Coalition for Unity and Democracy (CUD) eller (CDU) refererer til Kinijit, en koalisjon av fire eksisternde politiske partier i Etiopia, som gikk sammen for å konkurere for seter under valget i 2005, som de mener ble kuppet av Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF).

Den 6. november organiserte CUD en uke med streiker og en boikott av selskaper eid av medlemmer av EPRDF, så vell som en boikott av det nye parlamentet. Som reaksjon fratok regjeringen CUD lovgivere deres parliamentariske immunitet og arresterte flere CUD medlemmer. Det er porøse tak, elendige forhold og ekstreme temperaturer og helsen til tre av hovedopposisjonsfigurene, Hailu Shawul, Mesfin Woldemariam og Berhanu Nega, har lidd under deres fangenskap og nødvendige opphold på politihospitalet.

Den nåværende utvikling på Afrikas horn synes å være preget av oromoenes kamp for frihet, rettferdighet, demokrati og selvstyre. Oromoene har vært hovedopposisjon og lidd under regimet til Zenavi hvor de etiopisk ortodokse tigrayanerne og Tigrain People Liberation Front (TPLF) er sterke. Oromo nasjonalisme kombinert med bevissthet vedrørende de økte menneskerettighetsbruddene og plyndring av oromiske ressurser av TPLF-ledete selskaper utgjør en stadig større utfordring for Meles Zenawi, som har søkt ulike metoder for å fortsette sin anti-oromo politikk gjennom å trekke fokuset bort fra dette. Blant annet ved å gå til krig mot Somalia.

Det pågår internasjonale anstrengelser for å skape et bedre forhold mellom EPRDF og CUD, noe som ikke har lykkes. CUD appellerer derfor til alle politiske og sivile organisasjoner, media, menneskerettighetsgrupper og individer engasjert med menneskerettigheter og demokrati å støtte deres sak gjennom å delta i den globale kampanjen for å frigjøre etiopiske samvittighetsfanger i februar. Det vil bli holdt demonstrasjoner fra den 14. til 16. februar i USA, Europe, Afrika, Australia og Canada osv.

Alliance for the Planet, en gruppe av omkring 50 miljøorganisasjoner, inkludert de lokale bransjene av Greenpeace og WWF, samt profesjonelle organisasjoner forbundet med miljø, har sendt et opprop til alle verdens borgere om 5 minutter stans den 1. februar 2007. Folk over hele verden skal skru av deres lys og elektriske utstyr i New York 1.55 pm og 2.00 pm, i London 18.55 og 19.55 og i Frankrike og Italia 19.55 og 20.00. Eiffel tårnets 20.00 lyskuler vil bli skrudd av.

Dette handler ikke om å spare 5 minutter elektrisitet, men for at media, politikere og sivile samfunnsfigurer skal sette fokus på den globale oppvarmningen. Dagen er valgt på grunn av det er den dagen den nye FN rapporten om globale klimaendringer vil komme ut i
Paris, hvor det har blitt holdt møte fra 29. januar til den 1. februar.

Det blir forventet at Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), etablert i 1988 av World Meteorological Organization (WMO) og United Nations Environment Programme (UNEP) for å vurdere ”risikoen av menneskeforårsaket klimaendring”, vil erklære at klimaendringer allerede er på vei, mange år tidligere enn forventet og at konsekvensene for mennesker og biodiversiteten kan være store.

Så tidlig som i 1988 forsøkte diverse vitenskapsfolk å sette klimaet på dagsorden ettersom menneskelig aktivitet ville bli ”et utilsiktet, ukontrollert globalt gjennomtrengende eksperiment som viss konsekvenser kun ville bli overgått av en global kjernekrig.”

Kyotoavtalen, et tillegg til den internasjonale avtalen om klimaendringer og som inkluderer mål for reduksjon av drivhusgasser, ble forhandlet frem i Kyoto, Japan i 1997 og ble autorisert i 2005 etter ratifisering av Russland i 2004. I desember 2006 var den blitt signert av 169 land og andre regjeringsenheter, men ikke av land som USA og Australia.

Nå advarer et voksende antall internasjonale ledere om at klimaendringer er, i følge den britiske sjefsvitenskapsrådgiver David King, ”det største problem vi står opp mot i dag – selv mer seriøst enn trusselen for terrorisme.”

LES MER:
Klimaendringer og fremtiden

De kapitalistiske fyrster
Dagens kriger
Kampen om sannhet
Okkultismens former
Tredje verdenskrig

I år, fra den 25. til 30. januar, har World Social Forum (WSF) holdt en internasjonal samling for politiske aktivister som ønsker å gjøre den globale politikken mer sosial og som er et resultat av den økende motstanden mot dagens økonomiske globalisering, i Nairobi, Kenya, parallelt med Verdens økonomiske forum (WEF). Sammen står tusenvis av aktivister sammen under slagordet ”vår kamp, våre løsninger.”

