Epitet
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Epitet (fra gresk epitheton, «tilføyelse») er et beskrivende tillegg, som oftest et adjektiv, til et substantiv, som ble benyttet til personnavn, enten som rosende og smigrende, eller nedsettende.
I det ptolomeiske rike i Egypt hadde samtlige mannlige herskere samme fornavn, og måten å skille dem fra hverandre var deres epiteter, eksempelvis Ptolemaios I Soter, Ptolemaios III Euergetes, og Ptolemaios IV Filopator. Tilnavnene her betydde henholdsvis «frelseren», «velgjører» og «(den som) elsker sin far». Romertallene er imidlertid en moderne oppfinnelse for å skille herskerne fra hverandre.
Tilsvarende var nordboere i vikingtiden vanligvis gjenkjent ved deres fornavn og hvem de var sønn av, eksempelvis Olav Tryggvason eller Bjarne Kolbeinsson, men andre kunne også få slående og treffende tilnavn som eksempelvis Erling Skakke (en skade i nakken), Eirik Blodøks (drepte mange av brødrene sine), Sigurd Orm-i-auga (muligens en en misdannelse i øyet), Sigurd Jorsalfare (dro til Jorsal = Jerusalem)
Eksempler på stående epiteter innenfor antikkens episk diktning som i Iliaden:
Innenfor den biologiske nomenklaturen kalles det andre leddet av et artsnavn for epitet. Eksempelvis er menneskets vitenskapelige navn Homo sapiens. Homo er slektsnavnet mens sapiens (latin for «tenkende») er epitetet.
|