18. mars er det tre år siden angrepet på Irak. Trillioner har blitt brukt på krigføring, og Bush har spurt Kongressen om 72 nye milliarder dollar. En brøk del kunne ha mettet osv. hele verdens befolkning. I stedet brukes penger på å fyre opp under borgerkrig mellom Shia og Sunna og for å drepe uskyldige. Pengene kommer ikke kun fra amerikanske skattebetalere, foruten de mange mennesker i de fattige landene som blir plyndret for alle sine ressurser gjennom en prosess av underutvikling. Sudan sulter denne gangen og andre områder har sultet tidligere, og andre vil komme til hvis ikke vi stanser det. motstanden i Irak er sterkere og mer organisert enn noen sinne. De er VÅRES fortropper. De trenger vår støtte! Om man ikke kan ta seg fri til å reise til Irak, vis i alle fall din symbolske støtte ved å møte opp i demonstrasjonstoget. Det vil glede irakerne!

Dagen markeres over hele verden.

Det vil bli holdt fredsdemonstrasjon lørdag 18. mars kl. 13.00 foran Stortinget. Arrangementet starter kl. 11.00 med fotoutstilling på Eidsvoll Plass. Konsert fra kl. 12.30.

"Send Bush til Haag!" Bush vil få sin straff, men desverre trolig ikke i Haag. De værste forbryterne går midt i blant oss uten at noe rettsapparat er parate til å gjøre noe. De har millioner av døde på sin samvittighet. Men, som under den stille revolusjonen i USA på 1930-tallet hvor de store selaskapene tok den endelige makt, er det lite det rådende samfunnssystem kan gjøre for å oppnå urettferdighet. Enn hver som er med på å opprettholde dette samfunnet er med på å gjøre en forbrytelse hverken menneskeheten eller planeten noen sinne vil glemme. Dette selv om de uansett hvor ignorante de er, er med på å skape den nye verdensorden - en helt annen verdensorden enn det Bush og de andre ådselseterne drømmer om.

Alle okkupasjonsstyrker ut av Irak!

Ingen nye trusler – ingen ny krig!

Stemmemålinger i USA

Vi forsvarer ytringsfriheten, men tar avstand fra de som bruker den uten annen hensikt enn å såre andre mennesker. Vi tar avstand fra bruk av vold for å stanse andres ytringer, men ser at uroen i kjølvannet av trykkingen av karikaturtegninger av profeten Muhammed er uttrykk for noe mer.

Vestlige lands krigføring i Afghanistan, Irak og Pakistan har skapt berettiget raseri i muslimske land. Det gjør også manglende politiske rettigheter nektet befolkningen av udemokratiske regimer. Israels okkupasjon og undertrykkelse av det palestinske befolkningen med vestlige våpen bidrar til bildet av vestlig arroganse.

Sinnet og fortvilelsen som nå vises i gatene er uttrykk for at Vesten har herjet lenge nok i Midtøsten. Fredsbevegelsen, fagbevegelsen og ulike trossamfunn må nå jobbe sammen for å få slutt på krigen og hetsen mot Islam og muslimer i vestlige land. Meningsmangfold og dialog forutsetter fred, og ikke mer konflikt skapt av de som mener de tjener på at folk forledes til å tro at muslimer og kristne er fiender.

Fredsinititivet inviterer til åpent møte mandag 13. februar kl. 17 på Blå Kors i Storgata 38 og på torsdag 16. februar 2006 kl. 18.00 på Folkets Hus i Oslo.

Mer informasjon:
Ingenkrig.no

Hamas

Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah, arabisk for Islamsk motstandsbevegelse, og forkortet til Hamas, er en palestinsk islamistisk paramilitær og politisk organisasjon, ledet av Khaled Mashaal.

Hamas er kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina, men blir sett på som en terroristorganisasjon av mange land, inkludert USA, EU og Israel. Dette fordi organisasjonen er kjent for sin taktikk med selvmordsbombing mot Israel og angrep mot israelske militær- og sikkerhetsstyrker i kampen mot okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, for å ødelegge Israel, som gruppen mener har okkupert palestinsk land. Hamas er med andre ord kjent for slå tilbake når Israel dreper palestinere, noe som stadig vekk skjer, men som kun en sjelden gang kommer i vestlig media.

