De 12 månedene i året

Månedene deler opp et år i omtrent like deler basert på månens syklus rundt jordkloden. Det er 12 måneder på 28, 30 eller 31 dager i et normalt år.

Illustration image — Ett år har 12 måneder.
Det er 12 måneder i året i den gregorianske kalenderen.

Skuddårsdag i februar?

Nesten hvert fjerde år er det skuddår, og da har februar 29 dager i stedet for for 28, og året har 366 dager i stedet for 365.

Følger månens syklus

Månedene er basert på månens rotasjon rundt jordkloden, eller lunasjon. En lunasjon er den tiden det tar fra en nymåne til den neste.

Fra 10 til 12 måneder

Det er 12 måneder i dagens moderne gregorianske kalender, og i forgjengeren den julianske kalenderen. Den enda tidligere romerske kalenderen hadde også 12 måneder, men bare 10 av månedene hadde navn.

Urgammel kunnskap

Måneder har røtter minst tilbake til Babylon, hvor astronomer fulgte månenes faser over tid og satte disse observasjonene i system for mer enn 2500 år siden. Men også i det gamle Egypt for rundt 5000 år siden hadde astronomer detaljert kunnskap om himmellegemenes bevegelse.

Arkeologer har funnet mange gjenstander som tyder på at flere kulturer også før siste istid, altså for opptil 25 000-30 000 år siden, allerede systematisk fulgte månefasene. Dette er en naturlig måte å følge og forutse endringer i årstidene, som går hånd i hånd med overlevelse i samfunn hvor jakt og sanking er de viktigste matkildene.

Når står månen opp?

I den romerske kalenderen betyr navnene september, oktober, november og desember henholdsvis "sjuende", "åttende", "niende", og "tiende" måned på latin. Da januar og februar ble lagt til i den gregorianske kalenderen ble de flyttet to måneder fram.

Hvor mange har 28, 30 eller 31 dager?

Den gregorianske kalenderen har fire måneder som er 30 dager og syv måneder som er 31 dager. Februar er den eneste måneden som er 28 dager lang i normale år og 29 dager i skuddår.

Dagen moderne kalender (den gregorianske) består av følgende tolv måneder: