Dei er sett på som intelligente fuglar, og blant dei mest intelligente av alle dyr - til dømes har skjor demonstrert sjølvmedvit i spegltestar, kråke og kornkråke har vist evne til å lage verktøy, eigenskapar som inntil nyleg var rekna som særmerkte for menneske og nokre få andre høgare pattedyr. Masseforholdet hjerne til kropp er lik det ein finn hos aper og kvalar, og berre litt lågare enn hos menneske. Les meir …
Sveitserstil er en stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. I Europa dateres den til perioden 1830—1890, i Danmark 1840—1900. I denne stilen ble det bygget villaer, arbeiderboliger, stasjonsbygninger, turisthoteller, landbruksbygninger og mer. Karakteristisk for sveitserstilen er store takutstikk, fremheving av gavler og konstruktive ledd som arkitektoniske elementer, rikt utskårne ornamenter og listverk, høye grunnmurer og maling i treimiterende farger.
Sveitserstilperioden i Norge inntraff samtidig med nasjonalromantikken og ved innledningen til en oppgangstid. De fleste hus ble fortsatt bygget i trekonstruksjoner, men etter nye arkitekturidealer. Til tross for at sveitserstilen hadde utspring i Tyskland ble den ønsket velkommen i Norge som et redskap i nasjonsbyggingens tjeneste. Fordi den brøt med det klassistiske formspråket basert på forbilder i murverk som hadde dominert norsk trearkitektur, oppfattet man sveitsestilen som et utgangspunkt for utvikling av en «nasjonal trestil». Les mer …
