Spania
| Reino de España | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kongeriket Spania | |||||||
|
|||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Plus Ultra (latin: Videre) |
|||||||
|
|
|||||||
| Innbyggernavn | Spanjol/spanier | ||||||
| Hovedstad | Madrid | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 51 504 782[a] km² 1,04 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 32 47 370 542[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 93,84 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,869 (rangert som nr. 27) | ||||||
| Styreform | Monarki | ||||||
| Konge | Felipe VI | ||||||
| Statsminister | Mariano Rajoy | ||||||
| Offisielt språk | Spansk (språkene katalansk, galisisk, baskisk, valensiansk og aragonesisk er offisielle i noen regioner) | ||||||
| Valuta | Euro (EUR) | ||||||
| Nasjonaldag | 12. oktober | ||||||
| Nasjonalsang | Marcha Real | ||||||
| ISO 3166-kode | ES | ||||||
| Toppnivådomene | .es | ||||||
Kart over Kongeriket Spania
|
|||||||
|
|
|||||||
.svg)
Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (bl.a. Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet), Kanariøyene (i Atlanterhavet) og La Isla Perejil (i Middelhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.
Innhold
Naturgeografi[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over spanske øyer
Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika.
I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det nest største i Den europeiske union. Landområdet er på 505 955 km².
Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene og Frankrike, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord.
Fjell[rediger | rediger kilde]
Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660 moh. og er dermed det nest høyeste landet i Europa – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter mesetaen som ligger mellom 600 og 1 200 moh.
| Fjelltopp | Provins | Høyde over havet (m) |
|---|---|---|
| Teide | Sta. Cruz de Tenerife | 3 718 |
| Mulhacén | Granada | 3 478 |
| Aneto | Huesca | 3 404 |
| Veleta | Granada | 3 392 |
| Punta de Llardana | Huesca | 3 375 |
| La Alcazaba | Granada | 3 366 |
| Monte Perdido | Huesca | 3 355 |
| Pico Marboré | Huesca | 3 328 |
| Pico Perdiguero | Huesca | 3 321 |
| Pico de la Maladeta | Huesca | 3 309 |
| Kilde: Dirección General del Instituto Geográfico Nacional (Spania) | ||
Klima[rediger | rediger kilde]
Spania har middelhavsklima.
Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima.
Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almeria i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Spania har 47 265 321 innbyggere (2012 estimat), og landet har en årlig befolkningsvekst på 0,73 %.[1]
Folkegrupper[rediger | rediger kilde]
Den overveldende majoriteten av innbyggerne i Spania definerer seg som spanjoler, selv om mange har en sterk regional tilhørighet. Området som i dag er Spania har opp igjennom historien blitt bebodd av blant annet keltere, iberere, gotere og maurere, og dagens spanjoler har derfor en blandet etnisk opprinnelse. Castillas politiske dominans har medført en tilsvarende kulturell kastiljansk dominans i Spania, men spesielt i Catalonia har mange en klar regional identitet.[2]
Nord i Spania bor baskerne, omtrent 2,7 millioner i antall. Denne folkegruppens opprinnelse er ukjent, og språket baskisk har intet slektskap til andre europeiske språk. I Galicia i nordvest bor galicierne, som er av keltisk opphav. Den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene er av afrikansk opphav, for det meste berbisk. Spania har også en sigøynerbefolkning på et par hundre tusen. Spanias sigøynere kan deles inn i undergruppene gitanos og hungaros, der førstnevnte bor sør i landet og er assimilert inn i det spanske samfunnet, mens sistnevnte holder til i nord og i mindre grad er vellykket integrert.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Spanias historie
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
De tidligste beboerne på Den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere.
Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, bl.a. var Seneca, Trajan og Hadrian herfra.
Under muslimsk styre[rediger | rediger kilde]
Fra 716 til begynnelsen av 1200-tallet var Spania i hovedsak styrt av de muslimske maurerne. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia.
Prosessen med å ta tilbake halvøya for de kristne (Reconquista) begynte på 1000-tallet, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble erobret av de kristne.
Spania blir en stormakt[rediger | rediger kilde]
Spania ble et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at jødene ble drevet ut av landet i 1492.
På 1500-tallet, under bl.a. keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre Nederland og England. I perioden 1811-24 erklærte alle de spanske koloniene i Sør-Amerika seg som selvstendige, noe som krympet imperiet betraktelig. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 førte til at Spania mistet sine siste kolonier i Karibien og på Filippinene.
Spania i det 20. århundre[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikler: Den spanske borgerkrig og Spania under Franco
Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde opprør mot den sittende regjeringen i den såkalte andre spanske republikk. Med hjelp fra de andre fascistlandene, Tyskland og Italia, vant nasjonalistene borgerkrigen.
Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt prins Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble holdt parlamentsvalg i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo-Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av det europeiske fellesskap. Ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av José María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister. Han satt til 2011, da Mariano Rajoy fra PP overtok statsministerposten.
Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]
Spanias statsoverhode er kong Felipe VI. Han har en seremoniell funksjon.
Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.
Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen. Siden 21. desember 2011 har Mariano Rajoy fra Partido Popular hatt vervet som statsminister.
Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Spanias autonome regioner
Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer med stor selvråderett.
Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla).
Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem.
