg selv, kan du elske til evig tid!

-Ada

Desember er jo egentlig den tiden folk samles til forskjellige kose stunder, baking, jule verksted, god mat osv... 

Men helt ærlig for meg er julen et sant mareritt... Jeg vil jo gjerne kjøpe jule gaver til alle mine nære, god mat på borde, kanskje noe baking og noe godt i skåla men nei, pengene strekker ikke til... Jeg vrir på hver eneste krone og må velge mellom mat og gaver... Å skal jeg få kunne være med familien må jeg ha penger til tog og buss eller så sitter jeg alene jul og nyttårs kvelden... 

Og det med mamma, jeg synes det er så tragisk at mamma skal ligge på sykehjemmet så skal jeg spise god mat å kose meg, det synes jeg er helt forferdelig... Selv om jeg vet mamma også hater julen...

Jul er rene depresjonen... Når jeg får jule gaver så sitter jeg å gråter neste fordi jeg føler jeg får så mye mer enn det jeg klarer å gi... De sier jeg ikke skal kjøpe, men om jeg ikke har noe så føler jeg meg så dårlig... 

De fleste prater om hvor fint og flott ting bestandig er, men de er ikke det, så langt i fra men folk tørr ikke å si sannheten fordi de er redde for å bli dømt, jeg er dømt for lengst så jeg bryr meg ikke om hva andre synes, det er bare sånn det er, så hvorfor sitte å si noe annet da? 

Selv om jeg hater julen ønsker jeg at dere får en fantastisk jul og koser dere med masse pakker og god mat :)

- Ada

Hei Hei, nok en gang glipper jeg ut, er ikke meninga, men tenker nå skal jeg blogge, nei nå, nei nå, ja så går dagene, tiden går alt for fort dessverre...

Jah nå skal jeg flytte igjen... Litt ved modig for jeg trives så godt der jeg bor, men det er et stykke unna sentrum uten buss forbindelse, så blir man litt låst, å det går ut over min syke, så på en annen måte skal det bli godt å komme nærmere sentrum! 

Må bare få skryte av tilbudene flisa har til de som sliter Pysisk, helt utrolig hvor mye de gjør, dere gjør en stor tjeneste for menneskene i Åsnes kommune, beundrig's verdig! Ja jeg vet i mine yngre dager var jeg veldig kritisk, å alt som hadde med Åsnes å gjøre var bare drit i mine øyne, men etter litt mer erfaringer og år innser jeg det at, det er ikke Åsnes kommune sin feil at ting ble så vanskelig for meg og alt jeg har opplevd her, det har ingen ting med stedet å gjøre i det hele tatt, skal jeg være helt ærlig så tror jeg ikke det finnes så mye bra tilbud for Pysisk syke i andre kommuner som de har her....

Dere gjør en utrolig bra jobb og en stor forskjell for mange der ute, takk, takk for alt dere gjør! ❤

- Ada Mari Gundersen

Håper alle har hatt en fantastisk høst ferie! Det har i hvertfall jeg! En drømme ferie med noen av de nærmeste familie, på mandag starter vi dagen med Shopping, jeg skaffet meg 2 nye hode puter pga at jeg ikke sover noe godt med de jeg har hjemme, ut slitte og fæle! Vi spiste lunsj med bror sin dame og tant ungene var kjempe koselig! Tirsdag slappet vi for det meste av kosa oss meg litt kafe mocca og noe godteri film og spill, onsdag var vi også hjemme og vi fikk besøk som laget lunsj til oss, heldige vi, senere kom bror og familien og ble en god stund det var også veldig koselig...

Det skal ikke så mye til, bare det å få være med familien er en glede i seg selv, det koster så lite men betyr så utrolig mye! Vi ler og prater har det som regel alltid gøy sammen, vi har en familie som har humøret på topp selv om vi skulle ønske at situasjonene var litt annerledes... Til tross for alt er det ganske godt å vi har det veldig bra sammen, det er så utrolig viktig!

Torsdag hadde jeg bursdag, i fjor satt jeg å gråt veldig mye, men i år har vært den mest fantastiske bursdagen ever! Dagen starter med frokost på senga med stjerneskudd og sang, så shopping og ute lunsj, så en selv valgt middag men stiv pynta bord også avslutter vi dagen med en kino....

Jeg er som regel veldig redd da det kommer til skrekk filmer men jeg tenkte det blir sikkert gøy og skvette litt, filmen het Mother! Før vi går inn forteller han som står i kassa at det er fler som har gått ut av filmen... Han sa de synes det ble for intenst... Å jeg blir enda mere skeptisk for å gå inn, men da filmen var ferdig kunne jeg skjønne hvorfor mange gikk, det var jo ingen mening med filmen i det hele tatt... Skuffende, den var innom alle sjangere unntatt komedie å ingen av oss skjønte poenget med filmen... Men da har vi prøvd det også, det var vi puss 6 til i hele salen så det sier vel seg selv?

Fredag da starter dagen med å dra til norkjöping på busfabrikken, søsken barnet mitt på 5 og lille søster kose seg veldig, jeg lekte ikke men det var koselig å være med, var utrolig hvordan det var pyntet, er jo vant med Hamar Lekeland men etter å ha vært her er Hamar ingen ting i for hold, kommer bilder... På kvelden ble det kjøpe pizza og birsdags feiring med gode kaker og godt selv skap også fikk jeg det jeg ønsket meg sminke og et senge sett jeg så på da jeg kjøpte putene! 

Jeg blir seriøst helt rørt av hvor mye familien min steller i stand og ordner for meg! Jeg har virkelig ikke ord, jeg er så utrolig takknemlig og så glad for at akuratt dere er familien min! Jeg Elsker dere virkelig høyt ! 

