Portal:Forside

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Velkommen til Wikipedia,

den frie encyklopedi som du kan forbedre.
460 174 artikler på bokmål og riksmål

Bla gjennom kategoriene · Alfabetisk liste · Portaler
Kategorier: Kultur · Geografi · Historie · Matematikk · Vitenskap · Samfunn
Portaler: Kunst · Film · Historie · Samfunn · Geografi · Vitenskap · Språk

Ukens artikkel (uke 3)

243 ida crop.jpg

243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet; den ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen Johann Palisa. Den er oppkalt etter nymfen Ida i gresk mytologi. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en S-type-asteroide, den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. 28. august 1993 ble Ida besøkt av Galileo, en amerikansk romsonde på vei mot Jupiter. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en asteroidemåne.

Som hos alle hovedbelteasteroider, ligger banen mellom planetene Mars og Jupiter. Omløpstiden er 4,84 år og rotasjonsperioden er 4,63 timer. Gjennomsnittlig diameter er 31,4 km. Formen er irregulær og langstrukket, tilsynelatende sammensatt av to objekter som er koblet sammen i en form som ligner på en croissant. Overflaten er en av de mest kraterbelagte i solsystemet med kratre i mange størrelser og fra ulike tidsepoker.

Månen Daktyl ble oppdaget av Ann Harch på bilder tatt av Galileo. Daktyl er 1,4 km i diameter, ca. en tjuedel av størrelsen til Ida. Daktyl og Ida deler mange egenskaper, og det antyder samme opphav. Les mer …


Dagens skandinaviske artikkel (nynorsk)

Terra Nova-ekspedisjonen på Sørpolen, 18. januar 1912

Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913) var ein britisk polekspedisjon leia av Robert Falcon Scott. Ifølge han var hovudmålet å ta seg til Sørpolen for å sikre at det britiske imperiet fekk æra for prestasjonen. Scott og fire følgjesveinar nådde Sørpolen 17. januar 1912, men oppdaga at ein ekspedisjon leia av Roald Amundsen hadde vore der trettitre dagar tidlegare. På ferda tilbake til Cape Evans-basen omkom Scott og laget hans. Dagbøkene deira vart funne under eit søk etter sørpolgruppa åtte månader seinare, og dermed vart deltakarane si historie kjent.

På denne tida var Scott den mest erfarne leiaren av polarekspedisjonar i Storbritannia, og hadde leia Discovery-ekspedisjonen til Antarktis i 1901–04. Terra Nova-ekspedisjonen, oppkalla etter forsyningsskipet til ekspedisjonen, var eit privat initiativ finansiert med innsamla midlar og eit mindre statleg tilskot. Vidare hadde han støtte frå den britiske marinen som bidrog med erfarne sjøfolk, og frå Royal Geographical Society. I tillegg til målsetjinga om å nå Sørpolen, gjennomførte Scott òg eit omfattande vitskapeleg program, og utforska Victoria Land og Dei transantarktiske fjella. Eit forsøk på å ta seg i land for å utforske King Edward VII Land mislukkast derimot. Ei gruppe reiste òg til Cape Crozier i juni og juli 1911 midt under den strenge antarktiske vinteren. Les meir …

Arkiv · Dette er ukens artikkel på nynorsk Wikipedia


Søsterprosjekter

Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.

Wikimedia Community Logo.svg Meta-Wiki
Koordinasjonsside for Wikimedia-prosjekter
Commons-logo.svg Commons
Lagringssted for delt multimedieinnhold
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary
Fri ordbok
Wikibooks-logo.svg Wikibøker
Bøker og manualer
Wikiquote-logo.svg Wikiquote
Sitatsamling
Wikisource-logo.svg Wikikilden
Originale tekster
Wikispecies-logo.svg Wikispecies
Oppslagsverk over dyre- og plantearter
Wikinews-logo.png Wikinytt
Nyhetstjeneste med fritt innhold
Wikiversity-logo-41px.png Wikiversity
Frie læringsressurser
Mediawiki-logo.png MediaWiki
Utvikling av friprogløsningen MediaWiki
Wikidata-logo.svg Wikidata
Fri kunnskapsbase
Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg Wikivoyage
Reiseguide med fritt innhold

Om Wikipedia

Wikipedia er en encyklopedi på flere enn 280 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi startet i 2001 og arbeider nå på flere enn 35 millioner artikler, hvorav 460 174 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på flere enn 130 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!

Nylig avdøde

Eugene Cernan

I dag

Den 20. januar:

Barack Obama

Visste du at ...

Dvergmaursluker lever i Sør- og Mellom-Amerika; den er en av fire arter av maurslukere
Små glimt fra noen av de nyeste artiklene våre.