Les mer

Palestina I Ahmed Yassin I Drapet på Yassin I Drapet på Yassin og den videre vei I Abdel-Aziz al-Rantissi I Aftenposten I BBC I BBC - Elections I MIPT

Kampanjen mot Kristin Halvorsen og SV som har pågått den siste tiden har vært basert på beskyldningen om at hun hadde skapt uklarhet om hva som var norsk politikk overfor Israel. At hun ikke hadde vært klar nok på skillet mellom regjering - parti, statsråd - partileder. Men hun var fullstendig klar på det punktet og var helt tydelig på at hun talt på SVs vegne, ikke for regjeringen.

En partileder som deltar i en koalisjonsregjering, må være fullstendig fri til å si fra om sitt eget partis politikk, selv om den avviker fra Norges offisielle linje, så lenge hun eller han gjør det klart at partiets syn ikke er regjeringens. Kristin har med andre ord ikke kun blitt grovt urettferdig behandlet, blant annet gjennom det hykleriske utspillet fra medlemmene av den forrige regjeringen, foruten fått munnbind.

Det som man blir nødt til å ta langt mer seriøs er den dramatiske reaksjonen fra stats- og utenriksminister Jonas Gahr Støres. I sine brev til sine kolleger i USA og Israel, Condoleezza Rice og Silvan Shalom, sendt den 6. januar som et forsøk på å fastslå hovedprinsipper i norsk Midtøsten-politikk etter finansminister Kristin Halvorsens uttalelser dagen i forveien om boikott av israelske varer, gies det garanti om at Norge aldri vil gå inn for noen form for boikott av Israel.

I tillegg står det at "Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare grenser," et signalord for å begrunne israelsk territorial ekspansjon ut over grensene fra før krigen i 1967, noe som avviker radikalt fra "Veikartet for fred". Han nevner ikke standardformuleringen om at det er de internasjonalt anerkjente grensene som skal legges til grunn, men støtter den stadig pågående byggingen av den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden. Brevene kan med andre ord oppfattes som erklæringer om norsk Midtøsten-politikk til regjeringene i USA og Israel, og vil naturlig bli sett som autoritative referanser.

Brevene har svekket Norges troverdighet som upartisk forsvarer av internasjonal rett og rettferdighet. Norge kan ikke lenger, hvis det bli gjort fra før, bli tatt på alvor som forsvarere av en internasjonal rettsorden. Norge har med andre ord latt seg drive inn i en posisjon hvor de forsvarer den sterkestes rett, og ikke menneskerettighetene, i Midtøsten. Israels eksepsjonelle stilling i internasjonal politikk og faktiske immunitet mot sanksjoner, til tross for sin manglende respekt for folkeretten, blir et økende problem for stater som erklærer støtte til en slik immunitet.

Brevene, som ikke kun bryter med etablerte norske posisjoner, foruten med gjeldende folkerett, kan få langsiktige konsekvenser for norsk utenrikspolitikk ettersom det er sannsynlig at de må betraktes som traktaterklæringer, er bindende for Norge, og kan bli prøvd for Haag-domstolen.

Årsaken til at regjeringen så det som nødvendig å gå til det høyst usedvanlige skrittet å ydmyke egen finansminister overfor USA og Israel er antagelig at man fryktet Norges rolle i Midtøsten-diplomatiet etter kraftige reaksjoner fra USA og Israel. Rollen er beskjeden i dag, men kan kanskje reaktiveres og anses som en vital norsk interesse å videreføre. Den gir Norge tilgang til sentrale beslutningstagere i Washington, Brussel og andre hovedsteder, støttet opp av arven fra Oslo-forhandlingene i 1993 og senere ledervervet i giverlandsgruppen for de palestinske områdene.

