Det fjerde European Social Forum (ESF) vil finne sted i Athen, Grekenland, den 4.-7. mai 2006. ESF er av hovedbegivenhetene for bevegelsen mot ”neoliberal globalisering og krig, deregulering av arbeid og fattigdom, klimaendring og miljø ødeleggelse, vold mot demokratiske rettigheter og sexisme, rasisme og trusselen fra det ytre høyre.” Titusener av aktivister deltok på det første, andre og tredje ESF som fant sted i Florence i 2002, Paris i 2003 og i London i 2004.

Som sedvanlig vil grupper som arbeider for å knuse alle hierarkier og i stedet arbeider innenfor horisontale rammer arrangere parallelle arrangementer, kjent som autonome og hinsides ESF. Dette er NGOer, politiske partier som De grønne, anarkister og sosialister.

Velkommen!

Inter Activist I Anarchist Librarians I SOS I NADIR I Indymedia

Krigen truer igjen – Denne gangen er det Iran som står for tur. En lek utspiller seg og krigsforbryterne i den amerikanske administrasjonen styrer den globale diskursen, og dreier fokuset til en helt annen kant enn der den burde ha vært. Iran har ikke brutt noen som helst direktiver vedrørende atomkraft, det er det USA som gjør. Blant annet ved å bombe det vestlige Shoshone land i USA med en 700-ton bombe.

Løgner omkring det å gå til krig mot Irak har blitt åpenbart og Condi går med på at det ble gjort en rekke feil underveis. Avgåtte generaler kritiserer hvordan det har foregått og krever Rumsfelds avgang. Ikke så merkerlig ettersom selve årsaken for å gå til krig var bygget på feil premisser. Det er en av verdenshistoriens mareritt og kommer så lenge mennesker lever bli husket som det. Korrupsjon, kulturell ødeleggelse, tortur og myrderier osv. osv. Listen er så lang at den vanskelig vil la seg skrive. (Jeg har forsøkt).

Noam Chomsky har gitt ut en ny bok - Failed States, The Abuse of Power and the Assault on Democracy. I denne gir han blant annet detaljer fra vår tids Guernica - Fallujah - og påviser at amerikanernes taktikk hadde likhetspunkter med det som skjedde i Srebenica. Fallujah ble værre skadd enn Dresden etter Andre verdenskrig. Dette mens det ser ut som resten av verden har lukket øynene.

Irak, sivilisasjonens vugge, lider nå av en av de største forbrytelser i menneskehetens historie, full av leiesoldaters råskap og et barbarisk jag for profitt uten sidestykke. Uansett – alle de i den amerikanske administrasjonen som var med på å planlegge krigen har blitt forfremmet. Men forbryterne er nå irriterte over at de som de har forbudt seg mot, irakerne, ikke tar i mot dem med åpne armer og gjør hva USA ønsker. Motstanden mot okkupasjonen blir kun dag for dag stadig sterkere og i motsetning til Vietnam hvor generalene ønsket flere soldater, ønsker nå generalene nå å trekke seg ut.

Nå holder man møter om et mulig angrep på Iran. Saken har allerede gått fra å være en IAEA anliggende til FNs Sikkerhetsråd hvor USA sitter med makt til å gjennomføre vedtak, kanskje 1441 slik som mot Serbia og Irak osv. Det er en typisk måte å lage krig på. For utfallet har allerede blitt bestemt før man starter forhandlingene. Det er det samme mønster som går igjen, igjen og igjen. Skulle nesten tro de hadde en egen manual for å gå til krig, hvis de da ikke kun skulle ha en enorm dårlig kreativitet. Hvor mange uskyldige mennesker som vil dø, hvilken ruin landet vil være i etterkant og hvor mange kulturelle severdigheter som vil bli ødelagt er det opp til USA og Storbritannia med venner, blant annet de mange leiesoldatene, å avgjøre. USA og Storbritannia står for 70 prosent av verdens leiesoldater. Israel og Sør Afrika står for mesteparten av de resterende.

Journalisten Seymour Hersh, som har avslørt mye av det som fant sted i My Lai og Abu Graib, avslører nå at USA planlegger intenst et bombeangrep på Iran, blant annet bruk av atomvåpen. Men som Hugo Chavez har uttalt vil en krig mot Iran bli minst ti ganger verre enn krigen mot Irak.

