Det hersker litt forvirring rundt hva som skjer i Fredrikstad den 29. juli. Denne gjennomgangen har som mål å gi en oppsummering av hva som har skjedd, og informasjon om hva vi gjør videre.

Etter at det ble kjent at nazistene i den nordiske motstandsbevegelsen(NMR) får lov til å gjennomføre sin demonstrasjon i Fredrikstad har en rekke modeller for protester og motdemonstrasjoner blitt foreslått. Disse forslagene er selvsagt motivert av gode intensjoner og i mange tilfeller inspirert av motstand mot nazisme i andre land og hvordan denne motstanden har blitt fremstilt i mediene. Problemet er at mange av dem i liten grad forholder seg til den faktiske organisasjonen som skal demonstrere, hva de ønsker å oppnå og hvordan de pleier å utforme sitt budskap til offentligheten. Jeg vil derfor i denne korte teksten gå gjennom noen av de foreslåtte metodene og argumentere for hvorfor de i beste fall vil være ineffektive og i verste fall fullstendig ubrukelige som modell for demonstrasjonen i Fredrikstad.

Bevegelsen mot EØS har de siste årene vokst seg sterkere og sterkere, men hvilken form denne motstanden skal ta videre er på ingen måte sikker. Tradisjonelt var sosialdemokratiet en offensiv strategi som gikk ut på at jevn fordeling og felles velstand, i tillegg til å være et gode i seg selv, var en plattform for videre solidaritet og frigjøringskamp. I dag har mange av de som ivrigst forsvarer sosialdemokratiet glemt dette.

Å få til trygge offentlige rom har vært et mål for feministene i mange år. De første «Ta natten tilbake»-aksjonene ble igangsatt på 70-tallet for å markere avskyen mot usikkerheten både kvinner og LHBT+-personer opplever om natten. Disse aksjonene ble organisert som en del av kvinnebevegelsene for fred som også hadde begynt å opprette krisesentre, krevde tiltak mot incest, vold mot kvinner i hjemmene og seksuell trakassering på arbeidsplassene.