President Barack Obama advarer på nytt mot å bruke militærmakt mot Iran, slik Israel gjentatte ganger har truet med. Advarselen kommer få dager før Obama tar imot Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus. “Enhver militæraksjon i den regionen vil resultere i økt ustabilitet”, sier en talsmann for Det hvite hus, Jay Carney, som legger til at ”Iran grenser både til Afghanistan og Irak. Vi har sivilt personell i Irak, og vi har militært og sivilt personell i Afghanistan.”

Israel anklager iranerne for å utvikle atomvåpen i skjul, noe amerikansk etterretning, Pentagon og Det hvite hus sier at det ikke foreligger beviser for. “USA har heller ingen beviser for at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen”, understreker Carney. Iran fastholder at landets atomprogram utelukkende er av sivil karakter og knyttet til elektrisitetsproduksjon og kraftbehandling.

Irans utenriksminister Ali Akbar Salehi sier til og med at landet ser på produksjon av atomvåpen som en “stor synd”. “Jeg vil nok en gang understreke at vi ikke ser på atomvåpen som noe ærefullt, noe som man kan være stolt av eller noe mektig”, sa Salehi under en tale på en nedrustningskonferanse i Genève tirsdag.

“Tvert imot, basert på det religiøse dekretet vår religiøse leder har utstedt, der det går fram at produksjon, eierskap, bruk eller trussel om bruk av atomvåpen, både er ulovlig, nytteløst, skadelig, farlig og en stor synd”, fortsatte den iranske utenriksministeren, som også understreker at Iran ønsker en fredelig løsning på atomstriden med Vesten.

Salehi anklager Vesten for dobbeltmoral i atomstriden. De ser med kritiske øyne på Iran, men støtter samtidig Israel – det eneste landet i Midtøsten som står utenfor ikkespredningsavtalen NPT.

Franske politikere vedtok i januar at det er ulovlig å hevde at det ikke ble begått folkemord mot armenerne. Men nå har høyesterett funnet at vedtaket er i strid med grunnloven og ugyldig. Høyesterett hevder loven utgjør et brudd på ytrigsfriheten og at dette dreier seg om en sak mellom historikere.

Med kjennelsen i høyesterett håper Tyrkia at forholdet mellom de to landene snart kan komme i normal gjenge. Sarkozy sier imidlertid at han er svært skuffet og trist, og han har allerede gitt regjeringen beskjed om å utarbeide et nytt lovforslag som tar hensyn til høyesteretts innvendinger. Hva som videre vil komme til å skje vil fremtiden vise oss. Saken er ennå ikke over.

President Nicolas Sarkozys parti erklærte onsdag at det ikke vil være noen ny fransk lov i forhold til folkemordet  frem til etter Frankrikes presidentvalg. Men det har nå blitt sådd tvil om Frankrikes lov vedrørende nazistenes folkemord mot jødene under Andre verdenskrig også bryter med grunnloven og begrenser ytringsfriheten.

Det har blitt rapportert at 20.000-50.000 mennesker deltok i anti-armenske protester i helga og bar bannere hvor det blant annet sto “Dere er alle armenere, dere er alle bastarder” og “Idag Taksim, imorgen Yerevan: Vi vil kommer over dere plutselig om natta.” Blant dem som holdt appeller ved demonstrasjonen i Tyrkias kjente Taksim plass var det flere av lederne som er med i Erdogans AK parti, inkludert den tyrkiske innenriksminister Idris Naim Sahin.

Ifølge erklæringer fra protestarrangørene ved protesten planlegges lignende demonstrasjoner i mer enn 50 byer rundt om i Tyrkia. Ved Suleyman Demirel universitetet i Isparta ropte studentene “Ararat vil bli deres grav” og andre rasistiske slagord.

On April 17, 2012, people all over the world will join together for the second Global Day of Action on Military Spending. We urge you to join us.

The current economic crisis has put pressure on the world’s governments to reduce spending on critical human needs: confronting climate change, battling deadly diseases, achieving the Millennium Development Goals. But apart from a few courageous exceptions, national governments continue to waste enormous resources on the military. Figures from the 2011 Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) annual report show that the world’s governments are spending more than ever on the military: $1,630 billion per year – and rising. If spent differently, this money would go a long way to resolving the real challenges facing our planet.

On April 17, SIPRI will announce the military spending figures for 2011. Our GDAMS actions in capital cities and other locations around the world will offer the mass media photo opportunities and local stories about military spending. Local organisers can schedule their action on or near the Global Day.

This is the second Global Day. Last year’s event, held on April 12, 2011, was a big success, with nearly 100 actions in 37 countries. In 2012, activists will organize many types of events, from protests at military bases to teach-ins. Each location will devise its own approach. But all the events will highlight the latest figure for global military spending, which will likely approach $1.7 trillion. Our campaign could be built around slogans such as: What would you do with $1.7 trillion? When our countries are broke, should we spend Trillions for War or Trillions for Peace? Make Jobs not War! etc.

CASTRO: Manuel Zelayas kone, Xiomara Castro seiler opp som en sannsynlig framtidig president i Honduras.

Etter kuppet i Honduras hvor Manuel Zelaya ble styrtet med vold av den politiske og økonomiske eliten, så det ut som om kuppmakerne hadde sikret makta etter et kjapt valg hvor Zelayas støttespillere ikke hadde fått mobilisert, men som likevel ble anerkjent i store deler av verden.

Senere kom Zelaya tilbake, den Honduranske regjeringen innrømmet at kuppet var nettopp det, og det kan nå gå mot et reelt valg i Honduras.

Zelayas støttespillere og opposisjonen mot kuppet har nå dannet et politisk parti, LIBRE,og stiller seg bak Xiomara Castro - Zelayas kone - som kandidat.

I følge Klassekampen topper Castro januar-meningsmålingen fram mot presidentvalget. Samtidig er den sittende presidenten Porfirio Lobo ekstremt upopulær, og Honduras er blitt til et av verdens voldeligste land etter kuppet.

Som kjent var det ikke bare Zelaya som ble bortført kuppnatten, og i dagene som fulgte. Også andre poitikere, journalister og aktivister ble bortført, utsatt for vold, eller drept for å sørge for at kuppet skulle lykkes.

En ny svensk rapport skrevet av professor Inge Axelsson sammenligner kvaliteten på omsorgstjenester utført av kommersielle og ikke-kommersielle aktører de siste tiårene. Axelssons konklusjon er enkel: «Undvik vård på sjukhus eller vårdhem som drivs med vinstkrav. Landstingen [fylkeskommunene] bör inte sluta avtal med sådane institutioner.»

Les mer under