Blazar
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
1. Den øverste AGN er vendt slik at den fra jorden er synlig fra siden (radiogalakse).
2 og 3. AGN med jetstråle rettet mer mot jorden – (kvasarer).
4. AGN med jetstråle rettet rett mot jorden – (blazar).
En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar. Dens energikilde er en akkresjonsskive rundt et supermassivt objekt i sentrum av en vertsgalakse. Blazarer er blant de mest voldsomme fenomen i universet og er viktige studieobjekt innen høyenergiastrofysikken.
Blazaren regnes som aktive galakser, også kalt aktive galaksekjerner (AGN). Gruppen blazarer er ikke homogen, men kan deles opp i to hovedtyper. Delfs finnes den lille undergruppen raskt foranderlige kvasarer, som opprinnelig ble kalt Optically Violenty Variable (OVV-kvasarer, disse er en liten delmengde av alle kvasarer), dels BL Lacertae-objekter (eller helt enkelt «BL Lacs»). Enda sjeldnere objekter finnes som «mellomliggende blazarer» med blandede egenskaper fra både OVV-kvasarer og BL Lac-objekter, for eksempel visse Markariangalakser. Navnet «Blazar» ble opprinnelig til i 1978 da astronmen Ed Spiegel betegnet kombinasjonen av disse to galaksene.
Blazarer er AGN, men med en av sine relativistiske jetstråler rettet mer eller mindre rett mot jorden; vi ser altså langs jetstrålen og rett ned i galaksens kjerne. Dette forklarer de raske forandringene og de kompakte egenskapene hos begge typene av blazarer. Mange blazarer har tilsynelatende superluminale egenskaper innenfor de første parsecen av jetstrålene – sannsynligvis på grunn av relativistiske sjokkfronter.
Det allment aksepterte bildet er at OVV-kvasarer er kraftfulle radiogalakser mens BL Lac-objekter er svake radiogalakser. I begge tilfellene er vertsgalaksene gigantiske ellipsegalakser.
Alternative modeller, for eksempel gravitasjonell mikrolinsing, kan svare for noen observasjoner av noen blazarer som ikke er forenlige med de almenne egenskapene.
Eksempler på blazarer er:
|
|||||||||||||||||||||||