På den nærstående NATO Conference on Security Policy (CSP), hvor politikere, våpenforhandlere og NATO-generaler harmoniserer deres strategier og som vil finne sted fra den 9. til 11. februar i Munchen, Tyskland, vil mer enn 250 høytstående deltagere fra 40 nasjoner møtes i hotel Bayerischer Hof. Den russiske president Vladimir Putins deltagelse vil gjøre møtet til et av de viktigste møtene uttalte konferansevert Horst Teltschik.

Tyskland er samtidig plassen for det kommende vintermøtet i Hamburg i Peoples Global Action (PGA), en bevegelse født i perioden mellom den 23. til 26. februar 1998, da grasrotbevegelser fra alle kontinenter møttes i Geneva for å lansere et globalt koordineringsnettverk av motstand, en ny allianse av kamp og solidaritet mot WTO, det globale markedet og turbokapitalismen. Et globalt verktøy for kommunikasjon og koordinering for alle de som slåss mot ødeleggelsen av menneskeheten og planeten og for å bygge lokale alternativer til globaliseringen.

G8 møtet, som vil bli holdt i begynnelsen av juni 2007, vil også bli holdt i Tyskland. G8 ble etablert i 1975 for å finne ut av hvordan man sammen kunne plyndre og underlegge seg resten av verden. Statslederne for de 8 økonomisk mektigste landene vil i år møtes i Heiligendamm i nærheten av Rostock ved det baltiske hav.

Det har vært og vil være en motbevegelse over hele Europa som overgår alle begrensninger i tid og rom, samt overstiger statens og regjeringens grenser. Folk fra hele verden har vist og vil vise deres protest gjennom ulike aksjoner. Sist august samlet 1000 mennesker seg i nærheten av Heiligendamm i en første protestleir som varte i 10 dager, senere har det gått slag i slag. Mer enn 400 mennesker fra NGOer til anti-autoritære grupper deltok i den andre G8 aksjonskonferanse i Rostock, mens flere hundre samlet seg på flere dissent+x nettverksmøter.

Spørsmålet er kun om disse protestene og demonstrasjonene vil hjelpe eller om også de vil bli neglisjert, slik demonstrasjonen og arbeidet med å forhindre en krig mot Irak ble. Man kan på mange måter si at menneskene i dagens moderne verden er blinde, døve og stumme, eller oppfører seg som om de var det. Ingen ting har de sosiale bevegelsene som kan hamle opp med de rike og mektige oligarkene, som tydeligvis gjør alt for å opprettholde og øke sin makt.

Tatt dommedagstendensene i betraktning, ikke minst situasjonen i Vest Asia, kan det nesten være fristende å tro på en ny frelse, en åpenbaring som på nytt kan vise menneskeheten den riktige veien for en blomstrende fremtid. En frelse som kan lede inn i en ny tid, en ny åndelig dimensjon. En frelse som gjør at vi på nytt kan se, høre og tale, og som kan transformere vår kultur og sivilisasjon. Som gjør at vi igjen føler varme for hverandre og for planeten jorden og som gjør at den fremmedgjorte følelsen skiftes ut med nærhet.

Ting som skjer og ting som vil skje

Murer blir bygget

Det er ikke bare mellom øst og vest Berlin, en mur som heldigvis har blitt revet, eller mellom Israel og Palestina at murer har blitt bygget. Pakistan kom i desember med et forslag om å bygge en mur bestående av barrierer og landminer langs sin 2640 kilometer lange grense med Afghanistan. Det er kun det at det imperialistiske Pakistan benytter seg av Taliban, som Saudi Arabia, Pakistan, Storbritannia, USA og noen velutvalgte talibanere allerede en gang har satt ved makten, for å få kontrollen over Afghanistan.

I tillegg kommer at en slik mur vil splitte den pashtunske befolkningen, som allerede har blitt splittet i to ettersom 2/3 av dem bor i Pakistan, eller britisk Afghanistan, mens 1/3 bor i Afghanistan, enda mer. Linjen ble laget etter at britene hadde blitt slått i to kriger av afghanerne. Britene klarte i 1893 å holde seg fast og dannet Durand linjen. Det har vært konflikt vedrørende den såkalte Durandlinjen, grensen mellom Afghanistan og Pakistan, like siden. Enkelte ganger har Afghanistan og India måtte laget luftbro over Pakistan for å importere og eksportere varer til hverandre, noe som har tæret på begge landenes økonomi.

