Paraguay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 23°S 59°V

República del Paraguay
Republikken Paraguay

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Paz y justicia
(spansk: Fred og rettferdighet)

Kart over República del Paraguay

Innbyggernavn Paraguayaner, paraguayansk
Hovedstad Asunción
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 59
406 750[a] km²
2,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 104
6 783 272[b]
HDI 0,676 (rangert som nr. 111)
Styreform Demokrati
President Horacio Cartes
Visepresident Juan Afara
Offisielt språk Spansk og Guaraní
Uavhengighet fra Spania
14. mai 1811
Valuta Paraguayansk guaraní (PYG)
Nasjonalsang Paraguayos, República o Muerte
ISO 3166-kode PY
Toppnivådomene .py
Kart over Republikken Paraguay
Kart over Republikken Paraguay

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Republikken Paraguay (spansk: República del Paraguay, guaraní: Tetã Paraguái) er en innlandsstat midt i Sør-Amerika og landet grenser til Bolivia i nordvest, til Brasil i øst og nordøst og til Argentina i sør og sørvest. Paraguay ligger på begge sider av elven med samme navn, som løper igjennom den sentrale delen av landet fra nord til sør. Grunnet landets sentrale beliggenhet, kalles Paraguay tidvis Corazón de América, eller «Hjertet av Amerika».[1]

Guaranífolket har bebodd Paraguay før ankomsten av europeerne på 1600-tallet, da Paraguay ble en del av Det spanske imperiet. Paraguay ble uavhengig fra Spania i 1811. I 2009 ble befolkningen beregnet til 6,3 millioner. Hovedstaden og den største byen er Asunción. De offisielle språkene er spansk og guaraní, og begge tales i stor utstrekning i hele landet. Størstedelen av befolkninger er mestiser.

Paraguays flagg hadde tidligere to ulike sider. Det hvite feltet inneholdt på den ene siden av flagget riksvåpenet og på den andre siden seglet til finansforvaltingen. I dag er riksvåpenet på begge sider av flagget. Riksvåpenet viser en femtagget, gyllen stjerne, kalt «maistjernen» etter frihetsdagen 14. mai.

I 2010 erfarte Paraguay den største økonomiske veksten i Latin-Amerika og tredje største i verden, kun forbigått av Qatar og Singapore.[2]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Paraguay ligger ganske midt i Sør-Amerika. Landet grenser til Argentina i sør og sørvest, mot Bolivia i nord og nordvest, og mot Brasil i øst. Den østlige delen av landet er fjellområder med elver og innsjøer. Asunción, hovedstaden, ligger i denne regionen og er det økonomiske senteret i landet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen offisielle data på den etniske sammensetning av Paraguays befolkning, fordi det statistiske sentralbyrå ikke anvender begreper om entisitet og rase i deres oversikter. Angående innfødte, har byrået anslått at den er på 1,7% av den totale befolkningen (2002).

Tradisjonelt sett ble Paraguyas befolkning ansett som blandet («mestizo» på spansk) grunnet utbredt blandet befolkning som var etterkommere av guaraní-kvinner og spanjoler i kolonitiden.

Utdannings- og kulturministeriet beskriver befolkningen i landet slik: «The dominant ancestry is European, which represents a large proportion of the population, mostly descendants of Spanish, Germans, Italians (who have contributed to repopulate the country after the War of the Triple Alliance) but also a large number of people of German descent, because the German Mennonites (mostly in the western part of the territory). There are 17 Mennonite colonies, mostly in the Paraguayan Chaco. It is one of South American countries with less indigenous trait (because the traditional Paraguayan population – Guaraní-Spanish mix – had been destroyed by the Allies in 1870, for which it had to repopulate the country by resorting to the Italian immigration).»

I henhold til CIA World Factbook har Paraguay en befolkning på 6 669 086. Befolkningen består at 95% mestiser (blandet europeisk og amerindisk) og 5% betegnes som «andre».

Paraguays befolkning er ujevnt fordelt rundt om i landet. Omkring 56% av befolkningen bor i urbane områder. Den klart største delen av befolkningen bebor den østlige delen av landet, og regionen nær hovedstaden Asunción. Gran Chaco-regionen, som inkluderer delene Alto Paraguay, Boquerón og Presidente Hayes, og utgjør 60% av territoriet, er bosted for mindre enn 2% av befolkningen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paraguays historie

De første europeerne kom til området tidlig på 1500-tallet, kolonien Asunción ble grunnlagt i 1537. Området var geografisk dårlig avgrenset, men betydelig større enn dagens Paraguay og omfattet tilgrensende deler av Bolivia, Brasil, Uruguay og Argentina. Siden det ikke var særlig interessant på grunn av sin avsides beliggenhet og lite med naturressurser, hadde det lengre perioder med forholdsvis fredelig utvikling. Asuncíon ble senter for den spanske koloniadministrasjonen i området,og var lagt under visekongedømmet Peru. Fra 1588 startet jesuittene misjonssentrene i de sørlige områder. De var forholdsvis velstående, og vedvarte i de neste 150 årene. Jesuittene ble bortvist fra landet i 1767, og den indiansk-jesuittiske kulturen som hadde vokst fram ble utryddet gjennom ekstensiv slavejakt på lokalbefolkningen, som inntil da hadde vært beskyttet mot slavejegerne av jesuittene.