Sverre Lodgaard fra NUPI påpeker i en kronikk i Aftenposten at Bush-administrasjonen verbalt begrunner sin imperialistiske utenrikspolitikk med utbredelsen av demokrati, men at dette ikke gjennomføres i praksis, noe som ville ha ført til langt flere USA-fiendtlige regjeringer, så det er mest for å selge sin politikk på hjemmemarkedet. Den lar seg selge fordi de lojale amerikanske mediene sjelden avslører at USA støtter mange brutale diktaturer og motarbeider mange valgte regjeringer. USA gjør ikke noe forsøk på å legitimere utenrikspolitikken slik andre land gjør, nemlig ved å henvise til FN-pakten, internasjonale avtaler og multilaterale fora.

Den prøyssiske general og krigsstrateg von Clausewitz er kanskje mest kjent for å ha sagt at "krig er politikk videreført med andre midler". Han slo også fast at "erobreren er alltid tilhenger av fred". Det samme gjaldt tyskerne da de under Andre verdenskrig hersket over det meste av Europa, for ikke å glemme dagens Israel.

Og mens Soria Moria-erklæringen legger avgjørende vekt på FN og folkeretten gjør den norske regjeringen det motsatte, som vil si å å underkaste seg et USA som istedet bruker den sterkestes rett. Norge lager sin største militærbase noen sinne i Afghanistan, et land som Vesten har vandalisert så til de grader, noe de fortsetter med, og selger våpen og utstyr for en lav sko til alle krigførende folk. også atomvåpenteknologi. Flere norske selskaper er med på å plyndre resten av verden. Norge er et av de verste krigshissende land og det stikk i mot folkets ønsker og interesser.

Det eneste vi nå kan gjøre er å TVINGE norske politikere til ikke å være med på et på forhånd dødsdømt korstog. For de kommer til å gå i krig. Enten i høst eller til våren og hva gjør vi da? Vi må starte mobilisering fra og med nå, hvis man da ikke allerede har begynt. Som Bush uttalte er man enten på amerikanernes side eller terroristenes. Et hvert godt og fornuftig menneske ble etter det en terrorist. For hvilket fornuftig menneske ønsker å delta i den tredje verdenskrig og skape en alles krig mot alle? En krig som vil komme til å ødelegge alt hva vi elsker.

Jeg har selv sittet på en pressekonferanse med representanter for KrF og FrP, vedrørende det iranske mujahedin som på mange måter kan sies å være ekvivalent til den irakiske opposisjonsgruppen Iraqi National Congress (INC), ledet av tidligere Pentagon favoritt og finansskurk Ahmed Chalabi. Representantene fra begge partiene uttalte at Iran skulle ha atomvåpen klare om en måned eller der omkring etter konferansen. Konferansen var for flere måneder siden. Iran har ikke atomvåpen og har heller ingen planer om å lage noen!

I tillegg følger Norge den amerikanske parolen om å kreve at palestinerne tar avstand fra vold og anerkjenner staten Israel. Snakk om dobbeltmoral, når en verken krever at Israel tar avstand fra vold og eller at Israel anerkjenner staten Palestina. Hvem er det som utgjør vold? Motstand mot okkkupasjon er hjemlet i folkeretten, mens Israel har ignorert FN-vedtak mange titalls ganger - og gjør det ustraffet på grunn av sin mektige allierte. Både USA og EU har endt sin finansielle støtte til de palestinske autoritetene etter at Hamas vant valget, og Norge tenker på å gjøre det samme. dette er en politikk som det ikke vil komme noe som helst godt ut av!

I Dagsrevyen hevdet Gahr Støre at den palestinske regjeringen "vil utslette Israel". Det samme har blitt sagt at Iran ønsker. Uttrykket skaper et falskt inntrykk av at alle israelere skal drepes. Men det er den nåværende staten Israel, med sine grenser og apartheidlover, det dreier seg om. Palestinernes stat har Israel drept allerede før fødselen - med en tidlig og svært blodig abortus provocatus. Og Israel bærer plakater med ”Utrenskning nå” og presser på for stadig flere kriger.