-Ada

Michelle ble født i 1994, ei rolig lita beskjeden jente, hun sa aldri stort, hun hadde det ganske bra, hun var mye med sine besteforeldre på utflukter og hadde en veldig god relasjon til sin familie... 

I 2001 startet det som skulle være morro, få seg venner og begynne på skole, det var jo noe hun trodde da, for det ble langt i fra det hun hadde trodd... Det var jo bare starten på et laaangt mareritt, hun gjorde aldri noe nummer ut av seg uansett hvor leie folk var, hun gjorde absolutt ingen ting og hun sa aldri i fra heller, fordi hun følte seg så ned stemt i mengden... De andre var så mange å jeg var jo bare en uskyldig person, jeg fikk ofte spørsmål om jeg ikke kunne si noe? Jo sa jeg, så si noe sa de, men hva har man å si da de fleste bare mobber?? Hvorfor skulle jeg si noe til de? Nei si det, jeg ble hele skolens mobbe offer, fordi jeg ikke turte å gjøre noe jeg sa ingen ting, fordi jeg var redd...

Har du noen gan kjent på den følelsen at du har så mye å si men velger å holde munn pga att redselen er så stor? Var ingen som forsto hvorfor jeg gråt eller gjemte meg på do og nekte å gå ut for jeg så jo aldri noe, fordi jeg følte at det var alle mot en! De trodde jeg bare skulka at jeg ikke gadd å være i timene, men langt i fra jeg var liv REDD! Og redselen styrer veldig mye, husker godt den ene timen der vi skulle følge med på noe i naturfag å jeg ble så stressa å begynte å bli urolig pga at det var så mange, så sier den ene eleven har du ikke lyst til å lære noe du eller? Hva skal det bli av deg om du ikke følger med i timen? Å bare av at den personen sa det så fikk jeg så panikk å gikk, jeg var jo egentlig flink, for jeg var der i det minste...

Barne skolen var over å jeg gruet meg til å begyne på ungdom skolen å det hadde jeg jo all grunn til... Det ble jo bare fler og fler å verre og verre... Jeg var på skolen, men.... Jeg brukte nesten en hel dag på å gjemme meg i korridorene for at ingen skulle finne meg... 

Videregående kom og jeg gruet meg mer en noen gang før, jeg kom inn på en internatskole med 27 elever, men til en bra omvening så var det ingen som mobbet å det var så godt, men så kom det et problem igjen... Jeg klarte ikke å fokusere på skolen selv hvor mye jeg prøvde...

Tante tok meg med til en spesialist i Kongsvinger, han fortalte at jeg var en av de 3 værste tilfellene han hadde vært borti, det var noe i hvordan jeg brukte øynene mine på, han fortalte at jeg har ikke en sjanse til å få med meg lese stoff eller konsentrere meg pga alvorlige feil på øynene som kanskje kunne rettes ved å gå til han en gang i uka, han anbefalte meg å stoppe skole gangen for å rette øynene så jeg kunne lære noe og kanskje kunne få meg en utdannelse... Men uten det så er jeg sjanse løs... Jeg bodde jo i foster hjem da, å Tante kunne ikke bare ta meg ut av skolen uten BV sin tillatelse, men de gjorde ingen ting og etter fylt 19 var det for seint, men når jeg fortalte om øynene var det ingen som trodde meg, uten om Tante... Noe som har preget meg mye, hadde de bare hørt på oss kunne jeg da kanskje hatt en utdannelse... Å det er som de sier uansett hva du skal jobbe med må du kunne lese deg frem til ting, å det kan ikke jeg...

Årene går og jeg er nå ferdig med skole gang... Jeg begynner på Kongsvinger dps for utredning i for hold til jobb for ingen trodde det hadde med øynene å gjøre, jeg tok utredningen og etter et halvt år så finner de ut at jeg har Personlighetsforstyrrelse men det er jo ikke noe med hjernen å gjøre, det har med meg som person å gjøre... 

høsten 2015 er her å jeg er så heldig å få være med å hjelpe til i en SFO stall der jeg trives veldig godt, ting begynte å falle på plass å alt var egentlig helt greit... Men så kom smellen! mamma svarer ikke på telefonen, jeg ringer 3 ganger... Ingen svar, så får jeg et kraftige mage smerter å jeg bare kjente det på meg, nå er det noe galt, mamma tar alltid telefonen uansett... Så jeg får noen til å kjøre opp, da vi kommer opp møter jeg ambulansen og ute står vennina til mamma med hunden hennes... Hun fant mamma bevist løs i stolen sin... Jeg får jo panikk så klart å blir med etter syke bilen, tok med veska hennes og det viktigste... Da vi kommer frem så har hun fortsatt ikke våknet... Jeg sover over hos noen venner så jeg er lett tilgjengelig, dagen etter tenker jeg nå har mamma våknet? Nei.... Det var ekstremt tøft, hun er våken og i live nå men hun har fått en hjerneskade å kan ikke prate... Vondt veldig vondt, 2 måneder etterpå dør min farfar, ca 6 måneder etter det min Onkel, også januar 2016 min kjære Morfar! Et rent helvete... Jeg mistet 2 av de største personene i live mitt på under ett år, alt bare raste å jeg kunne ikke fatte hvordan livet skulle klare å gå videre nå... 

Men mange vonde erfaringer å deperisive år bestemte jeg meg i 2017 for å reise meg igjen... Jeg kan ikke la meg selv drukne helt, jeg begynte å tenke på ordene min Morfar hadde sakt i alle år, det er livet's gang, dessverre men livet må jo gå videre det stopper ikke, det er vondt men man må lære å leve med det... Å det er helt riktig, livet stopper ikke, å det blir bare værre av å synes synd på seg selv... det hjelper heller ikke å drikke bort problemene for da får du det bare enda verre... 

