Pietro Angelo Secchi
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Pietro Angelo Secchi | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 29. juni 1818 Reggio Emilia |
||
| Død | 26. februar 1878 Roma |
||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
| Religion | Den romersk-katolske kirke | ||
| Medlem av | Royal Society, Det franske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi | ||
|
|
|||
Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 29. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppstilte den første spektralklassifiseringen for stjernene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble jesuitt i ung alter og studerte ved Collegio Romano. Hans viktigste lærere der hva gjelder astronomien var jesuittene pater Giambattista Pianciani (1784–1862) og pater Francesco De Vico (1805–1848). Under den revolusjonære romerske republikk måtte jesuittene forlate byen, og Secchi og noen av hans lærere dro i eksil. Han arbeidet i denne perioden ved stjerneobservatoriene i Stonyhurst i England og ved Georgetown College i Washington, D.C. i USA. Etter hjemkomsten til Roma overtok han i 1850 ledelsen for Vatikanets stjerneobservatorium, som var tilknyttet Collegio Romano.
Secchi analyserte stjernenes og solens lys ved hjelp av å bryte det opp med prismer. Den fordelingen av fargemønster og mørke absorpsjonslinjer bestemte han sol- og stjerneatmosfærers kjemiske sammensetning. Han skjelnet mellom fire forskjellige spektralklasser. Secchis arbeider på dette område var banebrytende og han anses derfor som spektralanalysens far.
Secchi beskjeftiget seg dessuten med solens innflytelse på jordatmosfæren og med dens elektriske uttrykk, og med meteorologi.
Secchi undersøkte lysgjennomtrengningen i Middelhavet, og oppfant til det formål et helt ny målemetode. Han oppfant den såkalte Secchiskiven, og den benyttes fremdeles innen limnologien.
Oppkallinger[rediger | rediger kilde]
Krateret Secchi och fjellkjeden Montes Secchi på Månen har fått sine navn etter ham. Han oppdaget også kometen C/1853 E1, som også er blitt oppkalt etter ham.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
Pater Secchi publiserte om lag 730 bidrag til vitenskapelige tidsskrifter, og dessuten et antall bøker.
- Misura Della Base Trigonometriea Eseguita Sulla Via Appia, Roma 1858.
- Il Quadro Fisico del Sistema Solare Secondo le Piu Recenti Osservazioni. Roma. 1859.
- Sui Recenti Progressi della Meteorologia. Roma. 1861.
- Sulla Unitá delle Forze Fisiche. Roma. 1864.
- Le Soleil: Exposé des Principales Découvertes Modernes. Paris. 1870.
- Le Stelle. Milano. 1877.
- Lezioni Elementari di Fisica Terrestre. Torino og Roma. 1879.
|