Afghanistans loya jirga i 1949 erklærte Durand linjen for illegitim ettersom britisk India ikke lenger eksisterte i 1947 med Pakistans uavhengighet. Press fra 2005 til i dag utøvd av Pakistans president Pervez Musharraf om å bygge en mur har møtt motstand fra politiske partier fra begge landene. De fleste pashtunere på begge sider av grensen anerkjenner ikke Durand linjen. Stammelederne beskyldte Pakistans regjering for å forsøke å tvinge og gi offisiell godkjennelse av Durand linjen.

Somalia

Ikke en gang har USA endt krigen mot Irak, før de starter en ny. Dette selv etter hvor mye kritikk Bush administrasjonen har fått og kommer til å få i deres folkemordslignende eksperiment i Irak.

Først angrep Etiopia, med grønt lys fra USA, dernest angrep USA selv. Borgere i det sørlige Somalia har uttalt at flere hundre sivile har blitt drept i deres luftangrep og det hele er dessverre langt fra slutt, ser snarere ut som om det nettopp har begynt.

USA har til dags dato ikke gitt noen bevis på at Union of Islamic Courts (UIC) har forbindelser med terroristorganisasjoner eller al Qaeda. Spørsmålet blir derfor hvorfor USA og Etiopia har bestemt å sende tropper til Somalia, noe som kan ende opp i en enorm regional konflikt og katastrofe. Antagelig forsøker ikke USA å gjøre slutt på al Qaeda innflytelse i området, og er heller ikke interessert i å forsvare somaliere, hovedårsaken er antagelig å forsvare tilgangen på Rødehavet for sine oljetankere.

Ved å samtykke overfor USAs press ved å invadere Somalia, erklærer Etiopia for den islamske verden at landet er villig til å delta i USAs såkalte krig mot terror, som i realiteten gjør lite annet enn å skape den, selv der hvor den ikke fantes fra før. I tillegg kan man si at det å angripe et annet land er terror. USA har intensivert kontakten med Etiopia og bistått med trening og opplæring av landets væpnede styrker. Også Ugandas president Yoweri Museveni er alliert med USA.

Afrika besto tidligere, etter en kappestrid mellom de ulike vestlige nasjonene, av kolonier. Disse ble i begynnelsen styrt direkte, senere indirekte av skolerte elementer av lokalbefolkningen som man forsøkte å assimilere. Noen av denne nye eliten ble lydige, mens andre gjorde opprør. Mens de lydige fikk beholde makten, under ledelse av de tidligere kolonimaktene, senere USA, ble de andre drept, noe det er flere tilfeller av. Dette var særlig gjeldende under den kalde krigen, en krig mellom USA og Sovjet som foregikk i de fattige landene. De presidenter som har blitt drept er som oftest dem som har ført det politiske landskapet i en demokratisk retning, mens de som fikk leve var diktatorer.

På mange måter ser det ut til at de gamle kolonimaktene, eller USA, gjerne gjennom internasjonale organisasjoner, forsøker å holde de gamle koloniene nede for at de ikke skal utvikle seg og bli konkurrenter, ved å destabilisere, stabilisere, låne penger, kreve penger osv. Dette ettersom pengene fra IMF og Verdensbanken, samt fra USA, har som kritikken gått først til den ene, deretter den andre partens favør uten noen sammenkoblinger annet enn at gruppen har stått for en politikk som favoriserer de store selskapene.

Det har i de siste tiårene vært krig mellom ulike stater og opprørgrupper i hele den østafrikanske regionen og på Afrikas horn. Den ene borgerkrigen etter den andre og det ene statskuppet etter det andre. I dag for det aller meste preget av kampen mellom radikale islamister og USAs og Vestens medløpere. Det er sivilbefolkningen som lider uansett hvordan man vrir og vender på det.

Det er vanskelig å holde orden på hva som skjer og på hvem som er hvem eller hva de ulike gruppene representerer. Det er store forekomster av olje og andre naturressurser der, så det er et viktig område for de ulike multinasjonale selskapene, som ikke ser ut til å bry seg med menneskerettigheter, men kun i å sikre tilgangen på naturressursene. Både FN og Amnesty International mener krigene i Kongo ikke aller minst skyldes internasjonale nettverk av diamantforhandlere.

I tillegg kommer at de forskjellige landene som dukket opp etter koloniseringen var stater med en struktur og administrasjon de lokale samfunnene ikke var vant til eller hadde fått være med på å danne, og at de ulike landegrensene var blitt dannet i tråd med kolonistenes interesser og uten hensyn til befolkningene, noe som i seg selv gjorde det nesten umulig å overta styret av de ulike områdene og som førte til mange kriger vedrørende grensesettinger.