I år Mai 2017 bestemte jeg meg for å bytte navn, nei det endrer ikke min historie eller mine erfaringer jeg er så klart den samme... Men for meg er det på en måte å begynne på nytt, tenke nytt å fokusere på det som er... Ja det er ikke alle som vil godta det valget, men jeg gjør det for min egen del selv om det er vanskelig for noen... Jeg har fått det så mye bedre på et vis, jeg kan begynne med blanke ark og fargestifter, jeg har fått en livs gnist på ny, jeg kan ikke jobbe, men jeg vil kunne oppnå noe å jeg gjør ikke det av å sitte hjemme å gråte nei... Fack it livet er nå å det kommer ingen reprise, man skal jo skinne før man begynner og hvisne også ikke sant, ja det er vondt alt som har skjedd, men på en annen måte har jeg vokst så utrolig mye...

Elsk isteden for å hate da blir alt så mye enklere! Jeg ønsker dere alle en riktig god uke, bruk mulighetene på best mulig måte, å husk du er en figther! 

-Ada

I dag drar vi på ferie til Sverige, vi sto og venta å på det minuttet toget skulle gå, så sier de tog til kristinehavn er innstilt! Det kunne de vel gitt beskjed om på forhånd vel...

Vi fikk prate med en veileder som fortalte at det kom buss for tog og at det hadde vært samme problem i går, om de så viste om problemet kunne de jo ha varslet om det? 

Også ble det spørsmål om hvordan vi kom videre til katrineholm? Nei de viste ikke om toget ventet eller ikke... Har du hørt noe så tullete... Her har de svært lite kontroll..

Og med en lillesøster som er urolig for reisa generelt så gjorde ikke dette reisa noe bredere akuratt.. Men men nå sitter vi hvertfall på bussen mot Sverige, turen blir nok lang men vi kommer da frem og de hadde lader i bussen i det minste...

Som bilde viser så er vi en smule oppgitt!

-Ada

Nå har dyra vært borte en hel dag, og jeg skal sove alene en hel natt uten de og uten noen i det hele tatt, merker det veldig godt på nærvene, jeg hadde seriøst ikke vært noe uten dyra mine...

Det er helt utrolig hva dyr gjør, de gjør en så stor jobb bare det å være til... De er lytter, trøster, er der i både gode og vonde tider... Jeg merker angsten med en gang jeg er helt alene, heldig vis er det bare denne ene natten, det er så fælt å ligge og vri seg og være urolig da jeg egentlig trenger å hvile pga den lange turen i morgen...

Akuratt nå er det ikke greit å være meg, panikken tar over hånd og jeg ligger og lytter, jeg prøver å skjerpe meg men det er så utrolig vanskelig da man er redd, det går liksom ikke bare ann å knipse så er det over liksom..  

Jeg bare ligger her og spenner kroppen, jeg bare venter på at det skal bli morgen så dette marerittet kan gå over... Jeg vil bare gråte og skrike men hva hjelper vel det? Det gjør jo ting Bare 10 ganger være...

Jeg tør ikke å sette på musikk, jeg er litt rar men jeg tror da at åndene blir sinte på meg, min aller største frykt er det overnaturlige, pluss at jeg har opplevd litt før, å det sitter så hardt i meg... Det er helt grusomt, men jeg har ingen stand å gå eller ringe sånn midt på nattan...

- Ada

Nå driver jeg å ser litt på de forskjellige bloggene.... Og det er en ting jeg ikke skjønner, når man er topp blogger hva er så viktig med de perfekte bildene, uten om bildene så ser ikke ting så perfekt ut sånn egentlig vettu, å det med å ha de lengste innleggene, for min del så bryr jeg meg fint lite om det er fine bilder eller ikke så lenge det er noe som er spennende eller interessant... Ikke det at min blogg er så interessan, men men er da hvertfall ærlig i det minste hehe....

Innimellom så har jeg tenkt tanken om å leke ekstremt dum bare for å irritere, det er jo som regel det folk vil lese! Haha, eller tar jeg helt feil nå? 

Dere tror vel at jeg er litt små syk da jeg tenker tanken pga rykter osv, men rykter har vi vel alle uansett vel? Så hva er problemet tenker jeg, er jo bare kjempe artig! 

På Søndag drar jeg og lillesøster på høst ferie, det blir veldig koselig å slappe av en liten stund med familien, det eneste jeg synes er litt trist er at jeg må dra fra dyra mine noe jeg absolutt ikke liker i det hele tatt, dyra er avhengig av meg, men var som bror min sa er du sikker på at det ikke er du som er avhengig av de? Haha er vel nå kanskje litt begge deler gitt! 😂

Men men sånn er det da, jeg vet de får det godt der de skal være, men blir jo bare borte en uke da! Men det er noe med å ikke ha den kontrollen som er litt vanskelig for meg, tror jeg da...

Men kjenner det skal bli godt å Komme seg unna litt å bare slappe av og omgås med de menneskene som betyr veldig mye, kanskje feire litt bursdag også, blir jo 23 i høst ferien, rart at jeg bare blir 23 egentlig, føler meg egentlig mye eldre, men har vel noe med erfaringer å gjøre...

Her er noen bilder av siste kvelden før dyra drar på ferie, ikke beste kvaliteten men alt trenger vel ikke å være så perfekt hele tiden! 

Hver Kveld med disse her er sann glede, det handle ikke om hvor mye de koster men om hvor mye kjærlighet de gir! ❤ ønsker alle en strålende kveld!