Iraq Watch
Peace No War
Environmental Watch

18. mars er det tre år siden angrepet på Irak. Trillioner har blitt brukt på krigføring, og Bush har spurt Kongressen om 72 nye milliarder dollar. En brøk del kunne ha mettet osv. hele verdens befolkning. I stedet brukes penger på å fyre opp under borgerkrig mellom Shia og Sunna og for å drepe uskyldige. Pengene kommer ikke kun fra amerikanske skattebetalere, foruten de mange mennesker i de fattige landene som blir plyndret for alle sine ressurser gjennom en prosess av underutvikling. Sudan sulter denne gangen og andre områder har sultet tidligere, og andre vil komme til hvis ikke vi stanser det. motstanden i Irak er sterkere og mer organisert enn noen sinne. De er VÅRES fortropper. De trenger vår støtte! Om man ikke kan ta seg fri til å reise til Irak, vis i alle fall din symbolske støtte ved å møte opp i demonstrasjonstoget. Det vil glede irakerne!

Dagen markeres over hele verden.

Det vil bli holdt fredsdemonstrasjon lørdag 18. mars kl. 13.00 foran Stortinget. Arrangementet starter kl. 11.00 med fotoutstilling på Eidsvoll Plass. Konsert fra kl. 12.30.

"Send Bush til Haag!" Bush vil få sin straff, men desverre trolig ikke i Haag. De værste forbryterne går midt i blant oss uten at noe rettsapparat er parate til å gjøre noe. De har millioner av døde på sin samvittighet. Men, som under den stille revolusjonen i USA på 1930-tallet hvor de store selaskapene tok den endelige makt, er det lite det rådende samfunnssystem kan gjøre for å oppnå urettferdighet. Enn hver som er med på å opprettholde dette samfunnet er med på å gjøre en forbrytelse hverken menneskeheten eller planeten noen sinne vil glemme. Dette selv om de uansett hvor ignorante de er, er med på å skape den nye verdensorden - en helt annen verdensorden enn det Bush og de andre ådselseterne drømmer om.

Alle okkupasjonsstyrker ut av Irak!

Ingen nye trusler – ingen ny krig!

Stemmemålinger i USA

Vi forsvarer ytringsfriheten, men tar avstand fra de som bruker den uten annen hensikt enn å såre andre mennesker. Vi tar avstand fra bruk av vold for å stanse andres ytringer, men ser at uroen i kjølvannet av trykkingen av karikaturtegninger av profeten Muhammed er uttrykk for noe mer.

Vestlige lands krigføring i Afghanistan, Irak og Pakistan har skapt berettiget raseri i muslimske land. Det gjør også manglende politiske rettigheter nektet befolkningen av udemokratiske regimer. Israels okkupasjon og undertrykkelse av det palestinske befolkningen med vestlige våpen bidrar til bildet av vestlig arroganse.

Sinnet og fortvilelsen som nå vises i gatene er uttrykk for at Vesten har herjet lenge nok i Midtøsten. Fredsbevegelsen, fagbevegelsen og ulike trossamfunn må nå jobbe sammen for å få slutt på krigen og hetsen mot Islam og muslimer i vestlige land. Meningsmangfold og dialog forutsetter fred, og ikke mer konflikt skapt av de som mener de tjener på at folk forledes til å tro at muslimer og kristne er fiender.

Fredsinititivet inviterer til åpent møte mandag 13. februar kl. 17 på Blå Kors i Storgata 38 og på torsdag 16. februar 2006 kl. 18.00 på Folkets Hus i Oslo.

Mer informasjon:
Ingenkrig.no

Hamas

Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah, arabisk for Islamsk motstandsbevegelse, og forkortet til Hamas, er en palestinsk islamistisk paramilitær og politisk organisasjon, ledet av Khaled Mashaal.

Hamas er kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina, men blir sett på som en terroristorganisasjon av mange land, inkludert USA, EU og Israel. Dette fordi organisasjonen er kjent for sin taktikk med selvmordsbombing mot Israel og angrep mot israelske militær- og sikkerhetsstyrker i kampen mot okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, for å ødelegge Israel, som gruppen mener har okkupert palestinsk land. Hamas er med andre ord kjent for slå tilbake når Israel dreper palestinere, noe som stadig vekk skjer, men som kun en sjelden gang kommer i vestlig media.

Les mer

Palestina I Ahmed Yassin I Drapet på Yassin I Drapet på Yassin og den videre vei I Abdel-Aziz al-Rantissi I Aftenposten I BBC I BBC - Elections I MIPT

Kampanjen mot Kristin Halvorsen og SV som har pågått den siste tiden har vært basert på beskyldningen om at hun hadde skapt uklarhet om hva som var norsk politikk overfor Israel. At hun ikke hadde vært klar nok på skillet mellom regjering - parti, statsråd - partileder. Men hun var fullstendig klar på det punktet og var helt tydelig på at hun talt på SVs vegne, ikke for regjeringen.

