Respons Analyse for Aften 30. august 2011

Partiet Rødt ser ut å ville gjøre et brakvalg, noe også De Grønne ser ut til å gjøre. Har de ”ekte rødgrønne” endelig vind i selene? Vil valget vise veien til et mer solidarisk og miljøvennlig Norge?

Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes Kommunistparti (AKP) gikk på 2000-tallet sammen om å lage det nye partiet Rødt, som ble stiftet den 11. mars 2007. Rød Ungdom (RU), som tidligere hadde fungert som ungdomsorganisasjon for både RV og AKP, ble partiets ungdomsorganisasjon. Partiet utgir gratisavisa Rødt nytt og tidsskriftet Rødt!.

Men denne samlingen på den revolusjonære venstresiden var bare starten. I prosessen med å utforme det nye partiet invitertes alle som ønsker et nytt samfunn og som er enige i at det trengs et nytt parti som redskap i den daglige klassekampen, slik at man sammen kunne skape et nytt parti. Utover arbeidet i folkevalgte organer, jobber Rødt og partiets medlemmer også aktivt innenfor blant annet fagbevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen.

Klimanettverket har i løpet av de siste to årene blitt en lovende arena for aktivisme og samling rundt vår tids største, felles utfordring. Nå ser vi en tendens til dalende interesse for klimaspørsmål, selv om det globale bildet i et kritisk tiår blir stadig mer dramatisk.

Det har vært en sommer med mange og dype sår. Likevel ser vi framover, og erkjenner at demokratisk deltakelse er viktigere enn noen sinne. Også i klimakampen. Vi ønsker derfor å invitere deg til Norsk klimanettverks høstkickoff den 8. september kl. 18.00 i Westerdals nye flotte bygg på Vulkan i Maridalsveien 17 D. Dette er er møte som vil gi inspirasjon og retning til det viktige arbeidet vårt framover.

Også klimanettverket trenger fornyet giv – en liten, koordinert innsats fra gamle og nye venner – dersom vi skal sette klimasaken på kartet i tiden som kommer, spre ideene våre i det offentlige rom, og formidle klimakampens verdi og nødvendighet for stadig nye venner. Vi trengs.

Klimameldingen er utsatt. Statoil viser ingen tegn til å revurdere deltakelsen i et klimafiendtlig oljekappløp i Alberta. Og utvinningsiveren på norsk sokkel er heftigere enn på lenge!  Spørsmålet for klimanettverket, er: Hva gjør vi nå?  Sett av 8. september og bli med i klimakampen videre!

PS: Vi avslutter med hyggelig samvær!

Debatten mellom undertegnede og høyreleder Erna Solberg i et knippe norske aviser ruller videre. Solberg har hatt svarinnlegg i tre aviser, og jeg har mitt svar igjen i Altaposten i dag.

Høreleder Erna Solberg svarer 24/5 på min utfordring om at høyreskolens tellekanter er nettopp det som ødelegger norsk skole og skremmer vekk de lærerne vi trenger å rekruttere.

Solberg vektlegger å skape karriereveier for lærere, og konkretiserer det gjennom å styrke karriere- og videreutdanningsmulighetene for lærere. Dette er det ikke vanskelig å være enig i. I flere år har jeg som Rødt-representant i Sør-Trøndelag jobbet sammen med Utdanningsforbundet for å få fylket til å utnytte videreutdanningsordningen bedre enn i dag. Forøvrig helt uten støtte fra Høyre. Denne utfordringen kan derfor Solberg heller sende til sin høyrekollega Torhild Aarbergsbotten i Sør-Trøndelag, enn til Rødt.

Men hovedspørsmålet – rapporterings- og dokumentasjonsregimene som lærerne i dag lever under, med Høyres støtte, går hun ikke inn på. Heller ikke vil hun øke lærernes lønn, og ikke sier hun noe om å øke lærertettheten. Ingenting av det som virkelig monner, vil Høyre gjøre. Solbergs skoleutspill bærer dermed preg av tom retorikk og billig symbolpolitikk.

“This failure to appreciate the revolutions as a rebellion not just against local dictators, but against the global neoliberal programme they were implementing with such gusto in their countries, is largely a product of how we on the western left have been unwitting orientalists, and allowed the racist “clash of civilisations” narrative to define our perceptions of the Middle East. We have failed to see the people of the region as natural allies in a common struggle.”

Patrick Bond, Economic attacks against Arab democracy, June 2011

“The current transition government remains committed to the open market approach, which Egypt will further pursue at an accelerated rate following upcoming elections […]. We also believe that public-private partnerships have much potential as an effective modality for designing and implementing development projects, particularly in infrastructure and service sectors (transport, health, etc.). Therefore we will encourage PPP initiatives.”

Spokesperson of the Egyptian government at the EBRD (European Bank for Reconstruction and Development) Annual General Meeting in May 2011, where Egypt was promised funds.

Arab revolutions: “natural allies in a common struggle”

Sara Azhme Rasmussen melder seg med brask og bram ut av “kjærlighetsprosjektet” i Aftenposten 31/8. Hun beskriver en dyster virkelighet hvor “venstresiden” kommer med anklager og debatt knebles etter 22/7. Dette gjør hun ironisk nok samtidig med at hun motbeviser sin egen påstand. Jeg kjenner meg over hodet ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen til Rasmussen.

Selvsagt skal vi bekjempe det inhumane og fascistiske tankegodset som Breivik stod for. Like selvsagt skal vi bekjempe det til den muslimske terroristen Abdul-wahab, som hun retter søkelyset på. De to er på mange måter speilbilder av hverandre - resultater av den samme høyreekstreme konservative tenkningen fra to ulike kulturer, og de blir hverandres "gode fiende".

Men like lite som Breiviks handlinger og islamofobe tankegods er representativt for kristne, er selvsagt et lite fåtall ekstremister av Al Qaida-typen representative for muslimer. Om det er et oss mot dem, er det alle oss millioner ateister, kristne, muslimer, hinduer, jøder etc. som motsetter oss den type gruppetenking som Breivik m.fl. står bak, mot de konspiratoriske få som forsøker å demonisere "de andre", enten det er kristne, muslimer eller jøder.