Helt utrolig hvor fort ett år går, alle hundeeiere's største skrekk! For ett år siden i dag, skulle jeg lufte hundene da Pumba klarte å stikke av, Tarzan løp etter men han snudde brått da jeg ropte men det ville slettes ikke Pumba! Jeg rakk ikke å gå inn med Tarzan var redd Pumba skulle bli på kjørt, så jeg tok han på armen og gikk etter han, så kom det en bil som skulle kjøre forbi å akuratt i det tidspunkt løp Pumba over og rett i hjulet på bilen! 

Jeg stopper helt opp å ser på han, puster han? Tårene bare renner og jeg tenker jo så klart det værste med en gang, så setter han seg opp jeg ser på lang vei at han har vondt, han sitter der helt stiv, jeg går bort og ser, det renner blod fra munnen og han halter, men han lever! 

Hun som kjørte på han var utrolig lei seg også kom det noen til å stoppet for å se, så sier hun ene, det er dumt å gå tur ved veien uten bånd! Altså jeg går ikke tur uten bånd hallo jeg bodde i nærheten og han klarte å rømme, uhell kan selv skje den beste.... 

Hun som kjørte på Pumba var veldig snill, hun kjørte oss opp til dyreklinikken på flisa og la igjen sitt Telf nr hun ville gjerne høre hvordan det gikk med han...

Vi går inn uten om å bestilt time først, de tar han i mot med en gang, han må ta rønken, å generell helse test, ingen skader, han blødde litt ut av munnen og var ganske forslått uten om det var han fin, dyrlegen sa han måtte hatt med seg engle vakt, for det bruker egentlig ikke å gå så bra, så vi var veldig heldige! Å det er jeg jo veldig glad for også! 

Bare tanken på å noen gang miste han er grusom hvordan vil det gå? Nei nei nei, jeg håper det er maaange år til enda!

Har du noen gang vært så redd eller usikker at ordene tar over for deg?

Det har den gjort hos meg opp til mange ganger, kommer jeg i en situasjon der jeg blir usikker eller  redd, kan jeg si å gjøre merkelige ting, folk tror nok at jeg er litt rar innimellom men men, jeg er da litt rar også så da haha! 

Folk kan nok tolke meg som ustabil innimellom det har jeg fått høre noen ganger, og jeg er fullstendig klar over Hvorfor, for innimellom går følelsene mine veldig opp og ned i enkelte situasjoner, der jeg blir usikker og ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til situasjonene.... Ikke tro det er enkelt for meg heller, jeg er fullstendig klar over det, enda mer en det dere er, å det er den vonde angsten som tar styringa over meg å da vet jeg ikke helt hva jeg sier eller gjør mer, heldigvis så er det veldig sjeldent nå for tiden, for ting har begynt å stabilisere seg nå og godt er det... 

Men som jeg har skrevet i et innlegg tidligere så har jeg noe som heter,  uspesifiserte personlighetsforstyrrelser! 

Kopiert fra google!

Personlighet kan defineres som et individs karakteristiske følelses-, tanke- og atferdsmønstre.

Alle har en personlighet med ulike personlighetstrekk. Noen er mer utadvendte, andre mer engstelige og bekymret. Noen er som oftest positive, mens andre lettere ser hindringer og tenker negativt. 

Vi kaller det personlighetsforstyrrelse dersom personligheten over tid avviker betydelig fra hva man forventer i en gitt kultur og i tillegg medfører at man fungerer dårligere mellommenneskelig og psykososialt. Drøyt 10 prosent av befolkningen oppfyller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse. 

Hva innebærer det å ha en personlighetsforstyrrelse?

Personlighetsforstyrrelse kan vise seg på ulike måter:

For det første kan man ha vansker med å regulere egne følelser. Man kan ha raske følelsesmessige svingninger. Følelsene kan også bli svært intense. Dette gjelder både positive følelser som for eksempel glede og interesse- og negative følelser som for eksempel tristhet, sinne, skyld og skam. Andre følelser kan bli diffuse; man har ikke god nok følelsesmessig bevissthet om dem. Også dette kan gjelde både positive og negative følelser. 

Videre har man ofte en dårlig og/ eller svingende selvfølelse. Noen har vedvarende dårlig selvfølelse og føler seg mindre verdt enn andre. Andre har sterke svingninger: de kan føle seg på topp den ene dagen og langt nede den neste. 

Ved personlighetsforstyrrelser vil man ofte oppfatte og fortolke andre på feilaktige måter

Et annet typisk kjennetegn ved personlighetsforstyrrelser er svekket mentaliserende evne. Mentalisering vil si å ha bevissthet om både egne og andres mentale tilstander (for eksempel ulike tanker og følelser). Man sier gjerne at mentalisering handler om å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det handler om å forstå egne tanker, følelser og handlinger og se hvordan disse virker inn på andre.

I tillegg handler det om å sette seg i den annens sted og forstå hvilke intensjoner som kan ligge til grunn for andres atferd. Ved personlighetsforstyrrelser vil man ofte oppfatte og fortolke andre på feilaktige måter, noe som kan medføre at det oppstår vansker i relasjon til andre, alt fra nære venner og familie til mer perifere kontakter. Noen mistolker for eksempel andres atferd på mistenksomme måter. Andre er overfølsomme (hypersensitive) for kritikk og feiltolker andres kommentarer og oppførsel som avvisning. 

Hva skal til for å få diagnosen?

ICD-10, diagnosesystemet vi primært bruker i Norge, har en rekke generelle kriterier som må være tilstede for å tilfredsstille kriteriene for personlighetsforstyrrelse. Kategorien inkluderer en rekke atferdsmønstre som uttrykker personens typiske væremåte overfor seg selv og andre. Mønstrene må vedvare over tid og dessuten være betydelig avvikende i den kulturen man tilhører. Trekkene skal også være uhensiktsmessige og vise seg på tvers av ulike situasjoner. Ofte vil de medføre subjektivt ubehag og redusert fungering.

