Nettstedet desmogblog.com lekket tirsdag ut konfidensielle styredokumenter som avdekker et omfattende nett av klimaskeptiske forskere og andre som får betalt av det liberalistiske Heartland Institute i USA for å undergrave konklusjonene til FNs klimapanel IPCC. De lekkede dokumentene viser detaljerte regnskaper, budsjett, prosjekter, hvem som finansierer instituttet og prosjektene, og hvilke klimaskeptiske forskere som står på deres lønningsliste.

Fra en epost: “At the moment, this funding goes primarily to Craig Idso ($11,600 per month), Fred Singer ($5,000 per month, plus expenses), Robert Carter ($1,667 per month), and a number of other individuals, but we will consider expanding it, if funding can be found.”

The DeSmogBlog Project

Lekkasje avslører dollar-flom til klima-skeptikere

How big business funds climate change denial

De siste tiårene har milliarder blitt pøst inn for å krympe de enorme levekårsforskjellene mellom bydelene i Oslo. Likevel tjener de fremdeles dobbelt så mye i vest og dør mye tidligere i øst.Det viser det interaktive kartet NRK.no i dag presenterer. Mer enn 50 ulike statistikker på bydelsnivå i perioden 2007-2011, alle med fokus på levekårene for hovedstadens befolkning, viser et markert geografisk skille mellom øst og vest i hovedstaden. Vestkantfolk på St. Hanshaugen, Frogner, Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern har det gjennomgående bedre enn sine naboer i øst på flere områder:

Lenger levealder
Mindre sykefravær
Lavere arbeidsledighet
Høyere inntekt
Færre samlivsbrudd
Færre sosialklienter og kommunalboliger
Bedre skoleprestasjoner

– Hovedforklaringen bak problemene ligger i underliggende, sosiale strukturer. Slike områderettede tiltak som disse programmene fører mye positivt med seg, men løser ikke de grunnleggende problemene. At folk for eksempel ikke får jobb, løses ikke i Groruddalen. Når en innvandrer ikke får jobb, handler det om arbeidsmarkedet, språkproblemer, diskriminering, utdanning og slike forhold, sier SSB-forsker Anders Barstad.

Og da trenger byen en politisk ledelse som erkjenner problemet, og vil gjøre noe med dem. Da Høyres sosialbyråd Anniken Hauglie tiltrådte uttalte hun at det ikke er et mål for henne å få slutt på levekårsforskjellene mellom øst og vest. For henne er ulikhetene ikke en primæroppgave å ta fatt i.

All we are Greeks! Saturday, February 18, International Day of Action

Gresk politi barket sammen med titusenvis av demonstranter utenfor nasjonalforsamlingen i Aten, mens politikerne inne i bygningen jobbet på spreng med en ny sparepakke. Den nye pakken med svært upopulære sparetiltak ble vedtatt av den greske nasjonalforsamlingen mens opptøyene raste i Atens gater søndag kveld.

Titusener av demonstranter hadde samlet seg utenfor nasjonalforsamlingen foran avstemningen om sparepakken. Samtidig gikk svartkledd ungdom til angrep med stein og bensinbomber, og kinoer, kafeer, butikker og banker ble satt i brann.

Sparepakken, som skal sikre ferske krisemidler til landet, er et vilkår for at EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal utbetale nye krisemidler til Hellas. De tre kreditorene står klar med 130 milliarder euro (985 milliarder kroner) i ferske lån til landet forutsatt at innstrammingstiltakene kommer på plass.

Hellas’ største fagforeningsgruppe for politi, Federation of Greek Police, truer nå med å utstede arrestasjonspapirer for folk som arbeider innen landets EU og IMF avdelinger for å kreve dypt upopulære krisetiltak. I et brev beskylder de dem for “… drive pengeutpressing og i hemmelighet fjerne demokratiet og den nasjonale suvereniteten” og at et av deres mål vil være IMFs lokale leder, Poul Thomsen.

For å fylle ut tiden fram til neste leserinnlegg (eller fysikkforedrag), kan jeg jo legge ut noe som blir tilgjengelig eksklusivt på denne bloggen. Et kort selvbiografisk notat, som (selv om jeg er skeptisk til for overdrevet navlebeskuing) kanskje kan være interessant fordi det tross alt er politikk det handler om.

Hva som er den viktigste grunnen til at jeg er politisk aktiv er kanskje et vanskelig spørsmål, men i og for seg desto bedre. De vanskelige spørsmålene er ofte de beste. Først og fremst ser jeg ikke på meg selv som politiker, selv om jeg har en 20%-ressurs til å drive med politisk arbeid. Jeg tenker vel heller på meg selv i den litt bredere kategorien “politisk aktiv”, siden jeg ikke egentlig ser noen vesensforskjell på det arbeidet jeg gjør og det som mange andre gjør i organisasjoner som ikke i og for seg er partier men som likevel gjør et arbeid som i aller høyeste grad er politisk - som miljøorganisasjoner, fagforeninger og ulike frivillige organisasjoner. Og jeg er jo også aktiv i slike organisasjoner.

Når vi diskuterer veiledende sosialhjelpsnormer i Oslo bystyre blir det alltid - som begrunnelse for de lave satsene - understreket at sosialhjelp etter loven skal være en kortvarig ytelse.

Men virkeligheten er allikevel at rundt 50.000 mennesker er langtidsmottakere av sosialhjelp. I løpet av et år for rundt 19.000 Osloborgere sosialhjelp, og rundt 25 prosent av disse er langtidsmottakere av sosialhjelp. Rusavhengige Bjørn Jønsberg (57) har levd på sosialhjelp i 25 år. – Jeg må hele tiden skrive søknader om sosialhjelp. Det er et mas og uverdig. Ingen skal måtte gå så lenge på sosialhjelp. Hvem kan leve av 5600 kroner måneden? spør Bjørn.

– Vi møter daglig rusavhengige som har gått 10 – 15 – 20 år på sosialhjelp. Det er uverdig. Mange av dem er alvorlig syke, både psykisk og fysisk, men blir ikke utredet skikkelig. Dermed får de ingen diagnose som Nav kan godkjenne for uførepensjon. Rusavhengighet i seg selv kvalifiserer ikke som sykdom, sier Kirsten Frigstad, leder ved 24SJU, et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest utsatte rusavhengige.

Det må være en prioritert politisk oppgave å få til offensive tiltak for Bjørn og de 4. -5.000 langtidsmottakere av sosialhjelp i Oslo.