Paraguay var det første Søramerikanske landet som erklærte seg uavhengig fra Spania, i 15. mai 1811. Staten ble styrt av skiftende mer eller mindre diktatoriske presidenter. Landet opplevde en god økonomisk utvikling, og var rundt 1860 et av de rikeste og bestfungerende i Sør-Amerika. Landets selvsikkerhet førte til en blodig krig mot Argentina og Brasil i 1864. Paraguay og Uruguay hadde en allianse i felles front mot storebrødrene Argentina og Brasil. Da Brasil sørget for å styrte regjeringen i Uruguay for å innsette en Brasilvennlig regjering, svarte Paraguay fryktløst med å sendte tropper mot Uruguay i forsøk på å gjeninnsette den gamle regjeringen. Sammen med den Brasil-innsatte regjeringen i Uruguay dannet Argentina og Brasil trippelalliansen. Den såkalte trippelalliansekrigen, som varte til 1870, ble altødeleggende for Paraguay. Landet mistet to tredjedeler av den voksne mannlige befolkningen gjennom krigshandlingene, en stor andel også av den resterende befolkning mistet også livet, og 2/3 av landets landområder ble overtatt og innlemmet i nabolandene Argentina og Brasil.

Historien skrives som alltid av seierherrene. Paraguay ble derfor framstilt som militaristisk og krigshissende,og presidenten som en diktator som undertrykket sitt folk. Argentina og Brasil kom som befriere og forsvarere av Uruguays frihet. Men Paraguays president tvang befolkningen til å kjempe videre til siste mann, og førte derfor sin befolkning og sitt land mot sin egen undergang.

En kontroversiell alternativ vinkling på Paraguays tragiske fortid er at Paraguays befolkning var et stolt folk som var bevisste sin spesielle posisjon som vellykket stat med sosialistiske trekk,preget av arven etter det tidligere jesuittiske samfunnseksperiment. Omringet av reaksjonære plantasjestater ledet av plantasjeeiere som så med forakt og bekymring på Paraguays etter den tids radikale samfunn, skaffet landet seg et sterkt forsvar for å beskytte seg mot sine truende og mye større nabostater, og lot seg lede av en sterk president (à la Castro og Hugo Chaves). I det lille landet Uruguay så Paraguay en alliert med felles interesser. Da den liberale regjeringen i Urugay ble styrtet i et kupp ledet av Brasil,som innsatte en reaksjonær regjering som sikret Brasils interesser i landet, svarte Paraguay med å komme sitt broderfolk til unnsetning. Tross sin underlegne størrelse, var de overbevist om at deres viljestyrke ville føre dem til seier. Trippelalliansen ble imidlertid en for stor motstander i lengden. Men befolkningen nektet å gi seg, og kjempet i 6 år med ryggen mot veggen. De kjempet til siste mann for det samfunnet de visste de ville miste hvis de tapte. Argentina og Brasil hevdet at befolkningen ble skremt og truet av sin diktator til å kjempe videre. "Skremselspropagandaen" hevdes imidlertid å være reell, ettersom trippelalliansen så som sin interesse å utslette den "kreftsvulsen" som Paraguay innebar for det slavesamfunnet Brasil og Argentina representerte. Trippelalliansens krav overfor Paraguay var derfor total overgivelse. Krigen var slutt først når Paraguays president, sammen med store deler av landets befolkning, var drept. Landet ble deretter redusert til 1/3 av sin opprinnelige størrelse, etter at Argentina og Brasil hadde forsynt seg av de mest fruktbare områdene av det tidligere Paraguay. Argentina sørget for å overta alt land vest for elva Paraguay, med bare elva mellom Argentina og Paraguays hovedstad Asunción, slik at det skulle være kort vei for argentinske styrker å rykke inn i byen dersom det skulle bli nødvendig. Den nye regjeringen som ble innsatt i Paraguay av Argentina og Brasil besto av konservative med felles interesser med sine naboland, og Paraguay ble omskapt til samme type plantasjesamfunn som nabolandene, med en rik elite av plantasjeeiere.

Som resultat sank landets befolkning ned i fattigdom, landet som tidligere hadde hatt en av Sør-Amerikas mest lovende økonomiske utvikling.

Paraguay fortsatte å være et urolig land helt fram til århundreskiftet. Paraguay inngikk en avtale med Bolivia om tilgang til det ufruktbare Gran Chaco-området som beiteområde. Oljefunn i området rundt 1928 destabiliserte situasjonen og førte til Chacokrigen (1932–1935), der Paraguay erobret hele Gran Chaco fra Bolivia. Paraguay nærmest fordoblet sitt landområde.