I tillegg beskrives ulike spesifikke kriterier for de spesifikke personlighetsforstyrrelsene. Diagnosesystemet vårt, ICD-10 , skiller mellom følgende personlighetsforstyrrelser 

• Paranoid personlighetsforstyrrelse
• Schizoid personlighetsforstyrrelse
• Dyssosial personlighetsforstyrrelse
• Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (inkludert borderline)
• Dramatiserende personlighetsforstyrrelse
• Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
• Engstelig/ unnvikende personlighetsforstyrrelse
• Avhengig personlighetsforstyrrelse
• Blandet personlighetsforstyrrelse
• Uspesifikk personlighetsforstyrrelse 

Slik diagnosesystemet er uformet i dag, er personlighetsforstyrrelsene delt inn i ulike kategorier. Man kan ha en eller flere personlighetsforstyrrelsesdiagnoser. Mange har innvendt at et slikt kategoriserende system er lite beskrivende for virkeligheten ? og at man heller burde utforme et system der man ser på dimensjoner og grad av alvorlighet. 

Diagnosen stilles etter en helhetlig klinisk vurdering. Spesialiserte strukturerte intervjuer inngår gjerne som en del av utredningen. For å få diagnosen, kreves det at man oppfyller et visst antall kriterier. Det er ikke sånn at man tar en enkelt test, tilsvarende som en blodprøve, som kan fortelle om man har en personlighetsforstyrrelse. Det er heller ikke sånn at man kan ta røntgenbilde av hjernen og si om man har personlighetsforstyrrelse eller ikke. 

Selv om personlighetsforstyrrelsene per i dag er delt inn i ulike kategorier, er det grunn til å understreke at det ikke er klare grenser mellom såkalt normal personlighetsfungering og personlighetsforstyrrelser. Vi kan alle til tider fungere dårligere relasjonelt og bevege oss over mot personlighetsforstyrrelsene. 

Det er normalt å ha ett eller noen få uhensiktsmessige personlighetstrekk

I perioder med høyt stress, i forbindelse med vanskelige livssituasjoner som tap av nære familiemedlemmer eller jobb, kan mange oppføre seg uhensiktsmessig. Man kan bli mer mistenksom, få sterkere og mer irrasjonelle følelser, trekke seg mer tilbake og unngå kontakt, klamre seg til andre eller bli mer utagerende. Som regel vil imidlertid slike reaksjoner og handlemåter være forbigående. 

Det er også grunn til å understreke at det er normalt å ha ett eller noen få uhensiktsmessige personlighetstrekk, for eksempel det å være krenkbar, bli lett såret eller være dramatiserende. Det er først når man får mange slike trekk at man muligens oppfyller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse. 

Hvorfor får noen personlighetsforstyrrelse?

Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen utvikler en personlighetsforstyrrelse.  Generelt handler det om en kombinasjon av gener og miljø/ erfaringer. Det er imidlertid ikke noe en-til-en forhold mellom gener og personlighetsforstyrrelse og heller ikke mellom ulike oppveksterfaringer og personlighetsforstyrrelse. Samtidig vet man at noen typer av erfaringer i større grad enn andre disponerer for senere utvikling av personlighetsforstyrrelse. Eksempler er tidlig omsorgssvikt, traumatiske opplevelser som for eksempel seksuelle overgrep eller en oppvekst preget av konflikt og vold (fysisk eller psykisk). Men det er viktig å understreke at slike opplevelser ikke nødvendigvis fører til en personlighetsforstyrrelse. 

Hvorfor visse typer av opplevelser øker sannsynligheten for at man senere utvikler personlighetsforstyrrelse, vet man ikke sikkert, men spørsmålet står sentralt i pågående forskning. Man vet mye om at tidlige tilknytningserfaringer er viktig for utvikling av en sunn psykisk helse, og at utrygg tilknytning kan gjøre deg mer sårbar for utvikling av personlighetsforstyrrelse, men mindre om mekanismene involvert. 

Hva er prognosen, hvordan kan man få hjelp?

Nyere studier har vist at personlighetsforstyrrelser er mindre stabile og mindre kroniske enn man har trodd. Mange vil over tid oppleve betydelig reduksjon i symptomer og ?vokse ut av? personlighetsforstyrrelsen. Hvordan man fungerer sosialt kan imidlertid være vanskeligere å endre, særlig uten behandling. 

...ulike former for behandling kan ha god effekt

Heldigvis har det kommet en rekke studier som viser at ulike former for behandling kan ha god effekt. Effektiv behandling er ulike former for samtaleterapi (psykoterapi). Hva slags psykoterapi som virker for den enkelte, vil variere. Både ikke-manualiserte terapiformer og strukturerte behandlingsprogrammer, som for eksempel mentaliseringsbasert terapi (MBT) og dialektisk atferdsterapi (DBT), har vist god effekt. Det er ikke så lett å vite på forhånd hvem som profitterer på hva, men den enkeltes motivasjon og ønske om terapiform er av betydning. 

Medikamentell behandling har generelt liten verdi, men kan være til hjelp hvis man samtidig har andre psykiske lidelser som for eksempel angst og depresjon. Støttesamtaler hos fastlegen kan være viktig, særlig i ?rolige? perioder. 

Det forskes en del på hva det er som gjør at behandling virker. Her er det fortsatt mye man ikke vet. Det som er klart, er imidlertid at kontinuitet i behandler-pasient relasjonen er vesentlig - samt at man kan trenge tid. I tillegg bør behandlingen rettes mot å hjelpe deg både til å regulere egne følelser og til bedre å forstå egne og andres tanker og følelser (mentalisering). Å komme i gang med meningsfull aktivitet på dagtid (jobb eller studier) er betydningsfullt. Opplæring (psykoedukasjon) i hva det innebærer å ha en personlighetsforstyrrelse har også vist seg hjelpsomt. 

