Er du litt lei av å lese om selvfølgeligheter og floskler når du søker etter gode tips til hvordan du kan forbedre din egen privatøkonomi? Dette er artikkelen for deg som tør å tenke litt utenfor boksen for å bedre egen situasjon. Og vi kan nærmest garantere at dette er ti økonomiske tips du aldri har tenkt på før.

Sjekk rentenivået hos dine nåværende bank

Du kan enkelt ta en telefon til banken og høre hva slags renter du får på sparekontoen din. Nordmenn sjekk (nesten) aldri rentenivået på annet enn lån, noe som gjør at man potensielt går glipp av store summer. Bankene er ofte svært villige til å gå med på en renteøkning hvis du klager. I verste fall kan du vurdere å bytte bank.

Sjekk hva du er verdt akkurat nå

En veldig amerikansk måte å finne ut hva mennesker er ”verdt” på (ja, det høres stygt ut…) er å kalkulere det man på engelsk refererer til som ”net worth”. Det er altså differansen mellom hva man eier (penger, biler, båter, hus, leilighet, etc.) og hvor mye gjeld man har.

Da finner du ut hvor du står økonomisk. I Norge pleier bankene å bruke andre faktorer for å beregne din betalingsevne.

Begynn å følg 50/30/20-regelen

50 % av inntekten din skal gå til mat, leilighet og andre ting man MÅ ha for å leve. 30 % skal gå til ting som gjør livet ditt bedre og mer morsomt å leve (kinobesøk, restaurant, en tur ut på byen, fotballkontigent, etc.) og 20 % skal brukes til sparing og nedbetaling av gjeld.

Kjøp deg en tavle og plasser den på veggen

Skriv ned finansrelaterte ting på tavlen – avhengig av hva som motiverer deg. Det å få skrevet ting ned og ha notifikasjoner tydelig rundt seg i hverdagen vil hjelpe deg med å virkelig begynne å tenke mer på privatøkonomien din.

Penger avler penger og forbruk avler forbruk

Har du noen gang lest kjendisnytt i VG og tenkt: ”Er det virkelig MULIG å bruke så mye penger på én uke?”. Rike kjendiser bruker ofte penger som fulle sjømenn, og det er et direkte resultat av at mennesker har en lei tendens til å øke forbruket sitt i samsvar med at man får mer penger mellom hendene. Prøv å unngå dette.

Hvis du får litt mer penger i hendene en måned vil det lønne seg å kunne være like økonomisk disiplinert som du var sist måned. Gevinsten får du på sikt.

Skaff deg en ”økonomivenn”

En amerikansk studie fra 2007 viste en klar korrelasjon mellom venner i de valgene man tar hver dag. Det høres kanskje ikke så utrolig ut, men det betyr i hvert fall at du lett lar deg påvirke av de rundt deg når du tar egne valg med dine egne penger. Det kan være en god idé å omgi seg med folk som har et fornuftig forhold til sin egen økonomi.

Studien kan du lese mer om her.

Be arbeidsgiver gi første tall i en lønnsforhandling

Du vil alltid komme dårligst ut hvis du gir det første tallet i en forhandlingssituasjon med mindre du har veldig gode argumenter for nettopp hvorfor det tallet er det riktige. Det er utrolig kjedelig å ende opp i en situasjon hvor kravet ditt blir umiddelbart akseptert av sjefen – for da vet du nemlig at potensialet var så utrolig mye større.

Start med å betale ned de små lånene

Ikke fokuser særlig mye på boliglån og studielån hvis du ikke engang har klart å bli kvitt kredittkortgjelden fra forrige måned. Begynn alltid med de minste lånene først da de som regel er mye dyrere å holde på enn andre typer lån.

Forbrukslån og kredittkort er gode steder å starte hvis du vil bli gjeldfri kjapt.

Tenk deg nøye om før du blir medsøker

Hvis et familiemedlem eller en god venn spør om du vil bli medsøker på et forbrukslån bør du tenke deg nøye om før du takker ja. Ubetalte regninger vil ha en direkte innvirkning på din økonomi, og du skal virkelig stole på vedkommende før du takker ja til noe slikt.

Sammenlign priser på nett

Når du handler på nett bør du unngå å holde deg til den samme nettbutikken hver gang. Det er greit at det kan være hendig å kjøpe varer hos en butikk man vet fungerer, men de aller fleste nettbutikker med norsk organisasjonsnummer kan stoles på.

Det finnes mange nettsider som sammenligner priser fra alle de store norske nettbutikkene.

Pensjonister i Norge har det svært godt sammenlignet med hva de har det i mange andre land. Selv om pensjonsordningen i Norge de siste årene har vært offer for en del forandringer, så vil de fleste påstå at man fortsatt vil kunne trekke seg tilbake til en romslig pensjonisttilværelse dersom man har vært gjennom et aktivt yrkesliv. Men det er slettes ikke alle som har akkurat det, og som kanskje kunne trengt litt ekstra de siste årene av livene. Kan et forbrukerlån være alternativet?