.png){kind=spacer}
| Region | Administrasjons- sentrum |
Areal (km²) | Folketall | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Galicia | Santiago de Compostela | 3&504&29574&29 574 | 3&506&2783100&2 783 100 |
| 2 | Asturias | Oviedo | 3&504&10604&10 604 | 3&506&1076896&1 076 896 |
| 3 | Cantabria | Santander | 3&503&5321&5 321 | 3&505&568091&568 091 |
| 4 | Baskerland | Vitoria | 3&503&7234&7 234 | 3&506&2155546&2 155 546 |
| 5 | Navarra | Pamplona | 3&504&10391&10 391 | 3&505&620337&620 337 |
| 6 | Aragón | Zaragoza | 3&504&47719&47 719 | 3&506&1277471&1 277 471 |
| 7 | Catalonia | Barcelona | 3&504&32114&32 114 | 3&506&7475420&7 475 420 |
| 8 | Castilla y León | Valladolid | 3&504&94222&94 222 | 3&506&2510849&2 510 849 |
| 9 | La Rioja | Logroño | 3&503&5045&5 045 | 3&505&308968&308 968 |
| 10 | Madrid | Madrid | 3&503&8030&8 030 | 3&506&6251876&6 251 876 |
| 11 | Extremadura | Mérida | 3&504&41634&41 634 | 3&506&1097744&1 097 744 |
| 12 | Castilla-La Mancha | Toledo | 3&504&79463&79 463 | 3&506&2043100&2 043 100 |
| 13 | Comunitat Valenciana | Valencia | 3&504&23255&23 255 | 3&506&5029601&5 029 601 |
| 14 | Balearene | Valencia | 3&503&4992&4 992 | 3&506&1071221&1 071 221 |
| 15 | Andalucía | Sevilla | 3&504&87268&87 268 | 3&506&8285692&8 285 692 |
| 16 | Murcia | Murcia | 3&504&11313&11 313 | 3&506&1424063&1 424 063 |
| 17 | Kanariøyene | Santa Cruz og Las Palmas | 3&503&7447&7 447 | 3&506&2098593&2 098 593 |
| 18 | Ceuta | 3&501&20&20 | 3&504&78320&78 320 | |
| 19 | Melilla | 3&501&12&12 | 3&504&71339&71 339 |
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Boom, krise og nedgang[rediger | rediger kilde]
Fra ca. 1995 opplevde Spania en økonomisk vekst. I 2007 begynte den internasjonale finanskrisen å svekke økonomien betydelig, og i annet kvartal 2008 gikk landet i resesjon. Spesielt bank, bygge og eiendomsvirksomheten ble rammet på grunn av overoptimistiske investeringer, slik at landet opplevde en alvorlig økonomisk krise de første årene etter 2010. Eiendomsbransjen opplevde et børskrakk i 2007, mens Spanias børsindeks IBEX 35, som hadde nådd et toppunkt i november 2007, falt med rundt 50% våren 2009. Dette medførte blant annet stigende arbeidsløshet, for eksempel fra 8% (2007-nivå) til over 20% i 2011. I tillegg økte den offentlige gjeldsforpliktelsen betydelig i dette tidsrommet. Mens eksportindustrien til en viss grad har kunnet kompensere ved å ekspandere utenlands, er den innenlandske økonomien, og spesielt småbedrifter, hardt rammet. Turismeindustrien synes imidlertid å være mindre alvorlig berørt.
Spanias bruttoinnlandsprodukt har vist en svak eller negativ utvikling siden 2008.
| Forandring i bruttoinnlandsprodukt (BIP), reelt | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| i % i forhold til året før | |||||||||||
| År | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
| Endring i % |
3,1 | 3,3 | 3,6 | 4,1 | 3,5 | 0,9 | -3,7 | -0,3 | 0,4 | -1,8* | -0,3* |
| Kilde: Eurostat[3](September 2012) | * = antatt | ||||||||||
Viktige importvarer er maskiner, olje, jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er Italia, Frankrike og Tyskland.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 1.224,0 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 4,0 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Industriproduksjon | 0,6 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Konsumpriser 2006 | 3,6 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2007 | 2,7 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 4,60 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -8,2 % | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | 8,0 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Handelsbalanse | -124,1 mrd $ | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse | -125,1 mrd $ | -9,0 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | 1,7 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Utviklingshjelp | - 2,43 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 26.115 US$ | 2005, UNDP Database |
Energi[rediger | rediger kilde]
Spania har satset sterkt på vannkraft, og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden 1960-tallet har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra kull til petroleum. Spania produserer cirka 28 % av sitt eget forbruk av energi, og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner tonn naturgass og 14 millioner tonn med olje fra Norge i 1996.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arnt Stefansen: Spania. Historien, menneskene og kulturen. Cappelen Damm forlag 2008. ISBN 978 82 04 14310 5
- A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): Spain- A History. Oxford 2000.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Spain». The World Factbook. CIA. 2010. Besøkt 7. juni 2010.
- ^ a b Levinson, David (1998). Ethnic groups worldwide. Greenwood Publishing Group. s. 81-83. ISBN 9781573560191.
- ^ Vekst i Spanias reelle BIP, besøkt 4. oktober 2012
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Commons: Kategori:España – bilder, video eller lyd |
- Statistikk og andre data om Spania i FN-sambandets nettsted Globalis.no
.svg)