En partileder som deltar i en koalisjonsregjering, må være fullstendig fri til å si fra om sitt eget partis politikk, selv om den avviker fra Norges offisielle linje, så lenge hun eller han gjør det klart at partiets syn ikke er regjeringens. Kristin har med andre ord ikke kun blitt grovt urettferdig behandlet, blant annet gjennom det hykleriske utspillet fra medlemmene av den forrige regjeringen, foruten fått munnbind.

Det som man blir nødt til å ta langt mer seriøs er den dramatiske reaksjonen fra stats- og utenriksminister Jonas Gahr Støres. I sine brev til sine kolleger i USA og Israel, Condoleezza Rice og Silvan Shalom, sendt den 6. januar som et forsøk på å fastslå hovedprinsipper i norsk Midtøsten-politikk etter finansminister Kristin Halvorsens uttalelser dagen i forveien om boikott av israelske varer, gies det garanti om at Norge aldri vil gå inn for noen form for boikott av Israel.

I tillegg står det at "Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare grenser," et signalord for å begrunne israelsk territorial ekspansjon ut over grensene fra før krigen i 1967, noe som avviker radikalt fra "Veikartet for fred". Han nevner ikke standardformuleringen om at det er de internasjonalt anerkjente grensene som skal legges til grunn, men støtter den stadig pågående byggingen av den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden. Brevene kan med andre ord oppfattes som erklæringer om norsk Midtøsten-politikk til regjeringene i USA og Israel, og vil naturlig bli sett som autoritative referanser.

Brevene har svekket Norges troverdighet som upartisk forsvarer av internasjonal rett og rettferdighet. Norge kan ikke lenger, hvis det bli gjort fra før, bli tatt på alvor som forsvarere av en internasjonal rettsorden. Norge har med andre ord latt seg drive inn i en posisjon hvor de forsvarer den sterkestes rett, og ikke menneskerettighetene, i Midtøsten. Israels eksepsjonelle stilling i internasjonal politikk og faktiske immunitet mot sanksjoner, til tross for sin manglende respekt for folkeretten, blir et økende problem for stater som erklærer støtte til en slik immunitet.

Brevene, som ikke kun bryter med etablerte norske posisjoner, foruten med gjeldende folkerett, kan få langsiktige konsekvenser for norsk utenrikspolitikk ettersom det er sannsynlig at de må betraktes som traktaterklæringer, er bindende for Norge, og kan bli prøvd for Haag-domstolen.

Årsaken til at regjeringen så det som nødvendig å gå til det høyst usedvanlige skrittet å ydmyke egen finansminister overfor USA og Israel er antagelig at man fryktet Norges rolle i Midtøsten-diplomatiet etter kraftige reaksjoner fra USA og Israel. Rollen er beskjeden i dag, men kan kanskje reaktiveres og anses som en vital norsk interesse å videreføre. Den gir Norge tilgang til sentrale beslutningstagere i Washington, Brussel og andre hovedsteder, støttet opp av arven fra Oslo-forhandlingene i 1993 og senere ledervervet i giverlandsgruppen for de palestinske områdene.

Norge drives inn i slike posisjoner ut fra et overordnet ønske om å beholde og forsvare sin plass innenfor en politisk-diplomatisk prosess som domineres av USA og Israel. Den offisielle begrunnelsen for motstanden mot forbrukerboikott er at det skader Norges forhandlerrolle. For palestinernes part tror jeg, med tanke på Norges rolle som et av de land i Europa som har støttet Israel aller sterkest, Norge har mistet denne rollen for lengst. Tilbaketrekningen av norske offiserer fra Irak er trolig det meste Norge våger av opposisjon i denne omgang. Hva Norge vil gjøre hvis en krig mot Iran bryter ut er ennå et åpent spørsmål, men antikrigsbevegelsen bør vite at det foreligger et enormt arbeide i den kommende tiden.

Arbeidet for en effektiv norsk forbrukerboikott, samt forsøk på å hindre regjeringen å bli med i en ny krig, bør bli koordinert gjennom en bredest mulig allianse, hvor fagbevegelse og solidaritetsorganisasjoner er med, slik at SV kan dele jobben med solide støttespillere.