Generelt om forbrukslån og pensjon

Som pensjonist skulle man kanskje gjerne kunne lånt litt ekstra penger slik at pensjonisttilværelsen ble så bra som man ville ha den. Men med den risikoen denne alderen fører med seg, så vil man oppleve det som vanskelig eller umulig å få innvilget en søknad om et forbrukerlån. Dette fordi de fleste banker har en øvre aldersgrense på hvor gammel man kan være når man søker om slike lån, og denne går gjerne ved 60-65 år. I tillegg krever de at du har en form for fast inntekt, og hos mange banker vil da ikke pensjonen regnes med her. Alderen din og det faktum at du nærmer deg slutten av livet utgjør dessuten en viss risiko for banken da de naturligvis ønsker å få tilbakebetalt pengene sine.

Allikevel er det alltid unntak fra regelen, og det finnes helt sikkert enkelte banker som ønsker å tilby forbrukslån til pensjonister i Norge.

Finnes det andre alternativer?

Hvis man sitter på en bolig som kanskje er nedbetalt og er gjeldfri for øvrig, så finnes det et godt alternativ til forbrukerlån som kan lette litt på pensjonisttilværelsen. De fleste store banker i Norge tilbyr dette, et såkalt pensjonistlån, der de låner deg penger mot at de tar pant i boligen din. Med lånet følger en evig borett i boligen, og du slipper å betale verken renter eller avdrag på lånet. Enten selges boligen når du dør og lånet dekkes på den måten, eller så må arvingene betale ned lånet før de kan overta boligen.

Kredittkort som alternativ

Har man ikke muligheten til å ta opp et forbrukerlån eller ønsker å gjøre dette, så kan et kredittkort være et godt alternativ for pensjonister. Disse kortene har man kanskje fra før pensjonisttilværelsen begynte, og de gir deg umiddelbar tilgang til litt ekstra penger. Enten man ønsker å betale tilbake disse pengene umiddelbart eller over flere avdrag, så behøver ikke nødvendigvis et slikt kort å koste skjorta slik mange skal ha deg til å tro, og kan derfor være en grei løsning når man trenger litt ekstra penger for å nyte pensjonisttilværelsen til det ytterste.

Får man nok penger gjennom et forbrukslån til å kjøpe seg en ny (brukt)bil, eller hytte på fjellet? Eller trenger du bare å låne penger til en skikkelig ferie, og er nysgjerrig på om det kan ordnes gjennom et slikt lån? Det mange ikke er klar over er at den øvre grensen for hvor mye man kan låne gjennom et forbrukslån uten å måtte stille med sikkerhet, er ganske høy. Faktisk så kan du låne inntil 500 000 kroner i mange banker uten at sikkerhet er nødvendig!

Lån opp mot 600 000 kroner

Å stille med sikkerhet er ikke lengre nødvendig for å låne store summer. Skal man ta opp boliglån vil det alltid være sikkerhet inne i bildet, men for lån til forbruk behøver man altså ikke dette. Da skulle man kanskje tro at lånesummene var begrenset, men tvert imot. I skrivende stund er den øvre lånegrensen for hvor mye man kan låne gjennom et forbrukslån på hele 600 000 kroner. Det er kun en bank som tilbyr dette og det er Bank Norwegian. De fleste andre banker inkludert Telefinans har en øvre grense på 500 000.

Det er ikke alle banker som tilbyr såpass store lån, men vi ser at stadig flere strekker seg i den retningen. I motsatt ende av skalaen ser vi at lånene også ofte begynner på relativt små summer som 1000 eller 5000 kroner, men for deg som virkelig skal investere i noe kostbart så kan det være greit å vite om at muligheten til å låne store penger faktisk finnes.

Hvor mye får du låne?

Men at du får låne såpass store summer skal du allikevel ikke ta for gitt – det krever nemlig en meget stabil økonomi og høy inntekt for å kunne ta opp et såpass stort usikret lån. For eksempel vil neppe en person i starten av 20-årene få innvilget søknaden, rett og slett fordi man da trolig ikke har hatt fast jobb med høy nok inntekt lenge nok. Dessuten vil de månedlige rente- og avdragsutgiftene på et såpass stort lån være heftige nok til at man er avhengig av en ganske så høy inntekt for å klare å behandle lånet.

Hvor mye du får låne får du først vite når du har sendt inn en søknad. Vurderingen blir blant annet gjort med bakgrunn i en kredittsjekk av deg, der økonomi og inntekt er primærfaktorene for hvor mye du får låne.  Se også her for mer info om hvor mye du kan låne: https://www.billigeforbrukslån.no/lan/hvor-mye-kan-jeg-lane/

Krav til minimumsinntekt uavhengig av lånebeløp

Skal du låne langt mindre enn 500 000 kroner, så kan det fortsatt hende at banken stiller visse krav til deg og inntekten din. For eksempel så vil mange banker kreve at du tjener minst 150 000 eller opp mot 200 000 kroner før skatt uavhengig av hvor mye du ønsker å låne. Altså gjelder dette kravet enten du vil låne 10 000 kroner, 50 000 kroner eller 250 000 kroner. Dette fordi du ikke stiller med sikkerhet for lånet, og derfor vil banken redusere risikoen ved å ikke tilby lån til de som ikke har fast jobb/fast inntekt. Kanskje er det også til ditt eget beste, da man ikke bør ta opp slike raske lån hvis man har en lav årsinntekt.