Norge drives inn i slike posisjoner ut fra et overordnet ønske om å beholde og forsvare sin plass innenfor en politisk-diplomatisk prosess som domineres av USA og Israel. Den offisielle begrunnelsen for motstanden mot forbrukerboikott er at det skader Norges forhandlerrolle. For palestinernes part tror jeg, med tanke på Norges rolle som et av de land i Europa som har støttet Israel aller sterkest, Norge har mistet denne rollen for lengst. Tilbaketrekningen av norske offiserer fra Irak er trolig det meste Norge våger av opposisjon i denne omgang. Hva Norge vil gjøre hvis en krig mot Iran bryter ut er ennå et åpent spørsmål, men antikrigsbevegelsen bør vite at det foreligger et enormt arbeide i den kommende tiden.

Arbeidet for en effektiv norsk forbrukerboikott, samt forsøk på å hindre regjeringen å bli med i en ny krig, bør bli koordinert gjennom en bredest mulig allianse, hvor fagbevegelse og solidaritetsorganisasjoner er med, slik at SV kan dele jobben med solide støttespillere.

ISRAEL I Boikott Israel I Norway - Israel I Norway post

Anarkisme i et land høres sprøtt ut, det er hundre år siden selv kommunister begynte å si at vi skulle ha verdensrevolusjon. Men anarkisme, eller økososialisme, eller hva det nå er de kaller seg i Katalonia, i et land kan være et godt stykke på vei. I for lang tid har vi sett på at USA høvla over det ene landet etter det andre, uten at vi kunne gjøre noe for å stoppe det.

I fjor skiftet Spania side, fra å være for til å være uavhengig av USA. Katalonia vil ta den ennå lenger. Det at drømmene ennå er bevart i Katalonia, etter år med diktatur og undertrykkelse, kan gi håp og vis vei for nye generasjoner. Kanskje Katalonia kan bli et slags La outra campana i Europa, eller føre berbernes kamp til Europa, hyperkapitalismens og imperialismens sentrum. Katalonia er uansett den eneste regjering som har støttet berbernes anakistiske kamp i Kabylia offentlig!

Det er tydeligvis flere som forstår at Katalonias skjebne er viktig. Sjefen for det spanske militæret, Løntnant-General Jose Mena Aguado ble på grunn av brudd på Artikkel 7 av de væpnede styrkers disiplinærlov, hvor det heter seg at militæret må forholde seg politisk nøytralt, plassert under husarrest etter å ha truet med å gripe inn i arbeidet for større autonomi for Katalonia gjennom militær intervensjon. Dette vekket opp minner om tidligere militærkupp, som under General Franco, og forsøk på militærkupp, som den 23. februar 1981 under Løyntnant-kolonell Antonio Tejero, Kaptein-general av den tredje militære region, i Spania.

I sin tale til militæroffiserer under julefeiring i Sevilla sa Aguado blant annet at militæret måtte reagere hvis grensene for autonomi satt av den spanske konstitusjon ville bli endret. I følge Mena: ”Jeg har alltid insistert på at soldater ikke må bli involvert i politiske refleksjoner, men det er vår plikt å advare om de seriøse konsekvensene som godkjenning av det katalanske statuttet slik det nå er forfattet kunne skape, både for militæret som institusjon og for dem som arbeider i de væpnede styrker.”

Det nye statuttet som den katalanske regionalregjeringen forfattet i september refererte blant annet til Katalonia som et land og som ga provinsen større juridisk kontroll, ikke minst skattepolitikken. Statuttet kan få innvirkning på den spanske konstitusjonen fra 1978, og flere tror at dette vil føre til at andre regioner også vil kreve ytterligere selvstyre, og dermed at Spania rakner. Katalonia er ikke alene, også den baskiske region, en annen av de 17 regionene i Spania, søker om å forandre sitt charter.

Leve selvcbestemmelsesretten og alle statsløse folk!

LES MER:
Katalonia Fortid og Fremtid I I II
Noam Chomsky

La otra campana, en annen kampanje, har blitt innledet av zapatistene. Dette er motvekten til Mexicos valgkampanje. Kandidaten for kampanjen, delegado zero, som vil si ingen, er ingen andre enn Sucommandante Insurgente Marcos.