Det er viktig å understreke at personlighetsforstyrrelse kan behandles med godt resultat.

I dag fikk jeg denne i posten, jeg synes den passet så fint hos meg!

Det er vel sikkert ikke sa mange som tror meg da jeg sier det, bortsett i fra de som kjente meg i den perioden, men før jeg fikk meg hund så var jeg rotløs, jeg var overalt bortsett i fra hjemme hos meg selv, jeg vet ikke hvorfor men jeg var livredd, livredd for å være alene, redd for at folk skulle komme etter meg, var absolutt ingen grunn til det, men sånn var det da....

Men alt fikk en hel omvending da Pumba kom til meg, jeg skulle vel egentlig bare passe han i et par måneder, men da jeg fikk beskjed om at han skulle bli hentet så klarte jeg ikke å gi han fra meg, jeg hadde jo allerede begynt å handle inn til han, jeg fikk liksom et ansvar som sa at jeg ikke kunne fly hit og dit hele tiden, Jeg slo meg til ro hjemme, jeg ble på en måte trygg da Pumba kom, for jeg var aldri alene mer, jeg hadde en som var med meg både i glede og sorg, en følge venn, det var jo akuratt det jeg manglet! Å siden den gang har jeg slått meg til ro hjemme, vi har fått han Tarzan og Leon å nå har vi bodd her vi bor i over et år! også håper vi på flere år så langt det lar seg gjøre! :)

Pumba! ❤

Tarzan! ❤

Leon! ❤

Åhh det er så forferdelig slitsomt da døgn rytmen er ødelagt! Du går liksom litt rundt deg selv å klør deg i hode å lurer på hva man skal gjøre for noe? Sliter så fælt med å holde meg våken en hel dag, jeg blir helt utslitt av absolutt ingenting! Å da mener jeg ingenting! Er så forferdelig slitsomt å ha det sånn, for det ødlegger jo døgnet helt! Våken hele natten og sover halve dagen er jo ikke bra, men det skyldes jo øynene mine, det sa jo ekspertene også.

Pga at øynene mine sliter med å fokusere pluss at jeg har konsentrasjons vansker, så blir jeg veldig sliten, jeg var en av de 3 værste tilfellene han hadde vært borti når det kommer til øynene og han er en av 2 i landet.... 

Mange tror nok ikke på meg, fordi det er så innviklet, det går nesten ikke ann og forklare fordi folk tror jeg er gal og at jeg finner på ting, så trenger nok ikke og for klare mer en jeg har, men det er utrolig slitsomt å ha det sånn, å det går ikke ann å gjøre noe med det etter fylt 18-19... Men men sånn er det og det må jeg nok bare leve med....

Kan godt ta en spørrsmåls runde så svarer jeg så godt jeg kan i neste innlegg, ønsker alle en fin natt!

Blir så ekstremt glad, for noen dager siden var det noen som sa til meg, dyrene dine har det virkelig bra, jeg ser at du tar vare på de å det er det ikke alle som gjør. Å det er godt å se! Hååå blir så glad av å høre sånt, jeg føler selv at de har det bra, men å få kommentarer fra tilskuere betyr veldig mye for meg! 

Pumba 5 år!

Tarzan 1 år!

Leon 4 måneder!

Nå er denne helgen over også, Men WOW for en helg! Alt starter på fredag med Morgan sulele, så ble det litt søsken tid med lillesøster Aurora, vi koset oss med karuseller, men skrekken kom ds jeg ble med i paris hjulet med min høyde skrekk, jeg satt å skalv på toppen av hjulet, ikke igjen! senere på kvelden får jeg hilse på en venn av en annen venn, det var klaff fra første stund, så vi dro ut på Nelly uten om å drikke, å det var så artig, møtte på mange artige folk, vi hadde god underholding for å si det sånn...

På lørdag starter dagen som vanlig, mate dyr og lufting, på kvelden så hørte vi på Katastrofe, kjempe artig selvfølgelig! 

Men senere igjen dro vi på Nelly, der for vi møte på en eldre engelsk man, først hold hilser han med å kysse opp på hånda, så sier først til vennina "you have nice boops" også sier han til meg "I like your lips" så spørr han meg "can I kiss you" så blinder han øynene å lager kysse munn, da holder jeg hånden frem og sier now, han sier way? Så blir han furt og går. hallo? Det er noe som ikke hører helt hjemme eller? Kan tro latter muskelen satt løst! 

Åhh sååå godt å være edru, det å kunne få med seg alt som skjer haha! 

jeg og hun jeg møtte på fredag skulle man tro hadde kjent hverandre lenge da vi prater, det er helt sjukt, ei kjempe trivelig jente, da takker jeg for en tipp topp helg med masse latter, dere er fantastiske! ❤ 

Men til tross for høyden, var det veldig fin utsikt!

dette bilde ble tatt i mens jeg prøvde å ta et seriøst selfie der en annen person får meg til å få latter kula i det jeg tok bilde! 

Det føles så godt, det er som en ny liv's gnist som har tatt tak i meg, Ny energi og liv's syn, ting er bare så bra nå, ja så klart er det noe men om man veier det opp så tar det gode over! 

Jeg begynner å bli den gamle meg igjen, det er så godt å kunne smile uten om å måtte late som mer, det er en veldig god følelse, det er lenge siden sist, men det kan jeg vel takke menneskene rundt meg for! Det er de som gjør hverdagen min smud! De som får frem den gamle meg, kan nok bare glede seg haha! På en positiv måte altså! :)

Blir ikke mer morro enn man lager selv er det noe som heter og det stemmer ganske bra også! Vil også takke for en herlig kveld, lenge siden jeg har ledd så mye, dere er bare helt fantastiske!