ISRAEL I Boikott Israel I Norway - Israel I Norway post

Anarkisme i et land høres sprøtt ut, det er hundre år siden selv kommunister begynte å si at vi skulle ha verdensrevolusjon. Men anarkisme, eller økososialisme, eller hva det nå er de kaller seg i Katalonia, i et land kan være et godt stykke på vei. I for lang tid har vi sett på at USA høvla over det ene landet etter det andre, uten at vi kunne gjøre noe for å stoppe det.

I fjor skiftet Spania side, fra å være for til å være uavhengig av USA. Katalonia vil ta den ennå lenger. Det at drømmene ennå er bevart i Katalonia, etter år med diktatur og undertrykkelse, kan gi håp og vis vei for nye generasjoner. Kanskje Katalonia kan bli et slags La outra campana i Europa, eller føre berbernes kamp til Europa, hyperkapitalismens og imperialismens sentrum. Katalonia er uansett den eneste regjering som har støttet berbernes anakistiske kamp i Kabylia offentlig!

Det er tydeligvis flere som forstår at Katalonias skjebne er viktig. Sjefen for det spanske militæret, Løntnant-General Jose Mena Aguado ble på grunn av brudd på Artikkel 7 av de væpnede styrkers disiplinærlov, hvor det heter seg at militæret må forholde seg politisk nøytralt, plassert under husarrest etter å ha truet med å gripe inn i arbeidet for større autonomi for Katalonia gjennom militær intervensjon. Dette vekket opp minner om tidligere militærkupp, som under General Franco, og forsøk på militærkupp, som den 23. februar 1981 under Løyntnant-kolonell Antonio Tejero, Kaptein-general av den tredje militære region, i Spania.

I sin tale til militæroffiserer under julefeiring i Sevilla sa Aguado blant annet at militæret måtte reagere hvis grensene for autonomi satt av den spanske konstitusjon ville bli endret. I følge Mena: ”Jeg har alltid insistert på at soldater ikke må bli involvert i politiske refleksjoner, men det er vår plikt å advare om de seriøse konsekvensene som godkjenning av det katalanske statuttet slik det nå er forfattet kunne skape, både for militæret som institusjon og for dem som arbeider i de væpnede styrker.”

Det nye statuttet som den katalanske regionalregjeringen forfattet i september refererte blant annet til Katalonia som et land og som ga provinsen større juridisk kontroll, ikke minst skattepolitikken. Statuttet kan få innvirkning på den spanske konstitusjonen fra 1978, og flere tror at dette vil føre til at andre regioner også vil kreve ytterligere selvstyre, og dermed at Spania rakner. Katalonia er ikke alene, også den baskiske region, en annen av de 17 regionene i Spania, søker om å forandre sitt charter.

Leve selvcbestemmelsesretten og alle statsløse folk!

LES MER:
Katalonia Fortid og Fremtid I I II
Noam Chomsky

La otra campana, en annen kampanje, har blitt innledet av zapatistene. Dette er motvekten til Mexicos valgkampanje. Kandidaten for kampanjen, delegado zero, som vil si ingen, er ingen andre enn Sucommandante Insurgente Marcos.

Delegado Zero, Marcos, vil reise rundt over hele Mexico og snakke til grupper og individer. Byen han startet i var San Cristobal de las Casas. hovedbuskapet er ikke at zapatistene vil ta makten og kontrollen, men at det må skapes et antikapitalistisk, anarkistist samfunn, "en verden hvor mange verdener passer inn".

Hvem følger opp kampanjen i Norge? Vi har fire år på oss for å få folk i Norge til å forstå at de ikke kan stole på regjeringen. Kristin Halvorsen har visst oss nok en gang at politikerne har munnbind, og at Norge ikke har en selvstendig utenrikspolitikk. Å gå mot høyre vil neppe løse noen problemer, tvert om. Vi må bygge opp den frie Føderasjonen, pakten mellom mennesker! «Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet», sa Mikhail Bakunin.

Vi har fire år på oss til å få folk til å ikke velge noen politikere, som kun bygger opp om sin egen og den korporative elites makt, men å velge seg selv. Vi har fire år på oss hvor vi kan reise rundt i hele Norge, i bygd og by, for propagandere for det som vi komme, hvis nok av oss ønsker det, og empowerment, slik at folk kan klare seg uten hierarkiene. Det trengs mer enn ord, det trengs handling. Den andre kampanje har begynt!

Lenge leve fremtiden! Lenge leve kampen, lenge leve det frie og demokratiske samfunn!

Punkter på dagsorden for et bedre samfunn I Samvirket I Konsensus I Peoples Global Action I Sannhet, rettferd og fred