25. og 26. februar 2012 avholder Attac Norge sitt 11. landsmøte. 

Attac Norge går inn i en ny periode med økt oppmerksomhet og medlemsvekst i ryggen. Gjennom hele 2011 fikk vi 2-3 nye medlemmer hver uke. “Vi har tenkt å gå inn i en ny periode med enda høyere aktivitet og fortsatt medlemsvekst” sier Benedikte Pryneid Hansen, som stiller til gjenvalg som leder for andre gang.
Fokus på krisa i Europa blir et naturlig tema for Attac å arbeide med i perioden som kommer. “Våre alternativer trengs i debatten. Det er tydelig for de aller fleste at den medisinen troikaen IMF, EU og den europeiske sentralbanken foreskriver ikke virker. Tvert i mot gjør den vondt verre. Kreditorene må ta betydelige tap, de må stilles til ansvar for en uansvarlig utlånspolitikk. En gjeldsrevisjon som inkluderer befolkningen og sivilsamfunnsorganisasjonene må på plass, og gjeldsslette er eneste løsning for å få de søreuropeiske landene ut av krisa”

Fra den 28. november til den 9. desember pågikk den 17ende klimakonferansen – Conference of the Parties (COP 17) i UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) i Durban, Sør Afrika. Det er her avgjørelser vedrørende hva man skal gjøre for å unngå klimakatastrofe blir tatt.

Under FN klimaforhandlingene i Durban  ble det avholdt et alternativt forum kalt Occupy COP 17. Man kom her blant annet frem til at man ville støtte erklæringen til Climate Justice Now! (CJN!), som er bred koalisjon av sosiale bevegelser og NGOer.

Den britiske grønne aktivisten Polly Higgins foreslo i 2008 opprettelsen av en egen internasjonal klimadomstol. Morales gikk inn for dette ved å framsette krav i FN om opprettelsen av en klimadomstol for å sanksjonere stater som engasjerer seg i “økomord”, definert som forbrytelse mot biodiversitet, naturen og Moder Jord. På samme måte som Den internasjonale domstolen i Haag dømmer krigsforbrytere skal en domstol for klimasyndere kunne dømme land som forurenser for mye.

Oslo kommune og Hafslund Nett nekter å utlevere avtalen bak nedstigningstårnene i hovedstaden til Fylkesmannen. I november beskrev kommunal-rapport.no hvordan reklameselskapet JCDecaux tjener millionbeløp på 48 nedstigningstårn som kunne vært fjernet fra nyttår. Avtalen som siden 2001 har sikret reklameselskapet millioninntekter på salg av reklameplass i Oslos gater er hemmeligstemplet.

Kommunal Rapport har siden november gjentatte ganger klaget på hemmeligholdet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har likevel hittil ikke behandlet saken. Årsaken er at både Oslo kommune og Hafslund Nett AS ignorerer gjentatte oppfordringer om å sende en kopi av den omstridte kontrakten til Fylkesmannen:

Hafslund Nett AS har siden november fått fire brev av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. «Det legges til grunn at Hafslund ikke vil etterfølge Fylkesmannens anmodninger», skriver Fylkesmannen i et brev til Kommunal Rapport. Oslo kommune har også fått flere brev fra Fylkesmannen. Etter klage fra Kommunal Rapport har kommunen også opplyst til Sivilombudsmannen, at kontrakten skulle utleveres i midten av januar. Det har ikke skjedd, skriver Kommunal Rapport.

Jeg tar saken opp med Byrådet.

Vikarbyrådirektivet er et direktiv til besvær: Det har et krav om likebehandling av arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbransjen. På den andre sida har det et krav om at det skal bli enklere å leie inn. Direktivet har "to ansikter". Det har ført til delte meninger på venstresida om hvorvidt direktivet er bra eller dårlig for arbeidstakerne og fagbevegelsen. Ikke alt som er sagt om direktivet er riktig, etter vår mening, og det gjelder fra begge sider. Artikkelen er kalt 10 alternative spørsmål og svar om direktivet. Grunnen er at tittelen 10 spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet var opptatt. Den er i bruk på Arbeiderpartiets hjemmeside.

10 alternative spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet er skrevet av Kjell Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening.

Les artikkelen nedenfor.