Somalia I
Somalia II
Somalia III

Oljespill – Jakten på Afrikas svarte gull

Ungdomshuset er rydningstruet og kjemper i øyeblikket for retten til å bevare det kultursenter, som de har brukt 24 år på å skape.

"Ungdomshuset er mere en bare et hus: Det er historie, skæbne, blod, sved og tårer. Det er et symbol på viljen til modstand - for nogle er det indbegrebet af alt, hvad der overhovedet er værd at kæmpe for."

Politikerne har, på tross av folkeopinionen, solgt huset til en fundamentalistisk kristen sekt, Faderhuset, som ønsker å rive det ned.

50 aktivister blokkerte torsdag inngangen til det danske konsulat i Trondheim, mens de delte ut løpesedler med krav om bevaring av Ungdomshuset i København. Den danske konsul, Trond Lykke, valgte å dele ut konfekt til demonstrantene og uttale sin støtte til Ungdomshuset, men understrekte at det han kun uttalte seg som privatperson og ikke på veine av den danske stat.

Blitz I Bz-bevægelsen - Wikipedia I Motstand I I I I I Ungdomshuset kontra Faderhuset I Rimelig roligt efter gadekampe på Nørrebro I Kampen om Ungdomshuset i København I 26 norske aktivister arrestert

På samme måte som Tyrkia benekter at konflikten vedrørende Kypros og folkemordet mot armenerne, som Tyrkia gjennom blant annet artikkel 301 forsøker å undertrykke, har noe med Tyrkias inntredelse i EU å gjøre, benekter den israelske statsminister Ehud Olmert at konklusjonene fra Iraq Study Group (ISG), også kjent som Baker/Hamilton-kommisjonen, om at Israel må tale til Syria og løse sin konflikt med palestinerne for å hjelpe Bush administrasjonen stabilisere Irak.

Kommisjonen, som er en del av United States Institute of Peace eller minipax, er oppkalt etter James A. Baker III, som blant annet er seniorrådgiver for handelsbank- og forsvarskontraktørfirmaet Carlyle Group, hvor han har aksjer for 180 millioner dollar, og Lee H. Hamilton, som bl.a var leder for Husets valgkomite som etterforsket Iran-contra affæren og tidligere visepresident for 9/11 Commission. Andre medlemmer av gruppen inkluderer Lawrence S. Eagleburger, Vernon E. Jordan, Jr., Edwin Meese III , Sandra Day O'Connor, Leon E. Panetta, William J. Perry, Charles S. Robb og Alan K. Simpson. Flere av dem befinner seg i Layalina Prod., et selskap opprettet for å vinne hjerter og hoder i araberverden, for på den måten ¨å forbedre dialogene mellom USA og denne delen av verden. Layalina, dannet av Richard Fairbanks III, har USAs tidligere president George H.W. Bush som ærespresident.

”Syria kommer ikke til å stanse sin støtte til Midtøsten ekstremister og Irak har ikke noe med Israel-Palestina å gjøre,” sa han. Araberne ser for sin del på kommisjonens konklusjoner som bevis på Bush administrasjonens i regionen, og noen advarte om at rapporten kan komme til å gi ild til opprørere og andre som ønsker å utfylle Iraks sikkerhetsvakuum.

Bush benektet to av kommisjonens mest grunnleggende kriterier, å trekke seg fra Irak over de neste 15 månedene, og å gå i direkte dialog med Iran og Syria. Han sa han vil være "fleksibel og realistisk" når det kommer til å trekke ut styrkene, og satte urealistiske vilkår for dialog med Iran og Syria. Tyskland har allerede tilbudt USA vedrørende å komme i dialog med Iran og Syria, samt å møte rådene i den nylig utgitte rapporten vedrørende Irak. Det kan umulig være lett for en nasjon hvor befolkningen tror man har fått en spesiell oppgave å være jordens politimann fra Gud og som er vant til å ture frem som om det skulle være en elefant på sopp å komme i dialog med noen.

De forsiktige vendingene i rapporten står i kontrast til den terror som dominerer hverdagslivet i Bagdad og mange av de katastrofer som de frykter vil skje i fremtiden har gått på vei allerede funnet sted. ”Etnisk rensing kan eskalere,” advarer rapporten, men i realiteten er det dette som skjer. Det er borgerkrig, noe koalisjonsstyrkene egenhendig, men med god hjelp fra Mossad og andre israelske etterretningsorganisasjoner, har klart, etter mye og om og men. Målet deres var å skille sunnier, shiaer og kurdere og dele Irak i tre for på den måten å lage et nytt Midtøsten kart. Mindre stater gjør at hver av dem blir lettere å kontrollere og at Israel blir kvitt sine konkurrenter som de ser på som sine fiender.

