Med døren på gløtt Dører skiller de fleste mennesker, men få er som døren mellom hushjelpen og husets frue i et av byens staselige nabolag. . "Ein uvanleg sterk og gripande roman." NRK "En klassiker" VG Presentert av Børge Skråmestø, tekstforfatter og frilansskribent Den sjeldent vakre og innsiktsfulle romanperlen er skrevet av Ungarns mest kjente og folkekjære forfatter. Den handler om det over 20 år lange forholdet mellom en kvinnelig forfatter som er i ferd med å nå sitt gjennombrudd, og hushjelpen hennes, den mye eldre Emerenc som er bosatt i nabolaget. Forfatteren lever gjennom ordene, hushjelpen gjennom hardt, fysisk arbeid. "Den myndige Emerenc tar styringen fra første stund." Historien skildrer ikke et herre/knekt-forhold, i hvertfall ikke i tradisjonell forstand. Her er det den myndige Emerenc som tar styringen fra første stund. Det er hun som godkjenner forfatteren og mannen hennes, før hun bestemmer seg for å ta husposten - hun ber til og med om referanser om familien. Dessuten er det Emerenc som fastsetter lønna, når hun skal komme og gå, hvordan rutinene i sin alminnelighet skal være og hvor skapet skal stå. I bokstavelig forstand. Verbale kraftdoser Dette må bare skjære seg, noe det også gjør - hele tiden og i opprivende, hysteriske, såre og tårefylte scener. Som oftest er det Emerenc som biskt går av med seieren, og med ikke annet enn hvesende forakt til overs for forfatteren: "Jeg vet ikke hvordan De har skaffet Dem et navn, for forstand har De lite av, De vet ingen ting om mennesker." Gir slike verbale kraftdoser henne sparken? Nei, for et slags ur-menneskelig og gåtefullt psykologisk lim utvikler seg og knytter kvinnene sammen, det limet som gjør oss til mennesker, tross kamp, ukvemsord og forskjeller. Men om Emerenc har like god orden på snakketøyet som på arbeidsgiverens sølvtøy, er hun også en dame med hemmeligheter. Hun slipper nemlig ikke folk innenfor døren hjemme hos seg selv. Hva skjuler hun? Når forfatteren får seg hund, bestemmer for eksempel Emerenc seg for at den skal hete Viola. Selv om det er en hannhund. Hvorfor det? Så, i forbindelse med skrivingens forpliktelser, vil skjebnen det sånn at forfatteren besøker traktene som Emerenc vokste opp i. Der griper hun en tråd som hun begynner å nøste i ... Døren i mennesket Bokas tittel henspiller selvsagt på døren til Emerenc, den som de to kvinnene befinner seg på hver sin side av. Men den henspiller også på døren i leseren, den i deg og meg. Szabó har en helt spesiell skrivestil. Det hypnotisk vakre språket i romanen er som dører som åpner rom etter rom i leserens eget hus av tanker og følelser, helt til man kommer til den innerste hjertedør og nakne veggen. "Hun er en dame med hemmeligheter, og ingen slipper innenfor døren hennes." Å lese Døren som å få servert et nydelig glass rødvin. Romanen har dype fargetoner, sammensatte nyanser og lang ettersmak. Når du er ferdig med boka, er ikke boka ferdig med deg, for å si det slik. Dessuten kan Døren gjøre selv de mest herdede av oss både varme i kinnene og aldri så lite susne. Bokpod (lydfil/podcast), film og prosjektansvarlig er Oppland fylkesbibliotek ved Olav Birketveit. For kontakt, søk på bok, mere info, flere podcaster eller digitale tjenester: http://www.bibliotekportalenoppland.no Bibliotekene i Oppland leser inn presentasjonene. Takk til Karin Lium fra Nordre Land folkebibliotek, som har lest inn denne presentasjonen.

• published: 29 Jun 2010
• views: 380