Samsun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Samsun
Samsun
Kollasj av Samsun
Land Tyrkia Tyrkia
Provins Samsun
Status By
Borgermester Yusuf Ziya Yılmaz
Tidssone EET
Befolkning 538 106
Nettside Nettside
Samsun på Commons
Statue av Atatürk, et symbol på Samsun, gjort av Heinrich Krippel i 1931.
Sykehuset tilknyttet Universitetet Ondokuz Mayıs' medisinske fakultet
Utsyn utover Samsun
Kart som viser lokaliseringen av provinsen Samsun
Soldater fra Samsun i lokale kostymer, osmansk periode.

Samsun er en havneby på ved kysten av Svartehavet i nordlige Tyrkia og er provinshovedstad i provinsen av samme navn. Storbykommunen Samsun består av fire distrikter: İlkadım (312 185), Atakum (131 355), Canik (91 861) og Tekkeköy (49 245), til sammen 584 646 innbyggere i henhold til folketelling av 2011.[1] Samsun har en moderne havn og er Tyrkias største havneby ved Svartehavskysten. Byens økonomi er blandet med hovedvekt på nlant annet tekstiler og kunstgjødsel.[2] Byen har to universitet.

Samsun ble grunnlagt som den greske kolonien Amisos av bosettere fra Miletos på 600-tallet f.Kr. Under Mitridates VI av Pontos vekslet Amisos med byen Sinop med å være residensby for kongene i Pontos.

Navn[rediger | rediger kilde]

Dagens navn Samsun kan ha sin avledning fra byens tidligere greske navn Amisos ved en forkortning av Eis Amisos (i betydningen «til Amisos») + ounta (gresk endelse for stedsnavn) til Sampsoúnta (Σαμψούντα) og deretter til Samsun[3] Den tidlige greske historikeren Hekataios av Miletos har skrevet at Amisos tidligere ble kalt for Enete, et sted nevnt i Homers Iliaden.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedet hadde bosetning allerede i paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen, og primitive steinredskaper funnet i grottene Tekkeköy kan bli sett i Samsuns arkeologiske museum.[5] De tidligste arkeologiske lagene av en bosetningshøyde[6] i Dündartepe har avslørt en bosetning fra kobberalderen. Også bosetning fra tidlig bronsealder og hettittisk tilstedeværelse er funnet der[7] og ved Tekkeköy.

Samsun, under navnet Amisos, ble bosatt av gresktalende befolkning i årene 760-750 f.Kr. av folk fra byen Miletos,[8] som etablerte en blomstrende handel med andre folk i Anatolia. Byens ideelle kombinasjon av fruktbar jord og grunnvann gjorde stedet tiltrekkende for både den lokale befolkningen og for andre handelsfolk.

På 200-tallet f.Kr. kom Samsun under det ekspanderende styret til kongedømmet Pontos.[9] Pontos hadde vært en del av det verdensriket til Aleksander den store, men dette riket fraksjonerte etter Aleksanders død i 323 f.Kr. På høyden av sin makt kontrollerte kongedømmet den nordlige delen av sentrale Anatolia og handelsbyene ved kysten av Svartehavet.

Romerne overtok kontrollen i 47 f.Kr. og ble erstattet av bysantinerne etter at Romerriket brøt sammen på 400-tallet e.Kr.

I 1200 ble Samsun erobret av muslimske seldsjukkene og byen ble delt i tre deler: to deler muslimsk og en del kristen. Den muslimske delen ble senere overtatt av Ilkhanatet og etter 1389 ble byen en de av Det osmanske riket.[10]

Samsun kom inn nettverket til handelsstasjonene til den italienske bystaten Genova, men ble erobret av osmanerne på begynnelsen av 1400-tallet og omdøpt til «Canik». Før genoveserne forlot stedet herjet de byen.[11]

I senere osmansk periode gikk jordbruket som omga byen over til hovedsakelig å produsere tobakk. Byen ble knyttet til jernbanesystemet på andre halvdel av 1800-tallet, og tobakkshandelen fikk voldsom vekst.