Nei, det er lett nå, når verdens befolkning ikke lenger vil tolerere hva som foregår og situasjonen har kommet så langt at det ikke er noen vei tilbake å opptre som om man hele tiden ville noe godt, men kanskje gjorde noen feil her og der, i stedet for å si det som det er: Det hele var godt planlagt, de visste hva som kom til å skje, men gjorde det for å tjene flere penger og redde sin egen, foruten USAs økonomi. Mange av oss er det som har sett dette, men som ikke har kunne gjøre noe ettersom man verken har pengene eller våpnene for å stanse det fra å skje. For oss har kommisjonen lite annet å by på enn selvfølgeligheter, foruten til at den er langt mindre kritisk enn det en uavhengig rapport ville ha vært. Som New York Times skrev så representerer konklusjonene ”et kompromiss mellom forskjellige veier som gruppen har debattert siden mars.”

Det er nå åpen intellektuell debatt vedrørende USAs kommende utenrikspolitikk, noe Jackson Diehl poengterte i hans kommentar om bl.a Princeton Project i Washington Post. Spørsmålet dreier seg om hvor dyp den politiske krisen er. Dreier det seg hovedsakelig om Irak eller ligger røttene dypt begravd i den filosofiske bakrunnen og i det geostrategiske? Og hvis de gjør det om det dreier det seg da kun om de neokonservative eller av de liberale internasjonalismen i seg selv?

Mange av de neokonservative mener at Bush administrasjonen ikke har noe med deres politiske linje å gjøre, men på manglende oppfølgning. De mener at den neokonservative linje aldri helt fikk styre politikken og kan derfor ikke bæret ansvaret for at ting gikk galt. Bill Kristol uttalte bl.a: “Store deler av den amerikanske regjering tror ikke lenger, og forsterker ikke lenger Bush doktrinen... USA er i retrett." Noen av de liberale haukene som støttet krigen har også kommet med begrenset kritikk. Krigen blir nå sett på som en feil, i alle fall måten den ble ført på, men den generelle orientasjonen mot terrorisme og bruk av væpna makt blir sett på som funksjonell. Disse mener hovedutfordringren for Demokratene ligger i å overbevise stemmerne om at de kan føre den samme linjen vedrørende den nasjonale sikkerheten som Republikkanerne.

Under en konferanse om medier under G8 møtet i St. Petersburg i juli uttalte Bush "Jeg talte om mitt ønske om å fremme institusjonelle endringer i deler av verden, som i Irak hvor det er ytringsfrihet og religionsfrihet, og jeg fortalte ham (Putin) at mange i vårt land ønsket at Russland ville gjøre det samme." Til dette hadde Putin svart: "Vi vil for å være helt ærlig helt sikkert ikke ønsket den samme typen demokrati som i Irak."

Baker/ Hamilton kommisjonen konkluderte med at situasjonen i Irak er alvorlig og farlig, at Irak vil ha en regjering etter modell fra Iran, som Bush hevder er farlig, at det vil være ennå et muslimsk land hvor al Qaeda kan trene og planlegge fremtidige angrep på USA, at det har blitt flere millioner muslimer som hater USA og som er villige til å delta i fremtidige angrep mot USA. "For de som tror at denne krigen har gjort USA tryggere, vær så vennlig å følg den hvite kaninen ned i hullet for da befinner du deg i Wonderland!" Det er nok der Bush befinner seg!

I følge kommisjonen bør FBI ha folk i innenriksdepartementet (forslag nr. 57-58) og CIA ha folk i etterrretningstjenesten (forslag 78-79). I tillegg kommer at det bør være amerikanske offiserer i Iraks hær og amerikanske trenere i Iraks politi. Amerikanske firmaer skal overta Iraks olje (forslag 62-63). I tillegg sier rapporten at Irak før utgangen av 2006 må øke renta til 20 % og øke prisene på oljeprodukter.

LES MER HER

LINKER

James Baker III I Lee H Hamilton I New York Times

Den 25. november er den internasjonale kampdag mot vold mot kvinner, på grunnlag av mordet på de tre Mirabal søstre som var symboler på kvinners motstand mot diktatur, repressjon og reaksjonære kjønnspolitiske normer. Fokus vil i anledningen avholde en internasjonal konferanse om vold mot kvinner i Oslo.