Delegado Zero, Marcos, vil reise rundt over hele Mexico og snakke til grupper og individer. Byen han startet i var San Cristobal de las Casas. hovedbuskapet er ikke at zapatistene vil ta makten og kontrollen, men at det må skapes et antikapitalistisk, anarkistist samfunn, "en verden hvor mange verdener passer inn".

Hvem følger opp kampanjen i Norge? Vi har fire år på oss for å få folk i Norge til å forstå at de ikke kan stole på regjeringen. Kristin Halvorsen har visst oss nok en gang at politikerne har munnbind, og at Norge ikke har en selvstendig utenrikspolitikk. Å gå mot høyre vil neppe løse noen problemer, tvert om. Vi må bygge opp den frie Føderasjonen, pakten mellom mennesker! «Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet», sa Mikhail Bakunin.

Vi har fire år på oss til å få folk til å ikke velge noen politikere, som kun bygger opp om sin egen og den korporative elites makt, men å velge seg selv. Vi har fire år på oss hvor vi kan reise rundt i hele Norge, i bygd og by, for propagandere for det som vi komme, hvis nok av oss ønsker det, og empowerment, slik at folk kan klare seg uten hierarkiene. Det trengs mer enn ord, det trengs handling. Den andre kampanje har begynt!

Lenge leve fremtiden! Lenge leve kampen, lenge leve det frie og demokratiske samfunn!

Punkter på dagsorden for et bedre samfunn I Samvirket I Konsensus I Peoples Global Action I Sannhet, rettferd og fred

Vi må ta vare på ...

Verden har forandret seg drastisk etter 11. september 2001. Aldri har vår verden vært mer skremmende. Både USA og Israel truet med å bruke atomvåpen mot Irak, selv om de begge på forhånd visste at Irak ikke hadde noen masseødeleggelsesvåpen.

Vi blir stadig advart. ”Bankinstitusjoner er farligere for våre friheter enn stående armeer”, sa Thomas Jefferson. ”Se opp for det militærindustrielle kompleks”, sa Dwight D. Eisenhower. “Når fascismen kommer til Amerika, vil den være pakket inn i det amerikanske flagg”, sa Huey Long. Vi har sett det før og vi ser det nå. Men hører vi?

Og USA står ikke alene. BRIC-alliansen, bestående av Brasil, Russland, India og Kina, og som kaller seg den andre søyle av sivilisasjonen, er neppe noe særlig bedre. Det samme kan sies om vår egen regjering, som i en situasjon, hvor avstanden mellom fattig og rik har løpt løpsk, har valgt å opprettholde en urettferdig skatteprofil, kutte på sosiale tjenester og føre en ”krig” mot de fattige.

Ved fortsatt å ha soldater i Irak og ved å sende F-16 fly til Afghanistan har regjeringen vist at den kun er et verktøy for å fremme den gjengse utviklingen. Den utgjør ikke et alternativ til dagens fatale utvikling, men er et hinder.

I følge Harold Pinter er vi forpliktet til å gjøre hva vi kan for å skape en bedre verden, ikke minst for å bevare menneskehetens verdighet. Vi må styrke det mangfold og kreativitet som eksisterer, ikke minst blant urbefolkningene.

I likhet med de kreftene vi står overfor må vi koordinere oss globalt og sette press på, hvis ikke velte, den globaliserte orden, bestående av de mektigste og rikeste i verden, som konkurrerer seg i mellom, men som tjener på det bestående systemet og vil gjøre alt for å bevare og øke sin makt.

Det er ikke kun de fattige som lider, foruten de rike, som har mistet seg selv i sitt begjær etter makt. Vi må stanse dem fra å utføre destruktive handlinger mot planeten, samtidig som vi må vise dem at vi også vil deres eget beste.

Bevegelsen, som kom på arenaen etter zapatistenes opprop i 1995, og de enorme demonstrasjoner fra og med Seattle i 1999, sist under WTO møtet i Hong Kong, har klart å oppnå mye gjennom kunstneriske og kreative uttrykk, men vi må benytte oss av alle tenkelige strategiske metoder, også militante.

