Uganda
Koordinater: 1°27′00″N 32°20′38″Ø
| Republic of Uganda | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Uganda | |||||
|
|
|||||
| Nasjonalt motto: | |||||
| For God and My Country (For Gud og mitt land) | |||||
|
|
|||||
| Innbyggernavn | Ugander, ugandisk | ||||
| Hovedstad | Kampala | ||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 83 236 040[a] km² 15,39 % |
||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 37 33 398 682[b] |
||||
| Bef.tetthet | 141,5 innb./km² | ||||
| HDI | 0,422 (rangert som nr. 143) | ||||
| Styreform | Republikk | ||||
| President | Yoweri Museveni | ||||
| Statsminister | Apolo Nsibambi | ||||
| Offisielle språk | Engelsk og Swahili | ||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 9. oktober 1962 |
||||
| Valuta | Ugandisk shilling (UGX) | ||||
| Nasjonaldag | 9. oktober | ||||
| Nasjonalsang | «Oh Uganda, Land of Beauty» | ||||
| ISO 3166-kode | UG | ||||
| Toppnivådomene | .ug | ||||
Kart over Republikken Uganda |
|||||
|
|
|||||
Uganda er en republikk i Afrika og grenser mot Tanzania, Rwanda, Den Demokratiske Republikken Kongo, Sudan og Kenya. Viktige eksportvarer er kaffe, te og bomull. Viktige importvarer er maskiner, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Kenya, Storbritannia og Japan.
Innhold |
[rediger] Demografi
Folketallet er beregnet til 20,6 millioner i 1997 og årlig befolkningsvekst er 2,8%. Fødsels og dødsratene er meget høye, henholdsvis 46,9 og 20,5 promille. Nesten halvparten av befolkningen er under 15 år, og kun 10% er over 45 år. Forventet levealder er 42 år både for menn og kvinner.
Befolkningen er delt inn i en rekke etniske grupper med til dels store forskjeller i kultur og språk. Cirka 70% av befolkningen snakker bantuspråk. I 1960-årene var det cirka 80 000 asiater i Uganda, de var vesentlig av indisk og pakistansk herkomst. Disse ble utvist av presidenten i 1972, bare omkring 1000 ble tilbake. Til forskjell fra Kenya og Tanzania har Uganda aldri hatt noen stor befolkning av europeiske kolonister.
Størstedelen av befolkningen lever på landsbygda, kun 31% lever i byene. Folketettheten er størst langs nordkysten av Vicoriasjøen, hvor flere av de største byene ligger. Landets nordlige områder er tynt befolket. De største byene er hovedstaden Kampala med 773 500 innbyggere i 1991. På andreplass kommer Jinja med 61 000 innbyggere.
[rediger] Historie
Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog, som var bebodd av pygmestammer som var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammer presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk. Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et aristokrati som delvis eksisterer den dag i dag. Blant disse hadde kongerikene Buganda og Bunyoro ledende roller.
Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen. Det eksisterte dengang tre kongeriker: Bugunda, Bunyoro-Kitara og Ankole. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver. I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling.
Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere James Augustus Grant og John Hanning Speke kilden til Nilen. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. Samuel Baker avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt kannibalisme. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske misjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste.
I årene 1884/1885 ble de to kolonimaktene i området, Tyskland og Storbritannia enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høilands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika.
I 1888 ble området underlagt det britiske Ostindiske kompani. Herfra ble storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med kongeriket Buganda. I året 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. I 1894 ble Uganda en del av et britisk protektorat. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statstystem. I 1902 ble området British East Afrikas oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya.
Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda.
På 1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkal kongres. I 1962 ble Apolo Milton Obote landets første statsminister, samtidig med at landet ble uavhengig. Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte massakre, fjernet han seg fra befolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. I januar 1971, mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant.
De åtte år Amin regjerte var preget av massive menneskerettighetsbrudd og økonomisk nedgang. Forfølgelse og massakre av etniske grupper (særlig acholi- og lango) som hadde tidligere støttet Obote, førte til 100.000-300.000 drepte. Han førte en svært mislykket økonomisk politikk særlig etter at han utviste landets asiatiske befolkningen i 1972. Disse stod for en betydelig del av håndverk og handel. Interne stridigheter i militærregimet var betydelig og førte til at de fleste militærledere ble drept.
I april 1979 ble byen Kampala «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, og Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. I de etterfølgende valg ble Obote og ikke Museveni valgt. Deretter gikk Museveni, som anklaget Obote for valgfusk, «ut i bushen». Dette er i Afrika et utbredt synonym for geriljakrig.
[rediger] Politikk og administrasjon
Landets nåværende president, Yoweri Museveni, har vært ved makten siden 1986.
Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et National Assembly, som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år.
Museveni har maktet å stabilisere store deler av Uganda, men LRA (Herrens motstandsarme) og regjeringsstyrkene kriger i nord. Denne krigen har pågått siden Museveni overtok, og brer seg nå (2006) også over i nabolandene Sudan og Kongo. Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt men LRA og regjeringsstyrkene fortsetter kampene. Halvparten av Uganda sitt statsbudsjett kommer fra utenlandsk bistand. Direkte budsjettstøtte over flere år har ikke maktet å forhindre at over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom. Direkte statsstøtte benyttes i Uganda, et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon.
[rediger] Menneskerettigheter
Utdypende artikkel: Menneskerettigheter i Uganda
Menneskerettighetssituasjonen i Uganda var svært dårlig under Idi Amins diktatur. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmennelige menneskerettigheter og i 2008 er det så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner tilknyttet Musevani sitt styre. Noen av disse er kun ansvarlige ovenfor presidenten, og er ikke ansvarlige ovenfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske oposisjonen.
[rediger] Næringsliv
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 9,3 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 5,56 % | 2005, UNDP Database | |
| Konsumpriser | 3,5% | 2004, UNDP Database | |
| Arbeidsløshet | 3,0 % | 2003, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse | -1,24 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Betalingsbalanse | -0,26 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | 1,20 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 316 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Se også
[rediger] Lenker
- Ugandas nasjonalsang[1]
|
||||||||||||||||||||
.svg)
|
|||||
|
|||||
|
||||||||
|
|||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