Da ønsker jeg alle god natt eller for noen god morgen! 

I dag var jeg en snar tur innom Kiwi, da jeg står i kø ser jeg noen jenter som ser på meg, hvisker og gliser, min reksjon på den oppførselen var, glise tilbake å riste på hode... Da snudde de seg fort... Jeg bryr meg egentlig ikke.

Jeg tenker at det står mer respekt av de som tørr å skille seg ut, enn av de som står å gjør narr av andre...

Det handler om å vokse opp å respektere andre mennesker sine valg! Tenk om det var din egen slektning hadde du stått der på samme måte da? Nei, tror nok ikke det ;)

Smaken er som baken den er delt i to, haha 😉😂

hva er virkelighet?

er det virkelig alkoholen? hvor mye glede får du egentlig av å ty til flaska? er det virkelig morsomt å våkne opp fyllesjuk å jævelig, så si hver dag? er det morsomt å våkne da dagen er på og bli fortalt alt det dumme du har gjor, blir du stolt da eller? 

ja jeg har vært ute en vinter natt før, men altså det finnes grenser altså, det er ilde da alkoholen går ut over venner og familie, og om man får valget om noe så står alkoholen høyest prioritert, da er det kanskje på tide å ta seg sammen? 

Alkohol ødelegger mer enn noe annet... å det vet jeg alt om, prater av erfaringer, nei jeg er langt i fra perfekt, men jeg har gjort så utrolig mye dumt og gjort så mange dumme ting da jeg har drukket, at jeg siter med anger enda en dag i dag, jeg er langt i fra stolt men jeg pater av en del erfaringer! 

kan virkelig ikke skjønne hva folk synes er gøy med alkohol?

gøy med Angst? 

er det tøft?

føler du deg kanskje bra akkurat i det lille øyeblikket?

ja akkurat det trodde jeg også, men da alkoholen begynner å få kontroll da skal jeg love deg det ikke er noe gøy mer... skal si dere en ting det går ikke bare ut over deg, men det går også utover nærmeste venner og familie... jeg begynte å tenke er det det jeg virkelig vil?? nei det er jo ikke det, jeg vil jo omgås med familien, jeg vil ikke sitte med den JÆVLA flaska! 

alkohol skulle vært forbudt på lik linje som stoff, det bare ødelegger...

det er jo så klart lov å kose seg, de er ikke det jeg sier, men det kommer ann på måten det blir brukt på!

Jeg har det bra, samtidig som jeg er veldig trist pga situasjonen til mamma, jeg føler meg så hjelpes løs, det er så hjerte skjærende å se en mamma på den måten

en mamma som alltid har klart seg selv, en mamma som alltid tok Telf uansett tid på døgnet, plutselig ikke kan prate eller klare seg selv, det er så rart alt sammen, jeg pratet med deg dagen føre, du virket veldig glad og hadde kost deg med gode venner hele påsken

men før du viste orde av det, var hele morroa over, alt det du skulle, alt du så for deg og alt du hadde planlagt ble revet i filler.... Du hadde jo så mye å se frem til, du hadde gått ned masse i vekt, vi skulle på ferie turer til Sverige, du hadde tenkt til å fikse huset og masse masse mer.... Det gjør så vondt, Vondt å se deg lide og kjempe den kampen, du hadde det jo tøft nok fra før, så skjer dette... Jeg unner ingen og bli hjerneskadet, men hvorfor mamma, hvorfor akuratt deg? Det er så uvirkelig og håpløst...

Du kan ikke prate, men hva mamma? Forstår du hva jeg sier? Vet du hvem jeg er? Hvor mye forstår du? Er det noe du prøver og fortelle? Er det noe du vil jeg skal gjøre? 

Det å skulle leve et liv og vite at din egen mamma ligger syk på et sykehjem og er kun 48 år, er ganske tøft, føler meg slem mange ganger, men jeg klarer ikke å se mamma sånn, jeg besøker henne så klart men det er ikke ofte, og da lurer jeg på hva tenker mamma om det? Vet hun at jeg er der eller ikke? Det gjør så vondt å ikke besøke henne men det er så utrolig hjerte skjærende å se henne...

Dagen føre hun ble syk sa hun til meg, om du vil gjøre noe så gjør det nå, du vet aldri hvor lenge du har det! Det stemmer de siste årene har jeg virkelig fått kjenne på det... Men dessverre så får jeg ikke gjort noe med det.

Men jeg lever med ordene mamma sa, å jeg vet at mamma vil at vi skal leve livet, livet stopper ikke pga en tragedie, men det er vondt det svir, jeg har mange vonde netter der jeg bare gråter og det eneste jeg ønsker er mamma, men hva skjedde egentlig? Det lurer jeg veldig på, hvordan kunne dette plutselig skje sånn? Livet er virkelig urettferdig...

De 2 siste innleggene før mamma ble syk, det er så spesielt! 

De sier det er alltid en mening med det som skjer, men i dette tilfellet finnes det ingen mening i det hele tatt, det er bare tragisk!

Jeg savner deg så sårt mamma, elsker deg aldri tvil! ❤

Et dyr er ikke bare et dyr! Jeg kjenner jeg blir så opprørt og forbanna da jeg hører om katte eiere som stikker hjemme i fra og driter fullstendig i kattene sine, vi alle vet jo det at det er menneske sin feil at det kryr av hjem løse katter som bare blir forlatt alene fordi de ikke gidder å ta de med, og mange tenker at de klarer seg selv... Men nei de gjør ikke det, de trenger like mye stell og kos som alle andre... 

