Herrnhuterne pynter sine bedehus med Betlehemsstjernen -- Als Herrnhuter Stern bezeichnet man einen beleuchteten Advents- oder Weihnachtsstern einer bestimmten geometrischen Bauart, der den Stern von Betlehem symbolisiert. Namensgeber, traditioneller Hersteller und Inhaber der Wortmarke ist die Herrnhuter Brüdergemeine. Benannt ist der Stern nach der Herrnhuter Brüdergemeine, die ihren Stammsitz in Herrnhut in der Oberlausitz hat, einem von den Nachfahren der Evangelischen Brüderunität Mähren am 17. Juni 1722 gegründeten Ort. http://de.wikipedia.org/wiki/Herrnhuter_Stern Norske kirkebygg : Bryn bedehus Bryn bedehus ble oppført for Bryn og Omegn Indremisjonsforening i 1921-22. Arkitekt var Gerhard Røed Henriksen (1895-1970). Bryn bedehus Her holder læstadianerne til. Den læstadianske forsamling i Oslo er skildret i et prosjekt om byens trossamfunn ved Oslo katedralskole. Fellesrådet melder ellers at Rødtvedt kirke leies ut til læstadianerne en gang i måneden. Bryn bedehus, Lars Levi Læstadius, læstadianere, læstadianerne, Den læstadianske forsamling, Gerhard Røed Henriksen, Bryn og Omegn Indremisjonsforening http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/464095_bryn-bedehus Als Herrnhuter Stern bezeichnet man einen beleuchteten Advents- oder Weihnachtsstern einer bestimmten geometrischen Bauart, der den Stern von Betlehem symbolisiert. Namensgeber, traditioneller Hersteller und Inhaber der Wortmarke ist die Herrnhuter Brüdergemeine. http://de.wikipedia.org/wiki/Herrnhuter_Stern Bryn bedehus, Johan Evjes vei 4 Bryn og Omegn Indremisjonsforening, en avdeling av Østre Akers menighet, lot i 1921-22 oppføre sitt bedehus ved arkitekt Gerhard Røed Henriksen. Bedehuset består av en høy hovedbygning og en lav sidefløy, og har panelte fasader. Hjørnene er markert med diskrete pilastre, og på hovedfløyens møne er en barokkpreget takrytter i beskjeden størrelse. Inngangspartiet har en kraftigere artikulering enn eksteriøret ellers. Stiluttrykket er nordisk nybarokk preget av klassisisme. http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/bryn.bedehus.html Arkitekter: Gerhard Røed Henriksen (1895-1970) Gerhard Røed Henriksen studerte ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim i tiden rundt 1915. Han etablerte seg som arkitekt i Kristiania i 1920, og var meget produktiv tidlig i 1920-årene, især som villaarkitekt i Aker. Hans viktigste arbeider er nok Bryn menighetshus, Johan Evjes vei 4 (1921-22, nordisk nybarokk) og Sæter menighetshus, sammen med arkitekt Gerhard Fischer (1921-25, barokkpreget nyklassisisme), senere Nordstrand Velhus. Blant hans mange villabygg nevnes Solbergliveien 1, 3, 5, 7, 10, 11, 19a, 20, 23 og 24 (1921-24), Skøyen allé 4 (1921), Heggeliveien 35 (1922), Lille Borgen vei 1 (1923) og Dalbakkveien 24 (1924). Villaene er preget av enkel nordisk nybarokk, senjugend og klassisisme. http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/henriksen.gerhard.html Brødremenigheten ble grunnlagt i Sachsen i Tyskland av grev Zinzendorf i 1727, men hadde aner tilbake til De bøhmiske brødre. I begynnelsen holdt de til i Herrnhut, og ble derfor kalt «herrnhutene». Deres kjennemerke var en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen. De drev også et omfattende misjonsarbeid. Norge Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene. Blant annet var det fra siste havdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 1820–1834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I hovedstaden holdt de til i Nedre Slottsgate 15. Søren Daniel Schiøtz (1796 – 1863) var en sentral person innen bevegelsen i Stavanger. http://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8dremenigheten Maria Quisling (født 1900 i Kharkov i Ukraina, død 17. januar 1980 i Oslo), født Maria Vasilijevna Pasetsjnikova, var Vidkun Quislings ektefelle. Hun var økonomiutdannet og ble kjent med Quisling da han arbeidet sammen med Fridtjof Nansen på et nødhjelpsprogram i Sovjetunionen. De skal ha giftet seg i 1923, selv om flere har hevdet at giftermålet aldri fant sted, og de fikk ingen barn sammen. Hun ble arrestert i 1945 etter påtrykk fra presse og opinion, men ble løslatt etter en uke og alle siktelsepunktene ble henlagt. Hun bodde resten av sitt liv i en leilighet i Erling Skjalgssons gate på Frogner i Oslo, som var hennes og Vidkun Quislings hjem før krigen, men som ble beslaglagt av myndighetene noen år etter krigen. Også hennes og ektemannens eiendeler ble beslaglagt, men i 1952 fikk hun tilbakeført eiendeler hun hevdet å ha brakt inn i boet. Disse ble etter hennes død solgt på auksjon og verdiene satt i «Maria Quislings legat» som forvaltes av Kirkens Bymisjon. http://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Quisling

• published: 14 Oct 2014
• views: 6