Ettersom mediene stadig mer har blitt propagandaorgan for den ny eliten, med politikernes løgn og fanteri, er det helt grunnleggende med et globalt kommunikasjonsnettverk, som for eksempel Indymedia.

Erfaringer har vist at det ikke holder med demonstrasjoner. Vi må støtte opp under den globale grasrotinfrastrukturen, bestående av sentre som Svartlamon, Blitz og Hausmania, og nettverk som World Social Forum og Peoples Global Action, som arbeider mot de sentrale maktstrukturer og overføre ressurser fra de store selskapene.

Til slutt kan sies at vi i året som kommer bør slutte oss til Oilwatch International og deres opprop til dannelsen av en ny sivilisasjon uten olje. Etter hva vi har opplevd av naturkatastrofer de siste årene er det på tide å starte en bærekraftig revolusjon.

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

Verden i dag - En forlengelse av midtsidekolonnen

Oilwatch International inviterer og oppforedrer til å danne en ny sivilisasjon

Annonseringen av utnevnelsen av Nobels fredspris til IAEA og dets leder El-Baradei d. 10.12. i år har ført til en del protester internasjonalt på grunn av IAEAs engasjement i å spre atomkraft internasjonalt og spesielt til den tredje verden. I Norge har det derimot vært stille. Klassiske anti-atom-organisasjoner som « Nei
til atomvåpen» og « Leger mot atomvåpen» har valgt å støtte IAEA og El-Baradei - tilsynelatende ukritisk. Det mange glemmer er at spredning av atomkraft også betyr økning i antall land der atomvåpen kan produsere. Ifølge El-Baradei selv, er nå rudnt 40 land i stand til å produsere atomvåpen i løpet av noen få måneder.

Så langt har kun Greenpace og Blindern Fred vært synlige motstandere av utnevnelsen her hjemme.

Da det ble kjent at IAEA skulle motta prisen, planla de i utgangspunktet å bruke pengene til å reklamere for atomkraft i fattige land. Det har de nå heldigvis endret på, men det viser tydelig hvor prioriteringene til IAEA ligger.

Demonstrasjon fra Universitetsplassen kl. 18.00

"In all these years there has, to my knowledge, been only one person who responded to the Russell-Einstein appeal by exposing the development of nuclear weapons, many hundreds of them according to the CIA. He was kidnapped, subjected to a disgraceful show trial, imprisoned for many years under conditions harshly condemned by the major human rights organizations, and remains in near-detention even after he was released. He should be regarded as a major international hero, in my opinion, and truly deserves this honor - which will also serve as a reinforcement of the warnings of Russell, Einstein, McNamara, and others who know the facts, and could hardly be more serious and urgent."

Noam Chomsky

Norge spilte en svært sentral rolle i utviklingen av Israels atomvåpen. Det var blant annet norsk tungtvann som gjorde det mulig for Israel å bygge atomreaktoren i Dimona, en forstørret utgave av den som var på vei til å bli bygget i Halden. I 50 år har flere av detaljene rundt atomhandelen vært holdt hemmelig.

Lørdag blir Nobels Fredspris tildelt Det Internasjonale Atomenergibyrået for kampen mot spredning av atomvåpen. Har Norge bidratt mer til å spre atomvåpen enn til å skape fred i verden?

Statsminister Ariel Sharon vil mislike sterkt om Norge påtar seg et særlig ansvar for å arbeide for Vanunus menneskerettigheter, men det er det eneste anstendige Norge og Gahr Støre kan gjøre. Den forrige norske regjeringen ville ikke engasjere seg i hans sak. Vanunus støttespillere håper nå på den nye regjeringen. Både Sp og SV markerte før valget at Norge må gjøre noe for å sikre at den israelske regjering respekterer Vanunus menneskerettigheter og lar ham få forlate landet. Dette er et krav vi må stille politikerne.

Israel truet blant annet Irak med bruk av atomvåpen.


Blindern fred I
Democracy Now I
Greenpeace I Spis de rike – Debatt I
Protest