I perioden 1904-1954 hadde landet 31 presidenter, de fleste ble avsatt med makt. I 1954 ble det gjort militærkupp og Alfredo Stroessner etablerte et diktatur som skulle vare i 35 år. Under Stroessner var befolkningen politisk undertrykt, internasjonalt isolert og uten særlig økonomisk utvikling. Først et nytt militærkupp i 1989 ledet av general Andrés Rodríguez endte Stroessners diktatur. Rodríguez lot flere ledende regjeringsmedlemmer og militære arrestere, innførte pressefrihet og satt i gang en prosess som førte til Paraguays første frie og demokratiske valg i 1993.

Juan Carlos Wasmosy ble tatt i ed som den første sivile presidenten på over 40 år. Paraguays demokrati var truet utover 1990-tallet, særlig etter et kuppforsøk i 1996. De siste valgene har likevel vært ansett som frie og rettferdige. I 2008 ble Fernando Lugo valgt til president. Han ble i 2012 avsatt ved riksrett og visepresident Federico Franco overtok presidentembetet.[3]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Paraguay hadde en sterkt sentralisert og til tider diktatorisk regjering frem til 1992, da landet fikk en ny grunnlov som sikret en oppdeling av makten. Presidenten og visepresidenten velges samtidig og sitter i en periode på 5 år. Presidenten er både statsoverhode og regjeringsoverhode. Parlamentet (Congreso) er delt i to kammer, Cámara de Diputados med 80 medlemmer og Cámara de Senadores med 45 medlemmer. Disse velges samtidig, men ikke på samme stemmeseddel som presidenten, og sitter også i 5 år. Paraguays høyesterett består av 9 medlemmer som velges på bakgrunn av anbefalinger fra et Magistratråd.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paraguays departementer

Paraguay er delt inn i 17 departementer (spansk: departamentos) og hovedstaden Asunción som en uavhengig kommune, som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter.

Departamentos i Paraguay
Nummer Departamento Areal (km²) Innbyggere (2002)[4] Hovedstaden
I Concepción 3&504&18051&18 051 3&505&180277&180 277 Concepción
II San Pedro 3&504&20002&20 002 3&505&352977&352 977 San Pedro
III Cordillera 3&503&4948&4 948 3&505&234805&234 805 Caacupé
IV Guairá 3&503&3846&3 846 3&505&176933&176 933 Villarrica
V Caaguazú 3&504&11474&11 474 3&505&448983&448 983 Coronel Oviedo
VI Caazapá 3&503&9496&9 496 3&505&139241&139 241 Caazapá
VII Itapúa 3&504&16525&16 525 3&505&463410&463 410 Encarnación
VIII Misiones 3&503&9556&9 556 3&505&103633&103 633 San Juan Bautista
IX Paraguarí 3&503&8705&8 705 3&505&226514&226 514 Paraguarí
X Alto Paraná 3&504&14895&14 895 3&505&563042&563 042 Ciudad del Este
XI Central 3&503&2465&2 465 3&506&1363399&1 363 399 Areguá
XII Ñeembucú 3&504&12147&12 147 3&504&76738&76 738 Pilar
XIII Amambay 3&504&12933&12 933 3&504&64153&64 153 Pedro Juan Caballero
XIV canindeyú 3&504&14667&14 667 3&505&140551&140 551 Salto del Guairá
XV Presidente Hayes 3&504&72907&72 907 3&504&81876&81 876 Villa Hayes
XVI Alto Paraguay 3&504&82349&82 349 3&504&15008&15 008 Fuerte Olimpo
XVII Boquerón 3&504&91669&91 669 3&504&45617&45 617 Filadelfia
Asunción (departement) 3&502&117&117 3&505&513399&513 399 Asunción


Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 18,48 mrd US$ 2011, CIA World Factbook
BNP (vekst) 15,3 % 2010, CIA World Factbook
Konsumpriser
Arbeidsløshet 7,0 % 2010, CIA World Factbook
Handelsbalanse -0,17 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,06 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.248 US$ 2005, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Mariachis spiller under en fest for Caacupes beskyttelseshellige, Jomfruen av Caacupe

Ifølge folketellingen fra 2002 er 89,9 % av befolkningen katolikker, 6,2 % anses som å tilhøre evangelisk kristendom, 1,1% er "andre kristne" mens 0,6% praktiserer innfødte religioner.

En rapport fra USAs State Department forteller at Den katolske kirke, evangelisk kristendom, hovedstrøms protestantisme, jødedom, mormonerne og Bahá'í finnes i landet, i tillegg til et mindre, men voksende muslimsk gruppe, hovedsakelig innvandrere fra Libanon. Det finnes også et Mennonitt-samfunn i Boquerón.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paraguay, corazón de América (1961)
  2. ^ CIA <<GDP - Real Growth Rate>> Besøkt 19. september 2011.
  3. ^ «Paraguay President Fernando Lugo impeached by congress», BBC News, 23. juni 2012.
  4. ^ Dirección General de Estadísticas, Encuastas y Censos
  5. ^ «Paraguay religion». State.gov. 14. september 2007. Besøkt 2. mai 2010. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]