Meter

Historisk International Prototype Meter-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960.

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.

Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.

1 meter er lik:

• 1000 millimeter
• 100 centimeter
• 10 desimeter
• 0,001 kilometer

Og motsatt:

• 1 millimeter = 0,001 meter
• 1 centimeter = 0,01 meter
• 1 desimeter = 0,1 meter
• 1 kilometer = 1000 meter

Etymologi

Meter kommer av fransk métre, som igjen kommer av gresk métron, «mål». Gjennom den indoeuropeiske roten *mē-, «måle», er ordet beslektet med bl.a. norsk «mål».

Historie

Det første eksemplaret av meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795. Med denne som mal ble det lagd 16 eksemplarer i marmor som skulle plasseres på forskjellige steder i Paris.

Den første meteren. Av de seksten standardene som ble satt opp i tidsrommet 1796 til 1797 i Paris så er dette den eneste gjenværende som fortsatt er på sin opprinnelige plass, 36 Rue de Vaugirard

For å gjøre allmennheten kjent med det nye metriske målesystemet som skulle innføres, så plasserte det franske nasjonalkonventet disse seksten eksemplarene på de travleste stedene i Paris. Disse meter-standardene ble satt opp i tidsrommet februar 1796 til desember 1797.

Av disse seksten er det nå kun to igjen, og det er bare en av disse to som fremdeles er på sin opprinnelige plass. Dette eksemplaret finnes på 36 Rue de Vaugirard.

Frankrike var første lad som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

I 1799 ble en prototyp på en meter gjort i platina. Og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er har endret seg gjennom årene:

År	Definisjon
1791	Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.
1906	1 000 000/0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft.
1960	1 650 763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et krypton-86-atom som går fra energinivået 2p10 til 5d5.
1983	Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.

Meterkonvensjonen

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet. Frankrike var således også første nasjon som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.