Mustafa Kemal Atatürk etablerte den tyrkiske frigjøringsbevegelse i Samsun den 19. mai 1919, og denne datoen har tradisjonelt markert begynnelsen på Den tyrkiske frigjøringskrigen.

Byen er et titulærbispedømme for både den ortodokse kirke og den katolske kirke.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Samsun er i utstrekning en lang by som striker seg langs kysten mellom to elver med utløp i Svartehavet. Den er lokalisert ved enden av en antikk veg fra Kappadokia: antikkens Amisos lå på neset nordvest for dagens moderne by. Vest for Samsun ligger Kızılırmak («Den røde elv», i antikken kalt for Halys), en av de lengste elvene i Anatolia og sørger for fruktbarhet i avleiringene ved elvemunningen. I øst ligger Yeşilırmak («Den grønne elv», i antikken kalt for Iris) og dens elvemunning.

Klima[rediger | rediger kilde]

Samsun har et typisk klima for Svartehavet med høy og jevnt fordelt nedbør året rundt. Somrene er varme og fuktige, og den gjennomsnittlige temperaturen er på rundt 27 °C i august. Vintrene er kalde og fuktige, og laveste gjennomsnittlige temperaturen er på rundt 3 °C i januar.

Nedbøren er størst i slutten av høsten og tidlig på vinteren. Snø er ganske vanlig i måndene mellom desember og mars, men det varierer betydelig fra år til år, og snødekke og temperatur ned mot frysepunktet var sjelden lengre enn noen dager.

De varme temperaturene, som for resten av kysten av Svartehavet i Tyrkia, veksler mellom 8° og 20 °C gjennom året.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Samsun har en blandet økonomi. Det er en lett industrisone mellom byen og flyplassen. De fremste produktene tilknyttet medisin, møblement, tobakk (som nå er begrenet), kjemikaler og bildeler.

Jernbane- og vegnettet forbinder byen med sentrale Anatolia og sender jordbruksprodukter både innlands og utenlands. En underjordisk rørledning benyttes for å importere naturgass fra Russland og distribuere den videre til Ankara. Universitetene og forskingsinstitutt gir støtte til den provinsielle jordbruket og for matproduksjonen.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Det er to universiteter i Samsun: Ondokuz Mayıs og Canik Başarı.

Sport og idrett[rediger | rediger kilde]

Byens fotballklubb er Samsunspor som spiller sine kamper på Samsun 19 Mayıs Stadion. Samsunspor var vinneren av det siste vinneren av Balkancupen for sesongen 1993–1994 hvor de beseiret et lag fra Hellas.

Vennskapsby[rediger | rediger kilde]

Samsun er vennskapsby med:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Türkiye istatistik Kurumu; Adrese Dayalı Nüfus Kayıt Sistemi, Nüfus Sayımı Sonuçları, Adressebasert folketellingssystem
  2. ^ «Economy», Kultur.gov.tr
  3. ^ Öztürk, Özhan (2005): Karadeniz: Ansiklopedik Sözlük («Blacksea: Encyclopedic Dictionary»). 2 Cilt (2 bind). Heyamola Publishing. Istanbul. ISBN 975-6121-00-9
  4. ^ Enete, Eneti, eller Heneti er også navnet på region i antikken i nærheten av Paflagonia som er nevnt av Strabon, men allerede i hans tid hadde befolkningen der forsvunnet, jf. Strabon, 12.3
  5. ^ Samsun Museums
  6. ^ Bosetningshøyde kalles hüyük på tyrkisk, magoula på gresk, men nevnes oftest som tell på hebraisk eller persiske tepe i arkeologisk terminologi grunnet de mange utgravningene i Midtøsten. Det viser til en forhøyning i landskapet som har oppstått gjennom gjentatt bosetning.
  7. ^ Culture
  8. ^ «History»
  9. ^ Culturel Details of Samsun
  10. ^ «Samsun», Imescon.org
  11. ^ Öztürk, Özhan (2011): Pontus: Antikçağ'dan günümüze Karadeniz'in Etnik ve siyasi Tarihi. Genesis Kitap. Ankara, s.463-467

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samsun&oldid=16603677»