INGEN DUKKE!

mange behandler kattene sine som fille dukker.. Hva skal man med en katt da man ikke bryr seg en gang... Får så vondt langt inni meg da jeg ser og hører om katter som ikke har tak over hode... Tenk om det var deg? Hva hadde du sakt om din mor dro i fra deg? Det blir akuratt det samme, like vondt er det for dyra... De har jo følelser akuratt som alle andre, tenk at mange mennesker kan være så utrolig slemme og ha hjerte til å gjøre noe sånt.. 

Har lest om så mange sjuke historier, folk som dumper de ut i vannet, kaster de i søpla, og setter de igjen i skogen osv.... Det er jo helt vilt jo, hva feiler det folk liksom, hvem har hjerte til å gjøre noe sånt sier jeg bare? Hvem kan ha samvittighet til noe sånt? Det er jo rett og slett umenneskelige... 

Mange sier til meg, du kan ikke redde hele verden, nei det kan jeg absolutt ikke, men jeg kan være med på å gjøre en forskjell! Til sammen har jeg vært med og reddet over 10 katter og det er absolutt mye bedre en ingen... de uskyldige små får da ikke gjort noe, da er det vårt ansvar og gjøre noe, uansett hvor ubehagelig situasjonen er!

Slenger med et bilde av min firbeinte! ❤

I dag tenkte jeg å bruke anledningen til å "Takke" dere som har  mobbet meg igjennom barneskolen til ungdomsskolen... Ja dere har ødlakt veldig mye for meg, dere gjorde hverdagen min til et sant helvete...

Men av like vel, vil jeg takke dere på en annen måte, jeg vil takke dere, for at dere viste meg hvordan jeg ikke skal behandle andre, hvem vet hvem i gjengen jeg hadde vært uten om å gjennom gå det jeg har gjort, så takk skal dere ha, takk for at dere kalte meg svak, for jeg er sterk, takk for at dere sa at jeg ikke kunne noen ting, men jeg kan så mye mer! Takk til deg som  slo meg, det sier mer om deg enn om meg,  Takk for at du lo av meg, men den som ler sist ler best! 

Jeg er så glad, så glad for at jeg aldri var en av mobberne, så glad for at jeg viser respekt i stede for hat, så Takknemlig at jeg ikke er en av de som har vært med på å ødlegge livet til noen andre... 

Jeg er nesten helt sikker på at noen av dere leser dette, å jeg håper dere sitter med veldig dårlig samvittighet nå! 

Men Takk Takk, dere har formet meg til et bedre menneske! 

Men så skal dere vite en ting da, dere tror dere kjenner meg, dere tror dere Vet så mye om hvordan jeg er, men da skal dere vite en ting, om jeg møter deg/ dere blir jeg en helt annen, jeg er ikke den dere tror jeg er, jeg er ikke så surrete, men jeg går tilbake i det moduse jeg var den gang da jeg møter på noen av dere, jeg håper dere leser med dårlig samvittighet!

Men til tross for alt sitter jeg igjen med god samvittighet og jeg er så glad for at jeg kan se forbi ting, jeg har snudd en hel situasjon, jeg takker dere, til tross for alt!

Har alltid lurt på noe? Du/ dere som har mobbet, hva gjorde jeg som gjorde at jeg ble et mobbeoffer? Hva var så mye mer annerledes med meg? Enn med deg? Eller var det rett og slett det at jeg var for snill, skulle så gjerne likt å vist, men men jeg håper bare dere ikke ødlegger flere sitt liv, mobbing er ikke greit, tenk om det var deg? Tenk om det? 

Tenk deg at du kommer på jobb om morgenen. I garderoben passer de andre på å henge jakkene sine borte fra din, slik at din blir hengende for seg selv.
Ingen sier hei. Ingen ser på deg. Hvis du sier hei, er det ingen som svarer. Ved kaffemaskinen står det noen, de prater og ler. Temaet er festen på fredag. Den du ikke var invitert med på, men som du forsto at var i gang da du sjekket Instagram fredag kveld.
I lunsjen sitter mange sammen, og når du nærmer deg så får du beskjed om at plassen er holdt av. Du må sette deg ved et annet bord, alene.
Hvordan føles det? Hvor lenge hadde du holdt ut? En dag? To? Kanskje en uke? Til du hadde vært der så lenge at du kunne gå til legen for å få en sykemelding?
Bare her i Norge har 40.000 barn det slik hver eneste dag. 40.000 små mennesker som går hjemmefra med sekken på ryggen og et håp om at kanskje denne dagen vil bli bedre. Som håper å komme seg helskinnet hjem igjen, og som vet at de må gjennom det samme i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter det.
Jeg håper alle foreldre vet hvordan barna sine oppfører seg utenfor hjemmet. Er ditt barn et barn som mobber andre? Som baksnakker, utestenger og overser andre? Som hvisker og tisker, og bruker kallenavn?
Vi som har barn må lære dem at alle barn er likeverdige. Og hva utestenging og mobbing kan gjøre med et barn. Hva om ditt barn var den som ikke så noen utvei? Det er vi som foreldre som må videreføre gode verdier til barna våre. Tenke på hvordan vi snakker om andre rundt middagsbordet hjemme. Fortelle hva som er rett og hva som er galt, og hvordan man behandler de rundt seg

Barna gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør, derfor er det så ufattelig viktig å tre frem som ett godt eksempel, jeg vet hvordan det er å være en av de som blir ute lukket, det er forferdelig vondt, det river, men det er fordeler og ulemper med alt jeg lærte noe av det, jeg lærte sånn vil ikke jeg behandle andre mennesker, det er så mye bedre å spre kjærlighet i stede for hat!