Dersom en pasient etter snart 10 års medisinering bare blir verre, skal legen da fortsette å gi mer av en åpenbart feil medisin fordi USA og Nato sier at den kommer til å gjøre pasienten frisk?

Hva med å lære av de sovjetrussiske erfaringene? Norske soldater og Nato må ut av Afghanistan dersom det skal bli fred i landet, og dersom internasjonal terror skal bekjempes, skriver Hallgeir Langeland.

NUPI-forsker Karsten Friis utfordrer oss i en artikkel i VG:

Ifølge statsminister Stoltenberg er vi der «for å hindre at landet blir brukt som et oppmarsjområde for internasjonal terrorisme». Det handler altså om sikkerhet for oss selv og ikke primært om et humanitært engasjement. Velferden til den Afghanske befolkningen er dermed først og fremst et middel til å oppnå vårt primære mål: En stabil Afghansk stat som vil forhindre en ny oppblomstring av Al-Qaida og Taliban.

Vil regjeringen, dersom den mener at Norge er i Afghanistan først og fremst for å bekjempe internasjonal terror, være villig til å øremerke de sivile
innsatsmidlene til prosjekter som har dette eksplisitt for øye? Det ville være radikalt ut ifra norske tradisjoner og selvbilder som en ikke-politisk
fredsnasjon, men det er først når det skjer at de uttalte målsettingene om terrorbekjempelse blir mer enn bare snakk, skriver Karsten Friis.

Hva mener andre om denne utfordringen?

En fremtredende amerikansk general, James Mattis, som kan bli etterfølger til general David Petreaus, som nå er USAs kommandant i Afghanistan, som leder for USAs Sentralkommando, har sagt det er ”morsom å skyte folk” i Afghanistan. Han siktet til Taliban, som undertrykte kvinner. Og sa: ”So it´s a hell of a lot of fun to shoot them.” (The Independent 10. 07.10.) Det stilles nå spørsmål ved om norske offiserer i Afghanistan deler generalens glede over å skyte sine motstandere – Taliban eller andre – i landet?

Det er skrevet at et krigsrop blant norske soldater, før de går i strid, skal være: ”Til Valhall!” Der motstanderen roper Allah Akhbar (Gud er Størst.)

I nyheter de siste dagene har vi sett en meningsmåling fra Kandahar- og Helmand-provinsene, dvs. pashtun-dominerte provinser. Reuters starter meldingen om dette med følgende ord: “NATO is failing to win hearts and minds in Afghanistan”. Blant funnene er at 75 % mener at okkupantene ikke respekterer deres religion eller tradisjoner, at 74 % mener at det å støtte utenlandske styrker er feil, at 68 % mener NATO styrkene ikke forsvarer dem og at 65 % mener Taliban og deres leder, Mullah Mohammad Omar, bør delta i den afghanske regjeringen.

Dette er etter nesten 9 års krigføring. Vesten vil aldri vinne “the pashtun heartland”, tross alle de fine ordene på konferansen i Kabul i dag.

Pashtunerne er den største befolkningsgruppen, men utgjør kun 45 % av innbyggerne. Ved invasjonen i 2001 valgte USA å alliere seg med Nord-alliansen, som i stor grad hadde tapt 1990-tallets borgerkrig mot pashtunerne, men som fortsatt holdt store områder i nord og vest.

- Altfor mange med rus og psykiatriproblemer får ikke dekket sitt behov.

- Heroinutdeling forverrer situasjonen for misbrukerne.

- Det må etableres nok behandlings- og rehabiliteringsplasser

Dette er hovedpunktene i en kronikk av den nye sosialbyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H). Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt hun står for, men merker meg at hun går tungt inn i saksfeltene og har konstruktiv tilnærming til løsninger.

«Idaaaa?» Mr. Jackson så opp fra dataskjermen sin.
«Ja?»
«Jeg har funnet en blogg jeg leser.»
«Mhm?»
«Sånn leser fra begynnelse til slutt-leser»
«Ah, vis meg»

Og så ble jeg hekta.

Hyperbole and a Half er laget av en dame som skriver om livet sitt. Det er rare greier dette her. Noen av de dårligste bloggene jeg har lest, er skrevet av folk som skriver om livet sitt. Noen av de beste bloggene jeg har lest, som Dooce og Gi et lite vink er skrevet av folk som skriver om livet sitt.

Livet kan nemlig være forferdelig morsomt. Alt handler om hvor flink skribenten er. Og damen bak Hyperbole and a Half er veldig, veldig flink. Bloggen består av personlige betraktninger sammen med illustrasjoner bloggforfatter har laget i Paint.

Den er hysterisk morsom og veldig avhengighetsskapende.
Her er et par tekster du kan begynne å lese.

My dog is retarded